Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Sopra Steria. Jeg er Silvia series og gjesten min er Eirin Folde, som er rådgiver for digital transformasjon ved Kompetanseløft Trøndelag. Velkommen Eirin! 

Eirin Folde: Tusen takk skal du ha, Silvija! 

Silvija: Det er veldig spennende saker vi skal snakke om Eirin. Du jobber med digital transformasjon i offentlig sektor på praktisk nivå, men også veldig strukturelt hvor du prøver å få folk til å forstå hvordan de skal rigge seg til så dette kan bli vellykket. 

Eirin: Det stemmer. 

Silvija: Og det er ganske stor bredde i de du jobber med. Det er 38 kommuner i Digi Trøndelag hvis jeg forstod det riktig? 

Eirin: Ja, det er et veldig spennende samarbeid som foregår i Trøndelag på tvers av kommunene. Fra den minste med 500 innbyggere til den største med over 200.000. For å ha økt samhandling å jobbe mye tettere sammen med bruk av teknologi ovenfør innbyggere og næringsliv. Veldig spennende arbeid.

Silvija: Jeg har intervjuet flere fra offentlig sektor i Trondheim og Trøndelag. Noen fra fylkeskommune, noen fra byen. Og jeg var ekstremt imponert egentlig hvor modig man var når man satset på for eksempel nye transportsystemer, som også er en del av digitaliseringen. Og det er et eller annet som skjer der hvor man har klart å lage noen veldig spennende koblinger mellom den ekstremt sterke teknologiske utdanningsverden som dere har, med noen kanskje unike krefter på verdensnivå, med store offentlige innkjøpere da. Og jeg er veldig nysgjerrig på å høre hvordan han har bygget motet til å definere ting selv og satse ordentlig. Så jeg gleder meg til å lære hva dere gjør og hvorfor det funker rett og slett. Det kan være læringspunkter kanskje for andre kommuner og fylkeskommuner også her. Men før vi gjør det, så håper jeg at vi kan snakke litt om deg. Det er ofte lettere å høre på og lære hvis man ser en hel person foran seg. Så hvem er du, og hvorfor synes du dette er spennende?

Eirin: Eirin er født høyt oppe under fjellbandet i Trøndelag, i en liten bygd som heter Hestdal. Ikke så langt unna Røros for dem som kjenner til Røros litt bedre. Men Hestdal er verdenskjent for et lysfenomen som vi ikke har funnet noe svar på enda. 

Jeg har vokst opp i veldig trygge omgivelser, samtidig med en robust forelder og besteforeldregenerasjon. Men også kunstnere rundt meg. Musikere, kunstnere og utforskere. Og de to sidene har jeg nok tatt med meg opp igjennom livet. Det med å både forholde meg til det som er trygt og robust, men også være nysgjerrig på de mulighetene man har i livet, både som person men også ovenfor medmennesker og organisasjoner som jeg har vært så heldige å få jobbe i opp gjennom årene. Den nysgjerrigheten har gjort at jeg har studert veldig mye forskjellige ting. Jeg vært innom alt ifra det jeg jobber med i dag som er digitalisering og digital transformasjon, til kunst, kultur, musikk, pedagogikk, økonomi, prosjektledelse. Det eneste jeg ikke har studerte er idrett har jeg funnet ut. Det hoppet jeg bukk over.  

Selv om jeg drev med fotball på hobbynivå når jeg var liten jente. Så livslang læring er liksom en del av den måten jeg tenker på. Og jeg tror nok jeg oppfatter det meste som interessant, og elsker egentlig å lære sammen med andre. Møte nye mennesker og nye vinklinger. Så mottoet midt er egentlig at jeg skal la mitt verdensbilde utfordres til enhver tid. Og da omgir jeg meg egentlig med alle mulige folk også, som kanskje er mer lik meg, og noen som er veldig ulik meg. For da vokser jeg også som menneske, og som leder.

Silvija: Jeg må innrømme at jeg har kanskje møtt min overkvinne når det gjelder antennelighet og nysgjerrighet. Du er også låtskriver og musiker? Og driver med mixed media som da er blandede kunstarter der du prøver å finne nye uttrykk. Jeg synes det høres fantastisk spennende ut. 

Eirin: Ja, jeg tror vi alle mennesker kan og klarer med enn vi kanskje har trodd opp gjennom årene. Vi blir født inn i et miljø og noen foreldre som kanskje former litt de veiene vi gå inn i. Og jeg tror jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke skal la omgivelsen, oppveksten og skoletiden definere hva jeg klarer og ikke. For jeg tror jeg har noen skjulte talenter som kanskje oppvekst og miljø bremse litt for. Man blir kanskje litt sånn som Pappa eller mamma, eller sånn som noen forteller det at du bør bli. Så det med låtskriving har forså vidt også vært en familier greie. Jeg har vokst opp med musikere og komponister, men det er innenfor folkemusikk faktisk.

Men selv skriver jeg musikk alt innenfor toner, ikke sant. Viser til alt innenfor elektronika, pop og rock. Har et lite prosjektstudio med samboeren min i Trondheim. Og tar bilder og maler akryl. Så ja, er litt utforskende dere og da.

Silvija: Veldig kult. Det som er så spennende er at jeg tror man har masse overføringsmuligheter fra det ene til det andre. For det er litt som å ha forskjellige språk som hjelper deg å uttrykke bedre det ene eller det andre, men kombinasjonen blir utrolig spennende. 

Eirin: Ja. Jeg tror når vi snakker om dette med Digital transformasjon så snakker vi ofte om spisskompetanse og generalistkompetanse. Og jeg tror vi trenger veldig mye av begge deler. Og jeg tror det at livslang læring handler om at vi ikke nødvendigvis skal lære mere av det vi allerede kan, men det handler om at vi har medarbeidere som kanskje skal lære helt nye ting å utforske et potensiale de kanskje ikke visste de hadde. Og da handler det om alder fra dem som er helt nyutdannet til dem som.. jeg tenker folk skal jobbe så lenge de har gnist jeg da. Og da må vi være med å tegne den gnisten, for også 65-åringene. Så kompetanse skal du ha hele tiden. For meg er en uke ekstremt langt, og jeg tenker at du kan utføre mye på 1440 minutter som et døgn består av. Så begynne man å si at man skal dabbe av når man er 60 år, det kommer nok ikke til å bli aktuelt for min del. Og jeg har trua på at alle kan lære så lenge de har folk rundt seg som tenner gnist, ser engasjement og ser muligheter hos alle typer medarbeidere. 

Silvija: Jeg hadde akkurat et foredrag på et senter for eldre. Altså seniorpolitikk, og mitt store poeng var at jeg tror ikke det er lov lenger å si at man begynner å bli gammel. For vi kommer til å leve så lenge i gjennomsnitt. 12 prosent av Norges befolkning i 2060 kommer til å være over 80 år. Det bli den største befolkningsgruppen da. Og da tenker jeg at det er ulovlig å si at folk er irrelevante når det er så mangr, og så viktige. Og det å bruke de ressursene, det må man gjøre ved å fortsette å lære nye verktøy. Sånn som fletting av spisskompetanse, og det jeg er så fascinert av er at du utfordrer dette her med at man skal ikke la eksterne definisjoner forsteine deg. 

Eirin: Ja, jeg tror det er mye inngrodd kultur og noen sånne selvfølgeligheter og sannheter som vi fortelle oss, fordi at det noen som har sagt det før oss. Og jeg tror at om du gir ut en bok når du er 75 eller 79. Pappen min lansere en bok i kveld og han er født i 1948, og har vært pensjonist i noen år, men er svært livskraftig og engasjert. Nå skal jeg pushe han til å skrive en skjønnlitterær Roman som har bør gi ut i løpet av et par år. Og det er så mye spennende muligheter uansett alder, og jeg tror at vi skaper litt det livet vi legger til rette for selv. Så la oss utfordre og engasjere uavhengig av alder. Som du hører så har jeg et stort engasjement for akkurat det der.

Silvija: Jeg og! Men du, nå jobber du for å tilrettelegge for digitalisering i offentlig sektor. Og det høres egentlig ganske kjedelig ut. Disse ordene vi bruker og alle er for. Men dere får til en ordentlig bevegelse i praksis, og jeg har lyst til å høre litt om din visjon der. 

Eirin: Du snakket litt om det her med Trøndelag og Trondheim som drivkraft for ny teknologi. Og jeg tror Norge har potensiale for å være verdensledende innenfor mange typer nye teknologier og hvordan bruke det. Det jeg jobber med er hvordan vi som organisasjon beveger oss i det her dansende landskapet vi er inne i nå med ny teknologi. Og hvordan vi kan bruke denne teknologien til å yte bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Og for å si det veldig enkelt; hvordan kan vi gjøre verden til et bedre sted for våre små og voksne innbyggere. Det er min passion. Hvordan teknologi kan gjøre verden til et bedre sted å øke livskvaliteten til mennesker, og for å få det til kan man ikke bare ta teknologien og sette den inn i den samme organisasjonen vi har i dag. Da må vi modne og endre oss i takt med det mulighetsrommet som teknologirådet gir. Så jeg jobber med hvilke evner og kompetanser en organisasjon må ha for å lykkes med den her digitale transformasjonen og yte de forbedrede tjenestene. Og jeg har en veldig sterk passion for det, for jeg ser at det er mennesket som er drivkraften i det her. Teknologien er en muliggjører, og menneske er drivkraften. Og Trøndelag vil jeg si er en utrolig progressiv styrke, også snakker man om at hver kommune har personlighet, på samme måte som vi mennesker har personligheter, så har hver kommune sin personlighet. Men jeg tror at Trøndelag har skjønt at vi må snakke det samme språket, vi må forstå det samme terrenget for at de likheter man tross alt har, selv om vi er forskjellige personligheter, at de skal kunne trigge oss til å få til mer sammen. Så min visjon er å lede dem i riktig retning som organisasjonen, men også sørge for at dem selv jobber mye mer i nettverk, samhandler og gjør mye mer ting i lag rett og slett. 

Silvija: Jeg har blitt utfordret for noen dager siden om å skrive en liten kronikk som utfordrer trondheimsregionen, et kritisk blikk på innovasjonsøkosystem. Også sa jeg at jeg synes det er veldig vanskelig å skrive med et kritisk blikk på det, for jeg synes dere er så flinke. Og med NTNU og Sintef og de historiene jeg har hørte fra det offentlige. Men når vi gravde litt og tenkte hva vi kunne skrive om her, så tenkte jeg at det er litt Reodor Felgen personlighet jeg har i hodet. Noen som er ekstremt god til å finne super smarte løsninger ved å bruke gode, men veldig praktiske teknologisammensetninger. Men kanskje man ikke er så opptatt av å bygge marked å selge dette her. Og derfor sliter alle disse fantastiske gründerbedrifter med å bli ordentlig store bedrifter, og der er samhandling eller det å lage verdikjeder og kanskje rollen til det offentlige, som en modig innkjøper en stor mulighet. Og der har vi sett det i noen områder, og så sier du egentlig det er mange flere områder man kan gjøre dette her.

Eirin: Ja, jeg kan gi et eksempel for de minste kommunene som da kanskje har en eller to ansatte som da jobber på ekstremt mange områder, så vil ikke dem kunne dekke de behovene vi ser i forhold til kompetanse selv på digital transformasjon eller ny teknologi. Men de vil kunne dette det med å samhandle med nabokommuner eller med Trøndelag som fylke. Så kongstanken er at vi skal få til mer samhold på mange områder. På teknologi, kompetanse, veiledning innafor organisasjonsutvikling, på innkjøp, anskaffelser osv. Og der store byene er nesten for små på visse områder. Så vi må strekke ut hånden, og man kan si at når vi kjøper tjenester fra leverandører så har vi en sånn bestiller-tankegang rundt det. At vi skal bestille det fra noe som skal fikse det for oss. Jeg er mye mer opptatt av den gjensidigheten av det som skal være i et nettverk og økosystem, der vi sammen har et mål på tvers av kommuner, leverandører, forvaltningsnivå, stat, kommune og fylke. Tenke de kloke tankene sammen på vegne av innbyggeren.

Så denne nettverkstankegangen er noe vi jobber veldig mye med i Trøndelag for å sette fart på, og vi samarbeider også med NTNU på nye studier blant annet. Og der sitter privat næringsliv sammen med kommunene og fylkeskommunene og leverandører. Og det tror jeg er den nye måten å lykkes på, at vi henter det beste fra hverandre og at vi slutter med silotenkning der også. At du er leverandør og jeg er offentlige, det handler ikke om det. Det handler om at vi alle skal ønske det beste for verden hvis vi skal si det stort. Og hver enkelt innbygger om det er barn, voksen eller eldre.

Silvija: Så jeg hører to ting. Det ene er praktisk kunnskapsoverføring med beste praksis. Og det å fordele dette med ansvar for å dele kunnskap, men også å finne felles utviklingsmuligheter og være kunder for hverandre. Skape disse her økosystemer da?

Eirin: Ja, det tror jeg er veldig viktig. Men samtidig må vi også fasilitere de her møtestedene. Det er i som er ansvarlig for å gi den kompetansen. Så et av de tiltakene vi gjør i Kompetanseløft Trøndelag er å bygge opp et veiledernettverk på tvers av alle kommunene i fylket, der vi skal jobbe som lærende nettverk å komme inn med utfordringer til de andre som sitter der og sammen finne gode løsninger. Samtidig skal vi ha kompetansehevingsløft der også, med mentorer, inspiratorer og faglig kompetente folk. Så det er det ene tiltaket. Det andre vi jobber med er toppledelsen i kommunene nå. For jeg mener veldig tydelig at for å lykkes med digitalisering og digital transformasjon så må toppledelsen forstå teknologi og de må forstå hva som kreves av organisasjonene for å lykkes med dette store løftet, som egentlig er et pågående løft hele tiden. Vi må endre oss hele tiden fortløpende. Og toppledelsen i Trøndelag har fått med hele ledergruppen med Rådmann, kommunaldirektører med sin stab, kommunalsjefer, strategiske stillinger, It og HR sammen. Så kompetanseløft har lagt til rette for at vi kan brekke opp de her siloene bare ved å møtes å diskutere digital transformasjon med hele toppledergruppen. 

Silvija: Veldig kult for det jeg hører da er at dere brekker opp siloer både geografisk, nivåmessig og også funksjonelt. 

Eirin: Ja, og vi tenker veldig «blended learning» i det vi gjør, så vi har online læringsportaler med individuelt forarbeid i eget tempo. Nå skal vi jo strømme neste samling. Også er det jo da etterarbeid. Så vi jobber veldig tjenestedesignprinsipielt i forhold til hvordan vi legge opp de samlingene med modning, funn og løsning. Så toppledelsen er en veldig viktig faktor inn i det her arbeidet. Og strategi og struktur er tema nå på samling 3. Vi har vært innom evner en organisasjon skal ha, vi har vært innom ledelse og digital transformasjon, og nå skal vi snakke om strategi og strukturer i digital transformasjon. Det er utrolig spennende område. Og det vi skal prøve på her er å minske gapet mellom det vi sier og det vi gjør. Jeg opplever at i mange organisasjoner så er det en distanse mellom det vi strategisk har som mål, og det vi faktisk klarer i en organisasjon. Et eksempel er at en strategi skal si at vi skal være ledende nasjonalt innenfor bruk av kunstig intelligens. Også er spørsmålet mitt da om strategien henger sammen med organisasjonens evne, kompetanse, hvordan du leder, hvilke rammer medarbeideren har, datasystemene og hvordan du tenker på dataflyt, hvordan du jobber med prosesser, roller og organisering. Så jeg tenker mye mer på hvordan jeg som prosjektleder lettere kan komme inn å minske det gapet mellom det som de sier de skal og det de faktisk klare å omsette i praksis. 

Silvija: Og der kommer vi til noe som jeg har som et sånn mantra til det kjedsommelige, og det er at man må teste, prøve, begynne å komme i gang. For jeg tror at det offentlige er så redd for å gjøre feil at man henger igjen i litt sånn at vi skal utrede dette her, og når vi er helt sikre på hva som er den beste måten å gjøre det på og alle er enig så gjør vi det. Problemet er at verden utvikler seg så fort at innen vi har funnet ut svaret på det som var spørsmålet for et år siden, så er ikke det riktig svar lenger. Og det å få opp farta ved å begynne ting å lære på den båten høres ut som dere klarer å få til. Men da spør jeg, hvordan klarer dere å få det til? 

Eirin: Vi snakker veldig mye om hva er kultur, hva er teknologi og hva er strategi. For meg handler det om at vi må ha fokus på alle de tre områdene der. Og vi prater veldig mye om sammen i kommunene i Trøndelag med en sånn 0 feils kultur som vi vil bort i fra. Det skal være lov å prøve ut og lære. For i min verden er det ikke sånn at du lære uten å feile. Det som kommune står oppi er jo på en måte oppdragsgivernivået som er et folkevalgt politisk nivå som setter veldig målbare krav. Så det er ikke noe kultur for å teste ut så mye i offentlig sektor. Og det har ikke noe med at kommunene ikke ønsket det, og at de ansatte ikke ønsker det. Det handler nå om hvordan vi har bygde opp strukturen, kulturen og systemene. Du skal rapportere på en dato, du skal jobbe på en prosjektmetodikk som er fossefallsorientert fordi det er sånn alt er bygd opp. Det vi prøver nå er å utfordre hvordan vi tenker budsjettprosesser, kanskje jobbe mer med fond for at vi skal han en frihet til å teste ut mer smidig. Istedenfor å tenke at budsjettåret går fra Januar til Desember. Så vi prøver egentlig å bryte opp de fysiske datoene å jobbe med kanskje litt mer beyond budgeting-tankegang at du må også endre måten å tenke økonomi på.

Silvija: Jeg synes dette er utrolig spennende. Ofte er det disse to tingene dette stopper opp i, både i offentlig og egentlig privat. Det ene er at vi ikke har noen god måte å måle fremgang i innovasjon når vi ikke helt vet hva målet er, for det er det som er det nye. Vi vet ikke hva den nye forretningsmodellen er, akkurat som jeg tenker at problemet med investeringer i livslang læring eller i fremtidens helsesystemer er at det vi kommer til å spare inn i samfunnskostnader om 5 eller 10 år, hvis vi gjør dette riktig er kjempe mye. Men vi vet ikke hvordan vi skal tilbakeføre det inn til en slags nåverdi som vi kan putte inn i årets budsjett for alle budsjettene nå gjøres på basis av kostnader på de etablerte prosessene og målebarometerene. Så både dette med å måle suksess når man gjør nye ting, og det å tenke budsjettprosesser og finansieringsmodeller. Og det du snakker om med fond høres utrolig spennende ut. Og da blir spørsmålet hvor tar du de pengene fra, hvordan forsvarer du dem. Men der må toppledelsen komme inn å si at dette tror vi på. Eller hvordan får dere det til? 

Eirin: Apropos pilotering er det satt i gang forsøk på det her enkelte trøndelagskommuner. Steinkjer har blant annet gjort det her, jeg tror de satt av 13 millioner i et fond som de kan bruke fortløpende ut ifra de behovene som organisasjonen har. Og jeg tror at vi må pilotere og teste ut også her, for kultur endrer seg ikke over natten. Men vi ser at hvis noen går foran og tør å ta noen tøffe og spreke grep, så følger resten etter. Og i Trøndelag har vi en tradisjon for å la noen være sterke drivkrefter og bære forsøkshatten på enkelte området, også er andre god på andre områder. Så det har ikke noe med størrelse å gjøre. Trondheim er en fantastisk drivkraft på innovasjon og utvikling, men så har vi også andre kommuner både små og mellomstore som har veldig mye kompetanse og tester ut ting. Alt i fra organisasjonsendringer og til hvordan man kan jobbe annerledes med budsjettprosesser for å lykkes med digital transformasjon. Så vi må egentlig tillate oss å ha den «teste å prøve ut» nå. En digital transformasjon er en fortløpende bygging av en riktig måte å jobbe på, så det skjer ikke over natten. Men man må prøve å gå, å begynne å teste ut ting.

Silvija: Nå er jeg sikker på at det er en del folk som hører på og tenker at dette høres kjempe spennende ut, men hvor begynner vi. Hvordan kommer man i gang med noen konkrete kulturelle strategiske eller tekniske prosjektreiser?

Eirin: Det jeg kan si først er at digital transformasjon er fremdeles et fremmed begrep for veldig mange organisasjoner i Norge. Vi er fremdeles mer komfortabel med ordet digitalisering fordi vi kan legge noe forståelig i det. Og digitalisering handler veldig ofte om det som jeg kaller for evolusjon. Det vi skal forbedre, fornye og effektivisere. 

Mens digital transformasjon er mer enn revolusjonen der vi faktisk endrer radikalt måter å jobbe på og måter å yte tjenester på. Og for å forstå hva det ene og det andre er og hva som kreves av oss så må vi heve kompetansen vår. Vi må forstå hva som kreves av oss, ellers blir det egentlig som et «hvorfor» som ikke følges opp med «hvordan». Det blir stykkevis og delt og det blir fragmentert. Så toppledelsen er veldig viktig kompetanse, men også selvsagt medarbeiderne for å forstå hva man gjør jeg som leder, hvilken kultur er det klokt å bygge, hvilke evne og kompetanse trenger vi og hvordan skal man jobbe med system og strategi. Så et hett tips er kompetanseheving på det området her. Og det vi gjør der er egentlig å gå inn og se på de evner som organisasjonen trenger. Og da er magilitet og smidig veldig viktige begrep for organisasjonen i den tiden vi skal inn i. Det å være kompetansebeviset. Hvilken kompetanse trenger organisasjonen din internt til enhver tid, men også hvilken kompetanse skal du hente utenfor din egen organisasjon. Det her med attraktive rammer for medarbeiderne dine. Hvis du er en strategi som er ganske høytflyvende så bør det kunne oppleves som at du gir rammer til dine medarbeidere som står i stil med de strategiske tankene du har. Også har du type ledelse vi trenger. Vi trenger ikke kontrollert og detaljert-fokusert ledelse. Vi trenger en tillitsbasert og en myndig-gjørende leder som ikke driver og pirker borti at «nå har du skrevet det ordet feil i setning nummer tre i det dokumentet du skulle levere». Det er den type ledere vi trenger, og jeg opplever akkurat kommunedirektøren i Trøndelag er en fantastisk gjeng. De er virkelig læringsvillige, nysgjerrige, åpen og inkluderende ledere. Så det har vært en stor opplevelse for meg å møte lederen i Trøndelag som også tenker at motstand egentlig er et tegn på at noe beveger seg og at noe skjer. Men jeg opplever lite motstand da. Jeg opplever at de er nysgjerrig og at de ønsker å få det til. Så jeg må skryte litt for hjertet mitt bli stort og varmt når jeg snakker om de folkene her.

Men tilbake til dette med strategi så må man henge sammen da. Det nytter ikke å ha en digitaliserings-strategi som ligger i en skuff og er 15-20 sider som ingen ser. Så jeg snakker om å ha en plan hvor du har tverrgående tema og der du har retningen og hvorfor. Og det er for kommune og samfunnsplan. Det er den som må være førende og noen har samfunnsplaner som ikke er gjort noe med på årevis, og vi vet at i dag kan vi ikke ha sånne dokumenter som er ferdig vedtatt og skrevet under. Vi må ha dem oppe til vurdering fortløpende, og hvis ikke strategi sier at vi skal jobbe mye mer kryssfunksjonelt i team, vi skal jobbe med bærekraft og folkehelse, digital transformasjon og klima på tvers så er det ingen som heller måler det. Så strategien må også henge sammen med den GPSN som vi bruker i offentlig sektor. Hva er nullpunktet vårt, hva er ståstedet vårt i dag, og hvordan måler vi at det går i riktig retning. Og jo færre planer vi har, jo lettere er det å måle om vi er på rett vei. At GPSen kjøre mot dit vi skal. 

Silvija: Veldig enig. Jeg opplever at vi forviller oss i alt for detaljerte strategier som måler ting på en måte som egentlig hindrer smidighet og endring. Så trikset er å definere retning og la organisasjonen være bevegelig på hvordan man kommer dit, hvor fort og det er denne kontinuerlige strategiske jobben som du snakker og som i utgangspunktet høres ut som et ledelses mareritt for alle oss som har lært ledelse med tradisjonelle modeller. Men det du snakker om er den fjerde industrielle revolusjonen hvor ting går veldig mye fortere, og det er mye større usikkerhet rundt alt, men vi har ikke noe valg enn å løpe like effektiv. Jeg har lyst til å spørre deg om du kunne nevne noe god lesing. Du har en veldig god liste her, kan du si litt om hver og en av de bøkene for våre lyttere? 

Eirin: Ja. Når det gjelder Digital transformasjon så har jeg drevet og støvsugd både norskt og internasjonalt. Og det er noe som det er skrevet lite om i litteraturen enda. Men det er en Dansk dame som heter Pernille Kræmmergård som har skrevet det jeg synes er en veldig god bok om digital transformasjon, og som jeg bruker veldig mye inn i Kompetanseløft Trøndelag også, for å si noe om hvilke evner det er organisasjonen trenger for å lykkes med Digital transformasjon, og peker på 10 + 3. 10 evner pluss 3 lederkompetanser.

Og hun er medeier eller leder av digitaliseringsinstituttet i Danmark, så en veldig god bok. Og det viser hvor nært vi er nå i privat sektor og offentlig i måten å tenke på. For 10 år siden når jeg var leder i offentlig sektor så var privat sektor veldig langt borte i måten å tenke på i forhold til den jobbsituasjon som jeg sto oppi. Nå snakker vi om det samme, og hun klarer å forene den tankegangen privat sektor har med offentlig sektor veldig godt. Det synes jeg er en bra bok, og spesielt viktig for ledere som skal inn i det her i arbeidet nå med Digital transformasjon. Også er det en bok som heter «Company wide agility with Beyond budgeting open space & sociocracy» det er en som heter Butta Eckstein som har skrevet den boka. Jeg kjenner godt folkene i Sintef Digital, Torgeir Dingsøy blant annet. Og jeg var og hørte på en som heter Tove Selnes i Storebrand nå, og hun snakket litt om det her med apropos det å bryte måte å tenke budsjett på, og hvordan vi jobber med å involvere medarbeiderne inn i dette kryssfunksjonelle teamet der vi har en helt annen type ledelse, det teamet jobber på behovet veldig. Og apropos måling og sånne ting i offentlig sektor så har jeg trua på at de samme folka som jobber med utvikling bør også være med og se på om man når gevinstene etterpå. Et veldig fokus på arbeidsprosesser mer kanskje tradisjonelle prosjekter. Også har vi en bok som heter Agile practice guide, og den er egentlig en kjørehåndbok i hvordan jobbe smidig. Nå kommer det ett studie i smidig prosjektorganisasjon som jeg har vært med på sammen med Sintef Digital og NTNU, som har den boka her i pensum. Veldig spennende studium. Også en bok som heter «Machine platform crowd» med Andrew McAfee og Erik Brynjolfsson. Jeg synes boken viser veldig godt hvor langt teknologien har kommet. Og spesielt dette med kunstig intelligens er fascinerende. Og jeg tror kunstig intelligens kommer som et sånn kjempe teknologiske verktøy i offentlig sektor, samtidig som jeg tenker blokkjedeteknologi, så en kjempe bra bok. Også til slutt så skal jeg si at noen er sprekere enn andre i tankemåte og tankegods og ser kanskje lenger inn i denne boblen enn det vi klare. Og Jeremy Rifkin er en kar som ser langt inn i framtida. Hvor er vi om 20-50 år. Han ser også på hva de industrielle revolusjonene tidligere og samfunnsendringene har gjort med oss. Og han ser for seg et mulig samfunn der vi faktisk produserer solenergi og deler vann i nabolaget vårt. Der vi høster naturen. En delingsøkonomi i ytterste forstand. Og veldig klimavennlig måte å tenke på. Noen vil si at det kanskje er en utopi, mens andre vil si at det her er noen av de mest spennende perspektivene man kan se.

Silvija: Det er noe med å tegne det store bildet, jeg sitter og smiler. Jeg synes du uttrykker deg så nydelig. Man kan godt se at du er låtskriver også. Vi kunne ha snakket om mye som jeg dessverre ikke har hatt tid til å løfte fram nå. Både om data som ressurs, de nye jobbene og Norges unike muligheter. Vi har nok materialer her til 5 podkaster til. Men av respekt for å holde formatet så tenker jeg at vi går inn for landing, og det har lyst til å spørre deg om er om du har et livsmotto som vi kunne hekta på deg?

Eirin: Ja, jeg tror litt av det jeg pratet om tidligere kanskje. Det at når noe utfordrer verdensbildet mitt så er jeg nysgjerrig. Og det tror jeg egentlig handler om at vi må tørre å utfordres, og vi må slutte å sette opp de her veggene mellom oss som mennesker. Og jeg snakket litt med noen venner om både Per Fugli og Brenne Brown sin filosofi rundt dette med sårbarhet. Vi må ikke vær så prestasjonsprega som samfunn. Vi må kunne være nok og god nok som vi er. Og jeg tenker at hvis vi slutter å skyte på hverandre og aksepterer at vi er forskjellig og at det er noe spennende i det. Så finnes det ytterligheter i dette som vi ikke berøre akkurat nå, men stort sett så vil alle mennesker godt og stort sett vil alle mennesker bli sett. Og lytt mer. Vær nysgjerrig på andre mennesker. Og vær god nok som du er. Se muligheter mer enn begrensning både som menneske og i flokken din. 

Silvija: Men det er også utrolig når du først innser som menneske at det er helt ok og vi har alle noen feil, så tør man skyte mye høyere og sikte lenger og gjøre det sammen med andre. For det er noe når du slutter å bekymre det for det du egentlig ikke trenger å bekymre deg for, så har vi masse mer energi til å skape konstruktivt.

Eirin: Jeg tror det er kjempe viktig å ha trua på seg selv og andre. Og det ikke noe som er farlig i min verden lenger. Å være perfekt har jeg sluttet med, og vise sårbarhet tror jeg er veldig viktig som leder og. Jeg tror at vi får den tillitsbaserte måten å tenke på, den nysgjerrigheten og den livslange læringen i mye større grad hvis vi ikke setter så harde krav til oss selv, men er mer nysgjerrig åpen og god nok som du er. 

Silvija: Det var en nydelig definisjon på det å være voksen. Akseptere den man er, like det å slutte å prøve perfekt. Og det tenker jeg egentlig dreier seg om digital transformasjon og organisasjoner. Det å finne sin egen vei og gå den med glede og stolthet. 

Eirin: Absolutt, og vi skal slutte å tenke at vi har fasiten i morgen. Vi må leke oss litt og være nysgjerrig mer enn at «hoff, dette må vi gjennom». Men heller tenke dette er spennende. Det er kreativt, lekende og ny kunnskap som kan formes. Så fremad strider vi med nysgjerrighet og pågangsmot. 

Silvija: Eirin Folde fra kompetanseløft Trøndelag. Tusen takk for at du var med oss og inspirerte oss om digital transformasjon på en låtskrivers måte også.

Eirin: Tusen takk for at jeg fikk komme.

Du har lytte til en podcast fra Lørn.Tech, lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertfikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.