Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til LØRN og denne serien vi lager sammen med NKI. Serien samler forskjellige samtaler innen temaer fra NKI sine nettstudier og kurs. Vi snakker om logistikk, og nå skal vi snakke om robotikk, og det er veldig gøy at disse to ordene nesten rimer på hverandre, så det var min lille startrefleksjon. Jeg heter Tale Skjølsvik og i denne serien har vi besøk av Charlotte Aschim fra TotalCtrl, og Anders Jarlsby fra NKI. Denne episoden er den siste, fjerde episoden, i en serie av fire episoder, så vi anbefaler dere å høre på de tre foregående episodene for å bli litt bedre kjent med både Anders og Charlotte. Men robotikk, hvordan henger det sammen med logistikk, Charlotte?

Charlotte Aschim: Det henger veldig tett sammen, og det kommer det til å gjøre bare mer og mer fremover. Du har kanskje hørt om dronene som flytter varer overalt og alt av robotarmene som lager cocktails. Det kommer jo bare mer roboter i serveringsbransjen for eksempel, som er servitører. Så vi ser jo et ekstremt tempo i forhold til robotikken. Det vil ikke ta over bransjen med det første, men både på varelagerstyring, ut mot gjestene, ut i dagligvarebutikkene og hos bøndene, så kommer det bare mer og mer robotikk. Du har jo roboten Torvald fra NMBU, som er et godt eksempel på at man bruker mer og mer roboter for å erstatte menneskelig kraft, for å bruke menneskelige ressurser der det gir større verdi. Så der er det masse potensiale. Så tror jeg at vi er på et tidlig stadium, men så ser vi jo at teknologien og robotene blir jo bare mer og mer avanserte, raskere og raskere, så det blir spennende å se hva som skjer framover. 

Tale: Kan du si litt mer om Torvald? Vi kjenner ikke Torvald så godt. Fortell oss bare litt om han. 

Charlotte: Nei, det er jo en robot som jeg utviklet fra NMBU, for å gå på jordene for å detektere, jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror det er for å detektere jordsmonn og plukke de varene som er på gårdene. Så det er jo for å erstatte de som er ute og går hele tiden og skal plukke grønnsaker eller sikre at jordsmonnet er som det skal, for å produsere best mulige produkter. Så det Torvald-robotene de går rundtomkring på jordene for å sikre at man har kontroll på jordet sitt uten å være der fysisk. 

Tale: Det er spennende at også Jara er et norsk selskap som også jobber veldig mye, så kan man diskutere om det er bra eller dårlig, det er ikke det vi skal, men de gjør hvert fall veldig mye på data innhenting i forhold til å få tatt produktene når de er akkurat passe modne eller passe umodne for å modnes i transport for eksempel. Så det høres jo utrolig spennenende ut. Hvordan dekker dere det inn i det å diskutere logistikk med studentene? Hvordan kommer robotikk inn i deres kurs, Anders?

Anders Jarlsby: Altså vi skal liksom tilby en utdanning som skal dekke flere bransjer, så vi kan ikke gå inn på sånne konkrete systemer, men vi tar et sånt overordnet bilde hvor vi beskriver hvordan man kan bruke for eksempel varestyringssystemer, og da bruker vi et eksempel fra et kjent system som er anerkjente i Norge, men vi tar de inn og vi har egne modul som snakker om dette med digitalisering, hvordan bruk av digitale løsninger og teknologi for å få bedre logistikk, rett og slett, og har kontroll på logistikken.

Tale: Det høres utrolig bra ut at det er mange manuelle oppgaver som du er innom, som vi kanskje kan løse med roboter eller med digitale løsninger, men ofte er det ganske dyrt å komme i gang med, Charlotte. Hvordan skjer det da, hvis det krever store investeringer, så er det kanskje de fleste selskaper som ikke har penger til å kunne faktisk gjøre det, at det krever stor størrelse i selskapene for å kunne starte med det?

Charlotte: Ja, helt klart. Altså du ser jeg jo at det er veldig få sykehjem eller barnehager, serveringssteder, som har robotikk – og det er jo en grunn til det. De har mer enn nok utgifter å tenke på, og spesielt etter Covid og den delen der, at de ikke investerer i store, kraftige roboter som også gjerne er litt klumpete og passer ikke inn i drifta. Det er veldig vanskelig å plassere en robot i et lite, lite tørrvarelager.. Det vil bare være til forstyrrelser og kanskje litt skummelt og farlig når det settes en robot der som du egentlig ikke har kontroll på. Så det jo begrensa med bruksområder per nå, fordi at mye av roboten og robotikken er ganske klumpete, stor og dyr. Men det vil vi nok se at blir bare bedre og mindre og billigere etter hvert, men per nå så er det nok mest tilrettelagt for store aktører med masse midler som har muligheten til plassere robotikk inn for å virkelig drive butikk.

Tale: Så det kan jo bli en litt sånn skjevhet, hvert fall når det gjelder i servering og sånn. Jeg vet jo at sånn som Starbucks har automatisert fryktelig mange av sine prosesser som har gitt de kanskje en kostnads fordel da. Men da kunne vi kanskje håpt at det menneskelig ved å faktisk putte sjel i matvarene og produksjonen også har noe ved seg. Så det er liksom den avveining mellom det automatiserte og det menneskelige. Hvordan tenker du rundt det i disse prosessene? Hvorfor gjør vi ting manuelt? 

Charlotte: Med et perspektiv på det som vi har vært innom, som har vært dagligvare og serveringsbransjen for det meste, og sykehjem og barnehager, så er det jo veldig, veldig viktig å tenke på det menneskelige. Altså de som jobber med barn, de som jobber med eldre og de som jobber med gjester, de er veldig glade i folk. De er veldig glad og lidenskapelig i å lage mat eller å holde på med faget sitt, så det viktig at man bare fremmer det menneskelige aspektet. Du vil jo ikke komme inn i en restaurant å bli møtt av en robot som ikke sier noe, som ikke gir deg den gode følelsen, som ikke liksom lager litt underholdning. Du vil jo ha noen som tar litt vare på deg når du bruker penger og går ut på en spesiell dag. Så jeg tror det er den blandingen av å bruke mennesker hvor mennesker gir stor verdi – det er viktig. 

Tale: Kjempeflott. Dette her er med Internet of Things og datamålinger og sånn, er jo noe litt annet enn robotikk. Hvordan ser du for deg at det kan komme inn i logistikk, og kanskje mer spesifikt i matvareverdikjeder?

Charlotte: Nå kan jeg bare nevne et prosjekt som vi har i forhold til EU da. Vi i TotalCtrl er jo med i et stort EU-prosjekt, som fokuserer på sporing av mat fra bonde til forbruker. Og i det prosjektet så skal vi utvikle et fullautomatisert varelagersystem spesifikt for serveringsbransjen. Altså et system som passer til smålager, mange lager og i en hektisk drifts hverdag. Og der bruker man jo kanskje sensorteknologi. Vi jobber med mer videoteknologi. Vi har endel sensorer som går på transport og på vekt av varer. Så vi ser jo mer og mer REVIDI tags og sensorteknologi i bransjen, for å redusere mengden manuelle prosesser. Så det kan nok, og er, ekstremt interessant fordi du da egentlig vil eliminere bruken av menneskelig kraft med rutiner som egentlig ikke har noen effekt av å ha mennesker der. Hvordan tar dere opp dette menneskelige aspektet i de utdanningene som dere har ved NKI, Anders?

Anders: Det vi gjør da er jo å se at disse målingene vi gjør, ting som blir målt og sånt, det gjør vi for å oppnå noe og oppnå for eksempel, som Charlotte sier, at folk kanskje får mer innhold i jobbene sine. Kanskje atter en gang, som Charlotte sa i sted, så er veldig mye av grunnen til at vi gjør ting manuelt, at det er dyre investeringer, så vi tar med det. Men dette her med måling av løpende logistikk og resultatene av logistiker, det tar vi med og hvor viktig det er å få inkludert, også reagere på og bruke den informasjonen til å forbedre seg. Kanskje det viktigste er at vi sier sånn at informasjonen må være forankret hos de som blir målt, og da blir de trygge på også å gjøre kontinuerlig forbedringer. 

Tale: Ja, så målinger er en sentral del. Så er det samtidig sånn at en del som dere jobber for og en del kunder kanskje, eller organisasjoner, har veldig lav betalingsvilje sånn utgangspunktet, men de forventer høy kvalitet. Hvordan er det for dere i TotalCtrl, at dere skal levere? Det er ikke så lett kanskje å få penger ut av det, men de ønsker høy kvalitet fra dere. Fortell litt om det.

Charlotte: Ja, det er alltids en utfordring. Man er jo veldig kravstore og spesielt kanskje her i Norden, hvor man er veldig teknologivant og fokus på bærekraft og fokus på pengene, og spesielt nå med inflasjonen og fokuset på at alt blir dyrere, så sitter det nok litt hardere eller vanskeligere å komme i lommeboka til kundene. Så du må jo vise verdien til kunden relativt raskt, og du må kunne måle det. Jeg synes jo det er veldig fascinerende for jeg elsker jo når du faktisk måler noe og ser effekten av ting, for da beviser du at noe i markedet å gjøre. Så ja, det er ekstremt krevende fordi det tar litt tid før du får dataresultater som du faktisk kan bruke, og som er sammenlignbar som du som du kan ta med videre i vekst, men det å måle er jo ekstremt viktig fordi det er jo sånn du blir bedre, og den dataen kan brukes til så mangt liksom. Ikke bare for oss som selskap og videreutvikling av software, men også for kundene og kommunikasjonen, bedre drift og bedre forretningsstyring. 

Tale: Vi har sett mer og mer enn det vi har vært vant til før, at det er ting som ikke står i hyllene, det er ting som ikke er der, det er ikke tilgang til varer. Og vi vet også sånn fra et bærekrafts perspektiv, at over tid så vil det kanskje være mangel på en del råmaterialer som går inn i for eksempel elektroniske komponenter og så videre. Hvordan håndterer man det liksom innenfor logistikk, dette her med at vi er vant til at vi alltid har tilgang til alt, men vi kan risikere å komme i en verden hvor vi faktisk ikke har det, og vi kanskje må tenke ombruk, gjenbruk. Hvordan tenker dere i TotalCtrl rundt dette her, hvis det ikke kommer et produkt, får også forbrukeren vite om det, eller de som er der. Nå har vi ikke tilgang på den varen, for eksempel. Har dere noen refleksjoner eller tanker om det? Kanskje Charlotte kan begynne. 

Charlotte: Ja, for vår del, vi bruker jo teknologi for å fange opp sånne ting, sånn at man kan ha alternative produkter, man kan tilby ting som er mer bærekraftig eller kostnadseffektivt, så det er jo sånn som vi bruker dataen. Men, jeg vil nok si at fra mitt perspektiv så er det veldig godt bærekrafts messig, at vi får de utfordringene vi får nå, fordi vi har levd over evne så lenge, vi har det ekstremt bra i Norge, og vi vil jo fortsette å ha det sånn, men da må vi tenke mer sirkulært. Vi må sikre at vi kan produsere mer mat lokalt og kjøpe mer lokal mat og få ned prisene på både lokalmat og sunn mat. For skal vi sikre at vi ikke blir så sårbare hvis det er en krig, sånn som det er nå, og Covid og den biten der, så må vi være mer selvforsynte. Og det er vi ikke per i dag. Vi sliter hvis det går galt, og vi er avhengig av import og eksport per nå. Så vi må være litt realistiske, og nå ble det litt sånn hardt her plutselig, men fakta er at vi ikke klare å forsørge oss selv hvis vi fortsetter som vi gjør. Lommebøkene blir tomme, og det er flere på mathjelp, på matsentralene, enn det noen gang har vært, og det øker ekstremt raskt. Så gjelden vår stiger og vi er for dårlig til å ta tiltak og forebygge tiltakene.

Tale: Og der er det hvert fall noe robotene ikke har en veldig stor rolle. Hva tenker dere i NKI rundt i dialog med studenter, hvordan tar dere opp disse tingene, Anders?

Anders: Jo dette her med at det du har sånne forstyrrelser i forsyningskjeder, det egentlig det vi snakker om. Du kan se hvor lett det var for ett og et halvt år siden, så var det et stort containerskip som satt seg fast i Suezkanalen. Det fikk en rar effekt i Norge. Det ble mangel på gressklippere og sykler. Krise for noen. Og da ser du hvordan vi kanskje har gjort oss avhengig av alt for få og altfor litt sårbare forsyningskjeder. Vi er sånn som Charlotte, vi sier det her med at vi må se på gjenbruk, altså sirkulær økonomi, se om man kanskje kan rebruke, noe som man har mye av i for eksempel byggbransjen. Men det er klart du må ha oversikt over verdikjeden din og kanskje ha alternative verdikjeder. Det har vi en del av, for vi har studenter som snakker om at vi ikke får tak i, helt konkret så var det en bilforhandler som ikke fikk levert ut sånn folkevognbusser, fordi at de manglet vinduer til de bussene, fabrikken. Og de vinduene kom fra Ukraina, dermed så ble de tre måneder forsinket. Men da ser du det sårbare.

Tale: Jeg synes det tar opp spenningen mellom det at man har et brudd i forsyningskjeden, så tar du opp litt verdiperspektivet i det, Charlotte, rundt på en måte hva er det vi egentlig vil og hvordan vil vi at verden skal se ut, så dere har på en måte både et vareflytperspektiv, men også et verdiperspektiv – så det var veldig spennende. Jeg tror egentlig det gjenstår nå for oss å gå litt inn for landing, men nå har jeg s\lyst til at dere skal komme med en sånn siste oppsummerende kommentar. Vi har hatt fire flotte episoder sammen, og dekket både forretningsmodeller, kvalitet, robotikk, teknologi og bærekraft. Vi har vært innom veldig mange forskjellige temaer innenfor logistikk og kanskje fått en forståelse av at logistikk er et veldig stort tema, som er fryktelig viktig for mange organisasjoner, og som er et spennende område. Mange kan tenke på det som å flytte ting eller varelager, men det er et spennende tema. Helt til slutt, hva skal lytteren sitte igjen med nå, etter å ha hørt disse fire episodene som vi har laget, Anders?

Anders: Det er vel å tenke på det at logistikk, bærekraft og kvalitet, det er ting som er liksom veldig fremtidsrettet, og det er ting som gjør at du kanskje er med, hvis du går i den retningen og tar utdanning i den retningen, så er du kanskje med å bevege verden i et, det høres litt pompøst ut, men et bedre sted, en bedre retning. Du tar litt mer ansvar. Du utgjør en forskjell.

Tale: Så logistikk handler om ansvar og det å være med å bygge framtiden. Det høres vel bra ut. Hva med deg, Charlotte? 

Charlotte: Jeg tenker litt sånn på når man bygger business, så må man alltid tenke på hva som er need to have og hva er must have. Og bærekraft, sirkularitet og forbedring av logistikken – det er absolutt must have, og det vil være noe man vil pushe fremover. Så det å fokusere på det området her og få mer innsikt tror jeg vil gagne både dem som hører på og de som jobber med det i lang tid framover. 

Tale: Da gjenstår det for meg å takke deg, Charlotte, og deg, Anders, for deltagelse i podkast her hos LØRN. Det har vært kjempespennende samtaler og gode diskusjoner med dere. Så tusen hjertelig takk for oss. 

Charlotte: Takk. 

Anders: Takk. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.