Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn bokbad, jeg Silvija Seres og gjesten min i dag er Ole Gjems Onstad som er professor i skatterett og rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI velkommen Ole. Veldig spennende å få lov til å snakke med deg i dag om boken “La Gründere Flytte”. Vi skal senere også snakke om en annen bok som dreier seg om menneskerettigheter, men denne gangen fokuserer vi altså på gründere, jeg begynner alltid med å be folk introdusere seg selv også snakker vi om boka, så jeg lurer på om du kunne fortelle oss kort, hvem er Ole og hvorfor elsker han det han jobber med?

Ole Gjems Onstad: Ja, for jeg er utgangspunkt jurist og har jobbet primært med skatterett, men er også engasjert av samfunnsdebatt og i tillegg så har jeg et langt liv som engasjert i Acem, denne meditasjons organisasjonen hvor jeg er en av lederne og det har jeg vært siden 20-tallet, så det er sånn to liv, et i juss og skatterett og ett i meditasjon, kommunikasjon og personlig.

Silvija: Si litte grann mer om Acem og meditasjon, jeg lurer på om det er en sånn side av livet mitt som burde kanskje balanseres opp. Hva er det og hvorfor er det bra?

Ole: Nei det er en måte å touch space, altså hente seg selv inn og alt dette i et sånn engasjement du vil ha i det, men i utgangspunktet kan man si at vi skal forsøke å ta et sånn kurs meditasjon så etter fire uker så vet du om dette er noe som interesserer deg i den forstand at man kan alltid overtale folk på lærere å meditere, men man kan aldri overtale folk til å fortsette, fordi hvis du glede av det så er det en daglig aktivitet og det gjør man bare hvis man synes det er artig. For min del så synes jeg det gir anledning til å bryte gjennom den essensielle dimensjonen. Man får et eget ståsted i forhold til helt mentale spørsmål i tilværelsen, jeg jobber også for tiden med et større prosjekt om døden, et bokprosjekt. Det å meditere er de steder hvor du også kan få et litt sånt personlig forhold, det er noe av det som er livets store mysterier, så jeg synes den dekker det meste på flere nivå av alt fra avspenning til eksponentiell refleksjon.

Silvija: Ja, Ole synes vi spørsmål om det hvor mye tid jeg anbefaler du folk å bruke per dag, min store utfordring der har alltid vært å finne om det er halvtimen eller timen. Hva skal til?

Ole: Det man sier er 2 x 1 halvtime eller 1 x 3 kvarter. Altså hvis det skal bli noe mer enn bare sånn ren avspenningsøvelse, også det viser seg enten det er enten det er mosjon eller andre ting, hvis du gjør det for sjelden så gjør du det i realiteten det ikke, fordi du må vende deg til at det tar en fast tid og for eksempel mosjon hvis du mosjonerer regelmessig får du et behov for det, og det samme kan du si om meditasjon at hvis du gjør det regelmessig så kan du merke at du savner det hvis du ikke gjør det. Jeg synes stort sett så ser du at folk som ikke klarer å få det inn i den daglige rutinen, da blir det borte etter hvert, men du kan alltid også meditere sånn åtte ganger i uken, men stort sett da blir det ikke noe. Man må på et eller annet vis bli avhengig av det.

Silvija: Ole sier litte grann om faget ditt, hva betyr det at du er professor i skatterett og rettsvitenskap ved BI?

Ole: Nei, det betyr at du underviser skatterett og at du skriver i skatterett og at du også skriver med juridiske fag som jeg har gjort det mye innenfor selskap også noe innenfor menneskerettigheter etter hvert og det kan høres veldig teknisk ut, men det er også veldig politisk, altså skatteretten er omgitt av massevis av fraser og floskler og lettvinte formuleringer og arbeider du med faget så får du et forhold til å bære realiteten i dette og hva er spikeren mellom det politikerne ofte store flotte formuleringer om utjevning og noe som virker ganske annerledes når du ser bak fasaden og det som er et tankekors som ofte er fra politikerens formulering i virkeligheten, slik at samfunnsdebatten dreier seg ofte om noe annet om det på en måte man får inntrykk av da.

Silvija: Veldig bra, jeg lurer på om det er et stort nytt tema som du og jeg burde også diskutere på et tidspunkt, og det er skatt og data og hjemfalls rettigheter på data eller hva skal man gjøre med store dataselskaper og så videre. Er det noe der man kunne kommentert relativt kort nå?

Ole: Jeg kan si to ting da, det ene som gjelder det temaet vi skal snakke om er formuesskatt, og det er ganske enkelt slik at det skattesystemet vi har er det utenkelig at de som virkelig fikk til noe innenfor IT ville bli i Norge, altså kan se det som et eksempel Bezos Amazon, hvis han bodde i Norge ville han betalt én million kroner per time i formuesskatt, det er helt utenkelig skatt når man bare kan flytte fra den, slik at vi har satt oss i en situasjon med det formuesskatt systemet at det å få til noe virkelig stort vil du flytte lenge før fra Norge, fordi du vil ikke akseptere den enorme skattebelastningen hvis du må opp i de ligaene. Det er nok å gå til Sverige med Spotify med de som da klarte å lage et selskap der som nå er verdt 400 milliarder dollar, du bare vil ikke være i Norge med den skattebelastningen som vi har, slik at det er det ene. 

Ole: Det andre når det gjelder disse IT-selskapene det er det at man da har et skattesystem som gjør at det er veldig vanskelig for de enkelte landene, særlig små land som Norge, å få den andelen av skatten som er rimelig ut av det som selges og de bidragene der, og det bare fordi det internasjonale statssystemet bygger ut det gamle modeller, litt enkelt sagt så kan du si det slik at når man solgte kaffe, altså solgte råvarer mellom landene så var det systemet vi nå har for internasjonal beskatning og fordeling av skatten mellom landene det er bygget etter langt mer håndgripelig sånn faktorer hvor man tenker på at skattemyndighetene har mye lettere å si vel dette stål partiet her, et tonn stål, det må du prise slik og kaffe må du prise slik og slik, men når det dreier seg om data, bits og mengder og hva Google gjør i Norge og hva man gjør på tvers av landegrensene, det er uendelig mye vanskeligere for skattemyndighetene å henge på med det veldig kompliserte fordelingen som disse og så kompliserte transaksjonene er slik det er veldig vanskelig å si at dette er egentlig skatt i Norge. Så teknologien har løpt fra et litt gammeldags internasjonalt og skattesystem, men det man kan trøste seg med oppi det er at vi har fortsatt moms, vi har moms, og momsen er et system der man faktisk får noe skatt i eget land basert på salget. Det er veldig vanskelig for Google eller andre å slippe unna at det skal betales skattekroner på det de selger inn i Norge i form av moms. Det jeg synes er litt synd i skatteetaten er at man har for lite fokus på moms som er litt sånn kjedelig sak, men likevel, men det er for mye fokus på inntektsskatt hvor det er en sånn veldig rettferdighets debatt.

Silvija: Kan ikke du bare hjelpe meg å forstå, de store dataselskapene la oss si de the big nine, deres verdi settinger er høyest vi noen gang har sett i verdens historie, og deres aksjepriser er tydeligvis definert av markedets forventning om deres fremtidige vekst og samtidig så har dette selskaper som nesten ikke betaler noe skatt i de landene som deres verdiskapning egentlig kommer fra.

Ole: Ja altså de nå er det veldig vanskelig å si hvor det er verdiskaping kommer fra, de betaler noe skatt og betaler noe mer skatt enn man kanskje er oppmerksomt på i USA, altså noe skatt betaler de, men det som er problemet er det er helt enorme verdier som du sier, det er tankevekkende, at de fire største de har i løpet av 30 års tid klarte å starte like mye verdier, hvert enkelt selskap, som norske oljefondet er, slik at det er en verdiskaping som tar veldig av, men skattesystemet har ganske integrert klart å henge med. Det USA snakker om det er da innenfor en form for minimumsstat, altså de sier at hvis ikke selskapet betaler minimum så mye skatt som totalt sett så kan USA ta å hente, så det kan være at man får laget et sånn minste fellesnivå, men det er forferdelig vanskelig fordi det systemet du har hatt opprinnelig det er basert på at man skal finne ut hva det er hvert enkelt land skal ha ut fra en advokat prising, og det tar prising er vanskelig. Selv har jeg tilhenger om at det man skal gjøre, ta for eksempel Google og se hva bare selskapet her tjener inn totalt som konsern og så fordele det ut på de enkelte land med alt etter antall ansatte, alt etter omsetning, alt etter form for produksjon, du kan bare tenke deg å få verdens land til å bli enige om den fordelingen ville være bortimot umulig, så man har kjørt seg litt fast.

Silvija: Det siste spørsmålet har, for dette er internasjonalt problemstilling og der ser Europa i hvert fall villig til å prøve å finne en eller annen løsning, mens det virker som om det er ikke så veldig attraktivt for eksempel for USA og hva slags håp har vi for en sånn synkronisering av skattesystemer på tvers.

Ole: Altså du ser med Trump i USA at det som er veldig snålt med Trump er det at han har såpass mange som stemmer på han til tross for at han er såpass vill som han er og såpass tydelig som han har, også sånn med Trump så får man det man stemmer på. USA er America's first og disse selskapene vi snakker om er stort sett amerikanske, slik at for å få et mer rettferdig system vil være at de skal betale mer skatt til andre land og da blir det mindre penger igjen i USA og det er bare ikke lett å få til. Det er altså en veldig utfordrende forhandlingssituasjon, fordi et land som du sa, hvis du ikke får USA med deg så er du ikke i mål.

Silvija: Da er vi tilbake til boken “La gründeren flytte formuesskatt” tematikk kan ikke du fortelle oss kort på 3-4 setninger hva sier boken?

Ole: Boken sier at vi i Norge må prioritere verdiskapende og det er vi ikke villige til fordi vi lever i en form for olje dop fortsatt og vi ser at Norsk debatt dreier seg litt om verdiskaping, og formuesskatten er ganske enkel, en straff for den som klarer å få til verdiskaping av en viss størrelse. Det vi har sett med internasjonal økonomi er at folkefond kan bli veldig stort og da er formuesskatten helt håpløst og det som gjelder med formuesskatten at den er Norge alene om, altså det er en skatt som Sverige ikke har, Danmark har den ikke, Finland har den ikke, Europa for øvrig har den ikke, bortsett av Sveits som har veldig lite. Så vil du bli kvitt Norsk formuesskatt, det er ikke en vanskeligere problemstilling enn å flytte til Strømstad, fordi det er ganske enkelt slik at formuesskatten er avhengig av hvor du bor og ikke hvor du har eiendelene dine. 

Silvija: Politisk så blir dette her veldig fort rammet inn som en sånn omfordelings rettferdighets debatt, hvor det virker som om vi tåler ganske dårlig at noen blir rike på overraskende vis.

Ole: Ja, ordet rik er veldig uheldig, for det er sånn onkel skrue ord og man får inntrykk av at nå skal Arbeiderpartiet da heve formuesskatten dramatisk. Det er ikke ille nok at den er altså verdens hardeste sånn det er og da får man inntrykk av at Arbeiderpartiet hadde en sånn form for Onkel Skrue tenkning rundt økonomi, altså sånn der har du Onkel Skrue som sitter i en sånn pengebinge, han har masse gullplater, hvorfor i all verden kan ikke han dele det med alle mulige andre. Det gjør ingenting om han har litt mindre i sin pengebinge, og noen andre har litt mer slik at da blir det mer rettferdig også glemmer man at det dreier seg om at du må ha midler hos dem som klarer å skape verdier gjennom dem og det å være rik er et negativt uttrykk, men systemet sier at det dreier seg om å ha trygge arbeidsplasser og skal arbeidsplassen være trygge så må du ha bedriftseiere som har en ryggrad, det ser du nå under koronakrisen at hvis Stordalen ikke hadde hatt en viss økonomi i utgangspunktet, så hadde for lenge hans hotellkjeder vært konkurs og det er tankevekkende at LO som burde ivareta det som er trygge arbeidsplasser de fyrer opp under denne retorikken rik som veldig fort legitimerer dette og tapper eierne for penger som er en sånn Onkel Skrue tankegang at det at vi deler på den pengebingen til Onkel Skrue gjør ingenting at noen er mindre rike da med andre litt mer rike også glemmer man at det de gjør er å svekke noe av den soliditeten som da bedriftseierne har.

Silvija: Jeg lurer på om det burde være bedre definisjon rundt arbeidskapital, altså at det er stor forskjell på en la oss si en oljebaron eller en laksebaron eller en eiendomsbaron, og på de som, egentlig likhet med Jess Besos reinvesterer absolutt alt inn i veksten av selskapet.

Ole: Ja, men jeg tror har du ikke realiteten har du ikke oljebaron din eller eiendomsbaron det er noen få i Norge som lever litt sånn ekstravagant, men det er ikke mange du ser at det gjør stort sett alle sammen det er å ha midlene sine i selskaper også er det bittelitt sånn luksus og litt kunst og sånt, men det er ikke det som er det særpregede, det særpregede er at de midlene vi ser de store formuene i Norge, så er det driftsformer og de enkelte sier at vi vil ikke beskatte bedriftene så er skattesatsen for bedriften lav, men vil på skatte eierne så vi har formuesskatt og det er å vri helt rundt, det er som jeg sa innledningsvis til å få deg en sånn flokser greie hvor du glemmer realiteten er at når de som er eiere må betale formuesskatt så må du ta opp de pengene av bedriften sine i utbytte, for det er der vi har pengene. Da svikter bedriftene, altså formuesskatten er det faktor en bedriftsskatt og dermed så er det en skatt som svekker verdiskaping på arbeidsplassen.

Silvija: Og dette bidrar da til den uheldige dynamikken med at gode norske teknologiselskaper for eksempel blir solgt altfor fort ut til utlandet, altså akkurat i det de begynner å bli skikkelig spennende så forsvinner de ut av Norge, ikke nødvendigvis i form av arbeidsplasser, men jeg er redd for at strategisk kontroll forsvinner.

Ole: Ja og eierne forsvinner, altså regnestykket er helt enkelt formuesskatt i Norge er en 0,85%. og det høres lite ut, hvis du har i aksjer så er det nå rett ved 0,55%, men det betyr ganske enkelt at har du en million så skal du betale 55.000 kroner i formuesskatt, har du det i banken er det over 5000, men de har i form av aksjer, og har da på en måte en milliard da i formue så skal du betale 5,5 millioner kroner i formuesskatt da du ta ut utbytte av selskapet ditt, du ender fort opp med tall som er slik at folk vil ikke betale for det blir en høy andel kroner per dag når man begynner å regne på det. For de som ser her at her kan det bli en sterk verdiutvikling, de vil ha et sterkt insentiv til å tenke på utflytting, og det er også det at når du flytter ut så er en form for exit skatt når du flytter ut både på juridiske skatten og aksjene dine som du kan omgås ved å flytte til visse land hvor du ikke får den skatten, men uansett er det slik at når du ser dette kan bli veldig vellykket, vi kan ha selskap som går mot milliarder i verdi, da vil du ha et veldig sterkt insentiv til å tenke på å flytte ut. 

Ole: Hvis du tenker på en mann som Fredriksen, som altså er Norges rikeste mann så er det slik at regner du på den formuesskatten han slipper på bo i Norge så er det 1,17 millioner kroner per dag. Altså det er det er store tall og sterkt insentiv til å forbli utflyttet og dette er bare ganske enkelt kjempe uklokt av Norge, og hvis du stiller spørsmålet hvorfor er det slik så tror jeg at det underliggende er at vi er Norge svært lite opptatt av verdiskaping og i venstresiden i Norsk politikk så er det slik at det er nesten ikke noe som heter privat verdiskaping, det heter utbytting hvis du tenker i en sånn vanlig tradisjonell sosialistisk teknologi, og da er det slik at spørsmålet blir, synes det er synd at utbytterne flytter og svaret på det er selvfølgelig nei da, så det er bra å bli kvitt sånne mennesker. Så vi har et vanskelig forhold til verdiskaping og vi har et skattesystem som ikke er egnet for å belønne dem som har lyst til å bli i Norge, jeg har inntrykk på som egentlig er sånn er litt smertefullt om jeg skal si noe om boka så skriver jeg innledningsvis og det er at i Norge er det slik at vi i forskjell fra Sverige, Danmark som ikke har formueskatt så har vi i Norge ingen industrieventyr som ikke bygger på naturressurser som er verdenskjente, altså vi har ikke Lego, Novo, Carslberg, Rockwool, ABB, Ekko, IKEA, Volvo, Hennes & Mauritz, Ericsson, ASSO, Atlas, Elektrobit, og en av grunnen til det er formuesskatten. Hvis du regner på den formuesskatt som for eksempel eierne av Lego, den familien ville få hvis de hadde bodd i Norge, så er det slik at du skjønner at de ville ikke bodd der.

Silvija: Jeg tenker at når man har kommet opp til en viss størrelse Ole, når selskapene er store nok så kan man diskutere politikken og samfunnsansvaret de har til å bli og sånn, men noe av det som jeg tror egentlig smerter kanskje enda mer det er disse selskap under oppbygning hvor det faktisk er relativt store aksjeverdier, men de må forbli i selskapet, du kan ikke ta ut de pengene mens selskapet vokser og der ser jeg ganske mange relativt ferske teknologigründere som i teorien er veldig rike på grunn av aksjene sine, men de er ikke ferdige med å bygge, de kan ikke selge og de betaler veldig stor skatt som er cash de ikke nødvendigvis har. 

Ole: Det er et kjempeproblem og det som gjelder er at du har altså i Norge veldig sånn terskel effekt, altså hvis du har et selskap som ikke er børsnotert og som er typisk IT selskap, så vil vi ha veldig lite eiendeler som er sånn, altså datamaskin, det er jo ikke verdt noe, og de vil kanskje leie lokaler, så det du har er ideer og det er formuesskatten messig, hvis du ikke er børsnotert, så er det nærmest 0 i formueskatt verdi, men da vil du få en voldsom økning i formuesverdiene hvis du børsnotere og det å børsnotere vil være det skrittet du tar for å hente inn penger og for også kunne frigjøre noe av de pengene du har, kunne selge litt av aksjene, i forhold til Norge har det vært veldig sånn børsutvikling, nå har vi Kahoot for eksempel som er selskap som er notert på Merkur listen, det regnes ikke som børsnotert skattemessig hvis det selskapet velger å børsnotere seg, så får du en veldig sånn verdiutvikling i formuesskatten veldig økning for formuesskatten og det som da skjer at da tvinges du til å ta ut utbytte, men selskapet har på en måte ikke nok midler til å betale utbytte, det er ikke noe sånn cash genererende, og dermed så er det innrettelse som er det vanskelige på en måte. Når dette begynner å bli vellykket så ser man på passet sitt også overlever man frykten.

Silvija: En annen ting som jeg har lyst til å be deg belyse litte grann, det er hvorfor dette haster og du nevnte allerede at noen av disse veldig store dataselskaper som har skapt da privat formue i størrelsesorden oljefondet var har gjort det på de siste 10 år, det er noe med denne eksponentielle utvikling bak digitale selskaper som skaper rom. Jeg mindre bekymret for formuesfordeling rundt selskaper som har brukt veldig lang tid på å bygge seg opp, men altså Spotify og Klarna, skal vi ha sånne i Norge så må vi sørge for at folk tør satse.

Ole: Ja og altså det er igjen dette at det blir en effekt her som er veldig vanskelig og de dette gjelde opplever at de føler at det er en fiendtlig kultur, også er det at det er en vinn kultur, jeg for min del har forsøkt å vise at tallene blir formidable i formuesskatt og at dette fører til utnytting, hvis du ser på formue skattelistene i Norge så ser du at har du mer enn en eller to milliarder i formue så blir det fort at man begynner å se mot grensene og stabsrådgiver sier én milliard i formue så begynner man aktivt tenke på å flytte. 

Ole: Jeg har forsøkt å si dette at her er det uheldig selv at Arbeiderpartiet som burde være et parti som vernet arbeidsplassen, de får fram nå nærmest å doble formuesskatten hvis de blir valgt, altså nå er det 0,85% og de vil ha den opp i 1,3% maksimum og i tillegg så vil de redusere den såkalte aksjerabatten, slik at hvis du har aksjeselskaper så får du ikke redusert de verdiene med 35%., men du vil ha det ned til 20%, og da blir det nesten 100% økning, slik at jeg synes dette er helt altså sånn å stange hodet i veggen på den forstand at man forsøker å si hør her sånn hør her hvorfor fraråde formueskatt, det er bare Sveits som har en formuesskatt i Europa, nesten ingen andre land har det, Belgia har en ørliten skatt på aksjer, og sveitsisk formueskatt er helt annerledes, altså nordmenn ville gråte av glede hvis vi fikk Sveitsisk formueskatt i Norge. Så arbeiderpartiet, det er som de har stukket fingeren i øret og ikke vil høre, de friterer at man skal doble formuesskatten slik at det du nå snakker om, at dette kan skade verdiskaping og kan hindre utvikling av store selskaper, det er som han ikke vil høre i det hele tatt og det er nærmest som man i denne ulikhetsdebatten man har fått i Norge så kan du lure på om ikke enkelte i Arbeiderpartiet ser som en fordel at de rike flytter, for det fører til at likhets statistikken blir bedre, det er ingen tvil om det at hvis du hele tiden har skattesystemet som gjør at de som har mer enn 2 milliarder formuesskatt verdier, de har et veldig sterkt insentiv til å flytte ut, også blir likhets statistikken bedre, man må være mer enn tett i hodet for å ikke skjønne at det er veldig uheldig Norge.

Silvija: Og jeg bare lurer på om det er noe med språket vi bruker her som virker egentlig litt ødeleggende, fordi likhets statistikk er viktig for fremtiden gitt at det er ekstremt polarisering. Det er færre og færre hender og hoder som eier veldig, veldig mye her i verden, men sånn er det bare, så da lurer jeg på om det vi egentlig burde gjøre er å revurdere medisinen, sånn som du snakker om, at man kanskje burde dempe formuesskatt, men sørge for at de som bidrar til denne verdiskapningen gjennom sitt gode arbeid også er med på det i større grad, og det gjør vi ved å løfte kunnskap altså sørge for at folk har jobber i fremtiden.

Ole: Ja, så tror jeg det man glemmer med ulikhetsdebatten, det er at det er at det dreier seg om verdighet det dreier om moral, og det dreier om menneskelig anstendighet, der er veldig viktig med sikkerhetsnett i bunn og det som er uforståelig for oss i Norge, det er jo at amerikanerne er villig til å godta, vi har mange forskjellige historiske forutsetter, blant annet rasistiske. Så er de villig til å godta at en del på grunn har det veldig dårlig slik at for oss så er det helt uforståelig når vi ser amerikanske sykehus som er som er på bunn. Det er uforståelig når du ser matkøer fordi folk har så dårlig råd at de trenger matkuponger utlevert for ellers så er barna sultne og de er underernært. Du må få til at man har ivaretatt anstendig bunn i samfunnet og det har vi virkelig Norge. Også er det en annen ulikhetsdebatt, også må du i tillegg sørge for, som vi også har vært rimelig flinke i Norge, kan bli litt bedre, det er at de som har mye penger ikke kan skyve bort andre og der er for eksempel byggeforbudet i strandsoner, at du har store naturparker, at du har forbud mot å bygge for mye på fjell og slike steder, slik at de rike ikke kan ta for stor kost, men det at det er velstående mennesker som har bedrifter som er trygge, det er noe som alle er veldig kjent med og der kommer man ikke utenom at hvis vi bærer med denne moderne økonomien så må vi innse at der er det en del kreative ønsker som kan få utrolig gjennomslag. Når for eksempel Arbeiderpartiet snakker om at dette skal vi statlig organisere og ha statlig informasjon så har vi ganske enkelt ikke fulgt med i timen altså, det er en måte å snakke på som tilhører en fortid som ikke er digital og har vi ikke sett disse. Det er helt riktig at internett ble skapt via statlige forskningsmidler, men den kommersielle utnyttelsen av mulighetene den har vært privat.

Silvija: Du Ole, hva slags konstruktive råd har du? Hva bør vi gjøre?

Ole: Nei, jeg synes jeg har mange råd i denne boken, for jeg har en kollega på BI som da hadde en gjennomgang av noe av boken min, så sa hun etter en stund, guri malla jeg er så lei av sånne akademikere som driver å sutrer og klager og hvorfor i verden kan du ikke ta med forslag til endringer i hvert kapittel i boken, så da er jeg sånn forslag til hva vi kan gjøre og noe vi da bør gjøre i Norge det er i hvert fall raskt å ha en sånn maksimumsgrense som vi hadde tidligere, det har det vært i de landene som har hatt formuesskatt, men det har man gått bort fra etter hvert fordi man synes det er skadelig, men de landene som har hatt på de har stort sett alltid hatt det slik at du skal ikke betale mer formuesskatt, du skal ikke betale mer total skatt på grunn av andel av inntekten. Og i Norge har vi ikke det så kan du ende opp med å betale mange, mange ganger inntekten din i formuesskatt fordi det ikke er noe maksimumsgrenser. Så maksimumsgrense burde vi få, også tror jeg vi burde i første omgang ta også fjerne formuesskatten på aksjer slik at du slipper å få næring formuesskatt altså fritak på arbeid og kapital utvide det. Her står Fremskrittspartiet gått i veien, fordi det du burde gjøre var og å fjerne formuesskatten på boliger, for det er noe veldig forvirrende og uoversiktlig for folk, har du en bolig så betaler du to skatter. Du betaler eiendomsskatt som er en bruttoskatt hvor du ikke får fradrag for gjeld, også betaler du formuesskatt som er vanskelig å forstå fordi det er nettoskatt, og du må tenke at du skal trekke fra gjelden før skattebelastninger, så hvis du spør noen hvor mye betaler du i formueskatt på boligen, så vil de ikke kunne svare på det, så jeg tror at vi burde prøve å fjerne formuesskatt også utvide eiendomsskatten noe. Det er Fremskrittspartiet det er sånn at det er veldig i veien for det, og det er veldig uheldig fordi eiendomsskatten i moderat form det er en skatt som så å si alle verdens land har og det er vanskelig å ta med over grensen, men du må bare være sørge for at den er moderat, og det vi har i Norge i dag det er i verste av 200, vi har både formuesskatt og eiendomsskatt på bolig for eksempel.

Silvija: Skal jeg lese et lite sitat fra boken eller skal du lese et kort sitat fra boken?

Ole: Nei, hvis du har et sitat, så kan du godt ta å lese.

Silvija: Jeg leser denne her korte som sier at formuesskatten er avspaltet virkeligheten selv med underskudd påløper formuesskatt.

Ole: Ja, det er noe som mange ikke har fått med seg, det er ganske enkelt, at du betaler formuesskatt som bedriftseier selv om bedrift går på underskudd. I korona tider så påløper altså formuesskatt selv om du sier opp arbeidstakere, selv om du er nødt til å på en måte å redusere hele tiden, selv om det går med underskudd må du likevel ta å få ut nok penger av selskapet for å kunne betale formueskatt og det er ikke et skattesystem det er noe grunn til å rope hurra for, altså hvis du har en inntektsskatt så sier man den følger syklusen, går det bra betaler du mer inntektsskatt, går dårlig betaler du ikke inntektsskatt, den har en automatisk justering i forhold til korona eller annen elendighet som rammer deg, formuesskatten betaler du uansett.

Silvija: Ole, siste fire spørsmål er korte og personlige, og det første er om du selv har lest eller sett noe i det siste som du kunne anbefalt videre.

Ole: Jeg har sett Patuma sakene på YouTube og det er en polsk film som forsøker i autentisk form og gjengi hvordan de siste timene var for de offiserene som ble henrettet av russerne i Patum skogen, og det synes jeg er altså virkelig en sånn tankevekkende, virker temmelig realistisk og synes det var det en relativt rystende ting å se. 

Silvija: Neste spørsmål er om du har en rollemodell, noen som du ser opp til?

Ole: Det synes jeg man har i mange sammenhenger, jeg synes folk som klarer å debattere samfunnsdebatter på en sindig måte, der er det folk i USA som har klart å gjøre dette som tidlig innenfor mitt fag. Det er en som heter Surrey som er et veldig godt navn. Så jeg synes det er rent faglig.

Silvija: Hva var den mest positive overraskelser fra korona?

Ole: Nei, det synes jeg forsåvidt er at verden har stått veldig sammen, for å se hvordan det går med vaksine fordelingen, hurrarop America first, jeg synes det er fantastisk imponerende med den forskningen på vaksine og jeg synes det at verden har klart å håndterer dette rimelig samlet, selv om du har Kina som nå skal forsøke bruke dette til å skape nye allianser og sende ut vaksiner så synes jeg likevel i en veldig splittet verden som vi ellers er så synes jeg vi har er klart til å samarbeide. Så synes jeg at det er grunn til å rope til senterpartiene med sin nasjonalisme, ja det er fint og bra med lokale ting, men hvor skal vi få vaksinene fra hvis vi ikke hadde har internasjonalt samarbeid og vært en del av EUS.

Silvija: Også siste spørsmål, hva slags teknikk bruker du for å for å komme deg videre fra krevende periode? Hva er din resilience?

Ole: Nei, det er meditasjon uten tvil, også yoga også synes jeg gode personlige samtaler er noe som fint lite bidrag, og fornyelse også for en selv, det å gå en god tur sammen med noen som du snakker godt sammen også har en god prat eller sitte i gruppe og å forsøke å lære litt sammen.

Silvija: Ole Gjems Onstad, forfatteren av “La Gründere Flytte” Tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale.

Ole: Ja takk selv.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.