Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og denne podcasten er en i serien om endringsagenter hvor vi prøver å finne ut hva er det som gjør at de har både motivasjon og retningssans for den fremtiden vi går inn i. Gjesten min i dag er Ole Erik Endrerud som er daglig leder i ShoreLine, velkommen Ole Erik.

Ole Erik Vestø Endrerud: Takk skal du ha.

Silvija: Du, jeg har notert meg Ole Eirik og Ole Erik, la oss rydde opp i det mysteriet med en gang. Hva er det riktige navnet?

Ole Erik: Det er den vanlige feilen, vet du. Det er Ole Erik. Det navnet er ofte en vanskelig sak. Ole Erik, Evenrud og Endrerud og det ene og det andre. Så du er ikke alene, det er en lang klubb.

Silvija: Hehe, veldig bra. Du ble anbefalt av Noden Valide, det betyr at du er da geografisk i nærheten av Stavanger?

Ole Erik: Ja, det er helt korrekt. Vi er i ferd med å bli et selskap globalt, men vi sitter på Stavanger, vi er på kaien og koser oss dere. Ligger veldig tett på det maritime nå.

Silvija: Veldig bra. Si veldig kort hva er det Shorline gjør også går vi tilbake til deg som sak.

Ole Erik: Ja absolutt. Vi i Shorline er et selskap som utvikler simulerings og optimaliserings teknologi for havvind. Og angriper fornybar - det grønne skiftet. Vi er blitt en stor leverandør i den bransjen. Og har vært med å bidra og begynt å levere store daglige planleggings og rapporteringsverktøy. Vi ligger rett i strupen på Microsoft, Del Sport, ServiceMax og den gjengen der da. Så det er en spennende reise.

Silvija: Veldig gøy. Altså du har en doktorgrad i offshore teknologi, eller “asset management”. Hjelp meg å forstå hva er det du har forsket på der?

Ole Erik: Ja absolutt. Asset management er jo veldig mye. Det handler ikke om finans. På ingen måte. Det handler om å drifte optimalt. Store anlegg. Jeg startet faktisk i olje og gass. Jobbet med drift i både oljeplattformer, gassprosesseringsanlegg og fant ut at kanskje litt spennende å hoppe på noe litt mer fremtidsrettet, da. Spennende bransje, spennende utfordringer, så jeg skrev om en 2:53 om at man kan drifte store fornybare energianlegg så effektivt som mulig. Med bruk av simulering og optimaliserings teknologi. Derav kom Shoreline.

Silvija: Det henger tett sammen med digitale tvillinger.

Ole Erik: Ja, vi er jo i samme segmente i det minste. Der digitale tvillinger er en veldig god måte å strukturere data på, så vil Shorline være et selskap som kan ta i bruk digital tvilling informasjon i planlegging. Og den daglige jobben som teknikerene gjør på siten,  så vi er et forntverktøy da for  mye sånn stor digital teknologi.

Silvija: Bare så jeg forstår denne her data verdikjeden rundt type prosess industri eller offshore industri. For det er samme “greia” egentlig, ikke sant? Man legger på masse sensorer, man blir litt klok på hvordan man samler data også bruker man data sammen med en sånn stor digital modell på å overvåke og optimalisere og vedlikeholde generelt, da - prosessene. Men Cognite, Arundo, den gjengen der, hvor kommer de inn?

Ole Erik: Ja det er jo kjempe spennende selskaper med veldig, veldig imponerende teknologi. Der ser vi at de jobber i segmentet etter Arundo og Cognite og den gjengen der. Gjort sin “black-magic” på dataene og funnet ut av hva som er feil. Og når noe er feil der også så vil de sørge for at det blir plukket opp og sørge for at det blir planlagt og gjennomført og fikset på tiden. Så det ikke blir noe nedetiden, da. Så det er en interessant overlap da.

Silvija: Ja, veldig kult. Okei, du minner meg litt om John Markus Lervik, som også er den som doktorgrads helt teknologi som da får global effekt og er utrolig god til å på en måte selge det, da. Så jeg har lyst å høre littegrann mer om deg. Hvem er du og hvorfor jobber du med Shoreline?

Ole Erik: Ja, hvis du kan høre på den litt spesielle dialekten så er jeg jo ikke opprinnelig fra Stavanger. Så jeg kommer fra en fjellkommune langt inne i indre Norge også på en eller annen måte så har man liksom vandret gradvis vest mot havet. Og vært veldig interessert i teknologi, alltid vært veldig kan kalle det allmenn teknolog. Og fikk det veldig hardt inn på liksom å bli hardware ingeniør fordi jeg liker veldig godt å skape ting. Også har den interessen bare gått over i å like å skape selskaper og. Det har vært en veldig spennende reise uten tvil. Det å bygge selskaper, bygge teknologi kan jo ha noen overlappende likheter, men definitivt med sine egne utfordringer.

Silvija: Og jeg ser at du er lidenskapelig opptatt av fotball hvis vi skal snakke om sære hobbyer så er kanskje ikke det så veldig sært heller.

Ole Erik: Kanskje ikke den vanligste teknolog sporten heller, men definitivt. Min store drøm var jo selvfølgelig å bli en profesjonell fotballspiller og det varte helt til man var sånn 16-17 år og brukte 3-4 år på idretten gymnaset og det ene og det andre og fant ut at kanskje man skal velge noe litt tryggere. Så da fyrte jo man løs på ambisjonsnivå og holdt jo det like høyt, så i stedet for at det ble fotballproff så ble det et eller annet på toppen i akademia i stede, da. Så uten tvil en stor interesse, ja.

Silvija: Veldig gøy. Du, hvor gjorde du doktorgrad din? Fortell oss litte grann om det miljøet.

Ole Erik: Ja, det var på universitetet i Stavanger. Veldig spennende miljø, veldig bra på kompetanse og mange gode kollegaer der oppe. Også satte jeg egentlig i gang med et prosjekt innen vind som var relativt nytt på universitet i Stavanger. Spesielt det på å hoppe på et simulering og optimaliserings vei. Det var veldig nytt, da. Hadde veldig få kollegaer der oppe som holdt på med det, så måtte ut i verden for å finne samarbeidspartnere både i USA, i Europa generelt, da. Så et veldig spennende miljø å bli en del av og et godt nettverk ut. Så det er bra og spennende miljø oppe på UiS, da.

Silvija: Ole Erik, kan jeg spørre deg også om overføringsmuligheter fra offshore til andre bransjer i Norge? Fordi vi har hatt flere podcaster med folk som jobber innenfor havbruksnæringen eller forsåvidt shipping og energi og jeg hører mer og mer om ting som ligner noen av de fantastiske styringsprosessen fra offshore. Ser du muligheter der?

Ole Erik: Absolutt, i prinsippet så kan alle anlegg og prosesser og sånn styres. Det er noen maskiner og sånn som man operer som man må sørge for at er i drift kontinuerlig. 
Og der vil det alltid være mulighet for optimalisering og bruke mer teknologi. Et eksempel det er havbruk. Shoreline har vært delvis i kontakt med den bransjen, og man kan bruke den type optimaliserings teknologien i problemer der. Og det handler nok mer om tilgjengelighet, da. Kall det jo mindre bransjen er, jo mindre problemet, jo lavere terskel skal en ha. Så i dag så selger jo shoreline en stor enterprise løsning for å drive med dette her til de største energiselskapene i verden. Men nå skal en kanskje skalere ting lengre ned så man kan bruke det på en daglig basis. Si et havbruk anlegg, da. Men problemene er jo at det skal driftes. Man har forskjellige prioriteter, man har forskjellige begrensninger og alt det taler jo for at man kan bruke data og optimaliserings teknologi, da, som tar de rette beslutningene. Det er ganske generelt. Vi snuser jo på mange markeder, både sol, havbruk, vannbasert næringer, petroleum selvfølgelig er en bransje. Mange offliner man kan gjøre.

Silvija: Altså, jeg bare tror at noe av det som Norge er unik på. Altså det var veldig mye sånn substi teknologi og… overvåking og drilling og geologi og sånt. Men egentlig så har vi blitt også ganske unike på data dreven styring, da. Av disse fantastiske plattformer. Og jeg håper virkelig at vi klarer oss bedre nå til alle industrier, da, som trenger det. Jeg hadde også snakket for ikke så lenge siden med to avfallsselskap. En som heter Riddersalen og innreder og innovasjon. (9:58), sjokkerende ambisiøse ledere som jobber på tvers av mange kommuner som vil så mye med sirkularitet. Og de har begynt å gjøre avfall smart, da, ikke sant. Det er masse sensorikk, det er masse data rett og slett. Og de kunne hatt veldig stor glede også, av den type verktøy som dere lager.

Ole Erik: Absolutt, igjen det er interessant å se mange bransjer som begynner å ta i bruk ordentlig IoT og kobler til sensorer for å måle data og sånn. Virkelig sanntid data informasjon fra alle mulige applikasjoner, da. Og det er jo utrolig spennende. Og så fort man begynner å koble det sammen selvfølgelig kan man bruke mer avansert teknologi. Det interessante med det er jo at den bryr seg verken om du skal skyte romfart til månen eller om du skal…

Silvija: Rydde opp i søpla…

Ole Erik: Ja, ikke sant. Så det er jo det interessante og det som er fantastiske med teknologi. Det bryr seg veldig lite om hva det blir brukt på. Så der er det mye interessant i fremtiden, uten tvil.

Silvija: Og der kunne vi vel også nerdet littegrann om hvor mye mer tilgjengelig teknologi har blitt ikke sant. Både chipper og internet of things med det, og sikkerhet og nettverk og 5G og sånt gjør dette plutselig mulig.

Ole Erik: Ja absolutt. Og det er interessante med teknolgoi er jo at det er ingen grenser. Det er ingen som setter stopper for det. Det er jo kun innovasjonen som er avgjørende. Det blir mer interessant når vi beveger oss over i personvern, hvem bruker dataene, hvem har tilgang til dataen og hvem skal ha lov til å gå ned i detaljene der. Det er der de virkelig utfordringene ligger i mine øyne, da. For datamengden nå er jo utrolig. Det å få tilgang på informasjon nå er jo ingen problem. Man sitter jo ofte som innovatorer som skaper prdukter og derfor kan få veldig veldig stor nytte av å få inn mer. Men ofte så må man sette seg ned å tenke litt igjennom den moralske implikasjonen av å bruke dataene langsiktig.

Silvija: Nå pirker du i noe som jeg tror også er veldig fascinerende. Og nå skal jeg provesere litt teknolog til teknolog, da. Fordi jeg er overbevist med at med teknologi så er det sånn at de som skjønner den, og utvikler den og ser muligheter med den kommer til å gjøre det de vil gjøre inntil resten av samfunnet skjønner hvordan de skal regulere dette her så har man kommet så langt med å bruke det og på en måte være avhengig av den teknologien. Og derfor er jeg veldig opptatt av at vi teknologer gjør akkurat det du sier at vi tar litt mer samfunnsansvar i forhold til den teknologien gjør med samfunnet vårt. Og det har vi tradisjonelt ikke gjort.

Ole Erik: Nei absolutt, og man har fått seg en liten sånn ekstra samfunnssak, fordi man sitter så langt fremme at dette finnes ikke reguleringer eller andre ting det sitter en stopper for det. Så kunnskapsnivået når det gjelder videre inn i områder som skal regulere dette her, ligger det jo en god del år bak og da. Naturlig nok siden det er nytt og innovativt.

Silvija: Og det går så fort.

Ole Erik: Ja det går så fort. Den moralske og etiske tankeprosess hos de selskapene som gjør det er viktige. Se på Facebook og de virkelig store som de siste årene har hatt kjempe utfordringer med implikasjonen av det de har skapt. Zuckerberg var jo ikke opptatt av å bryte personvernet og Facebook ble jo skapt tilbake i tiden, men applikasjoner er bare alt for store. Og det skaper jo noen andre utfordringer da. Så der tror jeg det moralsk etiske må ha en større plass på agendaen da. Om man er i akseleratorer og andre plasser lærer når de selskapene, nye teknologier og blir født da.

Silvija: Og der er det igjen to ting jeg har lyst å spinne på. Det ene er at kanskje har Norge faktisk en unik mulighet.. Altså for det første, teknologer har et demokratisk ansvar for å få resten av samfunnet til å forstå det gode og det onde med teknologien. Det andre er at jeg tror at du jobber i en sektor, Cognite jobber i en sektor - alle de som jobber med fjerde industrielle revolusjon og digitalisering av industri, jobber i et mer fruktbar området da på mange måter enn de som jobber i sluttkunde markedsplattform områder, sånn som Facebook, Apple og AliBaba. For med data så er det sånn at personvern er egentlig bare andre siden av medaljen når det gjelder personalisering, ikke sant? Jo mer unik tilpasning, jo mer informasjon som kan misbrukes, ikke sant. Men det er litt mindre problematisk med personvern til en oljeplattform. Der er det Cybersikkerhet på en måte som er kjempeviktig, ikke sant. Men den reguleres på en helt annen måte. Og sånn sett tenker jeg dere pirker i noe som er virkelig en global klonedike da.

Ole Erik: Ja absolutt, man ender jo opp i en situasjon der det er et industrielle data, definitivt. Det er jo ingen personvern og ikke de største problemene. Men når vi begynner å gå inn i systemer der du skal dele et interaksjon med, eller menneske og maskin. Der den menneskelige delen er såpass viktig. Så blir det mye informasjon i fra en menneskelig side som blir veldig bra å trekke inn, og generelt med data hvis man ser på optimalisering, jo mer jo bedre. Men dete r likevel en avveining man må gjøre. Også det med cybersikkerhet er jo et annet enormt tema. Jeg tror ikke samfunnet våkner opp enda til å forstå den utfordringen her. Det er nesten som å sammenligne det med atomkrisen tilbake på 60-tallet da. Det er implikasjon potensielt av datainnbrudd og datasikkerhet er jo enormt. Så igjen der og. For små selskaper og som skal inn å kjempe med de store er jo så enormt viktig at det er et enormt høyt fokus. På samme måte med at moralsk og etiske er viktig så er det å forstå den sikkerhetsrisikoen er jo enormt. Og der og er det mange som kanskje burde puttet noe mer på agendaen når man skal gå inn i akselerator og lære nye startups og teknologer om ting som er viktig fremover da, uten tvil.

Silvija: Cybersecurity er litt sånn som god hygiene fremover.

Ole Erik: Det er faktisk korrekt.

Silvija: Du skrev noe som jeg har veldig lyst å ta videre også. Og dette med at endringer kommer kun ved å ta ansvar for at endringene skjer på godt og vondt. Og der har jeg lyst å legge til at det er de som ser mulighetene som skaper endring, ikke de som ser utfordringene, ikke sant. Men kan ikke du snakke litt mer om det?

Ole Erik: Jo absolutt, altså, den der.. Tror jeg et samfunn som Norge der vi er et så stort sikkerhetsnett og ting går veldig bra så blir man veldig ofte overlatt til å tenke at det fikser noen andre. Og det går rett ned i selskapslivet og, altså jeg tror det er der ofte man kan gå fra å være en startup i et innovativt selskap til å bli et byråkratisk corporate. Der man går fra å tenke at dette kan jeg ta ansvar for selv, at dette kan jeg være en endringsagent for selv til å tenke at dette må noen andre sørge for å endre og jeg skal bare følge strømmen. Og det er jo noe man sliter i personaler og. Å sørge for at folk ønsker å gå inn for å sørge for endring. Og det positive er jo at da vil jo innovasjon og utvikling skje ekstremt fort, og det negative er jo at du har aldri full kontroll på hva som skjer. Så man kan jo ofte gå… Springe ned en feil løsning, en feil vei også videre, og komme ut på en plass man absolutt ikke ønsker også videre. Det er en risiko med det, men igjen vi i Norge er et tillitsbasert samfunn. Vi bør ha stor nok tillit til hverandre. at vi stoler på hverandre og spiller hverandre gode. Også må folk innse at man må ta ansvar for utviklingen selv, da. Det ser jeg på mange plan. Jeg er jo far til to barn og det også å lære de at man må ta ansvar for egen læring det er… Det blir litt det samme.

Silvija: Men du er litt ambisiøs far da. For de er 2 og 6 år.

Ole Erik: Jaja, man må begynne tidlig også selvfølgelig må man legge ambisjonsnivået deretter.

Silvija: Veldig bra, du siden vi er på det personlige. Du bor i Sirdal som er da hyttegrenda til Stavanger sier du. Hvordan fungerer det helt sånn jobbe-teknisk?

Ole Erik: Nei det er jo en vrang greie, da. Og det er jo ikke alltid sånn, bodde jo veldig mange år i Stavanger i storbyen. Midt i gryta. Det var jo veldig bra. Har bodd i andre storbyer, New York og andre plasser og syns det er veldig bra. Men så skaper jo man liksom et familieliv da, da vil jo man ha… Da syns jo man at det å våkne opp til grønne og fine skoger og stille og rolig og god luftkvalitet, det er en verdi. Så da har jeg heller gått til innkjøp av en el-bil og begynt å pendle tur og tur i stedet. Og syns det at det var stor verdi i det. Også har jo det blitt med at corona at verden kan bli relativt mer “remoted”. Så man løser det meste, det å styre et selskap med 40 ansatte på tvers av mange landegrenser, remote i fra Sirdal det er jo en spennende oppgave, men det fungerer ofte veldig bra.

Silvija: Veldig bra, jeg har spurt deg om hva du tror er relevant kunnskap eller evner for fremtiden og svaret ditt er tenker jeg spesielt interessant gitt at du er selverklært teknolog til fingerspissene.

Ole Erik: Ja, det man trenger i fremtiden det er litt vanskelig å si. Men der mener jeg at det ligger ikke nødvendigvis bare i det teknologiske, det ligger veldig mye i det menneskelige. Dessverre så glir man jo veldig mye bort i fra hverandre i dagens samfunn. Det er mindre kontakt. Det man ser barn i dag som kan sitte å kommunisere stort sett gjennom digitale flater selv om de fysisk er skjermet. Så det jeg tror vi må forstå er empati og kommunikasjon og i et menneskelig perspektiv blir viktigere enn noensinne. Vi blir jo foreløpig ikke lastet opp i en digital sky sånn personaktig enda. Så jeg tenker det er viktigere at det at man kan lære fra andre, da. Det andre med fremtidens kunnskaper med å takle teknologi, det kommer litt av seg selv. Men jeg måtte jo skrive på kodingen da. Klarer man ikke å skrive kode som kan håndtere 0 og 1’ere fremover så vil man slite. For fremtidens jobber ligger der. Jeg tror vi klarer å automatisere veldig mye annet. Men ingen vil bli arbeidsledige og alle skal ikke få borgerlønn. Og systemer må opprettholdes, og systemer må lages. Det blir bare en annen type. Så det er interessant. Men jeg ser absolutt sånne menneskelige verdier blir viktigere å ha på timeplanen en noensinne.

Silvija: Og det… Jeg må innrømme at jeg syns det er det vanskeligste å lære. Og jeg syns det er det vanskeligste og… Jeg klarer å diskutere alle mulig dilemmaer med unge som har med “hvordan ble det skapt”, eller “hvorfor er det sånn i naturen” eller sånt. Men det er så mye vanskeligere på en måte, å ta ordentlig godt grep om det som du sier, det menneskelige. Det som har med etikk å gjøre.

Ole Erik: Mhm. Altså, i mine øyne da som teknologi og ingeniør så liker jeg veldig godt problemer du kan løse på en teknisk måte. Man kan designe en løsning, og man kan regne seg frem til en løsning som vil fungere med sikkerhetsmargin, ikke sant. Men når det kommer til det menneskelige biten, så blir det ikke det samme. Man kan liksom ikke bare designe frem en løsning. Det er et så stort kompleks spørsmål der, og mange faktorer som påvirker så det er vanskelig å kjøre en simulering på det. Så det er en interessant utfordring altså. Det er det.

Silvija: Sånn datanerd til datanerd da, så har jeg tenkt littegrann på at jeg tror at for eksempel min opplæring har formet meg på den måten at jeg har blitt mer og mer… Jeg tenker alltid på strukturer og prøver alltid å skjønne at hva er det som foregår her og hva er prosessen i den strukturen og hvordan kan man optimalisere den. Mens mennesker det er ikke datastrukturer, de er kjemi blobber, ikke sant. Altså vi blir påvirket av at noe dytter oss med riktig på en måte… Med riktig agent, da. Det treffer oss følelsesmessig og du aner ikke hvilken terskelverdier som slår inn når du bestemmer deg for det ene eller det andre. Det er noen som har den intensjonen på plass, ikke sant.

Ole Erik: Ja absolutt. Og det havner mer over i kaosteori, ikke sant. Forskjellige utgangspunkt og forskjellige veier kan føre til samme utfallet, ikke sant. Og den er jo umulig å predikere. Det er ganske interessant. Det å vite at selv om man startet ut feil feil så kan man ende opp på rett plass, ikke sant.

Silvija: Men det er dette man opplever også som både forelder, venn eller leder. Det er kanskje det som gjør det så flott også, da. Som oppgave. Du jeg spurte deg hvem som inspirerer deg. Du nevner Obama, Steve Jobs og Elon Musk. Hva er felles trekket?

Ole Erik: Generelt er det jo teknologer som er flinke på å skape store ting. Men Elon Musk er en person som… Det er ikke alle syn jeg deler med Elon Musk, det må jeg bare si. Men måten man tenker på. Måten man resonnerer fra first-principle og helt enormt mot til å kjøre på med ting som alle andre bare sier er håpløst. Noe som vi ofte lever etter selv. Det er veldig sjelden jeg hører om at vi må ha en begrensing. Eller så er jeg veldig opptatt av folk som inspirerer. Det som jeg sier til alle mine mellomledere da er at man inspirere folk til å tro på at det er mulig å gjøre ting som ikke er mulig. Og å ofre seg for noe da. Det er sånn du skaper endring hvertfall fort. Og det er både fra Barack Obama og Steve Jobs er jo personer som har gjort det. Det er liksom det man klarer å inspirere til endring. Og å få folk til å virkelig tro på at noe er mulig. Det er ikke så veldig mange som har det sånn da, så det er en kombinasjon av karisma og taleevner og den rette mindsettet da. Men folk som klarer å pushe de inn i neste steg er kjempe inspirerende folk da, uten tvil.

Silvija: Vi har egentlig snakket oss ganske mye bort fra disse nye data dilemmaer. Vi har snakket om personalisering eller personvern. Kan ikke vi snakke littegrann om Norges unike posisjon og muligheter? Du har bodd i det store utland, du jobber med en global tjeneste. Hvorfor lønner det seg for deg å gjøre dette her fra Norge?

Ole Erik: Der må jeg dessverre skuffe å si det kunne nok vært gjort fra mange andre plasser. Men Norge er en unik mulighet og posisjon fordi kompetansen er høy. Det er mange som er interessant i teknologi. Mange som går den veien der. Det er veldig mye erfaring, kompetanse og lang historikk med tørre å ta sjanser. Også ender vi kanskje over i en enda ny terskel med å tørre å ta sjansen å gå innenfor havbruk i Norge, det er jo en politisk diskusjon. Og så tror jeg Norge har en god miks av høyt utdannet befolkning, og en befolkning som jobber stort sett med teknologi på en eller annen måte. Et enormt digitalisert samfunn. Så vi er langt fremme da. Så det tror jeg er veldig positivt. Norges posisjon i utlandet er jo veldig sterkt. Norges som merkevare er jo veldig sterkt uten tvil. Og det er noe av det som kanskje overrasker meg mest. Kommer fra en liten nasjon, men der ute så er det en så sterk merkevare, da. Så tror det er noe av det viktigste med å komme herfra.

Silvija: Jeg har lyst å utfordre deg da på to ting som jeg tror er unike. Det ene er Norges mot. Også som du sier: det er et bitte lite land. Med det brandet kommer ikke fra ingenting. Vi har ekstreme ambisjoner da. Innenfor prosess industri. Og der er vi ekstremt gode, og jeg lurer på om det hjelper deg da å være på en måte i nærheten av andre som har tenkt stort om akkurat det. Også lurer jeg på om du har noen glede av verdikjeder rett og slett. Innenfor det som er nærliggende til det du jobber med. Tross alt så har du noen av verdens største oljeselskaper rett utenfor hytta, da.

Ole Erik: Mhm, absolutt. Nei altså jeg vil si på det vi holder på med, i den bransjen vi er inne i i - i fornybar havvind også videre. Så vil jeg si at det kanskje ikke er like mye å hente fordi den bransjen er relativt uberørt foreløpig. Det er selvfølgelig en enormt ambisjonsnivå og et stort ønske og stort push for å komme dit, da. Det er det ingen tvil om. Så spesifikt for shoreline, så nei. Vi har jo selvfølgelig noen store selskaper her og som er med på lede vei. Eksempel som Equinor, som gjør en kjempe spennende jobb der ute i den bransjen vi er i da. Så noe er det jo. Men jeg tror.. Hadde du jobbet i en annen bransje enn det vi gjør så tror jeg det defintivit det norske globalt nettverket av leverandører og selskaper hadde vært veldig stor drahjelp i det da. Så det er nok bare det at vi er en bransje som er  ute veldig tidlig. Den er pionert av noen andre enn nordmenn da. Men der er vi på full fart inn, håper jeg. Håper vi har den politiske viljen til å gjøre det. Så det er en interessant greie å være en del av en bransje som kanskje på lik linje av oljeindustrien da. Har blitt drevet av, pinoert av norske selskaper. I mot å bli pionert av andre selskaper fra andre plasser i verden. Jeg tror vi har mye å bidra med.

Silvija: Vi snakket også med flere selskaper i fra klyngen GS Node i Agder da. Og det som er interessant er at de har noen av verdens største borre selskaper som da etter hvert begynner å se på på… Ikke sant, det er to typer offshore vind hvis jeg har forstått det riktig. Den ene er den som bygges på fast grunn på bunnen av havet. Også er det den andre som er flytende, og den flytende der er det hvist store unike muligheter, men overføring nettopp fra det vi har gjort flytende på olje og gass til flytende på vind. Så dere bør snakke sammen.

Ole Erik: Absolutt. Bunnfast vindteknologi har jo blitt utviklet veldig lenge og flytende er jo og interessant pioner område uten tvil. Og hvis man ser litt på det så blir det litt parallell til olje og gass da, så kan du si “easy oil” det er den bunnfaste teknologien. Den er fortsatt enormt store områder for å utnytte som gjør at man på en måte ikke beveger seg kjempe hardt en og en. Men så har man jo ekstremt store unike muligheter i andre områder. Som flytende vind da. Som er neste steg i det uten tvil. Og der er det teknologi overføring uten tvil.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg også om dine lese anbefalinger. Du nevner “Homo sapiens”, du nevner “The grid”, det er tok bøker. Også nevner du “the man in the high castle”, som er serie eller film?

Ole Erik: Ja det er faktisk en serie. Jeg liker ting som minne meg litt på hvem vi kommer fra og hvem er vi. Som kanskje kan gi et bedre bilde på hvor vi er på vei. Og noen verdier skal man bare ikke glemme. “Man in the high castle” er en utopi på hva som hadde skjedd om nasistene hadde vunnet krigen. Og det kan gi noen perspektiver da på å tenke på hvordan vi har bygget opp et samfunn. Enormt inkluderende og med høyt menneskeverdighet. Hvordan hadde det sett ut om det ikke hadde vært det? Kanskje noen perspektiver på hvordan det ser ut i andre plasser i verden der menneskeverdet ikke er like høyt i kurs. Og bøkene er definitivt det om å forstå hvor vi kommer fra. Homo Sapiens er definitivt en bok man må lese. Den menneskelige historien på 400 side er veldig spennende og det gir noen virkelig perspektiver på det menneskelige aspektet da, spesielt.

Silvija: The grid, jeg har ikke lest den. Og det skjønner jeg at jeg bør.

Ole Erik: Det er spennende, det er en bok som handler om utbyggingen av strømnettet i USA. Helt ifra starten på elektrisitetens tidligere morgen og Edison og de forskjelliges kamp om å overtale markedet. Det gir et perspektiv på hvor fort den utviklingen har gått. I fra om at man brente parafin som et lys, til å ha lys og bredbånd i alle hjem. Enormt interessant. Og det som setter det litt i perspektiv tenker jeg er at det er historie på 150 år. Vi går i fra å bruke primitive til enormt og komplekse former for energi. Også kan vi se på andre plasser i verden i dag, som skal gjøre den teknologiutviklingen på noen få år, da. Bare tenk på hvordan infrastruktur skal bygges opp innen den tredje verden i dag. Telecom, strøm, altså det er noen sånne enormt interessante teknologiske steg i vi kan gjøre i hvordan man utvikler lokale strømkilder uten tilknytning til en større “grid” også videre. For en ingeniør i hvert fall da, det å se på hvordan man løser en sånn utvikling og det å se hvordan man går fra 0-1 på hundre år. Og i de siste 50 år har man eskaliert enormt. Det er en spennende bok som sitter ting i perspektiv der altså.

Silvija: Jeg tenker å spørre deg bittelitt også om å være en som bygger et selskap og å må lære seg mye om salg og markedsføring og ledelse forøvrig, da. Med ditt teknologiske bakgrunn. Jeg spurte deg om du hadde et livsmotto og du sier “ABS - alway be closing” og det er en av de tingene som definerer de som klarer å bygge vellykkede selskap. En ting er  bygge god teknologi, men også det å selge den er en unik styrke og kombinasjon da. Hvordan utvikler du de som leder og som selger?

Ole Erik: Det er jo det om å kunne overbevise andre om denne visjonen, det er jo utrolig viktig. Den må du leve og ånde og puste uansett i hvilken hensyn man snakker om det. Så er det ikke sikkert man skal selge, men man få close en kontrakt. Man skal selge den visjonen. Og det er det viktigste, både å inspirere potensielle kunder, mulige ansatte, ledere, selskapet om at det er en visjon. Det kommer jo selvfølgelig fra salgssiden da “Man skal alway be closing”, men det gjelder jo ganske mye. Man skal alltid sørge for at visjonen er forstått. Og det tror jeg er den eneste måten man kan få suksess på som et selskap. Det er ikke nødvendigvis om å ha det beste produktet, men man får alle til å leve og ånde visjonen. Allt i fra kunder til ansatte da. Så er det jo å finne de ansatte da. Man vinner aldri med det rette laget. Reisen min var jo å bygge et team rundt utfattelig sterke co-foundere.  Som er en sånn magiker på salg. Det å lære mye der, samtidig som man bringer sine egne ting til bordet tror jeg er veldig veldig viktig. Men det er jo reisen og. Vi brakte jo inn salgskapasitet veldig tidlig i stedet for å kjøre foundere til å gjøre salg. Kanskje ikke helt etter tekstboka å gjøre det, men så langt hatt en veldig god suksess med det.

Silvija: Du sier always be closing men også always be raising. Du er også opptatt med å hele tiden vedlikeholde i hvert fall  investor nettverket?

Ole Erik: Ja, hvis jeg skal gi noen tips til noen andre om hvordan man skal prøve å lykkes med det så handler det om 1. Om å utvikle selskapet og 2. Man klarer ikke å vokse veldig fort uten penger. Og erfaringen så langt er at man starter alltid for sent å tenke på neste runde. Og der må selskaper og foundere spesielt i Norge være mye flinkere på å sørge for at man alltid er i et varmt investornettverk som syns det du holder på med er spennende. Sånn at det ikke skal ta 12 måneder å close en runde. Det kan jo ofte være veldig fatalt. Så det er jo noe man plukker jo opp i utenfor landegrensene, da. Det må man bare sørge for. Man skal aldri ligge på latsiden der, da blir det vanskelig.

Silvija: Kan jeg spørre deg der, hvordan er det.. For en grunder er det ganske vondt å gi bort eierandeler. Hvordan tenker dere rundt det?

Ole Erik: Nei, der tror jeg det må bygges en egen tanke om hvem skal vi ende opp til som slutt. Eierskap er kanskje ikke det viktigste, og prosentandelene er kanskje ikke det viktigste. Man må ha et ønske om å bygge selskap også må man være overbevist om at man klarer å bygge et selskap med så høy verdi at man sitter igjen med en eierandel som en forvalter til slutt. Og ikke nødvendigvis ikke så stor eierandel prosent, da. Der tror jeg mange går fra en litt sånn feil innstilling at man skal sørge for å holde veldig hardt på eierskapet sitt. Det er veldig viktig å sørge for utvanningen i løpet av en investerings rolle og så videre. Men det er viktig å ha et mål for øyet da. Og har du en sånn ledestjerne som det så blir det enklere i knallharde forhandlinger da. Det kan jeg skrive under på.

Silvija: Mhm. Hva er drømmemålet?

Ole Erik: Nei mitt drømmemål med dette selskapet er å virkelig bygge det opp til en internasjonal gigant. Vi ønsker å bli kjent for vind for å si det sånn.

Silvija: Salesforce eller Slumberger?

Ole Erik: Vi ønsker å bli kjent for Salesforce for Service Max, Oracle eller Microsoft og i vind. Og ekstremt tro på at det er mulig. Marked som virkelig bare tørster etter løsninger. Det er ingen av de store globale i dag som har noen prosesser. Vi ser en kjempe opportunity der. Men det er jo tungt da. Å utvikle i konkurranse med noen av de store krever mye tid og mye tålmodighet også videre.

Silvija: Hvordan sorterer dere selskapet? Er dere data selskap eller energi selskap?

Ole Erik: Vi puttes nok i data kategorien der. Det gjør vi nok. Selv om vi jobber veldig mot energi, da.

Silvija: Du veldig kort, helt til slutt. Hva er den største overraskelsen du har fått fra corona krisen?

Ole Erik: Nei det er rett og slett hvor fort det der kan gå. Ingen hadde noen planer, vi var heldige og var veldig remote og kunne fortsette arbeidsdagen som vanlig. Bare litt flere på hjemmekontor enn vanlig. Men overraskelse er liksom hvordan er det mulig at det kan gå så enormt fort da. Det må jeg si. Og en uffattelig utfordring, da. Som kan komme så plutselig på. Så håper vi lærer og er mer forberedt til neste gang.

Silvija: Og du vet, jeg tror egentlig vi bare har lært første halvparten av det du sier. For jeg tror det er fascinerende hvor fort det går ann å stenge ned et samfunn. Også tror jeg ikke hvor vondt og vanskelig og sakte det vil gå med å starte det opp, eller bygge det opp da til gamle nivået igjen. Og det jeg tror er at vi bør egentlig begynne med det, at vi ikke bør vente til en eller annen magisk dato i september eller desember med å liksom gjøre det.

Ole Erik: Helt enig. Altså det er litt sånn tillit. DU kan rive det ned på sekunder og det kan ta år å bygge opp. Men det er det samme med økonomien. Det vil ta år, uten tvil.

Silvija: Veldig bra Ole Erik Endrerud. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å være endringsagenter også innenfor grensesnittet energi og stordata.

Ole Erik: Jo takk for invitasjonen.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

Takk for at du lyttet til polipodd fra polyteknisk forening. Få med deg flere episoder eller bli med på netteverksmøtene som du finner på polyteknisk.no