Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Jeg heter Skjølsvik, og i denne serien har vi besøk av Charlotte Aschim fra TotalCtrl kontroll og Anders Jarlsby fra NKI. Dette er jo er den andre episoden en serie av fire episoder, og nå skal vi snakke om forretningsmodeller. Men først, så lurer er litte gran på dette begrepet logistikk? Hva er egentlig det for noe og hva er formålet med logistikk? Er det noen av dere som har lyst til å svare på det?

Anders Jarlsby: Charlotte du kan godt se det fra din sine først. 

Charlotte Aschim: For min del er jo logistikk egentlig bare en måte å sikre at man får effektivitet rundt prosesser. Altså man får sikret at en infrastruktur fra A til B er så sømløs som overhodet mulig. Så det er mitt perspektiv av logistikk, og så ligger det jo mye i det. Så der kan du ta over stafettpinnen.

Anders: Ja, det går veldig mye på at du har liksom rette varer og rette ressurser på rett sted til rett tid, rett mengde med rett pris. Og alt dette bygger på et utstrakt samarbeid mellom folk i en verdikjede.

Tale: Så det handler om vareflyt og sånn også, at det er noe materielt som flytter seg rundt. Noen ganger så føler jeg meg litt som en logistikkstasjon også som foreldre, men det er kanskje noe annet, men det er noen jeg flytte på da også. Jeg tenker ikke på barna mine som varer, det er vel ikke det vi ønsker å gjøre som foreldre. Hva er på en måte formålet da? Formålet er effektivitet eller bærekraft, eller hva tenker dere?

Charlotte: Jeg tenker at det henger veldig godt sammen. Så jo mer effektiv du får en logistikk kjede eller en infrastruktur til å fungere, jo mer bærekraftig vil den bli. Så det henger veldig sammen.

Tale: Så fint. Og så skal vi snakke litt om forretningsmodeller. Hvordan kommer forretningsmodeller inn i dette her? Anders, kanskje du har lyst til å si noe det?

Anders: Ja, det man kan si, det er jo at hvis man ser på dagligvarehandel, så er det store aktører i Norge som har kommet ganske lang på dette her med å tilby bærekraft, kombinert med avanserte logistikkløsninger. Og der har Norge vært ganske langt fremme i mange sammenhenger, en god del hjulpet av digitalisering, fått en ganske bra fremdrift eller fremføring på landsdekkende distribusjon, blant annet. Og når den landsdekkende distribusjonen blir optimalisert i forhold til disse, varestrømmene som kundene, altså vi som forbrukere stiller, så får du også en sideeffekt av dette; du får god økonomi av det, men du får også bærekraft. Du har systemet for å redusere svinn, det ligger til rette for det.

Tale: Jeg tenker at digitale løsninger har gjort veldig mye for en del av disse tingene, hvis vi ser på for eksempel Amazon som revolusjonerte bokbransjen med å ta bort bokhandlerne og kanskje distributørene også, og så få færre ledd i verdikjeden. Så jeg tenker disse digitale løsningene, det er vel noe dere jobber med litt i TotalCtrl også. Charlotte, har du lyst å si noen ting om det? Hvordan virker teknologi inn på disse logistikk kjedene?

Charlotte: Det er mange eksempler på det. Jeg kan bare ta et eksempel i forhold til hvordan vi jobber med det. Våre kunder kjøper jo mat som vanlig via sine leverandører, og når de får maten levert på sine lokasjoner, som restauranter og hoteller, så er det veldig mye manuelt som skjer. De plasserer varene på lager, de rapportere kanskje avvik med penn og papir, de registrerer matsvinn med kanskje i vekt, penn og papir, de tar ut og inn av lager og de tar varetelling. Så det her en noen av de prosessene som per nå ikke er optimalisert med teknologi. Så i serveringsbransjen, hvor du har små lager, mange lager, kanskje lager ut i parkeringsplassen og i flere etasjer, så er det veldig vanskelig å få digitalisert mye av prosessene eller satt inn store system som man gjerne hører om. Eller andre som har større system i større varelagerhus, hvor man kan automatisere eller digitalisere mer. Mens vi, i de områdene vi jobber, må digitalisere på en helt annen måte uten mye roboter eller avansert utstyr, men da må vi bare digitalisere mye av det manuelle de gjør for å effektivisere logistikken og rutinene deres. 

Tale: Så på den måten så tenker jeg kanskje noe av disse digitale løsninger som kan bidra til bedre bærekraft, hvis vi tenker at det at logistikk også handler om det og effektivisering. Du nevnte dette her med Autostore. Kan du si litt mer om det selskapet? Det er kanskje et godt norsk eksempel på noen som faktisk har jobba innenfor logistikk og gjort det veldig bra?

Charlotte: Ja, det er jo et av de selskapene det blir skrytt ganske mye av i Norge, i forhold til logistikkbiten. De har jo jobba med roboter som dem tar inn i varelagerhus, som kjører og flytter varer, og fungerer veldig autonomt. Og det er veldig artig. Det effektiviserer jo. Du klarer å fjerne mye av den menneskelige arbeidskraften som kan brukes på mer verdifull arbeidskraft egentlig. Så de kan egentlig selge eller bidra til høyere salg, istedenfor å flytte på varer. Så det er jo et eksempel på at okay, du tar teknologi og robotikk, plassere det i noe som er veldig manuelt fra før av, og effektiviserer prosessene og optimere logistikken rundt hele, fra A til B, fra salg og kjøp av en vare.

Tale: Jobber de i alle mulige typer av bransjer og industrier, eller er det fokus på noen type sektorer, Autostore? 

Charlotte: De har jo hatt mest fokus på større aktører som har større lager. Så de har jobbet en del med mat. Ocado tror jeg de har jobbet litt med, og andre leverandører, men jeg tror nok også det har vært mye utenfor matindustrien. Nå skal jeg ikke si det for sikkert, men jeg tror det.

Tale: Mhm. Anders, kjenner du også til Autostore eller andre gode norske eksempler som har gjort spennende ting innenfor logistikk?

Anders: Det kjenner jeg til. Og Autostore er en som kanskje mer bredt går mer på teknisk industri,  men innenfor matvareindustrien igjen så er det slik at for eksempel ved å bygge ut nye, bruke digitale løsninger, som for eksempel Asko gjør, når de da har bygd nytt lager i Sande i Vestfold, det er to år gammelt, og det er veldig interessant, de skal begynne å bruke sånne sjødroner som skal sørge for bærekraftig og veldig god og rask forutsigbar distribusjon mellom to store lagre på Vestlandet. De bruker autonome båter og den går nå. Så det er en av de tingene som kanskje ser hvordan bransjen endrer seg, som kanskje ligner litt mer disse paradigmeskiftene, som kanskje Autostore har gjort.

Tale: Jeg tenker på at Autostore og TotalCtrl representerer liksom mindre selskaper som lager seg forretningsmodeller for å effektivisere andre store verdikjeder, og at det er mulig både å bidra med et bærekraftig perspektiv, men også lønnsomhet gjennom det. Charlotte, jeg regner med at du brenner litt for det i og med at du har startet og vært med å bygge opp dette selskapet TotalCtrl? 

Charlotte: Ja, bærekraft er jo en stor pilar i våre selskap, men det jo sånn at vi må jo være litt ærlig og å si at det første kundene våre tenker på er jo det økonomiske, og så er det effektivitet, tidsbesparelser, og så kommer bærekraft nummer tre. Og sånn er det og kommer sikkert til å bli en stund framover og, at man må knytte det her sammen. For hvis du skal jobbe med noe bærekraftig, så er det viktig at du faktisk fokusere på at det skal ha en økonomisk gevinst, det skal effektivisere noe som var mindre effektivt tidligere og må se det i sammenheng. Og det tror jeg nok har vært og en utfordring med dem som jobber med bærekraft, at man tenker gjerne for mye egentlig sosial bærekraft eller impact bærekraft, uten å få med seg businessen på ting. Skal du, sånn i vårt tilfelle som et vekstselskap, skal du sikre at klarer å vokse, vokse og vokse, og skape god impact, så må du ha kapital for å få det til, og du må ha gode folk som brukes riktig. Så det henger jo veldig sammen, men veldig artig når du får til alle tre da. 

Tale: Da får du god økonomisk bærekraft også, sammen med andre typer bærekraft. Det er kjempespennende. Du var litt innom Asko. Har vi noen andre gode eksempler eller slutter det der, Anders? 

Anders: Nei, det er ganske mange. Også veldig mange av de store aktørene innenfor varehandelen er god, men også industrien. Du har for eksempel Tine, Nortura også, har også gode systemer for å håndtere dette her.

Tale: Du ser kanskje fra det du har sett Charlott, dette her med matsvinn og at man på en måte tidligere har sett på det som en kostnad. Går det an å tenke annerledes rundt matsvinn også, få folk til å kognitivt tenke på disse tingene forskjellig? Jeg ser mye i matvarebutikkene, så selge den det til halv pris eller de kanskje profilerer seg på at de faktisk får matvarene ut og at du ikke ser bak butikkene at det er hauger med ting som blir kasta. Ser dere også noe innenfor det?

Charlotte: Det er så mye potensiale der. Jeg tror det som vi ser nå, rundtomkring i verden, spesielt i Norge, altså Norden er ganske frempå på bærekraft, er jo at man ser aktører som Too Good To Go og andre som jobber veldig med distribusjon og matsentraler blant annet, distribusjon og mottak av varer som har gått ut på dato. Og så har du andre som jobber mer med reduksjon av matsvinn, med måling av matsvinn. Vi i TotalCtrl jobber jo mer med forebygging av matsvinn. Der ser jo vi at effekten virkelig vil trå til. Det kommer alltid til å være en viss matsvinn, hvert fall i noen år framover, fordi at en tredel av all maten vi produserer kastes, så det er haugevis med svinn. Så vi må ha alle de reduserende tiltakene og distribusjon og sånn, men forebygging, der tror jeg den store skikkelige effekten vil være, økonomisk og bærekraftig fremover, og virkelig ta tak i det. Det er systemer, matsvinn er systemer. Man skylder gjerne på siste leddet som er forbrukeren, fordi det er jo det siste leddet før det går i søpla eller til grisen. Så man må ta tak litt tidligere i verdikjeden, og der er det masse potensiale. Og det er jo der hvor logistikk kommer inn, hvor dataflyt kommer inn og sporing av mat, og det er masse potensiale til å forebygge at matsvinn oppstår. Og det skjer jo bare ved bruk av løsningene våre. Etter en måned med bruk så var det 35% reduksjon i matsvinn. Så ganger du det med alle serveringsstedene her i verden, så får du en skikkelig effekt. Så det her har masse potensiale. 

Tale: Høres kjempeflott ut at vi kan se den effekten. Jeg tenker noen ganger for meg selv at jeg må også ikke gå i butikken når jeg er sulten, at jeg må gå dit når jeg er mett. 

Anders: Og det du tar opp nå er noe når man snakker om forebygging, forbygging og ikke minst planlegging. Det er planlegging for å unngå overforbruk som ikke vi trenger. Vi er veldig opptatt av, når vi driver å undervise våre studenter, det er at du skal drive kontinuerlig forbedring til å bli stadig bedre. Du lærer, du får tilgang til informasjon, som Charlotte presenterer, som gjør kanskje at du kan fokusere mer på din hovedbeskjeftigelse. Det kan være at, for eksempel som vi nevnte her, det er en på restaurant, at kanskje du heller skal ta av deg gjeter, enn å ta imot noen ølfat, som man ikke da er kompetente til å ta imot fordi man har vært for dårlig på planlegging.

Tale: Det er spennende det der med planlegging, for jeg har sett at løsninger og nye type aktører som på en måte tilrettelegge for nettopp det at jeg unngår å gå i butikken når jeg er sultne, sånn som at vi har nettbaserte løsninger som selger mat over nett. Du får matvarer levert hjem og så videre. Har du noe tanker rundt det? Kommer det til å ha effekt på hvordan vi tenker rundt disse tingene og overforbruket? Vet du om man ser noe effekt av det, Charlotte? 

Charlotte: Ja, absolutt. Altså for eksempel Kolonial eller Oda, har jo gjort en veldig god jobb der for de eier sin egen logistikk og er jo mer en teknologibedrift enn de egentlig er et matvarehus. Så de har optimalisert veldig mye av flyten sin, som har redusert matsvinnet deres veldig. Så det at dem har tatt grep om deres interne rutiner, og deres interne arbeidsflyt, så har de jo sikret at de faktisk har redusert, minimert, matsvinnet. Fordi de skjønner jo de og at man vil heller sende ut en vare for full pris, enn å redusere den i pris eller må kaste den.

Anders: Da ser du kanskje også en ny forretningsmodell de ha tatt; de baker jo selv. Så de har ikke svinn, hvert fall på Østlandet, så har de ikke svinn på brød fordi at de baker det de trenger.

Tale: okay, kjempeinteressant. Så de tar litt større del på en måte av det vi kaller for verdikjeden, altså av produksjonen og så videre. Og kanskje de også bidrar til at jeg kan planlegge bedre før jeg går i butikken og er litt mer impulsiv på handlingen min, jeg vet ikke, kunne hvert fall ønske det. Vi skal gå inn for landing snart, men det er en del reguleringer rundt dette her. Det kommer en del kanskje nye regelverket i EU og sånt. Har dere lyst å kommentere på det? Hva skjer rundt oss som er viktig her?

Charlotte: Det skjer så mye. Jeg kan begynne med noe som heter åpenhetsloven. Den vil jo få en ganske heavy konsekvens for de som ikke har kontroll over verdikjeden sin. Så her må jo folk begynne å spore og dokumentere at man faktisk har kontroll på hvor man kjøper varer og ingredienser fra, hvordan man lagre det, hvordan man transportere det. Så du må ha kontroll over hele flyten, og hvis vi ikke har det og kan dokumentere på det, så kan det vel ende opp med bøter etter hvert. Den kom jo i år, så har du matkasteloven som mest sannsynlig kommer neste år i Norge. Hvor hard den kommer til å være, det vet vi ikke, men det vil nok sette et krav til aktører innenfor matindustrien, hvordan dem forebygger matsvinn, hvilke tiltak de har. Og så er det sporingslover og regler, som blir bare mer og mer prekært. Altså EU skal jo kjøre mer og mer på sporing framover, spesielt innenfor mat, sånn at du kan sikre at du som forbruker faktisk vet hvor maten din har blitt produsert, hvor den er reist og hvilke klimautslipp den har eller hvilke data som ligger bak da. Så sånne regler kommer, så tror jeg det blir bare mer og mer krav som blir stilt i forhold til at man må åpne data. Man må sikre at forbrukeren og dem i verdikjeden får informasjon dem treng for å opptre, altså produsere og distribuere og drifte på mest mulig bærekraftig økonomiske gunstig måte.

Anders: Da kan jeg kanskje tilknytte også at byggebransjen er gjennom store endringer de også. For byggebransjen må nå for sine kunder, også privatkunder, vise at de stiller kunden over reelle valg, og de valgene de tar er dokumentert på hvor bærekraftige de er. Så da får du en sånn klassifisering på det du kanskje har sett på sånne elektriske varer, på sånn A, B, C og D. Det vil du få på alle byggevarer, og det kommer sannsynligvis før 2030.

Tale: Det er bra. Da vet vi også at det er en del ting som kommer som gjør at dette er ikke noe vi bare gjør for at vi bør gjøre det, men det kommer også til å stilles krav til det. Ofte, når man snakker om bærekraft, så tenker vi ofte på utfallet, men det er også et verdivalg som du var litt innom i stad, Charlotte. Det her med det du har erfart og det du tenker. Hvordan kommer liksom verdivalgene inn i disse prosessene? Hva vi tenker at vi skal gjøre, hva som er det riktige å gjøre, hva som er moralsk riktig? Kan du bare kommentere på det helt til slutt, før vi avslutter? 

Charlotte: Der tror jeg det henger veldig igjen på hvor mye data eller innsikt man har da. Vi jobber med et prosjekt med Atea, på Bergstaden Hotell på Røros, hvor vi skal lage en QR kode som kan spore hvor maten kommer fra. Så når du skanner den og ser hvor den har reist og hvor den kommer fra, så er det du som gjest som kan ta litt mer bærekraftige valg og riktig valg. Lokal handel, mer CO2 vennlige produkter. Så jeg tror nok det å tilrettelegge for at dataen også kommer ut til hver mann, på en måte som er enkel å ta innover seg og ta bevisste valg rundt, vil nok hjelpe veldig mye. Så jeg tror det er masse, masse makt i den dataen man tilrettelegger for framover nå.

Tale: Hva skal lytteren sitte igjen med nå etter at vi har diskutert dette her med både forretningsmodell, bærekraft, økonomisk lønnsomhet og så videre, og impact og påvirkningen disse logistikk kjedene har på samfunnet. Vær så god Anders, så kan vi ta deg først.

Anders: Jo, det de skal sitte igjen med, det er jo at i et sånt utdanningsforløp så er man stadig i utvikling. Dette er kunnskap du må tilegne de. For samfunnet generelt sett kommer til å stille større krav til oss som forbruker og ta mer bevisste valg. Og i den saken, vi som da tilbyr utdanning, det er viktig at vi liksom er med på denne reisen og kvalifisere folk inn, så at de kan bidra til næringslivet og til samfunnet mener jeg. 

Tale: Kjempefint. Hva om deg, Charlotte?

Charlotte: Jeg tror nok både bærekraft er jo en trend som kommer til å fortsette, og logistikken tilrettelegge for god bærekraft og god økonomi. Og det å fokusere og bli klokere innenfor de feltene her, da tror jeg du vil ha en stor fordel når du går videre inn i arbeidsliv eller hva du skal gjøre fremover, fordi det her kommer bare til å bli mer og mer fokus på, og det kommer til å bli mer og mer viktig. Og spesielt når vi oppleve det vi gjør i verden i dag, så er det viktig at man klare å sikre at man har kompetansen til å være mer selvforsynt og tenke mer logistikk og mer holistisk i forhold til hvordan verden fungerer, også matverdikjeder og andre kjeder.

Anders: Kan også ta med en avsluttende kommentar der. Norgesgruppen sier jo det at når folk søker jobb hos dem, så legger nå folk i 2023 mere vekt på bærekraft, altså hva kan de være med å bidra på og endre verden i mer positiv retning. Det er folk mere opptatt av når de velger arbeidsgiver nå, enn de kanskje var for fem år siden.

Tale: Og så kan vi kanskje basert på vår diskusjon være enig i at logistikk kan være ett virkemiddel for å også bidra inn i det. Da gjenstår det bare for oss og si takk for oss. Tusen takk til deg, Charlotte og Anders for at dere var her sammen oss i LØRN. Så oppfordrer vi lytteren til å høre neste episode som skal sitte seg til kvalitet. Så vi sees snart igjen. Takk for oss.

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.