Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i denne runden av disse podkastene, som skal knytte seg til logistikk, har jeg besøk av Charlotte Aschim fra Total Ctrl, og Anders Jarlsby fra NKI. Velkommen til dere begge to. Først i disse podkasten synes jeg altså det er utrolig spennende å bli litt kjent med de som er her. Så jeg har lyst til å begynne med deg Charlotte. Hvem er egentlig du?

Charlotte Aschim: Nei, bortsett fra blått hår, tatoveringer og piercinger og sånn, så er jeg jo en trønder som bor i Oslo. Jobbet med matindustrien siden tolvårsalderen og er daglig leder og grunnlegger av softwareselskapet Total Ctrl, som jobber spesifikt da med logistikken for matindustrien.

Tale: Hva gjorde du før du startet Total Ctrl da? Jobbet du bak disken i dagligvare da, er det det du mener? Hva var det som skjedde for noe?

Charlotte: Jeg har vel vært borti det meste innenfor næringsmiddelindustrien. Altså alt i fra å ha jobba på Shell, Burger King, Kiwi, Hotel, restaurant, har vært bonde et par måneder. Så jeg har vært borti det meste der, så jeg har sett min del av ineffektivitet innenfor industrien, og spesielt på logistikk, og blant annet matsvinn, som er en stor del av det som vi jobbe med i Total Ctrl.

Tale: Er det noe du driver med som ikke har akkurat med mat, logistikk og vareflyt og sånn, å gjøre? Bortsett fra kanskje å farge hår, jeg vet ikke.

Charlotte: Det er jo det. Før jeg startet dette her og det som jeg gjør mer som hobby er jo sport, stå på skateboard, spille basketball og sånne ting. Jeg spilte jo aktivt fotball, tidligere. Og så har jeg jo en erfaring fra anleggsbransjen, hvor jeg fløy drone og bygde bruer i 3D, så det gjør jeg litt på hobby fortsatt.

Tale: Det eneste jeg tror jeg har felles med deg er basketball, det høres veldig gøy ut å bygge broer ved hjelp av droner også, det må jeg bare si. Jeg tror logistikken i det er ganske betydelig også, hvis jeg kan tenke meg det. Kan ikke vi lære litte grann om Total Ctrl også før vi går videre til Anders. Kan ikke du fortelle litt om det selskapet, hvorfor du starta det og hva dere driver med?

Charlotte: Litt som i introen som jeg sa, jeg har jo masse erfaring fra matindustrien og for litt over fem år siden så starta vi Total Ctrl. Og det var vel egentlig med bakgrunn i at meg og medgründeren min jobbet i Kiwi når vi studerte, så var vi dem som gikk den berømte datorunden. Vi gikk en halvtime hver kveld og så på maten som vi måtte fylle opp i handlekurven og kaste. Så den maten ble jo kasta fordi man ikke hadde kontroll over holdbarhetsdatoen. Så Total Ctrl starta jo med utgangspunkt i okay, jeg lærte meg å kode, lagde en digital datobok som varsla før ting gikk ut på dato, så fikk vi da sendt det her som en kald epost til online daglivareri i 2017, og så ville dem utvikle sammen med meg. Så da startet vi et softwareselskap med utgangspunkt i en digital datobok, som nå har blitt et ganske avansert varelagersystem, med fokus på serveringsbransjen. Så vi jobber jo med hoteller og restauranter for å sikre at det dem gjør manuelt i kjøkkendrift, altså varetelling, registrering av matsvinn og annet er digitalisert og effektivisert.

Tale: Jeg er en av de kundene som driver å gå bak i hyllene for å finne de varene som går ut på dato. Så det må jeg kanskje slutte med, for det er viktig at vi bruker all maten, men det må vi komme litt mer tilbake til dette bærekrafts perspektivet i det. Kjempespennende. Vi har litt lyst å bli kjent med Anders også? Anders, hvem er du egentlig?

Anders Jarlsby: Ja, jeg har en litt annen bakgrunn. Jeg er utdannet siviløkonom for lenge siden, i Tyskland, og har da logistikk blant annet som hovedfag. Det jeg har drevet mest med i yrket, er å jobbe innenfor varehandel med logistikk og innkjøp. Så vi kjenner litt til dette med effektiv ressursbruk og slike ting, og uutnyttet ressurser er tapte ressurser. Så inntil for ti år siden omtrent, så jobbet jeg da i merkevareindustrien med logistikk og innkjøp. Så har jeg drevet undervisning de siste ti årene, hovedsakelig innenfor logistikk og ledelse.

Tale: Vi skal prøve å få utnyttet de gode ressursene vi har i podkasten her i dag på en best mulig måte også, men når du ikke jobber og driver med logistikk, og underviser i logistikk, hva gjør du da du? 

Anders: Ja, det jeg gjør, jeg har gårdsbruk på siden, som jeg driver på litt moderne former, i den forstand at vi samarbeid med folk rundt oss. Det er typisk for bønder. Så jeg er ikke aktiv bonde.

Tale: Okay, fortell litt mer om det. Hvordan samarbeider man med folk rundt seg som bonde? Er det noen som stepper inn når ting skal tas inn på høsten, eller hvordan?

Anders: Du utnytter den spesialkompetansen de er spesielt gode på, og det jeg er mindre god på, sånn som maskindrift. Så jeg har holdt på i nesten 20 år med en samarbeidsparter. Så han driver jordveien hos meg, pluss skogsamvirke driver skogen hos meg. Det er en ganske vanlig metode, hvordan man spesialiserer seg innenfor landbruk i dag.

Tale: Ja, spennende å høre. Kanskje vi kan ta med oss den kunnskapen videre også. Og jeg tenker det er en del logistikk i det også. Kan ikke vi snakke litt mer om denne bærekrafts dimensjonen som du var innom i stad, Charlotte, knytta til drivkraften. Dere så kanskje all den maten som måtte kastes, så det kan jo ha et sånt, ikke bare at vi får bedre vareflyt kanskje, men det har et bærekrafts perspektiv ved seg. Har du noen tanker rundt det?

Charlotte: Helt klart. Altså bare det at vi veit at en tredel av all maten som produseres hvert eneste år kastes, og at mye av grunnen til at vi kaster mat er på grunnen av at vi ikke har kontroll på holdbarhetsdato og ineffektivitet i bransjen blant annet. Og da primært, så går det jo på at det er veldig mange manuelle rutiner fortsatt, i matindustrien, som på en måte setter en stopper for at maten faktisk komme til den munnen som skal spise den, istedenfor å havne i søpla. Så der er det masse å hente. Ikke bare på ressursbruken, på menneskelig og penge maten, men også på at man kan forhindre at matsvinn i det hele tatt oppstår da.

Tale: Hvordan vet vi at en pakke med koteletter har en viss holdbarhetsdato? Er det tagget på noen måte, selve pakka? Eller hvordan gjør dere det?

Charlotte: Det blir jo bedre og bedre, for det har jo kommet noen nyheter om noen 3D koder og QR koder med datomerkingen. Men tidligere har det ikke vært det, så da har du kun hatt strekkoden og den inneholder ikke datoinformasjon, så da må du fysisk se på melkekartongen når den går ut på dato, for så å så kaste den eller altså kjøpe den og bruke den opp da. Så det har jo vært veldig manuelt igjen, og det ha ikke vært så mye teknologi som har fanget opp det. Du kunne ha brukt kamerateknologi og sånn, men det har ikke kunne ha fanget opp alle forskjellige labelingene som har vært på produktene tidligere. Og matindustrien er jo ganske sånn spesiell i seg selv, for det er jo en stor industri, masse varegruppe, varelinjer. Det å ha kontroll og sporing på maten, og sporing på all dataen, det er ekstremt vanskelig. Og man skulle tro at man har kommet lenger, men det er ekstremt mye data som er på avveie som kunne blitt bedre nyttiggjort da.

Tale: Men har dere noen løsninger, eller hva gjør dere? Gjør dere noe spesielt for at vi faktisk skal vite hvilken melkekartong som går ut og sånn? Kan man ha noen tagger eller gjør dere det på en eller annen måte? 

Charlotte: Med tanke på at ikke dataen var der fra før, så brukte vi dem standardene som ligger i matindustrien. Så bare for å gi et eksempel. I matindustrien så er det gjerne delt opp i fire nivå, i forhold til holdbarhetsdatoen. Så når du som produsent sender fra deg en vare, så skal du ha en x antall dag før det går ut på dato. Så går det videre sånn i verdikjeden. Men når det kommer i butikk eller hos kundene våre, som er restaurant og hotell for det meste, så skal for eksempel melkekartongen ha 14 dager før den går ut. Men, vi ser jo at det ikke er tilfellet. Så det er mange leverandører som lever med for kort holdbarhetsdato. Så er kundene våre, de har ikke noe system for å fange opp det her, så de stoler jo på leverandørene. Og når det for sent, så merker de at vi fikk ikke tiden til å bruke opp varen vår – da må vi kaste den. Så det vi gjør er at vi har laga en teoretisk holdbarhetsdatabase som vi kobler automatisk på produktinformasjon, fordi vi vi henter produktinformasjon når de bestiller mat. Det vil si at hvis du er en bruker av vår løsning, så når maten kommer levert på døra, så vil du også se om varene har for kort holdbarhetsdato og da kan du varsle det som et avvik direkte til leverandøren, så de kan gjøre noe også med sine rutiner, så man sikrer at man får den beste kvaliteten man skal ha. Det er jo ekstremt viktig i serveringsbransjen, å få den beste kvaliteten når du skal produsere veldig god mat.

Tale: Det er spennende! Så dere har tatt på en måte litt tidligere eller egentlig litt senere i verdikjeden på en måte, der hvor de lager de ferdige produktene til kundene. For det er vanskelig å angripe der de ikke har god data. Så får vi håpe over tid? Er det sånn dere tenker at vi får enda bedre data i dagligvare, for eksempel, og kan vite hva hvert eneste produkt og når det går ut på dato? Er det liksom et håp dere har, eller hva er tanken din der Charlotte?

Charlotte: Jeg håper jo at data skal bli sånn at ingen skal tenke på det lenger. Du skal sikre at du får den beste maten du kan overhodet få, med den beste transportveien og den beste infrastrukturen for å sikre at maten er fra der den er fra og har den kvaliteten den skal ha. Så vi jobber jo mye med sporing for eksempel, fra bonde til forbruker, men vi ser jo at vi har starta fra forbruker og nedover, fordi der er det veldig mye informasjon som ikke er per i dag, men som lett kan kommuniseres, brukes og gjøres litt med, sånn at man får en større bevissthet på hvordan man kan bruke maten bedre, bestille bedre, sikre at man får de beste leverandørene, og også kommunisere ut det her til gjesten.

Tale: Tusen takk. Hva med dere i NKI, Anders? Dere jobber kanskje også med dette bærekrafts perspektivet inn mot logistikk. Hvor viktig og hvordan håndterer dere det i det dere diskuterer med studentene?

Anders: Jo, det som er at bærekraft er jo at det stadig stilles større og større krav til bærekraft og dokumentert bærekraft, og da kommer disse løsningene til å slå til at man faktisk dokumenterer blant annet svinn, som er ganske stort. Og det gjelder ikke bare matindustrien. Det gjelder også for eksempel i byggindustrien og i helse. Det har blitt ganske stort. Jeg har også erfaring litt fra den andre siden, som Charlotte. Jeg har leverandør innenfor stor husholdning, og vi ser dette her med returer. Det er en utfordring med det. Ting går fordi kanskje at data mellom disse ulike aktørene i verdikjedene ikke er koordinert med hverandre. Dette er litt sånn grunntanke i lin, og det er kanskje det som også er linken vår nå mot bærekraft, det er at vi må drive kontinuerlig forbedringer. Kontinuerlig forbedring vil også da gi bærekrafts effekter. 

Tale: Vi skal jo snakke om mange spennende temaer. Vi skal snakke om, i denne podkastserien, om logistikk, vi skal snakke om forretningsmodeller, vi skal snakke om kvalitet, vi skal snakke om robotikk og ny teknologi som man kan bruke innenfor logistikk. Men nå skal vi på en måte forlate denne første episoden som har vært en introduksjon. Men hva tenker dere at lytterne skal sitte igjen med etter denne første episoden? Charlotte, har du noen tanker det?

Charlotte: Det er jo at logistikk er ekstremt spennende. Det er på tidligstadie da, men det er så mye potensiale i det, så det er et ekstremt interessant område å jobbe med.

Tale: Som kan ha ganske stor bærekrafts effekt, skal vi si det også?

Charlotte: Absolutt. 

Tale: Hva med deg, Anders? Hva tenker du?

Anders: Det som er, er at logistikk er en vesentlig del for å øke bærekraften, som Charlotte sier, men samarbeide internt i bedriften og dermed så får du økonomiske resultater ut av det. Alt dette her er altså bygd på at man deler informasjon.

Tale: Det her må vel ha vært et veldig bra innsalg for at lytteren skal ha lyst å høre de tre neste episodene. Men da gjenstår det bare for oss å takke for oss for denne gang.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.