LØRN Case #C1484
Kvalitetsledelse
Hvordan henger lean sammen med logistikk? Hvordan jobber man for å konstant forbedre seg? I denne episoden svarer Charlotte Aschim fra TotalCtrl og Anders Jarlsby fra NKI på disse spørsmålene og mye mer.

Charlotte Aschim

CEO & Founder

TotalCtrl AS

Anders Jarlsby

Emneansvarlig logistikkfagskolen

NKI

"Det er viktig å sette standarder som er laget for optimal drift"

Varighet: 15 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: TotalCtrl AS
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 230613
Sted: OSLO
Vert: Tale Skjølsvik

Dette er hva du vil lære:


 Optimalisering: Effektiv logistikk handler om å optimere prosesser.

Tradisjonell bransje: Logistikkindustrien er fortsatt preget av tradisjonelle metoder til tross for innovative løsninger.

Bærekraft: Økt fokus på bærekraftige mål blant logistikkarbeidere.

Helhetsbilde: Alle interessenter i logistikkbransjen må være involvert for å oppnå helhetlige endringer.

Lovgivning: Åpenhetsloven, avfallsloven og EU-reguleringer fremmer en bedre sirkulær verdikjede, men økonomiske aspekter har fortsatt høy prioritet.

Ressurseffektivitet: Jo mer ressurseffektiv du er, desto bedre blir kvaliteten på tjenesten din.

Avdelegere ansvar: Når ansvar for irrelevante oppgaver tas bort, kan man levere et bedre produkt.

Datasporing: Bruk av sporing og dataanalyse i logistikk.

Fullautomatisering: Større utfordringer med robotisering og automatisering i små varelager.

Robotisering og IoT: Robotisering er dyrt og utfordrende i de fleste bransjer, mens - IoT-teknologi gir gode muligheter for optimalisering.

Møte lav betalingsvilje og høye forventninger: Hvordan kan man håndtere dette?

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0308
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Gøran Myrland

CEO

Misc Games AS

Utskrift av samtalen: Kvalitetsledelse

Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Nå snakker vi om logistikk, og vi snakker om kvalitetsledelse. Jeg heter Tale Skjølsvik og jeg er her sammen med Charlotte Aschim fra TotalCtrl, og Anders Jarlsby fra NKI. Velkommen til dere begge to! Dette her med kvalitetsledelse, hva innebærer på en måte kvalitet i logistikk, Anders? Hva kan vi si om det?

 

Anders Jarlsby: Det er at du gjør ting riktig første gangen, skal vi si det så enkelt. Og kanskje noen av de som hører på har hørt om noe som heter LIN. Det er jo at man har ting som er avstemt i forhold til hverandre, i forhold til behovene, for eksempel ulike ledd i en verdikjede har, også den informasjonen som eventuelt ulike ledd i en verdikjede har.

 

Tale: Og så Lin hadde vel også sånn at man hele tiden blir bedre. Jeg har vært til en diskusjoner en gang og sagt at, men noen ganger så trenger vi kvantesprang, at vi ikke bare driver å forbedre på det vi har på en måte, men at vi også kanskje tenker på at ny teknologi kan gjøre ting på nye måter. Så hvordan henger LIN sammen med dette her med kontinuerlig forbedring? Er det egentlig det det er?

 

Anders: Det er ofte det det er. Og ofte så er det et sånt paradigmeskifte, når du for eksempel får tilgang til lettere tilgang til informasjon, så er det lettere å gjennomføre forbedringer. Men det som er viktig innenfor LIN det er at du tar små steg av gangen, ikke ta sånne store kjempehopp. Du tar små steg og forbedrer deg, så går du tilbake og ser om du kan bli enda bedre.

 

Tale: Så er et lærings fokus også da. Vi har jo to podkaster nå, så vi holder på å bli bedre i podkast nummer tre, men vi lærer hele tida. Men jobber dere også med LIN i TotalCtrl, Charlotte? Er det også på en måte noe som gjør at det er kontinuerlig forbedring, eller tar dere også litt sånt kvantesprang og gjør litt sånne endringer på hvordan man tenker rundt disse tingene rundt logistikk også?

 

Charlotte Aschim: Vi prøver jo å gjøre kvantesprang i stor grad, men det er jo kontinuerlig forbedring som på en måte er gjennomgående. Så lenge du tar en bit av funksjonaliteten i teknologien, bare gjør en bedre og bedre, jo mer fornøyd blir kundene, jo mindre klaging blir det. Men vi tenker jo større, altså vi tenker jo hvordan vi kan løfte det. Vi jobber jo i en industri hvor ting er veldig manuelt for eksempel. Hvordan kan vi få fullautomatiserte, i stedet for bare å bare semi-automatisere. Så her er det sånn at vi ser at vi kanskje må gå på semi først, før man full-automatiserer det. Så realitetene er jo at man ønsker kvantesprangene, men den praktiske gjennomføringen gjør det litt vanskelig å faktisk få forsikret at det skjer på en god måte da, som inkludere alle partene som er involvert i det spranget. Men kontinuerlig forbedring og fokus på hvordan man kan sikre og optimalisere ressursene på alle mulig måter, for å sikre økonomiske og sosiale og impact-bærekraft, det er ekstremt viktig når man går videre.

 

Tale: Dette her med kvalitet, la oss snakke litt mer om det. Det handler ikke bare om de enkelte på en måte stegene i lang logistikk kjede, det handler vel også om sluttresultatet, hva som kommer ut til slutt. Hvordan kan vi liksom tenke kvalitet i hvert steg, versus kvalitet i et sluttprodukt? Anders, har du noen tanker om det?

 

Anders: Jeg har noen tanker på det, for vi har snakket litt om dette, at man kanskje bruker personell litt dårlig enkelte steder. For eksempel hvis man tar for seg helse, om man er på stasjon, en avdeling, og så har man bestilt en matvareservering til pasientene sine. På grunn av masse ting og masse uforutsigbarheter, så er det sånn at dette bare er noe man gjør. Man får liksom for dårlig kvalitet i selve serverings biten, hvis du kan si det, men kanskje enn så viktig, man bruker kompetanse på feil sted. Så det er tap av riktig kvalitet. Altså kanskje man heller skulle brukt en helsefagarbeider på det som den faktisk er utdannet til.

 

Tale: Så liksom omdisponering av ressurser og tenker rundt ressurser, hvordan de brukes i en verdikjede, i en logistikklinje. Har dere også noen tanker rundt det, Charlotte? 

 

Charlotte: Ja. Vi jobba jo med Halden kommune med sykehjem og barnehager blant annet, hvor de fikk teste teknologi og bedre logistikken sin og bedret og optimalisert rutinene. Og det som var artig der da, i forhold til resultatene, er jo at man ser jo for eksempel når man jobber med barnehage, så ble jo ungene mer engasjert i mat. Det å finne en brun banan er jo rå artig, nå kan de lage en banan kake. Og man ser effektiviteten når man ser de ansatte få mer tid til barna, og sånn som Anders sier, det de faktisk er lært opp i, ikke andre rutiner som de faktisk ikke skal holde på med.

 

Anders: Og litt kort om det, det er at en av de største dødssyndene i LIN er jo sløsing med kompetanse. Du bruker på folk på feil sted, du utnytter kapasiteter som fins i dine ansatte. Så dette er også bærekraftig.

 

Tale: Og kanskje utviklende for folk så folk blir med glad når de får lov til å lære om ting de har lyst til å utvikle seg selv. Jeg tenkte på dette her med standardisering, også når vi snakker om digitale løsninger, så er man ofte kanskje opptatt av at man får til kontinuerlig forbedring og liksom en prosess som er veldig helhetlig, gjennomarbeidet, før den digitaliseres. Hvordan tenker dere rundt det? Sånn at man trenger kanskje noen standardiserte prosesser i arbeidet med den digitaliseringen av automatiseringen, Charlotte?

 

Charlotte: Ja, det hjelper jo veldig, men det må prøves ut i praksis før man bare har det som skrivebordsøvelse. For jeg tror nok at man går på ganske mange smeller ved at man lager standarder som faktisk ikke lar seg gjennomføre i praksis. Og det ser vi veldig, veldig godt med våre kunder som er stresset hver dag og har og har en veldig, veldig opptatt arbeidshverdag. Det å innføre standarder som ikke er tilrettelagt for rask drift, det blir bare en frustrasjon. Da vil jo bare folk oppleve det som en arbeidshverdag de ikke vil ha, og så mister man arbeidskraft og effekten og lidenskapen til folk. Så standarder bra for å sikre en jevn kontinuitet på data grunnlag og det som gjøres, men det må også tilrettelegges for tilpasning forskjellige sektorer.

 

Anders: Og ikke minst forankres ute i driftsorganisasjonen, ikke sant. Du må ikke ha det sånn som Charlotte sier, som skrivebords øvelser. Og der må vi si at en del av matvareindustrien, sånn som Nine, Nidar, Nortura, Diplom-Is, er kommet ganske langt.

 

Tale: Er det noen som ikke liker å standardisere så er det kanskje folk. Spesielt sånn som kokker og sånn. Jeg vet du jobber innenfor matvarer Charlotte, at de er liksom unike og de må få lage produkter basert på de produktene som de får levert. Og hvordan henger dette sammen, at vi på en måte får gode verdikjeder på at vi faktisk får god mat av disse kunstnerne som står i kjøkkenet?

 

Charlotte: Det er jo det som er så fascinerende med å jobbe med den gruppen der. det er jo så mye lidenskap og det er så mye engasjement for det dem gjør. Og de er jo lidenskapelig opptatt av mat, men så viser det seg at halvparten av tiden deres brukes på admin-oppgaver. Så det å lede og sikre kvalitet på effektivitet, på hvordan man bruker de menneskelige ressursene, hvordan man på en måte utvikler potensialet til dem som faktisk har gått inn i en yrkesgruppe hvor kreativitet er key, det er jo viktig. Så det å effektivisere og optimalisere en verdikjede og logistikken rundt ting, vil jo sikre at en kokk faktisk får mer tid til å lage fantastisk mat. Så vi får enda mere stjerner i boka i Norge, for Norge er jo fryktelig god på mat, men vi kan bare bli bedre når vi får sikret at folk kan få mer tid til å lage mat.

 

Tale: Og det handler kanskje om data og sporing og bruk av data. Noen ganger så snakker man om at hjernekirurgi kan bli enda bedre hjernekirurgi hvis de også er støttet av teknologi som kanskje gjør skanning og kan hjelpe til. Er det sånn at vi også kunne tenkt oss sånn innenfor for eksempel kokkekunst, at man kunne hatt mye bedre informasjon som hadde gjort at man kunne visst mer om kanskje sammensetning av smaken eller på de råvarene man får da?

 

Charlotte: Absolutt. Her er det masse potensiale. Hvis du ser bare så enkelt som serveringsbransjen, er veldig tradisjonell, de bruker masse tid på å lage oppskrifter, for eksempel. Så hvis du får automatisert ingrediensene, forslag til oppskrifter eller lager kokker som har fantastiske oppskrifter som kan dele det med verden, sånn at du hjemme på kjøkkenet ditt kan lage den fantastiske maten. Bare å sikre at teknologien blir brukt sånn at det fremmer kreativiteten og fremmer det som gir verdi, istedenfor at det hindre det. Og bare sikrer at de får fylt ut tingene sine, timelistene raskere. Sikre at folk bytter vakter raskere. Sikre at man får tatt imot varemottak på riktig måte, få best mulig kvalitet på varene. Teknologi kan jo brukes for å oppdage om kvaliteten er dårlig for eksempel, å varsle med en gang. Man kan sikre at man registrerer svinn eller registrerer avvik mer automatisk. Så det er masse man kan bruke teknologi på for å automatisere det som nå gjøres manuelt.

 

Tale: Er dette noe som dere tar inn i studiet deres ved NKI, den her arbeidsdelingen kanskje, hvor mennesker kan gjøre enda mer kreative og mer spennende oppgaver i en del av disse logistikkkjedene. Vi ser liksom for oss produksjonslinjene eller varelagrene, hvor det skjer masse manuelt arbeid. Hvordan kan vi sikre at folk også får utvikla seg innenfor dette området?

 

Anders: Det vi gjør som en del av logistikkfagskolen, som er en av tilbudene våre, det er at vi har for eksempel veldig mye om ledelse, om endringsledelse. Dette at du tilpasses nye ting og blir mer kanskje sikker på organisasjonene, og organisasjonene blir sikrere på å dele. Sånn som Charlotte sier, at du får utviklet de positive enerne, ikke for at de skal bli høye på seg selv, men at det er fagkompetansen deres. Logistikk er jo, mange mener det, logistikk og LIN er 80% ledelse. Du må inn i ledelse, hvorav da også planlegging. Og logistikk er veldig mye inne i det å se helheter, ting henger sammen. Det er litt som Gro Harlem Brundtland sa, alt henger sammen med alt. 

 

Tale: Det er veldig fint at vi får en sammenlikning i podkasten også med Gro Harlem Brundtland, som også har vært så viktig innen bærekraft og kommet med dette tidlige dokumentet innen bærekraft, så det er kjempeflott. Kan vi snakke litt om de interne? Vi har noen kjempestore aktører i Norge, også i Europa, som har masse interne prosesser. Hvordan jobber de? Vi vet at i dagligvarebransjen i Norge er det ganske få aktører der, som da blir veldig sånn premissgiver for hvordan dette kan utvikle seg videre. Hvordan tenker vi? Er det bra, eller er det dårlig? Er det bra at det er noen få, så vi kan få noen standard, eller er det dårlig at de på en måte sitter og kontrollerer disse prosessene og kanskje tilgangen til data osv.? Har du noen tanker rundt det, Anders?

 

Anders: Det er det jo egentlig to svar på. For det er bra at noen går foran og har økonomi til å så lave store, det er faktisk kvantesprang på bærekraftig distribusjon hvis vi skal sammenfatte det. Det som kanskje er litt utfordre, det er at noen aktører kan bli litt store og kanskje se på dette med deling av informasjon, kanskje det blir veldig viktig strategisk, for det finnes lite konkurranse på det. Det er ikke dermed sagt at det er feil, men det er kanskje noe man pass på. Men nå er vel også dagligvarehandel generelt sett i Europa ganske mye dominert av få aktører.

 

Tale: Hvordan har dere opplevd det som et på en måte mindre selskap som har utviklet seg inn i disse bransjene? Er det en av grunnene til at dere ha gått mot sluttleddet og servering? Er det lov til å være så åpen med spørsmålsstillingen? Jeg kan tenke meg at det er vanskelig å komme inn hos noen av disse aktørene, som en mindre bedrift som er i utvikling?

 

Charlotte: Helt klart. Altså all ære og fascinasjon for at de har klart og bygd opp det trippelopiet og hatt den maktbalansen som er i markedet nå. Jeg tror nok at den må endres for å sikre invasjon og bærekraft, og sikre åpenhet om data, men all kred til at dem har fått det til. De tjener jo rått med penger og har gjort mye bra for å bygge opp det som vi har i dette landet her, men jeg tror nok, og kanskje det som er utfordringa, at innovasjon får en liten stopp inn der. Altså enten så må det komme internt innovasjon, eller så blir det kjøpt opp, eller så må du krangle deg til etter en lav pris for å komme deg inn. Og det gjelder jo alt fra teknologibedrifter til bønder og produsenter som skal inn å levere til aktørene. Så de er jo, sånn som du sier, premissgivere for alt som skjer og alt som skal ut i butikkhyllene i Norge. Så jeg synes det er en bra ting, men jeg synes også det er en veldig dårlig ting i forhold til at det har stoppa veldig mye innovasjon. Vi har jo gått og forhandla med dem aktørene her, og det jo en grunn, sånn som du sier, har prioritert et annet området. Det er også fordi vi må bygge pondus, vi må bygge kredibiliteten sånn at de bak faktiske ser at det vi holder på med er liv laga og at de gikk på en smell når de sa nei til tidligere. Så du må jo være veldig tålmodig når man jobber som vekstselskap innfor matindustrien, siden maktdominans er sånn som den er og det er masse penger som rår, som man kanskje ikke har som vekstselskap. Så det er jo alltids en utfordring, men også en stor mulighet. For når du kommer inn hos oss så har du masse, masse distribusjon, masse du kan gå på for å bygge stor impact videre.

 

Tale: Da får vi kanskje ta det som en in-utfordring, at man også tar det ansvaret man har når det ligger å være såpass dominerende aktører i bransjen, både på økonomisk område, men også når det gjelder bærekraft. Vi skal gå litt i inn for landing når det gjelder dette her med kvalitetsledelse. Vi har snakket om LIN, vi har snakket om hvordan det knytter seg til bærekraft, vi har snakket om strukturen i matbransjen – vi har vært veldig innom veldig mye forskjellig. Så hva ønsker dere at lytteren skal sitte igjen med nå som vi forlater denne tredje episoden, denne serien om logistikk? Vær så god, Charlotte.

 

Charlotte: Nei, her tror jeg det veldig mye viktig å ta med seg. At enhver forbedring er veldig bra altså, du trenger ikke ta kvantesprang, men du må forbedre, og du må optimalisere. Det er så mye potensiale, det har jeg vel nevnt tidligere og, men det å forbedre dagens situasjon, det trengs, og spesielt innenfor matindustrien. Så her er det masse muligheter.

 

Tale: Kanskje vi trenger flere sånn som deg når du var student, som kikker litt rundt deg og ser hvor det er forbedringspotensialer som jeg kanskje kan ta tak i selv. Anders, Hva var det du ville si?

 

Anders: Jeg tenkte jo også at bærekraft og kvalitet, det går hånd i hanske, det henger i sammen.

 

Tale: Så hvis vi får til bedre kvalitet, så vil det også være bærekrafteffekt over tid. Det syns jeg var en kjempeflott oppsummering av denne episoden. Da gjenstår det bare for meg å takke deg, Charlotte og Anders for at dere har vært med oss her i LØRN. Så oppfordrer jeg alle til å høre på den siste episoden som skal ta opp moderne teknologi og robotikk innenfor logistikk. Tusen takk for oss.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Quiz for Case #C1484

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: