Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn podkast i samarbeid med Vitari. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Hans Albert Huseby som er daglig leder ved Huseby gård, velkommen Hans Albert.

Hans Albert Huseby: Takk skal du ha!

Silvija: Vi skal snakke om hva en tradisjonell og ambisiøs jordbruksentusiast skal med Vitari-type teknologi, altså fra jorda til skyen for logistikk og regnskapstjenester, samtalen er ment for både inspirasjon og læring for Vitari sine ansatte, men også læring og inspirasjon for alle de andre også. Før vi setter i gang samtalen så skal jeg bare veldig kort introdusere serien og denne samtalen i den. Vi lager ti samtaler om både interne og eksterne prosjekter i Vitari, og de fokuserer da på type ERP-løsninger på bakken og i skyen, løsninger for regnskap, logistikk, HR og administrasjon fra veldig forskjellige type kundebehov og dere har vært kunde av dem for Visma.net i forhold til logistikk og regnskap. Hans Albert, vi skal snakke om tre hovedting i samtalen vår, vi skal snakke om jordbruksindustrien i teknologisk endring, og hvorfor, eller hva du ser som største muligheter og største utfordringer fremover fra ditt perspektiv som femte eller sjette generasjons bonde, også skal vi snakke om hva er det som Vitari egentlig gjorde for dere, og hva var type forretningskonsekvenser av en sånn digital reise, og det tredje vi skal snakke om er behovet for kontinuerlig endring og egentlig barnesykdommer når man starter med helt nye type produkter og hvordan kan et godt partnerskap få dem i mål. Høres dette greit ut?

Hans: Høres veldig bra ut!

Silvija: Veldig bra! Da setter vi i gang, og første spørsmålet er: hvem er Hans Albert, og hvorfor mener han at han har verdens beste jobb? 

Hans: Hvem jeg er? Verdens beste jobb: jeg var veldig, veldig heldig som vi var inne på innledningsvis femtegenerasjons bonde, og er jo flaska opp med grønnsaksproduksjon og har fatta interesse for det egentlig fra da jeg kunne gå, og da har jo jobb og hobby sånn sett gått litt hånd i hånd, også har vi utvikla det videre da. Det er jo et familieforetak så faren min og jeg driver sammen, og har vært heldig og får lov å drive med hva jeg liker da.

Silvija: Ja, fortell litt om Huseby gård, hvor er det, og hvor stort er det, og hva er det viktigste dere gjør?

Hans: Vi holder til i Lier, det er jo historisk grunn her, Sankt Hallvard, Oslos skytshelgen er jo født og oppvokst her, sånn vi snakka om, gården har vært i familiens eie siden cirka 1880 så var det da vi begynte med husdyrproduksjon og fra rett etter krigen så har det vært grønnsaker, også har vi utvikla det da videre, bare produksjon av grønnsaker, også har det vært begynt så smått med litt pakking til der vi er i dag, mer industri både, produksjon og industri at vi følger produktet helt fra frø ut til ferdig, det tar ikke en vaskeklar salat eller potetmos og så videre, så vi har liksom prøvd å ta tak i hele verdikjeden. Så i forhold til størrelse så produserer vi på cirka 1200 mål med grønnsaker, og omsetning i 2020 var på omkring 113 millioner. 

Silvija: Ja, så grønnsaker, salater og gulrøtter. Jeg mener å huske at vi snakket om mine gulrøtter forrige gang vi snakket sammen.

Hans: Ja, altså det vi produserer er jo i hovedsak salater, blomkål og brokkoli. I tillegg så kjøper vi inn en del varer som vi bearbeider og pakker, blant annet minigulrøtter som vi kjøper inn, pakker og selger til blant andre skolelyst og Tine sammen med skolemelka.

Silvija: Så barna mine spiser noe fra Huseby gård daglig?

Hans: Ja, hvis dem kjøper gulrøtter så ja, så er nok det herfra.

Silvija: Da skal vi tenke på dere daglig. Men du, hjelp meg å forstå litt, altså, litt sånn ingenting nytt under sola, på en måte, men likevel, min forståelse er at det skjer ganske mye både automatisering og diverse annen teknologisk videreutvikling i jordbruksindustrien. Hva er de viktigste mulighetene som du ser? 

Hans: Mulighetene er jo å finne riktig teknologi og bli mer effektiv, for vi ser jo det at krava til effektivitet, dem øker enten det gjelder produksjon, eller logistikk, alt mulig, så det er jo å finne de mulighetene som er der, og tilpasse de til vår virksomhet da, og være mer effektive, få på en måte omsatt flere kroner ut av hver krone vi putter inn.

Silvija: Jeg har snakket med noen norske grundere, noen som blant annet setter på sånn type chip, eller sånne elektronisk gjerde på ankelen til dyrene, og noen som jobber med steam soil blant annet, som damper jorda istedenfor insekticider. Altså vi bor i et land hvor det er både kaldt og humpete, nå er kanskje Lier et av de beste områdene i Norge å drive med jordbruk på, men ser du noe som er sånn særnorsk igjen i forhold til jordbruk og behov eller muligheter?

Hans: Det kall det litt særnorske, selv om vi i norsk målestokk har en relativ stor produksjon så sammenligner vi oss med utlandet så er vi jo relativt små, så selv om teknologien kanskje finnes så må jo den tilpasses, at vi har jo ikke, veldig mange her i Norge, vi har ikke muligheten til å gå for de dyreste løsningene, vi er nødt til å få noe som er litt mer tilpassa våre forhold, der vi kanskje snakker om å produsere på hundre mål så produserer dem kanskje på 3000 mål nedover i Europa, så det er jo, altså kall det en utfordring som vi har her, at vi må tilpasse til de rammevilkårene vi har her.

Silvija: Ja, og jeg har også sett eksempler på robotplukkere og så videre, men det også tenker jeg er noe som ville vært tilpasset særnorske forhold hvor det kanskje er, jeg vet ikke, hardere, annen type jord, det går kanskje an å tenke også på personaliserte, hva skal jeg si gjødsling i forhold til forskjellige områder på gården? 

Hans: Det har vi begynt, vi bruker GPS-teknologi ute, så det er jo om ikke en sped begynnelse så er det hvert fall, det er litt tidlig selv om det har begynt å bli litt allemannseie. Jeg tror det er bare spørsmål om tid før vi har roboter til innhøsting, for jeg har hørt at det er der fokuset vårt er, vi ligger vel på, ja, 22-23% av omsetningen er lønn, og det er jo posten å angripe egentlig i forhold til å bedre inntjeninga da, så der er vi, vi er ikke der enda, at det er robotisert høsting, men det er jeg helt overbevist om at det kommer.

Silvija: Ja, og folk tenker litt sånn Donald Duck robot når man snakker om plukkeroboter, men det har blitt ganske avanserte saker med egentlig ganske sånn god styring på det taktile, og klarer å plukke jordbær uten å skvise dem og så videre.

Hans: Så ja, så det er jo jordbær-robot er vel det som er først på trappene så vidt jeg har skjønt produserer ikke vi jordbær, men jeg har skjønt at der er det i løpet av 3-5 år, at det er tilgjengelig og jeg tror også at det kommer på grønnsakskulturen som er aktuelt for oss. Det er bare spørsmål om tid egentlig.

Silvija: Jeg vet ikke, jeg er litt sånn, sikkert sånn nostalgisk sentimental der, så jeg tenker at det er veldig fint at vi effektiviserer, men det er litt synd også at noe av det som er så grunnleggende menneskelig som det å dyrke jorda, og elske å på en måte se det vokse og så videre blir tatt av maskinene, hva tror du blir fortsatt menneskenes rolle her?

Hans: Jeg tror aldri, eller vi kommer aldri unna det å være bonde og på en måte fore roboten med de dataene og verdiene den skal jobbe etter, for en robot er jo i utgangspunktet dum, den gjør jo det vi lærer den å gjøre, så det vil alltid være behov for, altså mennesker, men kanskje på en annen måte enn det vi har vært vant til tidligere.

Silvija: Og nå tror jeg vi nærmer oss egentlig Vitari sin løsning for dere, fordi jeg tenker at sånne roboter, særlig når de har litt GPS-sensorer og litt sånn kanskje jordkjemisensorer og så videre, kan etter hvert samle veldig mye spennende data, og vi kan kombinere dette med kunstig intelligens og vi kan koble det opp mot alt fra regnskap og logistikk og sånt, men vi slipper ikke unna å måtte bruke bondevett, og det er kanskje der din femte generasjons på en måte programmert DNA kommer inn i bildet, hvor man skal kunne litt om vind, og vær og akkurat sitt stykke jord da.

Hans: Det er nok noe grunnleggende som alltid vil måtte være der, som du både kan lære, også erfare gjennom det du er sjøl, og gjerne plukke opp litt fra generasjonene før da, som har noe erfaring, så det blir en god kombinasjon av det.

Silvija: Ja, ja. Du, Hans Albert, nå over til det Vitari gjør for dere, hvis jeg har forstått deg riktig så går det ganske mange blomkål og salat ut av dere kontinuerlig, og noen skal holde styr på all den logistikken, og også for så vidt det finansielle rundt det, og det fungerer ikke lenger med manuelle Excel-lister. Fortell litt om hva var problemet som dere skulle løse?

Hans: Ja, altså for vår del så har jo dette vært, vi har hatt relativt stor vekst sånn over ikke så veldig mange år, så alt fungerer jo manuelt til å begynne med, sånn når det gjelder regnskap og ordremodulen så brukte vi mammut på ordrefaktura, også hadde vi duett på regnskapsbiten, så så vi det at det var egentlig spesielt den ordre-fakturabiten som var for tungvinn, så vi ønsket å effektivisere den, og til å begynne med så jeg at vi undersøkte litt rundt så ble vi jo da anbefalt Vitari av regnskapskontoret vi bruker, hadde et intromøte med dem og vi så på forskjellige løsninger og da var det jo skytjenester var jo det på en måte det som ville, det var fremtiden, og vi endte da opp med å velge Visma.net, som både et ordrefaktura, og et regnskapssystem.

Silvija: Hva skiller et logistikksystem og et regnskapssystem hos dere? Eller hva gjør det ene og hva gjør det andre? 

Hans: Det er litt todelt, altså systemet, det blir jo som paraply egentlig, at det er forskjellige personer bruker de forskjellig avdelingene i systemet, så for egen del så bruker ikke jeg regnskapsbiten nå, altså annet enn å, i samarbeid med regnskapsfører, at vi ser på regnskapsrapporter og den biten, det er jo ordre-fakturamodulen jeg bruker mest i forhold til at vi får ordre inn, sender fakturaer ut til prisavtaler, prisendringer og så videre, så det er den biten som jeg bruker mest.

Silvija: Bra. Fortell litte grann om skala på ting, for noe av det som er på en måte som var interessant og krevende med dette prosjektet var at det er veldig mange enheter som beveger seg daglig. Hvor mye produserer dere? Hvor mye sender dere ut for eksempel?

Hans: Det varierer litt fra dag til dag, men vi har cirka gjennom året en 6-7 millioner enheter som går ut, og det husker jeg ikke helt, men jeg tror for 2020 så var det cirka en 17-18 tusen salgsordrer som vi i hovedsak puncha manuelt alle sammen, det har vi begynt nå som vi har med en kunde begynt å motta EDI-ordre, og vi ser jo at det er jo egentlig bare begynnelsen. Nå har vi begynt med en og det har jo vært greit, for det har vært litt tilpasninger og litt justeringer, men vi kommer til å også prøve å få det fra de fleste kundene, enten det, eller at vi har en webportal hvor du kan gå inn og bestille, at vi får ordrene inn i systemet, rett og slett for å bli mer effektive og spare tid på ordre.

Silvija: Veldig bra, og dette her har dere da valgt å gjøre med Vitari og de bruker Visma.net, litt av greia med det systemet er at det er i skyen, og jeg bare lurer på hvorfor dere bestemte dere for å gå i skyen.

Hans: Ja, det var jo som sagt, vi brukte mammut som var jo et helt basic system som funka fint, men når vi måtte videre derfra så var det, når vi kom i kontakt med Vitari så var det egentlig dem som anbefalte oss å gå på et skybasert system, at det er der fremtiden ligger, og i og med at vi skulle på et nytt system så var det jo egentlig dumt å velge et system som var, kall det litt gammeldags da, og når vi begynte så da var det jo mer fremtidsrettet med en skybasert løsning.

Silvija: Ja, man slipper å forholde seg til hvor dataene ligger og man slipper å bekymre seg om oppdateringer og så videre, alt dette her på en måte ligger i systemet, men dere var en ganske tidlig kunde, og jeg har lyst til å snakke litte grann om det også, så Vitari sin rolle her var å hjelpe dere å definere systemet og implementere systemet, men de var også en partner til Visma, og du nevnte for meg at da dere startet så var det litt barnesykdommer.

Hans: Ja, jeg har på følelsen av at vi kjøpte et uferdig system med Visma.net som var veldig mye barnesjukdommer, ikke fungert helt optimalt, og vi hadde jo ikke noe direkte relasjon til Visma, så Vitari var jo på en måte imellom oss og Visma, som forhandler, så da vår frustrasjon da om du vil gikk retta til Vitari, og uten at det har blitt sagt fra Vitari’s del så antar jeg at de også må ha hatt en viss frustrasjon overfor Visma, for sånn som vi har opplevd Vitari så var dem veldig til å følge opp oss, vi fikk veldig god oppfølging, men at dem da stanga hue litt i veggen hos Visma. Vi hadde jo til å begynne med, vi jobba med en case, da sendte jeg mail til vår kontakt i Vitari ti over ti på kvelden, og ja, klokka seks på morgenen etterpå så hadde jeg svar tilbake med løsning, så jeg tror det har vært noe blod, svette og tårer hos Vitari også, så jobben til Vitari er vi veldig godt fornøyd med.

Silvija: Ja, og det tenker jeg er veldig viktig poeng i forhold til de som er ‘early movers’ og ‘early adoptors’ av all ny teknologi, for det vil være både en del utfordringer til å begynne med, til systemet har stryket ut noen av disse tidlige rynkene, og jeg tror det vil også være en kontinuerlig reise. Det er ikke sånn at man leverer også er man ferdig, også lever man uten noen endringer i mange, mange år etterpå. Jeg har lyst til å høre deg litte grann om hvor dere starta og hvor dere er nå, og jeg vil frem til om man trenger faktisk underveis hjelp for å vokse også, fra sine teknologipartnere.

Hans: Altså reisen vår fra mammut til der vi er i dag så har jo det vært på en måte, vi har sett at behovet vårt har endra seg da i forhold til å gjøre ting på en annen måte, og da har vi hatt en fortløpende diskusjon med Vitari fra sånn som vi begynte med manuelt inn i Excel ark, import til Visma, til å gå til å punche direkte inn i Visma.net og plukke med plukkescannere til der vi er nå med EDI ordre direkte inn, og opp trappene er det webportal, så jeg ser egentlig ikke noe ende på den reisen det, annet enn at det må være, kanskje vi har et behov, kanskje Vitari kan fortelle oss: «se her, nå har vi en ny løsning som kanskje kan være interessant for dere», så jeg føler at det blir mer, kall det partnerskap med Vitari, ikke nødvendigvis bare et kundeleverandørforhold. Selv om det også er det så er det på en måte et partnerskap, og vi kan på en måte spille hverandre litt gode, at vi kan få input fra dem, og vice versa.

Silvija: Veldig kult. Hva tenker du fremover? Altså hva slags behov har dere i forhold til å styre administrativt og teknologisk? Hva er de viktigste endringene som kommer fra ditt perspektiv nå fremover?

Hans: Å holde ting oversiktlig men enkelt, det er jo det som er viktig. Vi har jo, jeg holdte på å si en enkel administrasjon, og vi har ikke noe stort mål om å lage noe større administrasjon enn vi trenger, samtidig så krever jo det en del mer av systemet da, at vi da kan hente ut ting og tang der, så systemet må jo på en måte hjelpe oss når vi ikke har noe administrasjon. Vi har jo blant annet nå Onestop Reporting som en bit av Visma for å kunne ta ut litt mer rapporter og litt mer oppfølging som da er en påbygningsmodul som vi har da fått i samarbeid med Vitari.

Silvija: Bra. Jeg har lyst til å spørre deg helt på slutten, hva har korona betydd for deg, hva var det positive og hva var det negative? 

Hans: For å begynne med det negative først da så smalt det jo godt da, for et år siden, i Mars måned i 2020, i og med at vi har veldig mye kunder på store kjøkken, så da merka vi en voldsom omsetningsdropp i Mars, April og Mai i 2020, både i og med at vi importerer jo en del, så vi ble jo påvirka av euro-kursen så det var ikke bra måned for vår del, det positive var jo det at vi fikk muligheten til å justere prisene noe, samtidig som andre kunder har duka masse mat på nett, Kolonial.no, Godtlevert og så videre som har vært kunder hele tiden, men som også har hatt vekst, så det snudde månedsskiftet Mai/Juni snudde det for vår del, og året 2020 ble egentlig et relativt bra år, og vi ser egentlig, når vi kommer igjennom koronaen så tror jeg vi kommer styrka ut av det.

Silvija: Veldig bra. Hans Albert, tusen takk for en veldig spennende samtale og tusen takk for at du var villig til å dele både kundeperspektiv og partnerperspektiv med oss om softwareutvikling for fremtiden.

Hans: Bare hyggelig!

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podkasten, på vårt online-universitetet, Lørn.University.