Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Ida Rød Fredriksen, som er økonomidirektør ved Olav Thon gruppe. Velkommen.  

Ida Rød Fredriksen: Tusen takk veldig hyggelig å få være med. 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg med Ida, du driver med økonomistyring og kontroll for et av de mest komplekse og mest vellykkede konsern i Norge og utrolig spennende å høre hva dere holder på med. Jeg skal bare si noen ord om serien før vi setter i gang samtalen, så denne podkasten hører til en serie som Lørn gjør i samarbeid med selskapet Vitari, som er et rådgivningsselskap innenfor software spesielt rettet mot da økonomi, HR, logistikk og tilsvarende produksjonsdata. Det er tiltenkt både intern utvikling slik at alle ansatte skal forstå de beste kundecasene som selskapet har, men også rett og slett en deling av læring og kunnskap med verden. Vi ønsker at folk skal lære noe av denne samtalen, det er et uformelt foredrag levert av Ida der Silvija er en publikummer og student og stiller spørsmål og det vi ber folk her i bakhodet er tre spørsmål, tre læringsmål og det første er på en måte hva er det som satte i gang en endringsprosess hos en digital transformasjon for en kunde som dere, også spørsmål nummer to, hva er de gevinstene spesielt fra forretningsside fra en sånn reise Og det tredje er hva er det viktigste læringspunktene for deg spesielt, men kanskje også for organisasjonen. høres det greit ut? 

Ida: Det høres greit ut. 

Silvija: Veldig bra, men da setter vi i gang Ida og det første spørsmålet er alltid litt om deg, hvem er ida og hvorfor digger hun jobben sin? 

Ida: Ja jeg er vel veldig en vanlig dame tror jeg, økonomiutdannelse, samboer, to barn en hund, liker som veldig mange andre å være ute i skog og mark, liker også å snekre litt jeg synes det er gøy, levere håndtlanger er vel kanskje et bedre begrep sånn sett. Nå har jeg vært i denne jobben i Olav Thon gruppen faktisk i 20 år, tenkte vel ikke egentlig det når jeg startet der, men dette har vært en bedrift hvor jeg føler at jeg har fått lov til å gjøre veldig mye forskjellig som kanskje ikke alt som jeg burde ha gjort heller for den saks skyld, men har vært en veldig lite stivbent organisasjon som har gitt muligheter synes jeg. 

Silvija: Veldig spennende, jeg må spørre deg hva slags hund for jeg er i markedet. 

Ida: Jeg har noe som heter Australian cobberdog. 

Silvija: Jeg har satt meg på venteliste i Drøbak på den. 

Ida: Du har det ja. 

Silvija: Er du fornøyd? 

Ida: Jeg er fornøyd. Den er en personlighet for å si det sånn på godt og vondt. Ja, det er veldig mye gøy, men også litt frustrasjonen noen ganger. 

Silvija: Ja, det er veldig interessant, kanskje man får en hund man fortjener det. 

Ida: Ja, ikke sant, man kan jo lure på det, man sier ofte at de ligner på eieren.

Silvija: Ok, så du er økonomidirektør i Olav Thon gruppen og jeg tenker hoteller, men jeg burde tenke kanskje mye, mye mer. Kan ikke du fortelle litt om Olav Thon gruppen? 

Ida: Jo det kan jeg jo si, man kommer jo ikke unna av Olav Thon når man snakker om Olav Thon gruppen, han er jo gründeren og starteren, så hele gruppen startet på 1950-tallet ved at han kjøpte sin første eiendom i Oslo og så har det gått videre ved at han har kjøpt og kjøpt og ikke veldig ofte solgt, men du kan si det at det som er de to hovedområdene vi jobber med, det er eiendom, altså eie, utvikle, og forvalte eiendom og innenfor eiendom så er det mange fastsetter av det kan du si, vi eier også veldig mange hotelleiendommer eller vi eier jo de fleste som vi faktisk drifter hoteller i, men det er jo kjøpesenter er noe annet kanskje en del her kjenner oss via, det er logistikk boliger for salg boliger for utleie næringseiendom, ulike fasetter av eiendom da. Og så er det hotelldrift som vi vel er ganske kjent med, det er vel kanskje der folk kjenner oss mest, også har vi en del annen virksomhet som kanskje ikke folk vet om, men som er kommet litt på lasset underveis noen ganger, når man har kjøpt en eiendom, så har det vært en virksomhet og som har tatt over den også.

Så vi driver innenfor, parkering, vi har reklamebyrå, vi har noe industrivirksomhet, alpinanlegg, fjernvarmeselskap, litt forskjellige, så totalt sett, nå er det vanskelig å snakke om 2020 enda og det var et spesielt år, men jeg omsetter for en 10 til 11 milliarder i året og har cirka ja 7 - 8000 ansatte, men veldig mye færre l eller årsverk da og veldig mye av det jeg knyttet til hotelldriften naturlig nok, for den er høyintensiv på med bruk ved personer med service og alle funksjonene der.

Silvija: Utrolig spennende og utrolig vellykket og den veksten skaper da også kompleksiteter på tvers av alle disse forskjellige type industrier eller type business som dere har og den skalaen som dere har fått til og da er jeg litt nysgjerrig på det første spørsmålet, hvorfor setter ut på en digital reise fra ditt perspektiv?

Ida: Ja, nå snakker jeg ut fra mitt ståsted da det som jeg har vært med på, mye av grunnen til det var at vi kjøper jo opp virksomhet og vi har kjøpt også opp en ganske stor virksomhet innenfor kjøpesenter som hadde sin egen organisasjon altså vi er også en organisasjon som har ganske sånn tunge hovedkontor med felles funksjoner eller shared service som det heter på godt norsk, og der hadde vi jo også da i det oppkjøpet der så var det en sterk organisasjon, et hovedkontor som drev dette samtidig som vi etablerte oss i Sverige med et eget hovedkontor der. Så vi hadde et behov for å se på effektive måter å håndtere, altså både arbeidsprosesser, rutiner, felles systemer, det var liksom oppdraget på en måte at vi skulle prøve å samle oss i ett rike så godt vi kunne. Og det var starten og gjennom det så satt jeg med ansvaret for å rene økonomi og regnskapssystemet som vi brukte på forskjellige måter, vi hadde forskjellige systemer og vi hadde også forskjellige inndelinger fordi vi har forskjellige bransjer så det er litt sånn kunnskap vi må ha mot rundt det. Så vi skulle da implementere på en måte et reetablere kan du si hele økonomisystemet med alle integrasjoner, vi har ikke et sånt saphus som har alt i ett så vi har veldig mange vi shopper ulike systemer, så det var starten. Samtidig så hadde jeg et veldig stort ønske om å prøve å bruke dataene våre bedre, vi var veldig sånn silobasert, altså folk gjør en kjempejobb rundt omkring i organisasjonen og gjør tingene via ofte med hjelp av systemer, og derigjennom så har vi på en måte uante mengder av felles data, men som ikke er felles, også tenker jeg at de største kundene våre er de interne beslutningstakerne og de trenger å kunne bruke og få data til seg for å kunne gjøre de riktige beslutningene og da er det ikke bare økonomi data, det er alle mulige andre data som må sammenkobles, så samtidig som vi begynte med dette med en ny etablering av et ERP system så startet vi opp og bygge dette datavarehus. Veldig frustrerende, men i ettertid så er jeg veldig glad for at vi gjorde det samtidig for å si det sånn, det avdekket mye.

Silvija: For det er det som jeg synes er litt spennende, altså når man får hører datavarehus så går på en måte øynene i kryss hos de fleste og ERP blir enda verre og jeg fra styre perspektiv vet at dette blir veldig fort mye dyrere og mye vanskeligere enn det man hadde tenkt i utgangspunktet. Samtidig når man hører på størrelsen på businessen deres, altså jeg bare gjentar igjen 11 milliarder kroner i omsetning 7000 ansatte og internasjonal aktivitet på tvers av mange forretningsområde, så tenker jeg at den investeringen både hjelper og spare kostnader i interne prosesser, viser forbedringsmuligheter for eksempel finner mønsteret i kostnadsbildet, analyse av tall, jeg tenker at det kan også hjelpe som du sa å koble siloer også tror jeg at det kanskje åpner også for å se noen muligheter for videreutvikling og vekst, og som du sier utrolig tøft å komme i gang, men en nødvendig endringsreise er vel kanskje min konklusjon etter å ha hørt på deg.

Ida: Ja, jeg håper og tror at organisasjonen altså ser det på den måten etter hvert at de de får veldig mye informasjon som de aldri før, eller de har fått det, men det har da vært mye jobb for å få frem og veldig øyeblikksbilder som ikke oppdaterer seg automatisert du til enhver tid kan gå inn og se, altså dette er en prosess som vi aldri blir ferdig med, det er uante muligheter og mengder av data vi kan koble og behovene forandrer seg og kanskje også vi snakket om hotelldrift som er en veldig sånn dag til dag virksomhet som vi må se fremover må planlegge sin hverdag, dette med å se på fremtidsutsikter, hva er liksom booking mønstre, alle disse tingene her det er ting som vi ser at vi skal jobbe oss mer mot og ikke bare se på fortid og status der og da, men også bygge inn mere rundt fremtid og kanskje mer rundt big data etter hvert. Vi er kommet et godt stykke, men vi har masse gøy å drive med videre.

Silvija: Du, jeg har masse spørsmål jeg tenker i forhold til booking mønster og så videre, booking data kan vise kanskje at folk reiser mer på konferanse og jobb enn det de gjorde før, endre det mønsteret etter korona blir også veldig spennende, for jeg tror at reiselivet endres permanent akkurat som arbeidslivet endres permanent, men før vi eventuelt går dit så har jeg lyst til å spørre deg litt om selve organisasjons reisen, var det vanskelig å få med folk på dette her, og dere valgte da å gjøre dette her delvis i hvert fall med en partner som er Vatari, det er masse valg i forhold til å gjøre alt selv, gjør noe med en partner, i skyen eller ikke i skyen. Kan du fortelle oss om viktigste på en måte lessons learned og hva ville dere gjort eventuelt annerledes?

Ida: Nei altså jeg synes vel egentlig, og det er jo også en honnør til Vitari, for jeg synes de var veldig omgjengelige på en måte var veldig tålmodige med oss for vi visste vel ikke helt akkurat hva vi ville vi heller, men målet var i og for seg satt der, men i byen så var vi litt usikker på hvordan skal vi bygge dette på en best mulig måte for å underbygge det behovet forretning har ute i etterkant for å se på våre dato for å lese disse tingene, det er litt sånn som i gamle dager hvor har du definert på en måte output, så vet du litt hvordan input skal være. Så vi begynte med å tegne arbeidsprosessene våre som også vi tar i vår god medhjelper i, helt uavhengig av system, vi tenkte skulle tvinge oss til å ikke tenke system, vi skulle tvinge oss til å tenke på hva det er arbeidsprosessene våre er, hvordan fungerer de? Og det var sånn vi startet og som ga oss et godt grunnlag, men samtidig så begynte vi å bygge dette datavarehuset som fikk veldig mye input inn på sidelinjen som var utrolig nyttig og veldig lærerikt, men som jeg sa også i stad ganske frustrerende, men nå har vi klart å kvitte oss med all den gamle systemene og kommet oss over på det nye med en veldig god struktur og ivareta det vi kaller master data eller felles registerdata eller hva vi skal si som vi prøver å tviholde på som også skaper effektivitet i etterkant.

Silvija: Jeg tenker at jeg hørte deg si flere i en kjempespennende ting, men to ting jeg har lyst til å henge meg litt opp, det ene er dette med å måtte jeg analysere sine egne arbeidsprosesser, altså strukturert på nytt, jeg tror at de mange businesser så er vi fanget litt av historikken og sånn har vi gjort det før og det funker greit nok, men det å kunne frigjøre seg litt fra det må være ganske grei. Sånn utviklende prosess for organisasjonen også.

Ida: Ja, vi fikk noen virkelig å opplevelser, i all verden driver med dette, og fikk noen veldig gode case på hvordan vi klarte å gjøre det mer effektivt og med sikrere kvalitet, altså det er også noe med å prøve å eliminere manuelle feil da. 

Silvija: Manuell feil og menneskelige feil, men samtidig bruker menneskelig ressurser til å analysere data og forstå avvikene også videre.

Ida: Ja, ikke sant? Det er noe med det å heve blikket altså det å sitte å punche bilag blir mer og mer borte, men du skal bli mer og mer å se etter avvik rett og slett for å heve kvaliteten og innholdet på den måten istedenfor da, du vil ikke sitte og gjøre alt det som en del gode integrasjoner og dataflyt kan gjøre.

Silvija: Også har jeg også hørt deg si at dere hadde ikke nødvendigvis design på hele prosessen selv eller på plattformen og det tror jeg ikke noen i verden har, fordi for det første er det noe som er veldig mye lettere å se for de som har kanskje gjort det før, og så er det her er i permanent utvikling, så hvis man skal ha det perfekte systemet så kommer man aldri i gang, men det å ha en partner som er med på den utviklingen tror jeg er en kjempeviktig del av reisen.

Ida: Ja altså det der som jeg tror vi alle kan lære veldig godt av det er at som du sier at vi vet ikke helt hvor vi eksakt skal og da må vi på en måte ikke forvente at vi skal klare å bestille et system eller et oppsett fullstendig, vi må ha et formål med det også kan det også utvikle seg også er det noe med både den partneren vi bruker og oss selv og lære å skjønne hva er det som skal til for at vi skal nå det målet og ikke kjøre det iterasjoner, kjøre det i prosesser da, det tror jeg har vært veldig nyttig diskutere løsninger, det dukker opp stadig nye ting både problemstillinger og utfordringer og muligheter underveis. Så en sånn der ferdig fikset krav spekteret det funker ikke i mitt hode.

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig trend innenfor også offentlige innkjøp, og det er nettopp at vi skal slutte med sånne krav sprekker på fem hundre sider med masse detaljer som egentlig er utdatert antagelig innen den tid løsningen er ferdig, men at man er veldig flink på akkurat det du snakker om nå og det er rolleforståelsen til kjøperen eller kunden og rolleforståelsen til leverandøren, hvor dere her er en unik bransjeforståelse og dere har en erfaring med hva er det som er vanskelig før, men også kanskje en visjon om hva er det som blir krevende, men også viktig fremover, også er det teknologenes rolle å spille nok spørsmål til å kunne oversette det til noe form for funksjonalitet tenker jeg.

Ida: Ja det er helt riktig, å skjønne da også hvordan skal dette fungere, både sånn at vi vet at det ikke kan skje noe feil, at det er også nok muligheter. Så der føler jeg at vi har litt sånn går en del iterasjoner både med oss selv og med de som skal hjelpe oss med å forstå det, men vi vi tenker dette er jo enkelt, men det er jo ofte ikke alltid like enkelt. Så det er mange små stubber vi skal hoppe over underveis damen det er utrolig lærerikt. 

Silvija: Akkurat det har jeg lyst til å nå til å berømme deg for og spørre deg litt mer om i forhold til viljen til livslang læring og tverrfaglighet. For du er en veldig erfaren veldig flink finans person og likevel så er du med på dette med å på en måte være en sentral bestiller i et svært IT prosjekt, og jeg opplever at det er veldig mange personer som ville sagt at, nei vet du hva dette her må vår IT-avdeling fikse fordi dette er ikke vår greie, men det å være med på en sånn tverrfaglig dans er det som er nødvendig tror jeg for å komme et godt sted.

Ida: Ja altså jeg har også hørt det, kan vi bare ringe til IT så fikser de det, og det er ikke min erfaring, altså de er utrolig gode på veldig mange ting og jeg tror at de kan være en veldig god spiller og sparringspartner mot forretning, som jeg føler at det er der behovet er, det skal løses noen utfordringer, skal løses noen jobber rett og slett, og det er det de som sitter nærmest som kan definere og de må involvere seg, altså hvis ikke du sitter her og er en bestiller og ikke forstår hvordan litt dette datamessig fungerer på i hvert fall et overordnet nivå da så tror jeg du kan komme til å slite, men IT har en veldig viktig rolle i å tenke arkitektur på dataene, altså ha arkitektur forståelsen på dataene i en bedrift, altså hvilke datasett tar du altså? Men der har vi brukt mye dette med å bygge datavarehus som er en form for en arkitektur av dataene etter hvert som vi implementerer de.

Silvija: Og det som er så spennende egentlig er at dere er i ferd med å lage en slags digital tvilling av hele deres konsern gjennom dette datavarehuset og de modellene for dataflyt som forstår hvordan dataene flytter ettersom antagelig de følger oss cash i dette systemet og jeg tenker at akkurat det du beskrev med at dere må ha business forståelsen også må IT avdelingen være veldig gode på å lage rørledningene sammen med eksterne partnere for dette må kunne vedlikeholdes internt også ikke bare eksternt og der må IT være med, men du har en sånn overordnet arkitekt blikk, det må komme fra den som eier problemet.

Ida: Ja det må komme derfra, men så tenker jeg at IT i hvert fall hos oss da som har fryktelig mange systemer og det å kunne være arkitekten å vite litt om hvor altså overordnet hvilke systemer har vi, hvordan kommunisere disse mellom hverandre ikke minst altså med hensyn til integrasjoner, men også en arkitektur på data sammen med forretning for å kunne effektivisere og gjenbruke data og jobbe for at vi skal ha god datakvalitet.

Silvija: Og det har jeg lyst til å oversette for folk som ikke har vært på den reisen enda fordi jeg tror det er superviktig. Jeg tror at det er veldig mange som har hørt at big data er bra og kunstig intelligens enda bedre, så nå skal vi bare samle masse data også skal dette her på et eller annet magisk vis ordne seg for oss, men jeg tror at hvis ikke man har vært med på en data utviklingsreise selv så kan man ikke skjønne hvilke data har vi og hvilke problemstillinger kan man løse med de dataene, hva skal vi med data, er egentlig det spørsmålet som dere har jobbet med også har det vokst frem disse arkitekturer som du snakker om utifra hva skal vi med data?

Ida: Ja det er veldig riktig, så altså det der å forstå at alt henger sammen av data eller ikke alt, men veldig mye henger sammen og kan ikke disse identifisere hverandre for å si det sånn så sliter vi. Det kan godt være i fremtiden at kunstig intelligens og en del sånne ting kan hjelpe oss en del på den veien, men per i dag så opplever jeg at det er veldig itty pretty på en måte, det hotellet eller det kjøpesenteret skal hete det samme eller ha den samme identifikatoren i alle systemene på den måten så klarer vi effektivt og å koble og lage interessant informasjon ut.

Silvija: Akkurat det du snakker om nå med å forstå hva er det datasystemer klarer å forstå selv og hvordan skal du gjøre deg smartere ved å tilrettelegge ved være den menneskelige kontekstualiserer da, det tror jeg er en utrolig viktig del av reisen og dette her er også koblet til noe annet som vi har snakket om før Ida og det er at vi snakker om digital transformasjon ofte som om det var på en måte en bryter man skrur på, men det er lang både inngangs prosess og det er en uendelig utgangs prosess egentlig.

Ida: Det kan være at jeg tolker transformasjonen feil da, men for meg høres det litt sånn en engangs aktig ut, dette foregått i mange år, så det er ikke noe som skjer akkurat nå, men man har fått veldig mye bedre teknikk og forståelse og det er blitt lettere for å ulike systemer å jobbe sammen og kunne overta på en måte en god del av kanskje mer manuelle rutiner før, så av for meg så er dette bare en evig lang prosess.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg litt om økonomien i dette her for vi snakket om sånn overordnet strategisk at det er, altså for det første så tror jeg det gir deres styring over et system som er blitt så utrolig kompleks at man trenger en sånn god digital assistent da gjennom det, men de fleste gruer seg til å komme i gang med disse prosesser, for det er dyrt og dette er veldig mye tid og de tenker at vi venter et år til, nå må vi bare stabilisere. Så jeg har lyst til å spørre deg i økonomien i selve prosjektet, ikke i summene, men hvordan regner man det hjem?

Ida: Ja, det er et veldig godt spørsmål og det tror jeg det er nesten umulig å svare på, jeg kan vel i hvert fall ikke komme og si at det i kroner og øre så klarer jeg å forsvare det eller bevise at det var riktig, men altså hvis du skal følge med da og være konkurransedyktige, gi meningsfulle oppgaver til folk, utnyttet potensialet, kunne gjøre mer ut av mindre på en måte, så er du nødt til å være gjennom en sånn prosess. Så jeg klarer ikke å sette noe kroner og øre på det, men jeg tror allikevel det vil svare seg i fremtiden da ved å ha på en måte tatt den støyten, fordi det er lettere for eksempel å utøke virksomheten vår, få inn nye elementer, kanskje nye forretningsområder, da har vi en metodikk mere på ta dem inn på en måte implementere de inn i våre systemer og kanskje kunne utnytte dataene som de har og få en reise til å standardisere, men samtidig ivareta den spesialiteten de har.

Silvija: Jeg er helt enig med deg Ida og jeg tror det som er veldig viktig er at vi er vant til å tenke på en måte å vurdere investeringer da også i prosjekter ved å se på hvilke effektiviseringer de skaper også på en måte lineært fremskrive det og legge det sammen, mens det store potensialet her er egentlig for det første tror jeg det er nødvendig fordi det gamle systemet blir for sort når vi kommer opp i den farten og den skalaen som på en måte kreves av dere, men for det andre så åpner det nye muligheter som igjen er umulig å regne på for du vet ikke hvilke inntekter de kommer til å bringe, men samtidig det er der de virkelig store hoppene fremover vil skje.

Ida: Ja, det tror jeg, det er liksom noe med å ha orden på grunnmuren din, vi skal ikke lenger enn tilbake til i fjor hvor vi liksom ble virkelig utfordret på kanskje litt andre oversikter, beregninger vi måtte gjøre altså vi i forbindelse med covid-19, både for våre virksomheter og som vi fikk veldig nytte av da å ha på en måte tilgjengelighet og en viss struktur på mye av dataene våre som gjorde at vi kunne få oversikter som vi kanskje hadde strevd med før for å si det sånn.

Silvija: Spennende, jeg har lyst til å spørre deg også gitt at dere er et av de organisasjonene som er blitt truffet hardest av korona, hva har vært den mest positive overraskelse fra pandemien.

Ida: Det er vel egentlig at det viser seg at folk har en utrolig evne til å tilpasse synes jeg, altså nye utfordringer, nye forhold, det viser at folk har en kreativitet og jeg synes vel egentlig det, jeg tenker både på det hva det offentlige har fått til, men også det private har fått til på noe som vi aldri i verden kunne tenke på for ett år siden.

Silvija: Så har jeg lyst til å spørre deg om du har noen ledelse tips, hvis du skulle på en måte ha Ida modellen, hva ville det vært?

Ida: Ja altså du kan si at det som er viktig for meg, jeg har ikke tenkt så mye på det, jeg tenker det der å involvere folk, prate med folk, lære av folk, prøve å skaffe et sånn felles eierskap til det vi skal gjøre. Involvere folk såpass at de også skjønner altså når man har en et eller annet en utfordring eller et spørsmål bruk litt tid på å forklare hva konsekvensene er av det, da tror jeg folk føler et mye mer samhold og at du faktisk bidrar i en helhet. Det er vel kanskje viktig for meg, altså det der med å skape den felles forståelsen for det vi skal gjøre og de målene vi har da, og ledelse er jo på en måte å gi en retning og få det beste ut av folk og så prøve å dele suksess. Dele suksess og ta ansvar for feil, det tror jeg ikke jeg klarer alltid, men jeg tror det er viktig å tenke på det innimellom, absolutt.

Silvija: Bra, og så lurer jeg på sånn mot slutten, hva betyr bærekraft for dere og deg?

Ida: Bærekraft, jeg tenker at det er litt sånn tre forskjellige elementer i det, det er veldig mange som tenker bare miljø, men det er også det sosiale aspekter altså rettferdighet rundt omkring i verden, også skal det henge sammen med økonomi. Hvis vi ikke får dette til å henge sammen også med å ta med at det er økonomi i det i en eller annen form så tror jeg vi sliter rett og slett, så det er liksom det å få de tre elementene til å fungere på en mest mulig positiv måte sånn at vi overleverer fremtiden på en god måte til de som kommer etter oss da.

Silvija: Veldig spennende. Jeg pleier å spørre om du om du har noe form for livsmotto eller noe du pleier å si da når det stormer litt for å komme deg videre.

Ida: Det er kanskje ikke akkurat når det er stormer, men jeg så en film en gang om mitt liv som hund og da var det snakk om å jamføre, og det prøver jeg å tenke på. Det å jamføre da har du det egentlig ganske ok etterpå.

Silvija: Man mösta jamføra. Veldig god påminnelse egentlig til oss alle sammen. Ida rød Fredriksen tusen takk for en kunnskapsrik og inspirerende samtale.

Ida: Tusen takk for at jeg fikk lov til å være med.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.