Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei og velkommen til serien Bærekraftig energibruk gjennom innovative løsninger, som Lørn lager sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler skal vi utforske noen av deres tidligere og pågående prosjekter, og muligheter for fremtiden. Jeg heter Silvija Seres og denne episodens gjester er Peter Bakkeid og Trond Moengen. Velkommen begge to.

Peter Bakkeid: Takk.

Trond Moengen: Takk for det. 

Silvija: Vi pleier alltid å spørre folk om å introdusere seg og forteller litt om hvem de er og hvorfor de ble sånn, ha litt personlig preg på drivkraften deres. Men, denne samtalen overordnet, kommer kanskje til å dreie seg om digitalisering som innovasjonsmetode, kulturmetode, produktmetode og forretningsmetoder i energibransjen. Det gleder jeg meg veldig til. Vi starter med Peter, så går vi til Trond, som er en veldig god, gammel venn av meg. Hvem er du?

Peter Bakkeid: Takk for det, Silvija. Veldig hyggelig å være her. Hvem du ser på kort tid? Far til tre gutter, mannen til en dame og vi har en hund i tillegg. Hoveddrivkraft i arbeidslivet og forsåvidt ellers også, har vært nysgjerrighet, sånn at gjennom studier og studere det som til enhver tid trigger min nysgjerrighet. Det er vrient å se en veldig rød tråd. Jeg har en kompis som helt fra han var på videregående, visste at han skulle opp i helikopter med flightsuit og være anestesilege, veldig spesifikt, og da har du løpet lagt opp for deg. Mens min innfallsmetode og drivet av nysgjerrighet, har jo bragt meg fra journaliststudiet og inn i medieverden i TV2 som grafisk journalist, og deretter gjennom psykologistudier, arbeidspsykologi og pedagogikk, inn i kommunikasjonsbransjen i Aker Solutions i nesten ti år, og hadde der blant annet globalt ansvar for måten vi drev forbedring på. Deretter, CTO og CFO i eget oppstartsselskap og hadde som læringsprosjekt der hvordan vi bygger selskap og produkt uten å bygge byråkratiske strukturer. Det var liksom læringsprosjektet.

Silvija: Kan jeg bli med på det?

Peter: Haha, det er et pågående prosjekt for å si det sånn. Og, hvor jeg nå opplever at Aneo er en god kombinasjon av både oppstartsverden og konsernverden. Så forhåpentlig best of both breeds. 

Silvija: Veldig spennende også for Aneo. Hvis jeg forstått dere riktig, er 50% eid av Trønderenergi og 50% eid av HitecVision, og det bringer sammen også to veldig forskjellige verdener på en veldig spennende måte. Jeg håper det er positiv friksjon da?

Peter: Helt klart, helt klart. Og, det gir noen muligheter som man ellers ikke ville kunne hatt.

Silvija: Ja, veldig gøy. Trond, Hvem er du?

Trond Moengen: Ja, si det. Trond Moengen. Jeg er sivilingeniør, fra den gangen det het NTH, som jo begynner å bli lenge siden. Jeg er lykkelig gift med min første kone, to barn, to jenter som følger etter mine fotspor i techverden, glad for det. Jeg har brukt all min tid egentlig, min yrkesaktive tid på å jobbe i grenselandet mellom teknologi, forskning, innovasjon, innenfor energi og bærekraft. Jeg hadde en tidlig karriere som forsker som varte veldig, veldig kort, før jeg begynte å jobbe i olje og energidepartementet med forskning og utvikling, ansvaret for fornybar satsingen der, som da på midten av 1990-tallet, var ganske begrenset. Norge er en kraft nasjon, det har vi alltid vært og det skal vi alltid være, sa en daværende energiminister. Så jeg har vært med fra da fornybart var en artig kuriositet, til det nå er på alles lepper og noe vi er opptatt av og som vi vet er en viktig faktor for norsk verdiskapning og omstilling fremover. Jeg har jobbet i grenselandet mellom forskning, politikk, teknologi og næringsliv. Mye med utredningsarbeider innenfor ulike teknologi og konsulentrådgivningsselskaper, siden jeg forlot OED for 20 år siden snart. Ledet arbeidet med Energi 21, som var regjeringens nasjonale strategiarbeid for omstilling i energisektoren, som er brukerstyrt og brukerorientert ved at energiselskaper som tidligere Trønderenergi og nå Aneo, og den type, er representert og var med å og gjennomføre de arbeidene, veldig interessant, som også var begrunnelsen for at jeg ble hentet inn til Digital Norway for å arbeide med Digitalt21. I 2018, var vel det og det var vel da vi møttes første gang, Silvija, i det utvalget som du var en av elleve kloke medlemmer, og jeg forsøkte å føre det hele i pennen på vegne av Digital Norway. Og, jeg jobber der fortsatt, i grenselandet mellom energi og digitalisering nå da kanskje. 

Silvija: Spennende sted å være også, og innenfor Digital Norway, utrolig spennende punkt i energinasjonen Norge. Så, har jeg merket meg tittelen på Energikommisjonens rapport, mer av alt raskere, som oppsummerer ganske bra den den tiden vi lever i, særlig da innenfor energibransjen. Men, kanskje også evnen til å prioritere innenfor de mulighetene vi har, som er kjempespennende. Jeg er lyst til å komme litt tilbake til en sånn personlig betraktning jeg, Peter. For vi har i oppvarmingen til samtalen begynt å snakke om min gamle Toyota. Hvis jeg forstått deg riktig, så har du fortalt om din drømmebil som ville vært en Toyota, fordi du beundrer kulturen i selskapet. Og, så sa du at vi trenger en bil som har plass til et bikkjebur og tre barn osv. Så man lærer egentlig utrolig mye om folk ved å spørre hva som er din drømmebil. Så det skal jeg prøve meg på fremover, for min drømmebil er fortsatt min gamle utdankede Toyota Prius.

Peter: Veldig kostnadseffektiv.

Silvija: Veldig kostnadseffektiv og den går og går og går. Jeg har en Tesla, men den kjører min gamle far og jeg tenker at de sensorene er mer nyttige for ham enn for meg, kanskje. Men dere to, dere har begge to gjort veldig mye i grenselandet mot digitalisering. Mitt første spørsmål til dere er, hva betyr digitalisering for et energiproduksjonsselskap som Trønderenergi i utgangspunktet? Og, hvorfor er det viktig? De tjener så mye penger, det går så bra, vi kommer bare til å trenge mer energi, mer ren energi. Hva betyr digitalisering for dem og dere? Vil du starte, Peter? Så går vi til Trond.

Peter: Jeg har jobbet med teknologi da, har passert 40 og føler jo at fordi jeg har vært datanerd fra jeg var liten av, så har det vært overraskende for meg å si at jeg har blitt mer og mer teknologi skeptisk jo eldre jeg blir og jo mer jeg jobber med teknologi. Så i utgangspunktet, så bare begrepet digitalisering, gjør egentlig at jeg med en gang har garden oppe merke jeg, med tanken. Fordi, digitalisering gjerne blir som begrep brukt der hvor man ønsker, nettopp det som du sa i sted, mer raskere. Og, så har jeg jo sett veldig mange eksempler på det motsatte, at selve det digitale ofte blir et lag mellom oss og virkeligheten, ytterligere lag mellom oss og virkeligheten. Så jeg oppleve at der hvor det gir meining å digitalisere, så skal man selvfølge gjøre det, men det er gjerne etter at vi har sørget for å virkelig se på arbeidsprosessene våre og sørge for at de arbeidsprosessen er så trimmet, gode og effektive som mulig, da er det mye lettere å finne og gå bak symptomene på problemene våre og komme til rotårsaken. Da tenker jeg vi skal bruke hele verktøykassen, når vi setter tiltak på rotårsaken, men ikke på symptomet da. Så det var min første refleksjon hvert fall, i forhold til det som et kraftproduksjonsselskap trenger å bruke digitalisering til. Det er når man allerede har jobba veldig godt med arbeidsprosessene sine, sørge for at de er trimmet, da ser man lettere hva man også da bør automatisere, digitalisere og robotisere osv. 

Silvija: Vi kommer tilbake til det, men jeg tror denne forståelsen av at energiplattformer styrer våre hjem, som styrer våre byer, som styrer våre energimarkeder, kommer til å være en realitet nå. Det er ikke lenger bare energiselskapene som produserer, og så selger, og så distribuerer og så anvender på noe vis, men at dette her blir et veldig dynamisk og levende marked, hvor det er rom for enorme fortjenester gjennom nye forretningsmodeller og nye tjenester, men at vi vet ikke helt hva det er ennå, og at man skal lære å lage det som virkelig er viktig og relevant, og ikke bare som du sier digitalisere fordi det høres kostnadsbesparende ut. Det tror jeg er kjempeviktig. Jeg tror det er veldig mange som på en måte bruker det digitaliseringsbegrepet og flagger med det, uten å ha noe retning på det. Så det å finne sin digitale retning gjennom disse prosessene som vi skal snakke om, er superviktig, også for bedrifter som tjener så godt på dagens energimarked, som strømprodusenter. Trond, hva tenker du?

Trond: Jeg pleier ofte å si at energi, altså Norge har vært en energinasjon 100 år. Det er lenge siden vi begynte å produsere vannkraft, og de første 90 årene har det vært en ganske grei jobb. Litt sånn flåsete sagt, så har vi produsert vannkraft på Vestlandet, noen andre steder også, transporterte det over fjellet og brent det av i panelovner i Oslo og andre store byer. Samtidig og etter hvert, så har vi også hatt en transportsektor og vi ble også etter hvert en oljeprodusent fra slutten av 60-tallet, der vi produserte olje og gass raffinert, laget drivstoff og håndtert transportsektoren. Så vi har hatt to parallelle energistrømmer egentlig i Norge, med det som er knyttet til stasjonær produksjon og bruk, og transport. Det har levd lykkelig uvitende om hverandre, parallelt i lang, lang tid. Nå de siste 15, 20 årene, så begynner disse energistrømmene virkelig å smelte sammen og integreres på ekte. Og, vi ser også utfordringene som det gir oss. Her kommer digitalisering inn som et viktig verktøy, instrument, virkemidler for å evne å få det til, rett og slett. Vi ser jo også, du nevnte det Silvija, Energikommisjonens rapport som kom nå for en måneds tid siden, mer av alt og raskere. Digitalisering er svaret på raskere. For å løse det som Energikommisjonen peker på, nemlig det å frembringe mer energi, så handler det naturligvis om produksjon og produksjonsenheter, installere mere vindkraft til lands og til vanns. Men, det handler også om å flytte kraften raskere dit vi har behov for den. Da må vi bygge nett, og det gjør vi ikke over natten og da må vi ta i bruk digitale teknologier for å evne og utnytte kapasiteten i nettet, bedre enn det vi gjør i dag. Der tror jeg kanskje digitaliseringen er aller viktigst, kanskje ikke nødvendigvis morsomst, men viktigst på kort sikt. Også er potensiale er størst, også det samfunnsøkonomiske potensialet er størst. I dag er det slik at ¼ omtrent, av kraftnettet, ikke brukes. Jeg vet at nettselskapet i Trøndelag, Tensio har gjort gode analyser av det, og det er en veldig stor del av kraftnettet som ikke brukes, rett og slett fordi vi ikke har full kontroll over hvor kraften til enhver tid flyter. Bare ved å få oss den kontrollen og styre nettet bedre, så kan vi utnytte den allerede investerte infrastrukturen veldig mye bedre, enn det vi gjør i dag. Det er ikke en lavthengende frukt, for det er heller ikke enkelt, men den er raskere å plukke ned enn å bygge både nytt nett og ny produksjon. Så det er kanskje det viktigste jeg tenker først på når vi snakker om hvordan digitalisering kan tas i bruk og påvirker energi og kraftsystemet vårt.

Silvija: Det er flere ting her som jeg har lyst å understreke i det du snakket om. Jeg tror egentlig det historiske blikket bak, man må alltid vite hvor man kommer fra og hva man er god på, for å vite hva man skal være best på og hvor man skal gå fremover. Denne historikken til Norge, jeg er fascinerte av Norge mange ganger og har tenkt på det. Det er egentlig utrolig i dette bittelille fjonge landet vårt på fem og en halv millioner mennesker, som jeg pleier å si; mindre enn en feilmargin i en indisk folketelling sant, er verdens nummer en, to, tre på livskvalitet, på GDP per capita, på democracy, på likestilling, på masse. Og, når jeg spør folk hvorfor vi er så gode, så sier de at vi fant oljen og hvor vanskelig kan det være, men egentlig så har vi vært veldig kloke med forvaltning av energirikdom. Man sier at vannkraft ga oss velferd og oljen ga oss velstand, men vi må tenke neste bølge, for med den demografien foran oss, så beholder vi ikke velstand og velferd fordelt jevnt på alle, med mindre vi finner en ny motor for fremtiden. Det som jeg er fascinerte av at vi alltid har klart å liksom tenke investeringer, men akkurat nå så virker det som om Norge står litt stille og pumper oljen og gassen så langt det lar seg gjøre. Og, så er vi litt usikre på dette med hydrogen og litt usikre på elektrifisering. Vi skynder oss ikke raskt nok, og vi er ikke villig til å prioritere noen tydelige spor for fremtiden. Den unnskyldningen at ingenting blir så rikt som olje, den er for dårlig, for vi må bære. Det er der jeg har inntrykk at dere i Aneo jobber med å liksom finne det neste, og den der satsingsviljen og investeringsviljen er utrolig inspirerende. Det jeg tenker er litt sånn fra cashout til gullhøne og da må man teste noen nye ting. Det kan være et ladenettverk som etter hvert blir smartnettverk, eller hybride produksjonsmodeller. Rommet er så stort, så det er utrolig spennende å da høre tilbake til hvordan vi i det store rommet kan bygge noen bestemte retninger. Trond, du snakket da om forbedring av kraftnettet som en mulighet, som en stor samfunnsøkonomisk retning og vinning. Du har snakket, Peter, om dette med evnen til å oppføre seg som både en oppstarter, men da ha kraften og pengene til ett konsern i ryggen, ikke sant. Og i det der grenselandet, lurer jeg på hvilken oppstarter tenker dere på?

Peter: Jeg er veldig glad Trond nevner dette med problematikken knyttet til at det er en kapasitet i nettet, som jo er en driver for mye av innovasjonen som foregår. Den står man jo midt oppe i og det er noe av det som er utrolig inspirerende med å jobbe med produktutvikling i et sånt type selskap. For vi har jo domeneeksperter på eksempelvis dagligvarebransjen, og vi har montører med veldig lang erfaring. Og, når vi kobler den domenekunnskapen innenfor næring, som har høyeste energiforbruk per kvadratmeter, med kapitalen og satsningsviljen, og med god produktutvikling og kompetanse, samtidig som vi jobber med prosessforbedringer i deres arbeidsprosess, det er det aller mest spennende da. I tillegg så sitter jeg nå i en litt mindre gruppe som jobber med en ny fleksibilitetsløsning, som selvfølge alle snakker om for tida, men der er jo det digitale helt avgjørende, og maskinlæring helt avgjørende, fordi det så store datamengder. Det er så mange kompliserte avveininger som skal gjøres i forhold når du skal lade det batteriet, enten det batteriet er på utslippsfrie byggeplasser, som lader anleggsmaskiner, eller det er i en bil som ikke vi engang eier, eller det skal skrus opp eller ned temperaturen, eller det skal kjøres en kompressor hardere eller en vindturbin hardere eller gi den slakk. Den styringen der, gitt parameterne for pris, gitt parameterne for restverdien av den turbinen når den skal pantsettes. Altså, det er så mange elementer i det å håndtere ubalanse i kraftmarkedet, gjennom forbrukende assets og produserende assets da. Det som på en måte får meg opp om morgningen, det er den kompleksiteten der, fordi vi har så ekstremt dyktige folk både på domenenekunnskap, som ligger en helt framme i markedet i sitt domenet, og vi har 15 stykker på AI-avdelingen i Aneo. De dyktige folka der, gjør at vi kan ta på oss den utfordringa der da.

Silvija: Ja, jeg bare må bygge på for jeg er veldig opptatt at vi skal løfte blikket, selv i disse krisetider. Jeg har inntrykk at Norge og verden er litt sånn la oss vente til denne forferdelige vinteren går over, men man må satse og man kan bære ro seg ut av denne stryken da. Hvordan satser vi og hva gjør vi? Samtidig, så må vi akseptere at vi er i en permanent såkalt VUCA-verden, og det å kunne kose seg med både kriser og den der volatiliteten, tåle det, like det, fikse det – det tror jeg er kjempeviktig. Der har du nå gitt meg på en kobling mot energimarkedet. Fordi vi snakker om VUCA-verden, volatil, usikker, kompleks, ambivalent, altså en hybrid produksjon. Jeg husker at en venninne av meg, som var en leder i et stort energiselskap, lo litt når vi spurte henne om hun kunne forklare oss dette med energibusinessen. Hvordan funker det? Det er så enkelt som at prissetting er en funksjon av supply and demand, og regner det masse så er det masse supply, avhengig av tidspunkt på døgnet og litt vinter, så er det demand og så er det enkelt og det er lange baner og prisforutsigbarhet osv. Vi lever i en annen tid nå, hvor det er, som du sier, stor fleksibilitet og volatilitet på produksjonssiden, både på grunn av vind og vindturbiner og rein og tørke og alt mulig annet, men også på demandsiden. Alt elektrifiseres, alt blir et batteri og hvordan håndterer vi denne kompleksiteten nå? Det er en helt ny verden for energiselskaper og de som aksepterer det og klarer å se på det som en mulighet, det er de som kommer til å være våre leverandører og også premissgivere, de blir vår Google på energi for fremtiden. Sånn sett er det igjen veldig spennende at Aneo tenker sammen med noen som HitecVision og Trønderenergi, på hva som blir det neste. Hvordan håndterer vi denne VUCA-verden i energi? Du nevnte Peter, dette med robotisering, du nevnte at en fjerdedel av energinettet, så plutselig snakker vi om nett og nettovervåking osv. Så, det er mange teknologier som da plutselig må tas hensyn til. Du nevnte også AI. Så dette er et ganske stort hamskiftet for noen som er vant til å måtte telle noen gigawatt fra vannturbiner og få dem distribuert gjennom noen store kommunale avtaler. Trond?

Trond: Det er veldig gode poenger som du har her Silvija og denne utfordringen som vi snakket om, med dette kraftnettet vårt som ble eksponert for denne volatiliteten blant annet, med kraftproduksjon som varierer veldig raskt med vindturbiner. Sol, jeg så et veldig godt bilde over Danmark, hvordan kraftproduksjon i Danmark varierte gjennom ett døgn etter hvert som et skydekke strøk over Danmark, området som ikke er stort større enn det Trøndelag, litt større, men ikke veldig mye større. Det, er jo en produksjonsvariasjon som det danskene nettsystemet må håndtere. Sånn er det også i Norge og vi har jo håndterte det enkelt før fordi vi har tynet vannkraften rett opp og ned, og sånn blir ikke lenger. Så den utfordringen kommer også gradvis til oss. Statnett, som overordnet ansvarlig og de regionale nettansvarlige rundtomkring, som Tensio er. Det elegante her er jo for så vidt at Aneo som energileverandør, energitjenesteleverandøren i Trøndelag, lager de tjenestene og lager de løsningene som gjør at nettopp Tensio elle Statnett kan få regulering av den utfordringen som de har i sitt kraftnett nå. Så det som er en utfordring, det blir en mulighet for de som er flinke nok til å kunne klare å se mulighetene i det og lage løsninger som gjør det mulig. Da må det digitalisering til, digitale løsninger, raske responstider, maskinlæring for å forutse når ting skjer, og også automatiserte løsninger som faktisk responderer når noe skjer, når frekvensen faller ned under ved 49,5 hertz, så må Aneo ha koblet på en løsning som gjør at de raskt kan nappe ut en last på 1,3 millisekunders varsel, for at den frekvensen skal være stabil. Den tjenesten har en verdi, Tensio og Statnett er villig til å betale for den, og Aneo kan levere den og de kan levere den lokalt, og de kan også levere den rundt omkring i landet. Så de selskapet som er frampå gjør det her nå, de vil ha store, store muligheter. I Sverige ble det solgt fleksibilitet for 6 milliarder kroner i fjor, og i Danmark dobbelt så mye. Dette er også et marked som kommer i Norge fordi det tvinger seg frem og vi må ha disse løsningene, så dere er på rett spor.

Peter: Det veldig godt å høre, Trond. Det kjempegøy. Vi har internt begynt å bruke et begrep på assetsene våre, at de skal være Aneo-ready. Jeg husker tilbake til HD-ready TV, men det begrepet innebærer nettopp som du sier, det må være responsive assets på under to sekunder responstid.

Silvija: Hva betyr det?

Peter: Altså Aneo-ready, at du rett og slett kan både overvåke i sanntid, og du kan styre assets i sanntid. Det er det vi har lagt i begrepet Aneo-ready da, bare for å ha en sånn felles forståelse at vi skal bevege oss mer i retning av sanntid.

Silvija: Så det du egen egentlig sier er at, om det er en turbin eller om den billader, eller om det er en del av et nett, smartnett i et bygget eller noe, så må det være noen sensorer der som gjør at du kan måle strøm og kanskje andre ting, og at dette skjer på under to sekunder. 

Peter: Og det her er jo blant annet AI-avdelinga som har behov for å få datastrømmer som gjør at de algoritmene som er trent på historiske data, klarer å agere raskt nok til at du faktisk får henta ut noe av den effekten og det forretningspotensialet som Trond har beskrevet da. Det gøye med å være en del av produktutviklingsaktiviteten der, er jo at det her er ekstremt krevende. Jeg jo vant til å du jobbe med produktutvikling i industrien, hvor man gjerne har veldig lange sykluser, hvert fall i olje og gass tradisjonelt, mens i startup-verden veldig korte sykluser. Men, i startup-verden så har du fordelen av at du kan ta på en måte gjerne en del av løsningen og så kan du ha veldig kort time to mark it på den delen av løsninga. Men det som er så utfordrende her da, det at vi må teste hele verdikjeden sitt oppsett og prestasjon i sanntid. Så MVPen kan du si, den innebærer et totalsystem, og det er veldig interessant, for der er det mye risiko, men det handler om hvordan vi styrer produktutviklingsprosessen sånn at vi hvert fall tar ned den risikoen så mye vi kan, for å lære.

Silvija: Jeg må spørre deg litt til om dette her. Tilbake til begrepet MVP, Minimum viable product, det snakker man mye om i produktutvikling. Ideen er at du ikke skal bygge noe svært, ikke noe større enn det du absolutt må, for å teste ideen om produktet. Men det du legger til her, er en veldig spennende attpåklatt da. Det er at du må tenke på noe form for sorte svaner. Tenk på den største risikoen og sørg for at du klarer å videreutvikle produktet sånn at det håndterer det. For ellers, så kan du ha et veldig flott produkt som kan bli veltet. 

Peter: Ja, ikke sant. Hvis vi bare tar et helt hverdagslig eksempel som alle bruker, alle har leid seg en Airbnb-leilighet eller et hus. De testet, under en konferanse, om de fikk noen første kunder til å faktisk booke en overnatting. Så det var jo den mest risikable hypotesen; kommer folk til å i det hele tatt tørre å leie seg plass hos en privatperson som de ikke kjenner. Mens i vår MVP, når vi snakker om både produserende og forbrukende assets, og balansere det her med AI osv., så ligger risikoen på totallsystemet, det ligger ikke på en komponent. Det er litt sånn, om man faktisk klarer å styre dette i sanntid. Så det synes jeg bare er et interessant aspekt ved produktutvikling i en sånn kontekst.

Silvija: Og den største risikoen der er at det kan være deler av det nettet som kanskje er ekstra sårbare? Sånn hvis sykehuset flytter hjem til oss, så må du ha noen garantier for de har ikke generatorer i private hjem? 

Peter: For det kan svikte både på sensorene, at sensorene ikke sender signaler raskt nok, eller det kan gå på nettverket eller gatewayen som skal sende signalene, altså infrastrukturen. Det kan gå på responsiviteten til selve asseten, hvis kjøledisken i en dagligvare, fryselagrene, hva det skal være. Og, det kan gå på selve softwaren, som vi da må lage for å få det her til å fungere. Sånn at uten at alle disse delen fungerer sammen, og at du har gode prognose, at du har godt trente algoritmer - du får ikke til å teste bare én av disse tingen her isolert sett, hvis du skal ha som hovedambisjonen at du skal håndtere den totale kompleksiteten. Det er også grunnen til at det gøy med HitecVision som eiere, for de gir jo selskapet en kapitaltilgang som gjør at man kan eie mye større deler av denne verdikjeden, både på produksjonssiden og på forbrukssiden. Så vi eier jo også kjøle og fryseanlegg i dagligvarebutikker, og har en finansieringsmodell for det, en løpende business på det. Det gjør jo også at vi på en måte har kjøpt oss disse assetsene, da har vi også kjøpt oss denne risikoen. Men, det fine da, når vi skal lage digitale løsninger, da vet vi at vi er nødt til å løse det, fordi vi eier den risikoen selv.

Silvija: Dette minner meg om eksempelet fra Schiphol, flyplassen i Amsterdam. I alle år så har de kjøpt lyspærer fra Philips, men de kjøper ikke lyspærer lenger. Nå, kjøper de. Dere selger da kjøling as a service, eller lading as a service, eller strømoptimalisering as a service. 

Peter: Vi snakker jo ofte om energy as a service. 

Silvija: Energy as a service! Men, så kan man da ha nye modeller for revenue share. Dere tar ikke bare risikoen på dere, dere tar kanskje også noe av verdiskapningen tilbake til dere?

Peter: Åpenbart. Det er jo oppsettet av Aneo, som gjør det litt unikt da. Den kapitalstrukturen og det at vi både har forbrukssiden og produksjonssiden, og derfor har insentivert oss selv til å faktisk måtte løse dette med ubalanse, for eksempel. For du melder jo produksjonen på forhånd, så du må si på forhånd hva du både skal produsere og hva du skal forbruke.

Silvija: Men da har jeg lyst til å gå tilbake til Trond. For du har jobbet også i den statlige siden av dette her, og du har sett nasjonalperspektiver. Det som fascinerer meg litt er Norge, for det veldig få andre steder som kan gjøre denne her greia hvor offentlig og privat jobber sammen i forhold til å løse noen av disse fremtidsutfordringene. Jeg bare tenker tilbake til privatiseringen av transportsektoren, for eksempel, eller energisektoren i Great Britain. Altså de har sluttet å satse langsiktig, det ble veldig sånn kortsiktig og profittmaksimalisere. Mens her, har vi da aktører fra offentlig side, aktører fra privat side, som tenker ganske helhetlig. Og, du snakker om samfunnsøkonomisk verdi av dette her. Ser du noen unike muligheter for Norge, som vi også kan eksportere?

Trond: Ja, det korte svaret er opplagt ja. Hvis vi går ett år tilbake i tid, så var det vel McKinsey som laget en rapport som skulle peke på ti gode mulighetsområder for Norge, helt bredt, på tvers av alle tematikken og teknologier og løsninger og markeder. Fem av dem var relatert til energi. Så det er klart at vi har, som du også var inne på Silvija, vi kommer jo et steds fra og har jo en lang erfaring, høy kompetanse og god troverdighet knyttet til energi. Det, koblet med, som du sier, den gode kulturen, historikken og tradisjon vi har for å samvirke mellom offentlig og private myndigheter når vi skal løse utfordringer som er betydelige, det gjør jo at vi er godt skodd for å kunne gjøre det. Men, vi kan ikke bare lene oss tilbake og tro at vi får det til fordi vi har lykkes med det før. Jeg tror utfordringen nå er stor også fordi vi ikke er de eneste som jobber med disse tingene her. Det norske kraftmarkedet, som det første i verden, så vidt meg bekjent, i 1991, så var jo vi opplagt tidlig ute, gjorde noe som alle andre ikke hadde tenkt tanken på å gjøre tidligere. Det betyr at da tenkte vi at nå går vi litt foran, vi er raske med å utvikle markeder, vi har vært gode til å utvikle og rendyrke den monopolvirksomheten, nettvirksomheten og kraftomsetning, energitjenesteleveranse delen, og klart å operere dette raskt og godt. Nå ser vi, når disse tjenestene som vi snakker om, det å levere enkelttjenester, enkeltløsninger, enkeltteknologier, som bidrar til at dette kompliserte kraftsystem vårt fortsatt fungerer, med de ekstreme utfordring som vi blir eksponert for, dét er vi ikke de første til å gjøre nå. Jeg nevnte Danmark og Sverige. Der, er det veldig mange aktører som nå er i gang med å og utvikle og levere det. Så hvis vi fra norsk side skal gjøre noe av det samme, så må jo både næringsaktørene, som Aneo, kjenne sin besøkelsestid. Aneo gjør det, og det er noen andre i Norge som også gjør det. Og, så må jo også myndighetene være raskere til å sørge for at vi har en regulering som i hvert fall nå er tilsvarende den de har på kontinentet, eksempelvis fordi vi nevnte fleksibilitet tjenester. Det betyr blant annet at vi må ratifisere alle de elementene i energipakken som gjør det mulig å levere disse tjenestene, og at det gjør det interessant for norske aktører og utviklere. Så samarbeidet mellom statlig myndigheter, som regulator og forsåvidt også i noen grad virkemiddeleiere, Innovasjon Norge, forskningsrådet osv., er også viktig her. Så jeg tror vi har veldig gode forutsetninger, men vi må også være litt på hugget. 

Silvija: Dere snakket litte grann om, altså i konkrete eksempler, for jeg hang meg litt opp i dette her med at ¼ av kraftnettet ikke er i bruk. Og, så vet vi også at det er veldig mange perioder hvor vi vil for mye, ut av dette kraftnettet vårt. Mitt private eksempel, er at vi bor i et gammelt hus. Vi har da en Tesla som kjøres av mannen min, som lader ofte. Etter hvert, så kommer kanskje min elbil der også, og så har vi da lyst til å leie ut en liten hybel med plass til elbillading. Men, det tåler ikke huset. Kraftnettet, hvis oppgraderingen er ekstremt dyr, så prøver jeg å si at det må da være løsninger etter hvert, som optimaliserer bruken, men det tåler visstnok ikke huset vårt. Så hvordan kan man på en måte utnytte? Hva er de low-hanging fruits, som vi kan bruke med det nettet som finnes og hva kan vi gjøre for å gjøre nettet vårt i stand til å tåle den fremtiden vi går mot, hvor absolutt alt går på strøm? Er batteriene en løsning? Hjelp meg å se fem år frem i tid, når alt går på strøm.

Trond: Jeg kan godt begynne litte grann. Det er et stort spørsmål, som det alltid er fra deg, Silvija. Batterier, naturligvis en viktig komponent der, hvert fall for å håndtere de raske fluktuasjoner. Vi kan ikke lade et batteri om sommeren, når vi har behov for lite strøm og vi har høy produksjon. Å hente ut den strømmen om vinteren, det blir for kostbart. Så, de raske fluktuasjonene kan vi naturligvis håndteres med batterier. Jeg tror også det å rett og slett få en bedre oversikt og styring over hvordan kraftflyten er i dag, i nettet, for det har vi heller ikke. Det er jo ingeniører som har bygget kraftnettet, med de fordelene og ulempene også det har. Det betyr at vi har gode sikkerhetsmarginer, og hvis du legger sikkerhetsmargin, på sikkerhetsmargin, på sikkerhetsmargin, så ender du egentlig opp med at det er en veldig stor del av nettet som ikke utnyttes, og vi tørr ikke å sluse så mye strøm gjennom en linje, som vi ideelt sett kunne gjort hvis vi hadde vært helt sikre på at det ikke var noe galt. Eksempelvis et fjor spenn, på en varm sommerdag. Kjører man veldig mye strøm gjennom det, så utvides rett og slett kabelen seg så mye at det kan bli hengene så langt ned at det blir et problem for fergetrafikken, helt praktisk. Så det er på ekte. Da må vi være trygge på nøyaktig hvor mye strøm det går. Hvis vi ikke er trygge på det, og det er vi ikke alltid, så må vi beregne sikkerhetsmarginer. Hvis de gjør det i denne linjen og i tilførselslinjen til det punktet osv., så får man veldig mye som er uutnyttet. Så det å instrumenter kraftnettet vårt med monitorer eller med sensorer, som gjør det mulig å hente ut den dataen og føre den dataen inn i algoritmer og monitoreringsovervåkingssystemer, vil gjøre det mye lettere for oss å utnytte det nettet. Så det, er en relativt low-hanging fruit faktisk, i tillegg til det som går på teknologi og løsninger som kan implementeres hjemme hos oss som forbrukere, som du nevnte. Altså det å styre når vi lader, at vi legger inn et delay på varmtvannsprederen når vi dusjer, slik at ikke alt skal varmes opp igjen når vi har gått ut av dusjen klokka halv åtte om målingen osv. Det er veldig enkelt og kan løses. Det er mange teknologiselskaper som leverer slike løsninger i dag.

Silvija: Alt drevet på strøm, alt koblet sammen og egentlig ganske mye algoritmysering, autonomi etter hvert i disse her smart-enhetene våre. I denne fremtiden som vi bygger mot, Peter, hvordan kan individer i både Trønderenergi og Aneo, koble dette her til sine arbeidsprosesser, som du har snakket om tidligere? Hva betyr dette for deres arbeid og hvordan kan de koble?

Peter: En av de tingene som har vært veldig gøy å lære mer, etter at jeg kom inn i Aneo, om både produksjonssiden og forbrukssiden, er jo at den domeneneekspertisen er så viktig. Den har jo ikke jeg. Jeg er jo produkthodet, produktutvikling og så er jeg litt yrkesskadet fra forhold til dette med arbeidsprosesser fra industrien. Men eksempelvis på vind, vindkraftproduksjon og optimalisering av produksjonen, der har jeg jo truffet noen av de skarpeste knivene i skuffen i Aneo, som er domeneeksperter og derfor klarer å samarbeide med AI-avdelingen, og trene algoritmen på data, som gjør at vi faktisk kan predikere når vedlikeholdet på den turbinen bør skje, gitt alle disse parameterne som jeg nevnte tidligere. Det, er en veldig viktig prestasjon av den arbeidsprosessen; det å vedlikeholde på det tidspunktet du uansett har tenkt å ta ned turbinen, fordi du har hensyntatt alle disse parameterne om at det ikke er lønnsomt å produsere da, det er i hvert fall minst kostbart. På forbrukssiden, så har vi da kuldemontører som vet, når de ser HVAC-anlegget i butikken sammen med kjøle og fryseanlegg i butikken, i sin arbeidsprosess med å drifte dette, i driftsprosessen her, så ser de at hvis de skifter ut den disken der, hvis de oppgraderer utstyret, hvis de bruker softwaren, som vår avdelinger er med å lede et team på utviklinga av, energiovervåkningssystemet, hvis vi bruker dataene derfra til å vite hva vi skal gjøre i arbeidsprosessen, altså informere arbeidsprosessen, og så parallelt forbedrer vi arbeidsprosessen sånn at vi vet at vi ikke bare fikser symptomene, men faktisk tar tak i rotårsakene. Det er bare to konkrete eksempler på vedlikeholdsprosessen og produksjonsprosessen oppstrøms, og drift og utviklingsprosessen nedstrøms. Men, der er det jo et samspill og en vekselvirkning mellom å drive produktutvikling på de digitale løsningene, og den arbeidsprosessen som foregår blant vårt driftspersonell, enten det er vårt eget personell eller det er via en underleverandør. Så jeg ser disse tingene som uløselig knyttet sammen, men domeneekspertisen må være det ledende. Du kommer ikke inn som startup på å på en måte bare levere en løsning inn i den her kompleksiteten, der det ut for meg da. 

Silvija: Så det et eller annet med at det er de som er bestillere, de som har domeneekspertisen. Jeg tror dette er utrolig viktig å minne folk på, for jeg tror det blir litt sånn nye hoder og gamle hoder dikotomi, mens det egentlig er et nytt ekteskap, et nytt parforhold mellom de som har domeneekspertisen og forstår energi, forstår alt fra hvordan reparerer man kabler, til hvorfor kablene henger litt for tette på fergene, eller snø-problematikk osv., til optimalisering av installasjoner, til optimalisering av bruken og så videre, med alt dette datadrevne. Jeg tror dere er inne på noe utrolig viktig. Altså algoritmene optimaliserer bare, men hva skal vi optimalisere, på hvilke premisser og hvilke triks skal vi hjelpe dem å finne? Det tror jeg alltid må være en menneskelig komponent. Der er det egentlig kjempeviktig å bygge på det man har historikk på.

Peter: Og det er på en måte den nye erkjennelsen, som jeg også delte med Trond her tidligere. Jeg er jo tenkt at hadde man på en måte dyktig folk på produktutvikling, og hadde man domeneekspertene på plass, så kommer man en lang vei. Og, så må man selvfølgelig drive forretningsutvikling både i forkant og etterkant, men det som kanskje er den nyeste erkjennelsen min da, det er at det er en veldig stor fordel å også knytte på folk som forstår arbeidsprosesser mer generelt, som kan være med å fasilitere. For man ser seg gjerne blind. Produktfolk, som meg, vi ser oss blind på produktutviklingsprosessen. Domeneeksperten ser seg blind på måten vi har gjort det på i mange år, men det er der at hvis du kobler på den tredje kompetansen, som er folk med forståelse for hvordan du forbedre prosesser mer generelt. Det triangelet der, det er det som vi driver å eksperimenterer mest med nå i Aneo, for å finne ut hvordan er det vi utnytter de tre kompetansene sammen med forretningsutviklingskompetanse, for å skape større muligheter og ikke løse feil problem. For det er det som ofte er resultatet hvis du ikke gjør det her, så løser du gjerne feil problem.

Silvija: Vi går mot landing. Jeg skal prøve å si noen ord om det jeg har understreket her, eller de viktigste bildene som jeg sitter igjen med. Det er et energimarked, en energiindustri, en bransje, et fagområde, som har blitt ekstremt volatilt, komplekst, ambivalent og spennende, hvor man da bruker digitalisering for å få hjelp til å fikse denne kompleksiteten. Men, at man bare får hjelp av digitaliseringen hvis man vet hvilke data man skal se på og hvor problemene ofte ligger, og det kreves en ekstrem domenekunnskap for å gjøre dette her best i verden. Men, vi har et utrolig utgangspunkt til å gjøre dette her best i verden, og særlig med den riggen som dere har med både offentlig bakgrunn og privat bakgrunn, både konsern og oppstart, både teknologi og marked, så er det et utrolig spennende startpunkt, for å drive med innovasjon og bygge disse her fremtidige energiløsningene og energimarkedene. Så har vi ikke fått snakket så mye om hvor forskning egentlig er, og hvor produktutvikling er. Så kanskje helt sånn mot slutten, så har jeg lyst å spørre dere om dere klarer å gjøre begge deler? Trond, du kan kanskje komme med noen eksempler, hvis du ser noen som gjør dette kjempebra?

Trond: Ja. Da er jeg faktisk fristet til å nevne Aneo igjen jeg. En av mine andre hatter har jo vært nettopp oppfølgingen av det som skjer innenfor forskningsfeltet på dette området her. Vi etablerte jo i sin tid PILOT-E, som et virkemiddel der Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova går sammen om å etablere one-shop, stop-shop finansiering, for å være med i finansiell risikoavlastning til alle delene i utviklingsløpet, og hvor Aneo tidligere, altså Trønderenergi, har vært rask på ballen og vært med å få støtte til utvikling av denne type løsninger, som de jo i dag markedsfører. Så her er det forskning og utvikling, samtidig som man implementerer og tester nye løsninger i markedet hele tiden. Det er ikke noen sånn tradisjonell lineær utviklingsprosesser, som man er vant til å tenke, hvor man går fra det ene nivået til det andre, men her går det i loop i iterative prosesser hele veien. Særlig med tanke på den type løsninger som vi har snakket om her da, hvor man må implementere én og en liten teknologikomponent, én og en liten løsning, én og en liten bit, i et komplekst system som ikke kan ramle sammen, det kan vi ikke tillate oss. Det betyr at vi egentlig jobber iterativt og mer iterativt her, enn man har hatt tradisjon for å gjøre også i energibransjen. Det er mange gode eksempler også på selskaper som gjør dette på en god og konstruktiv måte rundt omkring i landet. Men akkurat i dag, så tenker jeg vi skal ha skal trekke frem Aneo. 

Silvija: Peter, hva er det du på en måte er mest stolt av, av denne digitale forskningsfabrikken som dere har?

Peter: Jo, når jeg snakker om andre utenfor Aneo, så merker jeg at jeg gang på gang trekker frem den her dype domenekompetansen, som det er et privilegium for meg som produkthodet å få lov til å jobbe med, for da vet du at du har de beste rundt deg. Og, AI-avdelingen. Altså det at vi faktisk har hatt så store ambisjoner at vi har valgt å bygge opp et AI-miljø innad i selskapet, med egne ansatte. De to ringene er det jeg oftest løfter frem i samtale med andre, og som er noe av det som motiverte meg til å starte i Aneo også. Jeg ser jo nå at det er jo helt instrumentelt med de to tingene, for å få til det vi skal prøve å få til som selskap. I den lille gruppen som jobber med den nye fleksibilitetsløsningen, så gjorde vi en oppgang på nettopp RnD-prosjektene. Vi så at over 20 prosjekter som pågikk, veldig mange i Enova, NTNU, Akademia samarbeid, for å løse og dekke kunnskapshull som selskapet har. Men, da er det veldig rettet mot å fylle de kunnskapshullene som vi trenger for å lansere løsningene til markedet. Så det foregår ikke i et vakuum, det har en adresse, en retning, som du var inne på tidligere, Silvija. Så det er det som jeg tror jeg er mest stolt av med selskapet som jeg jobber for nå, det er at vi har denne retningen, vi har kapitalstrukturen som gjør det mulig å satse, og vi har de domeneekspertene og teknologikompetansen, som gjør at vi kan ha en fair sjans for å lykkes med det.

Silvija: Utrolig spennende prosjekt og reise som dere er med på. Og, så er det litt sånn som man må huske ellers i livet også, at det er ikke bare målet som teller, men det er reisen som er greia. Så det er en utrolig viktig læringsprosess og utviklingsprosess mens man går mot et mål hvor man bruke digitalisering for å skape den energi fremtiden. Med digitalisering, mener jeg også AI og nye digitale forretningsmodeller, med den energi fremtiden som vi alle trenger. Tusen takk for at dere var her hos oss i Lørn. 

Peter: Takk for nå.

Trond: Selv takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet også. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.