LØRN case C0779 -
LØRN. CLUSTER

Owe Hagesæther

Admistrerende direktør

GCE Ocean Technology

Innovasjonsøkosystem, vekst og internasjonalisering

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Owe Hagesæther som er admistrerende direktør i GCE Ocean Technology. GCE Ocean Technology er en klynge som skal bruke teknologi og data for å gjøre verdens hav smartere. GCE bruker mye ressurser for å holde seg konkret og tett med industrien og i en tid som er preget av mye endring.
LØRN case C0779 -
LØRN. CLUSTER

Owe Hagesæther

Admistrerende direktør

GCE Ocean Technology

Innovasjonsøkosystem, vekst og internasjonalisering

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Owe Hagesæther som er admistrerende direktør i GCE Ocean Technology. GCE Ocean Technology er en klynge som skal bruke teknologi og data for å gjøre verdens hav smartere. GCE bruker mye ressurser for å holde seg konkret og tett med industrien og i en tid som er preget av mye endring.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

44 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres, dette er en serie som vi gjør i samarbeid med klyngen GCE Ocean Technology, og min gjest i dag er Owe Hagesæther, som er administrerende direktør i GCE Ocean Technology. Velkommen Owe!

OH: Tusen takk for det!

SS: Eller kanskje du skal si velkommen, for dette er din serie. Vi skal snakke med noen av dine gode kollegaer, også skal vi snakke med fire av selskapene i klyngen deres, og rett og slett forsøke å formidle deres globale ambisjon, og visjon for noe som Norge kan gjøre unikt godt.

OH: Ja.

SS: Før vi begynner å snakke om klyngen din så håper jeg vi kan snakke litte grann om deg, rett og slett hvem er Owe og hvorfor ble han sånn.

OH: Ja, Owe er vestlending, født i Haugesund, bodd i Bergen hele det voksne livet og studier tok meg jo til Bergen, har mye av min familie i Bergen også, og jeg har en mor fra Bergen. Jeg er gift, har to barn som er blitt voksne, to døtre. Av bakgrunn så er jeg jo da utdannet ved Universitetet i Bergen, egentlig software-engineering som er mitt hovedfag som jeg i sin tid skrev for Equinor, så jeg også har en bakgrunn fra strategisk ledelse ifra Norges Handelshøyskole og da med et opphold på HEC i Paris.

SS: HEC i Paris er et utrolig kult sted, kan ikke du si bare to setninger om hva det oppholdet har gjort med deg?

OH: Ja, det var jo som en lederstudie på Norges Handelshøyskole, og ja, studiet, vi var jo der med en gruppe på studiet, og traff jo da, selvfølgelig fikk forelesninger på HEC og traff en del franske bedrifter som vi studerte noen case på. Det var et spennende sted og litt mer strengt sted for studenter sammenlignet med norske studier. Så, absolutt, veldig, veldig interessant å få innsikt i selvfølgelig HEC og måten de gjorde det på der. Det var veldig mye case-studier i franske bedrifter så vi var veldig mye rundt i Paris da.

SS: Ja, de er veldig franske. Jeg synes det er det som er sjarmen også med stedet.

OH: Jaja!

SS: Men du, du har altså en mastergrad i software-engineering.

OH: Ja.

SS: Men så har du tatt masse ledelse og økonomi på NHH og på HEC, også driver du nå og bygger en klynge for å gjøre verdenshavene smartere.

OH: Ja, det er riktig.

SS: Kan ikke du reflektere litte grann over den profesjonelle reisen din, og litt på en måte hvorfor den klyngen, altså hvorfor har du verdens beste jobb?

OH: Ja, reisen min er jo preget litt av meg som selvfølgelig person, med den bakgrunnen som jeg har så har jeg jo jobbet veldig mye med teknologiutvikling i havnæringa, men og i andre bransjer, men den røde tråden har jo da gjerne vært teknologiledelse i hele min myndige karriere, så ja. Og bakgrunnen sånn sett er jo for så vidt i utgangspunktet veldig teknisk. Jeg har drevet med algoritmeoptimalisering og håndtering av store data, dette er jo noen år siden, så det var jo før man kalte det for big data, men omtalte det vel som datamining og datavarehus type ting, men det var håndtering, og ressursstyre data og optimalisering og håndtering av dette for data-analyse, så det er jo min opprinnelige bakgrunn, også har jo man blitt mer og mer leder etter hvert som man har fått mer og mer faglig erfaring i de ulike bedrifter så man blir en faglig leder som da har valgt meg inn til selskapsledelse og ny styrer og den type ting.

SS: Også må du fortelle litte grann om historien til GCE Ocean Technology.

OH: Ja, GCE Ocean Technology var opprinnelig en av de første næringsklyngene som ble opprettet i Norge, helt tilbake til år 2006. Den gang som NCE Subsea, altså som er Norwegian sentralekspertise og det var Subsea-området den fant. Subsea er en storindustri i Norge. Norge har 40-50%, litt avhengig av hvordan man adderer dette opp, av verdensmarkedet. Sånn at, det er en stor internasjonal næring der man eksporterer veldig mye teknologi og kompetanse til alle verdenshjørner.

SS: Men Ove? Jeg må bare spørre om en avklaring, Subsea, altså definisjonen av selve industrien, bør man tenke alt på en måte teknologisk industrielt som skjer under havet, inkludert mineraler og kanskje til og med biologiske på en måte produkter, eller fokuserer vi på olje og gass-næringen?

OH: Veldig godt spørsmål. Opprinnelig da det var marked i sin tid, når NCE Subsea startet, da var markedet olje og gass, men Subsea er undervannsteknologi. Det store markedet opprinnelig er olje og gass, så de store erfaringer og den store forskningen og grunnlaget på all kompetansen de har i dag har vi fått via å utvinne olje og gass i verdenshavene, og for etterkommende har jo Nordsjøen vært en sånn test-site for dette globalt også. Så veldig mye har skjedd her, det er noe av årsaken til at norsk industri er blitt så stor innenfor Subsea, og at man har blitt en storeksportør av teknologi. Så, men så er det jo sånn da, da kommer man inn til litt senere faser og vi skifter navn til GCE Subsea, når vi blir sånn global senterekspertise, og til GCE Ocean Technology. Det man da så på var jo all denne ekspertisen og hvordan man kunne på en måte anvende dette, for å så bygge og utvikle raskere, nye, og mer grønne og bærekraftige næringer. Som eksempelvis var vi med på å lage teknologi som må til for neste generasjons havbruk, Offshore-havbruk, eksempelvis, for der er det mange ekstra verdier, alt ifra sensorikk, til materialteknologi til engineering og så videre. Videre, helt tilsvarende også for offshore-havvind, og da kanskje spesielt flytende havvind, men ikke kun. Litt lengre ned i gaten, noe av det de også jobber med og som man skal få høre mer om nå senere, det er jo å få ut mineraler fra havvindene, ved hjelp av samme Subsea-teknologien. Det er den som gjør oss i stand til å eventuelt utvikle en sånn næring, så dette er jo typiske eksempler på hva skal jeg si, veldig gode nyttige spinner på olje og gass-industrien som posisjoneres for nye industrier i havet og fortsatt være en verdensledende nasjon på havteknologi, så det er på en måte evolusjonen i dette som er veldig viktig.

SS: Ja, jeg må innrømme at jeg var ikke klar over at Norge har så stor andel av verdens, altså du sa 40-50% av verdensmarkedet på Subsea, også tenker jeg at det du snakker om her med det mulighetsrommet for teknologioverføring og gjennom det skape helt nye forretningsmodeller til de nye Subsea-havnæringene. Det må være utrolig spennende vekstmulighet, og litt om du kunne på en måte hjelpe oss å forstå, altså hvorfor ble vi unikt gode på dette her tidlig, og hvordan sørger vi for at vi beholder det fortrinnet på disse her knoppskytingene?

OH: Ja. Ja, vi ble jo veldig gode på dette tidlig, på grunn av at dette var industri som ble utviklet i det norske olje og gass-eventyret da, for å kalle det det, og Norge hadde regler den gang som alle andre land at for å få, hva skal jeg si, industriell utvikling nasjonalt så hadde man også et sted man kalte for local content-regler. Det vil si at multinasjonale selskaper som kom til Norge for å utvinne olje måtte også investere og bygge opp en norsk industri. Og Nordsjøen ble jo da veldig raskt en stor, hva skal jeg si test-siter da, for å utvinne nye løsninger på havets bunn ment for olje og gass, som gjorde at vi bygget fryktelig mye kompetanse. Det skjedde veldig mye forskning og utvikling her, og store multinasjonale selskaper flyttet og ga veldig mye av sin FoU-virksomhet til Norge. Eksempler på sånne selskaper er jo alt fra Schlumberger til Technip FMC som man kjenner i dag, og som har hatt store investeringer i Norge.

SS: Jeg er bare fascinert av, altså dette er en utrolig viktig del av, hva skal jeg si, velstand- og velferdshistorien til Norge, og veldig mange i Norge, når du spør dem: hvorfor er vi verdens nest rikeste per capita? for eksempel, så sier de: «ja, men vi fant oljen ikke sant, hvor vanskelig kan det være?» Også er det ikke så enkelt, for det er veldig mange andre land som fant olje, inkludert Venezuela, og Nigeria, og Russland, og de fleste land som er superrike på ressurser lider av Hollandsk syke, ikke sant, hvor du bare får inflasjon og prisøkning spiser opp egentlig veksten da, mens vi klarte å unngå det, og vi klarte å unngå det ved å bygge en verdensledende industri, og jeg er bare nysgjerrig på hvorfor klarte Norge det, også er det, hva er dine perspektiver på det? Gode teknologer som klarte det?

OH: Ja, det er jo et stort og veldig godt spørsmål, og det er kanskje ikke et svar på det, men det er klart at Norge har jo forvaltet den formuen sånn at ikke bare det såkalte oljefondet gjør det veldig godt. Altså man har satt av penger, man har ikke brukt dette, og vi har et godt politisk system med rimelig god kontroll på alt som er korrupsjon og den type ting som jo er et stort problem i flere av de landene som du nevnte for meg nå, som har generelt et problem med sitt styresett. Så dette skyldes vel, mener hvert fall jeg, mer med et politisk stabilt system og stabilt land enn om man hva skal jeg si, har mer fortreffelige ingeniører enn alle andre land. Det er nok ikke riktig, og i dette tilfellet her så er jo, denne næringen har jo en veldig høy grad også av utenlandsk ekspertise som jobber i Norge, også hadde man jo på et tidspunkt i Stavanger så var det vel over 120 nasjoner, eller 100 nasjonaliteter i en liten by på 150 mennesker. Det skyldes jo i all hovedsak olje- og gassnæringen og internasjonale ekspertise.

SS: Nei altså, det er veldig mye attraktivt i Norge og lille Stavanger da, 150 000 innbyggere eller noe sånt noe, som koker over av internasjonal attraktivitet. Jeg synes det er veldig spennende poeng det du sier om at det er vår stabilitet som kanskje var hovedpoenget også klarte vi da å bygge teknologi raskere på grunn av da god forvaltning tenker jeg.

OH: Ja.

SS: Også skal vi overføre dette her nå til flere andre områder, og det skal dere hjelpe til med i GCE Ocean Tech, og hva er det viktigste vi skal overføre til?

OH: Ja, og det er kjempespennende, for som jeg var inne på så er veldig mye av dette gjenbrukbart av kompetanse, veldig mye forskning som er gjort, og veldig mye innovasjon i olje- og gassnæringen drar vi noe nytte av når de bygger det så mye og over næringene, og det vi skal bruke det til begrenser seg ikke for så vidt kun til havnæringer, altså mange eksempler på sensorikk utviklet for olje og gass brukes til å måle ulike typer gasser, for eksempel i store tuneller, infrastrukturprosjekter og så videre. Men vi fokuserer på gjenbruk i såkalte, altså havnæringene, vi kaller det da relaterte næringer, og konsentrerer oss i første omgang om å være teknologileverandører og å bygge neste generasjons havbruk, og da tenker vi også på grunn av at denne industrien er en veldig internasjonal av natur, når man har sånne markedsandeler på innovas-teknolgi og at dette ikke er kun nasjonal, hva skal jeg si, anvendelse men og at man blir en industri og en eksportnasjon av havbruksteknologi, neste generasjons havbruksteknologi, og på samme måte tenker vi på dette i forhold til å bygge havvind og fornybare energikilder i havet. Her ser vi også på tidevann, vi ser på bølgekraft, men det er ikke så stort kommersielt marked, og så utviklet enda så det er noe mer preget og det er forskningsutvikling på, også har du mineralene som vi var innom til slutt som er det tredje hovedområdet vårt da, så den vi vil anvende all denne kompetansen og teknologien fra Subsea, og det er jo marinemineraler, som er et videre eller mer, vil bli et storindustri fremover, for det handler også om at den grønne industrien, altså hvis man tar utgangspunkt i det periodiske system så vil man trenge mange flere mineraler og grunnstoffer enn den tradisjonelle, la oss si at dette forholdet kaller vi for syreteknologien da, eller samfunnet, sånn at disse må vi utvikle, dette trenger den grønne teknologien. På landjordene i dag så er det dessverre veldig lett å se at mange av disse mineralene kun finnes i Kina, så de er nødvendigvis ikke åpen tilgjengelig på verdensmarkedet, og det gjør det da til et geopolitisk tema å klare å utvinne slike mineraler, fra havbunnen.

SS: På en bærekraftig måte, ikke minst!

OH: Naturligvis! Alt det vi gjør her, jeg ville bare understreke det, så ligger det bærekraft i bunn, alltid.

SS: Så du sier de tre hovedmulighetene er energi, maritime mineraler og matproduksjon?

OH: Helt riktig.

SS: Og når det gjelder matproduksjon så tenker vi kanskje også litt for tradisjonelt de fleste av oss der også. Vi tenker noe fiskemærer og laks, men det er forferdelig mye mer man kan på en måte rigge til på en bærekraftig måte.

OH: Ja, altså hvis man ser moderne havbruk i dag så ligger det jo til forveksling med på en litt eldre modell av en oljeplattform enn på et tradisjonelt fiskebruk. Man tar i bruk jo veldig mye teknologi og veldig mye som skal overvåkes, man har fiskehelseproblemer som lakselus, som krever sensorikk, målinger, om man skal ankre disse opp så trenger man på en måte marineoperasjoner som man gjør stor erfaring med på olje- og gassvirksomheten, og vi har, hva skal jeg si, datainnsamlingstematikker og anvendelser av data, og sensorikk og så videre. Engineering, det er store konstruksjoner som skal settes i havet, og det kreves engineering, vann med et litt annet element enn luft, der det er store destruktive krefter, all den kompetansen har man innenfor olje- og gassindustrien, og naturligvis materialteknologi, som man også da har, som har en litt annen slitasje i saltvann og store krefter, enn luft. Så alt dette drar man nytte av når man både bygger neste generasjons havbruk, og man drar nytte av det når man skal bygge havvind.

SS: Jeg synes det er veldig spennende at du minner oss på dette her, for jeg har snakket med en del folk som jobber med den nye fiskeindustrien, og det har vært kjempeinteressant å se hvordan man bruker nå 5G og hvor sensorbelagte disse produksjonsanleggene er, og som du sier, datainnsamlings-, overvåknings-, og operasjons- på en måte oppgavene ligner på en, altså dette er sånn type romfartsteknologi som vi ser på oljeplattformene og altså ikke en liten på en måte fiskeriopplegg som man fort tenker kanskje.

OH: Absolutt. Kommunikasjon er en av de viktige områdene, og å overføre hva skal jeg si, datasignaler i vann er noe helt annet enn luft. Altså de har ikke noe høykapasitets-WIFI under vann, så her er det veldig mye forskning og veldig mange tekniske koder å knekke som må til for å kunne implementere autonomi og spesielt avanserte forbruk for autonomi da, som får til kommunikasjon mellom hva skal jeg si, autonome enheter for folk og systemer, og dette favnet, på en måte, dette er relevant, altså i olje og gass, enda, skal man produsere olje og gass i en stund fremover så gjenstår det å se hvor lenge, men det må bli relevant for havvind og for dyphavsmineraler og for havbruk.

SS: Så da har vi på en måte etablert litt visjonen, supersmarte operasjoner, fjerde industrielle revolusjon, anvendt da på havbruk, havenergi og havmineraler. Hvordan jobber klyngen? Altså dere samler bedrifter, dere inspirerer dem, dere hjelper dem å finne hverandre, men også andre partnere. Hva skal man med klyngen?

OH: Klyngen er jo en fasilitator for å få til samarbeidet. Altså en klynge er jo på mange måter en, hva skal jeg si, en gjensidig positiv avhengighet mellom selskaper. Altså de små selskapene trenger de store som marked, og de store selskapene trenger de små som en leverandør. Hvis du tar en stor leverandør og tar typisk en kontrakt som de leverer til sin kunde så kjøper man kanskje i den industrien fra 40 til 60% fra underleverandører. Så dette er et økosystem per definisjon, og klyngen er på mange måter fasilitatorene i den og vi retter jo oppmerksomhet spesielt mot SMD-segmentet, for å bringe de inn i prosjekter og i interessante case. Så det er måten man jobber på i klyngen, også jobber man da, hva skal jeg si, på forskning og utvikling, men alltid med to eller flere selskaper og gjerne i kobling med institutter som SINTEF eller NOS og akademia som universitetene, for hva skal jeg si, anvendt forskning på behov som industrien har for å knekke koder som er viktig for å holde oss i øverste divisjon når det gjelder A-teknologi. Også jobber man også med da selskaper, både det, og hva skal jeg si som jeg kanskje nå veksttakter og skal inn i selskap, det koster penger, det kobler vi mot investorer, vi kjører store vekstprogrammer sammen med de beste i verden, for å være med å hjelpe å løfte disse selskapene internasjonalt og få til også den nasjonale veksten, og husk på også at i denne industrien der vi er, er man på en måte i utgangpunktet både internasjonal på mange måter, fordi vi har såpass stort andel av et marked, altså er det noen ganger vi i Norge kan være høy og mørk så er det inne på disse havnæringene, sånn at man blir nødvendigvis ikke så stor hjemme før man går ut, og man piggyback, eller hekter seg gjerne på de store bedriftene som man hadde vært leverandør for hjemme ut i den store verden, så dette er, her har selv små selskaper tidlig internasjonale agendaer.

SS: Jeg synes det er utrolig kult egentlig, altså jeg er litt redd for, hva skal jeg si, klyngearbeid og virkemiddelfokuser på innovasjon, hvis det blir for abstrakt. Hvis det blir sånn inspirasjons-, på en måte fokus, det er klart at det må man gjøre og man må sørge for at man lærer fra hverandre fort, men jeg tenker dette her, dette her vekstfokuset, markedsbyggingen, både internt, ikke sant, innenfor deres medlemmer og verdikjeden, men også det at det er læring fra hverandre i forhold til å på en måte gå og ta verden så fort som mulig og lær fra de som har gjort det, det er et veldig viktig element da.

OH: Ja, vi er definitivt ikke abstrakte. Vi er næringsklynge, mitt styre, jeg holdte på å si 90% av styremedlemmene er fra industrien, så vi styrer næringsklyngen på industriens premisser, på industri brukerprosessene, så vi er definitivt ikke abstrakt, vi prøver å være så konkret som mulig i alt det vi gjør. Og i det vi gjør også, vi bruker mye ressurser på å være i tett dialog med industrien i forhold til enhver tid, være relevant ut ifra utfordringene som er, altså dette er jo et dynamisk miljø, så dette skifter hurtig, og spesielt i disse dager og i de periodene som industrien har vært gjennom så er det krevende endringer som hele tiden pågår, store endringsprosesser som rammer hele industrien, ikke bare en rekke selskaper, så vi er nødt til å være veldig relevant og bruker mye tid på å hente inn informasjon for å kunne klare dette, også adresserer vi og bruker da ressurser som gjør størst mulig nytte for flest mulig av våre medlemmer.

SS: Nå skal vi snakke med flere av dine kollegaer, men jeg bare lurer på om du kan gi litte grann sånn pekepinn på hvordan kan nye selskaper bli medlemmer i klyngen?

OH: Ja, hos oss så kan alle selskaper uansett bli medlemmer, altså de som ser og finner nytte i å være medlem hos oss kan være medlemmer, sånn at vi har mange selskaper som på en måte dekker, folk kaller det støttefunksjoner som ikke går under som undervanns- eller teknologibedrifter. Vi har alt som skal finansieres, vi har banker, vi har investorer som og er medlemmer, aktive medlemmer i klyngen. Vi har små og store selskaper, alt fra «the big players in the world», altså virkelig store multinasjonale selskaper og ned til gründere. Vi involverer oss med å drive inkubatorer, det er en startup, og som vi bistår, og vi prøver. Det er kanskje et veldig viktig element, også å stimulere til og tenke på tvers av sektorer, som jeg har vært mye inne på, altså for de mest spennende selskapene som vokser opp, ikke de som adresserer kun nødvendigvis disse, hva skal jeg si, havbruk, eller offshore-vind, men de som ser muligheter i grensesnittet som kan utvikle teknologi, og kompetanse som vi kan porte ut i de ulike segmentene. Så denne tradisjonelle sektortenkningen står litt for fall, hvert fall i disse skortene har det blitt veldig mye mer lavere og magre enn tradisjonelt, og det er en trendy industri, spesielt for leverandører.

SS: Veldig spennende egentlig også dette her med at sektortankegangen og de der siloene som vi pleide å sortere ting under begynner å bli utdatert, og hele poenget er vel egentlig å gå på tvers av siloene og lage disse nettverkene som du snakker om.

OH: Helt riktig! Mange formler på det, det er med på å åpne opp nye markeder, og på den måten sikrer kontantstrømmer og oppdrag og gjerne så undrer du i større grad også over, hva skal jeg si, sårbar overfor psykiske endringer. Det gir deg flere markedsbein å stå på.

SS: Altså jeg tror at det du sa nå, altså ikke bare åpner nye markeder, men jeg tror dette er med på å bygge nye markeder, ikke sant. Det skaper rett og slett ny verdi der det ikke fantes noe marked.

OH: Absolutt!

SS: Jeg er litt fascinert, jeg spør alltid gjestene om de kan anbefale noe lesing, seeing, eller hvem som inspirerer dem, og du nevner Nelson Mandela sånn rent globalt, også Steve Jobs i forretningsverden og når det gjelder lesing så er det Victor Hugo og Les Miserables, det må vel være sånn HEC arv, men David Attenborough og hans programmer, men også Peaky Blinders og Irish men, og så videre, og det starter i hodet mitt litt felles med alle disse her at, la oss si David Attenborough da, og hans måte å formidle biologi på, han får deg til å tenke, han er en kulturbygger tenker jeg, og litt sånn med Nelson Mandela, og Steve Jobs, det kan man vel egentlig si også om Peaky Blinders. Altså det skapes en ny kultur da, og det er vel litt det dere gjør også?

OH: Ja, det er litt det vi gjør. Vi er veldig sånne, hva skal jeg si, commited til egentlig en MIT, Boston-modell for hvordan man kan bygge selvforsterkende miljøer da, altså hvilke typer stakeholder som du vil, eller interessenter som er hovedbyggesteinene i et sånt miljø, og det er jo dette vi krangler fra denne five-stakeholder-modellen. Som jeg ser gjerne på som en utvikling ifra det som man i Norge kaller Triple Helix.

SS: Kan ikke du forklare begge de to, veldig kort.

OH: Jo, veldig kort. Triple Helix modell er jo for å si dette litt populistisk nå da, men det er jo en slags teori om at med dialog, samhandling, mellom myndigheter og stimulere myndigheter, og regulerende myndigheter, og industrien, samt akademier som tre hovedaktører så på en måte gir det resultater, godt samarbeid og samhandling mellom disse er positivt og avgir gode resultater, gode vilkår for å utvikle et samfunn og en industri da. I store prosjekter så har vi hatt nært samarbeid med MIT og i store prosjekt som vi her for noen år siden gjorde sammen med de som gikk over flere år som var ledet av professor Torgeir Evjen på BI, og som vi var særdeles aktive i så ekspanderte man denne modellen for MIT som er noe mer kommersielt orientert universitet enn snittet i Norge, sa at: dere manglet to viktige komponenter, og det er grunnloven og det er, eller entreprenører, og det er kapital. Så vi lager her på en måte et økosystem da, som er nok en av de som har kommet lengst kanskje, det er vi hvert fall betraktet som av utenforstående. Et sånt økosystem består av disse, altså de fem, de tre fra Triple Helix, samt ekspandert med entreprenør og risikokapital. Og når det kommer til entreprenør så har vi i Norge over veldig lang tid fokusert på startups, startup, startup, startup, og det var viken så det var veldig mye, og det er veldig bra HLM, men man glemmer vekstselskapene, altså de startups som lykkes, og som fremdeles eksisterer etter fem år, og som har det som skal til for å bli en stor bedrift, og gjerne gå internasjonalt. Vi søker de for å bistå de, for å bygge, hva skal jeg si, morgendagens arbeidsplasser.

SS: Jeg har jobbet ganske mye på la oss si både styresiden og på investorsiden i risikokapitalområdet og det som jeg opplever er at for dem så er det også utrolig sunt å få inn en tettere kobling til både mindre bedrifter og til mer teknologiforståelse, men også disse nye forretningsmodellene, for, ikke sant, det er veldig mye arbeid for finansverden som baserer seg tenker jeg på vekstmodeller som går på ren skala og lineær vekst, ikke sant, og vi driver og prøver bygge noe som vokser litt annerledes her.

OH: Jeg er helt enig, og som jeg kjenner så er vi en veldig nyttig kilde til å få inn ny kunnskap overfor investormiljøene, og ikke minst for å treffe de bedriftene, bli kjent med de bedriftene, som virkelig er lead og foran i dette, de er veldig interessante naturligvis investeringsobjekter. Så noe av dette vi gjør i dette har Scilab-programmet som vi gjør sammen med BI og med MIT i Boston, er jo nettopp å presentere og disse vekstselskapene for, la oss kalle det den riktige kapitalen da, den kompetente kapita. Det er en viktig del av det programmet som vi gjør sammen med de.

SS: Ja, altså her kunne vi snakket i timevis nå om hva slags læringseffekter eller læringspunkter dere har, og jeg tenker at for alle de fem noder i denne pentagonløsningen deres, har man egentlig behov for endring, omstilling, og den gjøres best i praksis, nettopp gjennom den type samarbeid. Myndigheter kan kanskje tilrettelegge for en regulering som åpner for smartere kalkulert risikotakning, ikke sant? Industrien og entreprenørene spiller veldig godt sammen som du sa, som leverandører av innovasjon, og et marked for innovasjon, ikke sant? Men også da for innovasjon som skaper penger, ganske fort da, og akademia får på en måte tettere tilgang til veldig relevant forskning da, eller forskningscaser.

OH: Absolutt, og case for sin forskning, men også å lære og få kjennskap til, det er tross alt de fleste av de kandidatene som de utdanner skal jo ut etterpå, men i industrien, så for å ha gode utdanningsprogrammer så er det viktig å ha en viss selvfølgelig kjennskap til industrien, og dette er jo noe som vi tilfører akademier gjennom samarbeid med de, også på mange måter representerer industrien bort dit, og vi er med å utvikle og videreutvikle utdanningsprogrammer.

SS: Men Ove, jeg har, hvis jeg har forstått det riktig hørt at Universitetet i Bergen har nå fått et slags globalt forskningsansvar for dette bærekraftsmålet som nettopp har med hav å gjøre, så det må være en veldig fin nærliggende partner også.

OH: Ja, absolutt. Universitetet i Bergen har vi et tett og godt samarbeid med, så dette er jo veldig positivt, selvfølgelig. Vi kan jo nevne siste av det vi har jobbet med Universitetet i Bergen, det er typisk de her sentrene for, altså SFI senter for forskning, relativ informasjon, og her har vi jo nettopp sammen med de fått lukket nemlig den SFI’en som kalles smartocean, som er jo som du understreker nå eller påpeker, nettopp et stort prosjekt der industrien og universitetene samarbeider tett sammen gjennom dette og det går jo over åtte år og ja, total investeringa er vel på omtrent 300 millioner kroner totalt, så dette er veldig bra, og skal gi oss et smartere option, veldig orientert rundt kommunikasjon, som en forutsetning for autonomitet og så videre i alle de næringene som vi har vært innom og snakket om i dag.

SS: Veldig spennende. Du, sånn mot slutten, så har jeg egentlig lyst å spørre deg kort om, du nevnte at vi trenger både ny relevant kunnskap og nye relevante jobber. Kan ikke du beskrive veldig kort, hva blir disse nye relevante jobber i området smartocean da?

OH: Ja, altså det er jo store trender og drivere globalt og det er klart at alt som ligger innenfor autonomi og ulike grader av autonomi, forutsetter, altså big data, man-machine, kunstig intelligens, AI, det blir store områder fremover. Det kommer til å få en helt og større og ny anvendelse i industrien, så her vil man trenge mange mye kompetanse, og her blir det mange nye jobber. Så det er et stort voksende selvfølgelig felt, og som vil bli tatt i bruk sikkert på tvers av mer eller mindre alle industrier, men veldig sentral hvert fall i de industriene som vi har snakket om her, stort område. Så er det klart, man vil fremdeles, altså det er store insolasjoner, mye fysikk, på en måte installeres i disse havnæringene, så det vil også fremover være stort behov for arbeidskraft på yrkesfaglig nivå, for oss å håndtere og disse, det vil det også bli. Så jeg tenker at det er store muligheter i alle disse havnæringene fremover, på ulike nivåer på utdanna kandidater da, det er alt ifra yrkesfaglig til PHD.

SS: Kan jeg spørre deg også om viktigste, eller mest positive overraskelsen du fikk personlig fra koronakrisen?

OH: Ja, man lærer jo av alle kriser. «Never waste a good crisis» er det noe som heter, og det er klart at, altså evnen til å se muligheter, evnen til å kaste seg rundt, endringsvilje, endringsevne, ble jo virkelig satt på prøve i denne koronakrisen som selvfølgelig fremdeles er pågående, så det er klart at mange av selskapene har jo lært mye på dette området, så hvis man skal trekke noe positivt ut av det så er det jo, hva skal jeg si, den sjokkopplevelsen og den umiddelbare og kraftige læringskurven som man måtte ta på dette området. Så er det jo det jeg sier, at selvfølgelig har jo covid-19 og, rent sånt forretningsmessig, altså utover det medisinske da, så har det påført mer ulemper enn goder, det er klart, mens økonomien har jo sluppet litt opp.

SS: Og Ove, du har nå i flere på en måte punkter til meg tidligere nevnt dette her med behovet for større prosjekter, og oppskalering, og det er mange som nevner denne pilotsyken som Norge har, som gjør at vi er kjempegode på å starte fragmenterte, supersmarte prosjekter, eller startups, men så er det noe med å på en måte få det opp til å bli en Aker, eller Equinor, eller hva det nå måtte være, og dere har et veldig bra Scilab program, og jeg digger den der utålmodigheten med å på en måte komme over en sånn kritisk terskel da, og størrelse hvor man klarer å vokse videre, bygge markedet sitt videre, tjene penger og så videre. Hva er det viktigste trikset?

OH: Ja, altså, det er kanskje to ting som vi har fokusert på og blitt rimelige flinke til. Det ene ligger i det som du nevnte med Scilab, og å etablere dette programmet som vi gjør sammen med BI og med veldig god og sterk hjelp ifra MIT i Boston. Og jeg vet ikke om det er så veldig mye triks, men du må, for å få noe som er oppe og går, og for å dra på en måte litt fokus fra startup til Scilab, så må du være utålmodig. Du må samtidig ha en stayerevne, også må du bryte en del grenser, og du må overse en del hva skal jeg si problemer og bare gjøre det likevel for å få dette, hva skal jeg si, oppe og gå. Det kreves i starten en god del innsalg og for å få dette, ikke minst finansiert, som vi har jobbet mye med, men også for å trekke med seg selskaper som tross alt må sitte i programmet i tre måneder. Noe av trikset også er å lage det som du var inne på, så praktisk som mulig, man jobber her lite med sånne skoleeksempler, man kommer inn med sin egen mek-strategi og sin egen internasjonaliseringsstrategi, også får man innspill og hjelp til å jobbe med dette, litt ved hjelp av at man får tilført ny og gjerne akademisk kunnskap, men også igjennom mentorer som nødvendigvis ikke alltid er snill og positiv og snakker deg etter munnen, men de syretester og avbrekker, med det for øyet og bygge noe som er mer realistisk og sterkere. Så det er ikke noe sånne easy way til å få dette oppe til å gå, men nå har vi kommet så langt at dette har blitt et på en måte nasjonalt program da, så vi ønsker jo å styrke dette videre og vi får jo forespørsler nå fra hele Europa om det er praktisk, men vi prøver jo å tjene selvfølgelig norske selskaper. Når det gjelder andre siden av det, altså dette med fra pilot til marked, så har jo vi stått i spissen for også å søke, eller å ha fått på plass et katapult-senter, det er nettopp det hensikten. Veldig kort fortalt, så er vi på en måte Airbnb på et eksperiment, der starten gjenvinner selvfølgelig gjennom Siva, co-investerer med private for å anskaffe dyrt test- og kolleksjonsutstyr, som for eksempel 3D-printere som kan bruke det som et eksempel her, som hver vår en av de små bedriftene ikke har økonomisk på en måte kapasitet til å anskaffe alene. Sånn at når denne anskaffes så i samarbeid, så kodes denne om til staten, vi eksponerer da om til 75% også er de 25% gjør man om den tilgjengelig til SMD-bedrifter som i sånne tilfeller ikke har noe annet alternativ, og på den måten så får man tilgjengeliggjort avansert utstyr som de kan anvende og komme raskere på pilot opp i markedet, og for å kunne ta del i og den kompetanseutviklingen, den industrielle utviklingen som er så bra, så dette er jo da en modem for å få til dette, der er jo fem av disse sentrene i Norge, det ene er vi en av de største eierne i og initiativtaker til også er det andre steder i landet som adresserer litt andre type ting.

SS: Du, utrolig spennende! Og jeg håper at flere bedrifter også blir inspirerte til å både ta en nærmere titt på Scilab-programmet, men også pilot-stil markedprogrammet, for vi er så veldig, veldig, vi har veldig mye mot og selvtillit i dette landet opplever jeg på gode teknologiske løsninger også har vi litt mindre mot når det gjelder salg, ikke sant. Og du skal være skikkelig modig for å rett og slett be om de pengene som de nye løsningene faktisk fortjener. Ove Hagesæther fra GCE Ocean Technology-klyngen, tusen takk for at du var med oss og inspirerte oss om å tenke på en sterkt voksende ny mulighet for Norge og det er smarte hav.

OH: Selv takk, tusen takk!

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podkasten, på vårt online-universitet, Lørn.University.

Hvem er du personlig og faglig?

En forholdsvis ekstrovert og noe utålmodige teknokrat. Jobber best sammen med kreative initiativrike og løsningsorienterte og positive mennesker.

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Vekst og økt internasjonalisering for våre medlemmer samt utvikling av nye innovative teknologier og forretningsmodeller som sikrer vekst og styrker vår konkurransekraft.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi alle lære fra deg?

Mulighetssøkende, fleksibel og løsningsorientert.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Teknologianvendelse og nye forretningsmodeller er viktige stikkord.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Min globale helt blant verdens ledere er nok Nelson Mandela. I forretningsverden - sannsynligvis Steve Jobs.

Langsiktige muligheter i hav – hva er de, og hvordan jobber dere for dem?

Forretningsmessig diversifisering, teknologisk crossover, Undervannsteknologi for å vokse spesielt bærekraftig energi og mat - produksjon fra havet.

Norges unike posisjon og muligheter?

Store - spesielt offshore operasjoner og undervannsteknologi.

De nye jobbene i ditt segment?

Teknologiutvikling som gir muligheter for anvendelse og porting ut i diversifiserte relaterte markeder - dvs i flere tradisjonelle segmenter.

Regulering/offentlig som kan stimulerer deres innovasjon og utvikling?

Betraktelig større forretningsorientering og industriell forståelse i virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet må alvorlig gripes tak i. Holdninger og betydelige endringsprosesser er stikkord.

Livslang læring hos dere?

Viktighet av innovasjon, endringsevne og villighet.

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

ScaleUp-program, Lukket og tildelt Smart Ocean SFI, Leverandørutvikling LeveDigital gjennomført samt program for Capital & Investors.

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

Fokuser mer på Innovasjonsøkosystem samt vekst og internasjonalisering

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Tilbyr Norges beste ScaleUp program (eneste?).

Hvordan skaper dere rom for innovasjon i budsjett prosesser?

Foretrekker rullerende prognoser, men vanskelig å implementere med IN med på laget.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Poengtert og ettertrykkelig understreket viktigheten av å beherske endring og endringsledelse (store omfattende og plutselige endringer).

Owe Hagesæther
Admistrerende direktør
GCE Ocean Technology
CASE ID: C0779
TEMA: MARITIME AND MARINE TECH
DATE : 200820
DURATION : 44 min
LITERATURE:
Mange på forfattersiden, men kanskje den aller ypperste er Les Miserables av Victor Hugo.For tiden ser jeg David Attenboroug progs" og "Pinky Blinders" samt "The Irishman" med bla.Robert de Niro. Sannsynligvis en av de beste filmer laget er "Forrest Gump" med Tom Hanks
YOU WILL LØRN ABOUT:
Bygge markeder der det ikke fantes Skape en ny kultur Endringsledelse Havteknologi
QUOTE
"Vi jobber for å stumulere bedriften til å tenke på tvers av sektorer. De mest spennende selskapene som vokser opp nå er ikke de som bare adresserer ting som off shore eller havteknologi, men de som ser mulighetene i grensesnittet"
More Cases in topic of MARITIME AND MARINE TECH
#C0209
MARITIME AND MARINE TECH
Exponential Marine Engineering

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
MARITIME AND MARINE TECH
Fremtidens Shipping

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
MARITIME AND MARINE TECH
Digital dykkemaske

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics