Webinar

21. oktober 2022
Kl. 09:30
Med:  
Liv Dingsør  
Kim Noguera Gabrielli  

In partnership with Digital Norway.
Moderator: Silvija Seres

Bærekraft for hele bedriften

Velkommen til et lanseringswebinar med Lørn og DigitalNorway for dette prosjektet: https://lorn.tech/lorn-digital-norway/ . I dette tilbudet får hele bedriften et inspirerende kompetanseløft i temaet bærekraft, ved hjelp av skreddersydde podkaster, workshop, webinar og digitale kurs levert av Lørn og Digital Norway.

Program

Del 1:
Ny kurspakke fra Lørn og Digital Norway; et skreddersydd tilbud for å heve kompetansen på bærekraft for hele bedriften Silvija Seres, CEO i LØRN

Del 2:
Hvilke «nye» kompetanse områder bør virksomheter prioritere i dagens arbeidsliv? Liv Dingsør, CEO Digital Norway

Del 3:
Hvorfor er bærekrafts arbeid aktuelt for de små og mellomstore bedriftene? Kim Noguera Gabrielli, CEO UN Global Compact Norge

Panelet

Liv Dingsør
Administrerende direktør, Digital Norway
Bio

Liv er daglig leder ved Digital Norway. Ønsker du å bli bedre kjent med Liv? Se podkasten her: https://lorn.tech/case/c0833_201006_liv-dingsor/

Kim Noguera Gabrielli
CEO, UN Global Compact Norway
Bio

Kim har mer enn 15 års arbeidserfaring innen internasjonalt samarbeid, bærekraft og politisk kommunikasjon og påvirkning. Han er direktør og daglig leder for UN Global Compact Norge. 

Del 1 - E0037

Del 2 - E0037

Del 3 - E0037

Del 1 - E0037

Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei alle sammen og hjertelig velkommen til dette lanserings webinaret for en spennende ny kurspakke som Digital Norway og Lørn håper å hjelpe Norge med. Vi ønsker å hjelpe bedriftene store og små og oversette bærekrafts forventninger og bærekrafts mål til konkrete handlingsplaner som er nære, som er lokale og som er virkelig samkjørt med strategien deres. Jeg skal nå introdusere planer for hvordan vi har tenkt å levere dette her, også har jeg med meg i dag, Liv Dingsør fra Digital Norway som er vår partner, og Kim Gabrielli som leder Norges kontor eller kontorene for FN sin Global Compact. Digital Norway er en fantastisk organisasjon, med cirka 10-15 ansatte, Liv du får korrigere meg når du kommer så langt, som har sitt øverste mål å gjøre Norge mer strategisk effektivt på digitalisering i en oversett til digitalisering, til handlingsplaner og til strategier som er både konkurransedyktige og relevante for Norge, der Norge i store og små bedrifter spiller på sine historiske og kulturelle og kunnskaps relaterte preferanser. FN Global Compact er i en utrolig spennende organisasjon satt opp av FN, som igjen oversetter de 17 bærekrafts mål til konkrete handlingsplaner. Dette her er veldig, veldig viktig arbeid, både juridisk og regulatorisk, og compliance messig fordi det har kommet en ny åpenhets lov i sommer som krever at bedriftene faktisk ganske konkret forteller og beviser hva de gjør på bærekrafts fronten. En annen ting er at det viser seg historisk at bedriftene uten god hjelp fra noen som har sett nok eksempler, sliter med å konkretisere sine bærekrafts planer. Det har kommet en veldig fin artikkel i Economist for to uker siden med overskrift: all talk no trousers, hvor det skrives om flere veldig spennende samhandlings organisasjoner, blant annet ledet av Bank of England og Mark Carney, som var kanskje en av de mest spennende regulatorene innenfor finans og politikk i verden, som har da forpliktet gjennom disse avtalene, noen av de største bedriftene i verden og noen av de største investeringsselskapene i verden, til å bare jobbe med organisasjoner som forplikter seg til sterke bærekrafts mål. For eksempel å halvere all karbonutslipp innen 2050. Det som slo meg mest i denne artikkelen er at det er under 20% av alle de største bedriftene i verden som da har signert tilsvarende strategiske planer som faktisk har planer på mellomlang sikt, og da i hvert fall ikke på kort sikt. 

 

Silvija: Så når vi snakker om bærekraft, så må vi snakke om hva betyr det konkret for oss i morgen? Og 2050 kommer snarere enn vi tror og 2030 kommer i hvert fall veldig snart. Og når vi ser på både Paris og alle de andre avtalene om klima så ser vi at vi sliter å komme nærme nok. Et selskap jeg beundrer veldig er også DNV, Det Norske Veritas, og de lager hvert år energy transition outlook, som er et slags utpakking av scenarier for samkjøring av energisystemer på tvers av olje og gass og alle de nye fornybare energier, og de kan veldig mye om teknologi, de kan veldig mye om markeder, og de kan veldig mye om regulering og pakker det ut i mest sannsynlige scenarier. Det de sier i rapportene sine, 3 år på rad, er at de er teknologioptimister, men reguleringsmessig pessimister og da egentlig spørsmålet, hvordan hjelper vi både regulatorene, men også bedriftene komme så nærme som mulig de nødvendige målene for bærekraft. 

 

Silvija: Vi fra Lørn skal bidra med å samle historier. Digital Norway har noen utrolig spennende verktøy i sin verktøykasse, og det vi håper å levere for bedrifter som bestemmer seg for å gå på den reisen med oss, er en pakke. Vi kaller det bedrifts pakke, men den pakken er minst like relevant for næringshager og klynger. Og det vi ønsker å levere er en pakke som inneholder en samling av pedagogiske komponenter som vi har sett fungerer veldig bra i dette digitale hybride arbeidslivet som vi lever i nå, så det meste skal kunne fortæres av alle ansatte og av ledelsen i digitale settinger. Det vi leverer er en pakke altså som består av en kartleggings sesjon hvor vi snakker sammen i et møte for å finne ut hvilke eksempler og hvilke retninger som er mest relevante når det gjelder bærekraft for den gitte bedriften eller regionen eller industrien. Så skreddersyr vi podkaster enten to eller fire eller seks, avhengig av størrelsen på pakken, som da samler konkrete eksempler på innovasjon relatert til bærekraft fra den gitte bedriften, dens partnere eller fra industrien eller fra næringshagen selger klyngens nedslagsfelt. Så lager vi et webinar for å formidle dette her på en kort og effektiv måte både til ansatte og til eksterne. Vi har sett at den type webinarer fungerer ekstremt godt som en slags magnet, nødvendig magnet egentlig, for fremtidens ansatte, investorer og kunder, så der forteller vi om hva bedriften tenker og gjør, og forteller litt om de kule eksemplene. Så kjører vi disse digitale kurs og verktøy som inneholder de casene som Lørn har laget og veiviserne til Digital Norway, spesielt til en veiviser på bærekraft som er veldig, veldig spennende, en slags verktøykasse det også, og så kjører vi en workshop for å sørge for at alle ansatte har fått med seg det vi det vi har snakket om, og spesielt rettet mot ledelse sånn at dette her ikke blir bare en samling med 17. mai historier, men at dette blir konkrete planer som man kan levere allerede i 2023. Det blir landings sider, og det blir mye god stemning, det blir artikler og det blir egentlig nødvendig og god synlighet. Dette her er både nødvendig kommunikasjon, nødvendig HR og nødvendig strategisk arbeid. Jeg gleder meg utrolig mye til å få lov til å lage disse pakk. Og med det overlater jeg ordet til Liv Dingsør som skal formidle videre hvordan vi har tenkt å jobbe med dette.

 

Liv Dingsør: Tusen takk Silvija, dette er et superspennende prosjekt, ser dere skjermen min nå alle sammen? Ja så bra. Det Silvija nå er inne på som vi er veldig opptatt av det er å gjøre dette fagområdet relaterbart for dere i deres praktiske hverdag, og vi har også spesielt opptatt av å minne om eller jobbe for at ikke bedriften føler at de må se på resett utvikling, digitalisering og bærekraft som tre helt ulike prosesser, men at vi må klare å se det i en sammenheng. Fordi vi ser jo at digitalisering åpner opp for helt nye grønne flexmodeller, effektivisering, automatisering, sirkulær økonomi, tjenestegjøring, grønn vekst, det er mange ord på dette, og vi må evne å måtte se det som en helhet for bedriften. Det er også spennende å se på helheten for Norge, McKinsey har lagt som en veldig interessante og spennende rapport som peker på mulighetens næring for Norge fremover. Og det vil si at alle er mulighets næringene disse har, er drevet fram av digitalisering og bærekraft. Og noen eksempler, det er mange som spør meg, hvordan henger det egentlig sammen? Og det er jo enkle ting, som for eksempel, hybrid arbeid, det er vi vant med alle sammen. Det er klart at det gjør noe med hvordan vi utnytter og effektiviserer bruken av både tid og infrastruktur som påvirker miljøet. Det har vi jo alle kjent på og sett eksempler på hvordan smogen bare løftet seg når vi jobbet på en annen måte. Sensorer, helt avgjørende for å jobbe med autentisering og mindre svinn, for eksempel i matproduksjon. Vi ser at dette med data som vi snakker om, det er jo helt avgjørende for at vi skal klare å utvikle gode forretningsideer innenfor delingsøkonomien eller sirkulærøkonomi. Det er en byggestein rett og slett som gjør at vi klarer å utnytte ressursene våre mer effektivt. Også snakker vi om dataanalyse, det er klart, at de industrien så ser vi kan bruke materialer og prosessen gir mer effektivt hvis de er gode på å måle. Digitale tvillinger selvfølgelig er det mye bedre for miljøet og mye mer effektivt at vi kan teste og surre rundt digitalt enn å faktisk må gjøre det ut i felt. Og dette blokkjeder som jeg fremdeles ikke helt klarer å skjønne helt. Tanken jeg ser at det bidrar til å spore verdikjedene veldig trygt pålitelig, sånn at man ikke kan jukse og drive med grønnvasking. Teknologien har en veldig viktig rolle i å drive en bærekraftig omstilling av samfunnet, og det er klart at vi trenger da alle og bygge ny kompetanse. Vi skal se på nye sammenhenger hvis vi skal klare å benytte teknologi og data til å drive en grønn omstilling for næringslivet.

 

Liv: Hva må vi kunne da? Dette er bare noen eksempler på temaer som Digital Norway og Lørn også må jobbe med. Men vi ser at vi må forholde til nye måter å jobbe på og lede på, og ny teknologi. Og dette her med å bidra til en bærekraftig omstilling i eget arbeid, altså, hvordan kan jeg, hvordan kan min virksomhet finne plass i dette store bildet? Digitalisering har vi sett mange muligheter for effektive prosesser, vi setter samarbeid på tvers av fagområder og i verdikjeden på helt nye måter. Hvis vi skal løse disse store utfordringene knyttet til bærekraftig omstilling. Vi ser jo helt nye krav til å forstå dette med innovasjon, som Silvija var inne på, samskaping, økosystemet og i det hele tatt. Så skal jeg nok kommunikasjon, vi skal klare å få med oss dersom vi skal også klare å kommunisere det vi gjør, og da er det faktisk ikke bare kunnskap, men også må være ganske gode på nye ferdigheter. Vi må vi må evne å tenke på en annen måte, vi må evne å lede oss selv på andre måter, vi må samle oss inn på nye måter, og ikke minst må vi forstå potensialet i datateknologi. Også er Digital Norway også veldig opptatt av at det er forskjell på det å utvikle teknologi og det å bruke teknologi, og vi skal alle bruke teknologi i hvert fall. 

 

Liv: Så det å se kunnskap, ferdigheter og holdninger i en sammenheng det er viktig at vi gjør fordi vi ønsker er jo å få til en handling eller en endring i bedriftene sammen med dere. Så noen trender jeg er opptatt av, og den første her er at vi vil alle få øynene opp for at det grønne skiftet også er digitalt. Dette med dobbel kompetanse og profesjonskompetansen vår må bygges på med forståelse for data og teknologi. Vi ser at veldig mye mer av verktøykassen bli gjort tilgjengelig for oss på nye måter, altså vi kan kjøpe til nye forståelse innpakket i et produkt. Så ser vi at vi jobber sammen på helt nye måter. Og er det en som både kan og er ekstremt opptatt av bærekraft, så er det neste mann ut, en fantastisk drivkraft for å jobbe med dette i Norge, Kim Gabrielli, så jeg gleder meg til å høre hvorfor du mener dette er så viktig for alle bedrifter å forholde seg til.

 

Kim Gabrielli: Tusen takk for det Liv. Det var jo en veldig hyggelig introduksjon, og den ser jeg rett tilbake til der. Vi jobber også tett sammen nå blant annet på kompetanse, men det er ikke det jeg skal snakke om jeg skal få opp en liten presentasjon her, tror jeg fra Linn. Jeg skal egentlig snakke om 3 ting, jeg skal snakke om regulerings tsunamien som kommer, skal snakke om den bærekrafts jungelen, som jeg tror vi alle står overfor, også skal jeg ikke minst snakke om verdikjede avhengighet. Det er to ord dere må huske, og det er regulerings tsunamien og verdikjede avhengighet. Hvis dere glemmer noe annet, så skal dere hvert fall huske de to ordene. Så ser ut som det jobbes med å få fram min presentasjon, så jeg kan jo egentlig bare starte med den første sliden før den kommer, og det går jo rett og slett på det som Liv starter med, at det her er det noen utrolige, det er et hav av og et land av muligheter til å tjene mer penger, og det er flere grunner til det. Det er fordi at finansaktørene forventer det er fordi forbrukerne forventer det og selvfølgelig fordi myndighetene forventer det. Derfor har vi valgt å tenke på havet, og det passer bra med metaforen og begrepet, men landet også. Vi vet at vi kan flytte batteripakker og batterifabrikker og hydrogenfabrikker nesten hvor som helst, 2500 arbeidsplasser i Arendal, 50 nye arbeidsplasser for hydrogenproduksjon i Berlevåg. Så la meg da komme til det første regulerings tsunamien. Nå kommer det sikkert snart opp en en slide her. Jeg ser fortsatt kurspakke bærekraft på skjermen min, men jeg vet ikke om dere andre ser min tsunami. 

 

Silvija: Vi forestiller oss tsunamien.

 

Kim: Ja gjør det, se hvordan den kommer inn fra siden her alle sammen, så skal dere få poenget. Poenget er jo rett og slett det at norske politikere har vedtatt åpenhetslov, krav til likestillingsredegjørelse for bedrifter med 50 ansatte, samme på åpenhetsloven for menneskerettigheter i næringslivet. Det kommer krav fra EU, og alle har hørt om EUs økonomi på det grønne, men kommer også på det sosiale. Og det er kanskje nå nye regler på aksjeselskaper på likestilling i styrene, det er mange krav som nå kommer som både er bra for de ansvarlige næringslivet, men det er selvfølgelig også en konkurransemulighet for de som gjør det. Men la meg da komme til et punkt nummer to, da som også hadde en fin illustrasjon, men det er da bærekrafts jungelen, for jeg tror det at veldig mange av oss sitter og føler på at det er veldig mye som er på trappene nå. Yes, der kom sliden på, her har vi alle noen av eksemplene, åpenhetsloven e 50 ansatte. Det er mange bedrifter i Norge, det er 10 000 med 50 ansatte og cirka 9000 av de blir omfattet av åpenhets loven. Det er bare et eksempel, det vil komme flere krav, også hvis vi nå hopper til neste slide her så vil dere se at her er noen eksempler, som treffer SMBene direkte altså de med 50 ansatte både åpenhet lov og klimarapportering kommer fra EU etter hvert, også SMBer. Det samme er jo da på likestilling og det dette vil mot 2026 bli ganske vanskelig for de store selskapene, og desto større og vanskeligere for de mellomstore og små. Så vi hopper videre da til bærekraft jungelen, dette er en uoversiktlig. Hva må man gjøre? Det står i lovverket, men hvordan skal vi ligge i forkant av tsunamien? Men hvordan sørger vi for at vi velger de siste rapporterings formatene, de riktige samarbeidsorganisasjonene? Hvordan velger vi Bank of England sin organisasjon, eller hvordan er det for de mindre bedriftene? Her er det mye å velge i, og det er jo noe av det som blir krevende og noe som både organisasjoner som Digital Norway og vi i Global Compact som Lørn og andre aktører bidrar til å prøve å rydde opp i. Så vi har jo da det som heter Communication Progress, som er verdens mest brukte rapporteringsverktøy, som fra og med i neste år er helt nytt, pimpa kan man si, det er en ny digital innbygging hvor 17.000 bedrifter over hele verden, 400 av dem i Norge, 70 av de 100 største bedriftene i Norge fra oljefondet nedover er medlemmer hos oss, vil fylle inn dette, og flere av finanseaktørene vurderer nå å legge CPen da Communication Prosess, altså vårt rapporteringssystem, til grunn for sin rapportering av finansportefølje og underleverandører. Og der ved det, med vårt rapporteringssystem som er den mest utbredte, så svarer dere for eksempel ut åpenhetsloven, dere svarer ut likestillingskravene fra Finanstilsynet også videre. Så det er et lite tips, men det er veldig mange andre muligheter. Vårt arbeid det er samkjørt med sånn som GRI som dere ser på skjermen her og CDP og og Science Bestage som noen kanskje kjenner til, også jobber vi tett i Norge i regionene, for som Silvija sa på begynnelsen, så er vi tilstede der hvor NGOene også, men der hvor SMBene holder til, fordi at vi vi har åpnet tre regionale kontorer, Tromsø, Kristiansund og Bergen, og det kommer Agder og Viken og kanskje Grønland før sommeren neste år, for vi ønsker å være der som mange av dere er, og vi jobber også tett da med sånn som miljøfyrtårn og klimapartnere lokalt, NHO næringsforeninger, vi har  flere næringsforeninger som medlemmer, og det er viktig for oss.

 

Kim: Men da kan vi hoppe til den siste sliden her Linn, og dette er viktig altså den her. Ja, dette er viktig. I dag så kommer Jan Christian Vestre til å legge fram eierskapsmeldingen klokken 12, som da sier noe om hva de statlige eide selskapene i Norge hvordan de forholder seg til lønn, har dere kanskje hørt på radioen, men også på klima rapportering, han har i dag sagt at han kommer til å stille krav til de store selskapene om at de må levere og forplikte seg til vitenskaps baserte klimamål. Og hvorfor er det viktig for de små og mellomstore bedriftene? Fordi at før så snakket vi om to ulike, vi snakket med de store bedriftene og så snakket vi med SMBene, på grunn av rapportering og gjennomføring av endringer hos underleverandører og i verdikjeden, altså at de store må rett og slett nå, når de da skal sette vitenskaps baserte klimamål, så må altså Kongsberg gruppen med 6000 underleverandører, mange av dem i Norge, må be 68% av sine underleverandører også om å sette vitenskaps baserte klima mål. Det betyr at selv om dere ikke direkte er om statlig eide selskaper av de største i Norge, så vil dere kunne bli direkte omfattet av kravet som Vestre legger fram selve dag. Vi vet ikke akkurat hvordan det ser ut, han skal legge fram klokken 12, men han bekreftet på radioen om morgenen i dag at Science Based Targets eller vitenskapelig klimamål, spesielt klimavalg, vil legges til grunn, akkurat hvordan det blir før vi vite etterpå. Det som er poenget er at det er en krevende oppgave, for det er ikke da bare å sette noen mål som er eksternt verifisert opp mot opp mot Parisavtalen, klimaavtalen, men det er også sånn at man må legge planer som Silvija startet med, å lage handlingsplaner for hvordan skal få dette til på lang sikt og på kort sikt. Og det er sånn at de store selskapene, med de klokeste hodene, de største ressursene og de fleste folkene, de har altså brukt mellom tre måneder og ett år på å melde inn dette til de som har valgt Science Based Targets og en Global Compact og VVF, de har da brukt liksom 3 måneder til ett år, så dette er krevende. 

 

Kim: Så jeg slutter med det og sier at det er helt fantastisk at vår næringsminister stiller så tydelige krav. Det vil gi oss en fantastisk konkurransefordel der ute. Det er på sikt bedre, men kortsiktig kan dette bli krevende, så setter det inn i både regulerings tsunamien som kommer, vi kan hjelpe til med det, det er flere som kan hjelpe til med det. Sjekk oss ut på GlobalCompact.no. Og vær sikker på at dere klarer å bevege dere i den bærekraftige jungelen for det blir helt avgjørende både for å følge lovverket, men ikke minst fordi at det er en kjempekonkurranse fordel også her hjemme etter hvert. Etter hvert som underleverandørene, både privat, men også i offentlige anbud, vil få dette som klare og tydelige krav fra staten. Så det synes jeg tusen takk for dette, også blir jeg vel ordet tilbake igjen da til Liv.

 

Liv: Da kan jeg fortsette der du slapp Kim og bare gjenta dette her er jo komplekst og krevende og det er ikke bare lokalt, det er globalt, men jeg liker jo avsluttende her at dette her må vi ikke se på som nedside. Dette her er en kjempestor konkurransefordel for oss, og vi skal ha glad for at regjeringen går foran i. Vi kommer til å sende ut denne presentasjonen i etterkant, hvor det også ligger kontaktinformasjon hvis dere har spørsmål til oss, og så håper vi at flere ser at dette kompetansetilbudet her er nyttig for egen virksomhet og det at vi jobber sammen det gjør oss sterkere, så da vil jeg si tusen takk til Kim og Silvija og Linn og ikke minst dere som kom i dag og lyttet til oss og gi oss gjerne tilbakemeldinger på andre ønsker dere måtte ha innenfor denne tematikken. Så med det så ønsker jeg dere alle en strålende fredag og snart helg. Har du noe lyst til å si noe Silvija, vi har litt. Vi har noen minutter til, så har du noen avsluttende ord?

 

Silvija: Jeg har lyst til å fortelle et superkort anekdote. En av mine favoritthistorier er bilbransje relatert fra 50 til år tilbake. Det kom nye krav til bilprodusenter i alle land og amerikansk bilhobby gikk til sine regulatorer og sa at dette har vi egentlig ikke råd til, altså vi mister konkurransekraft hvis vi skal gjøre alt dette her på sikkerhet og kvalitet og utslipp på alt mulig. Og de fikk det som de ville, kravene ble senket. Japanske bilprodusenter gikk motsatt vei, de gikk til sine regulatorer og sa at dette gjør vi bedre enn noen andre i verden. De fikk det også som de ville, og vi ser hvilken bilindustri som er utviklet seg mest i løpet av de siste 50 årene, og det er et eller annet med at akkurat det Liv sa nå, det å øke kravene til oss selv, det å måtte levere der det blåser der det stormer. Det har vi sett også at vi har laget verdens beste oljeplattformer med beste sikkerhet og beste utslippsregime. Vi leverer godt når det er ekstreme krav, fordi dette her er noe historikken vår har lært oss til. Jeg var for et par dager siden i Nord-Norge og har lært om muligheter for verdens reneste kobbergruve og verden kommer til å trenge mer kobber per år enn det total kobberproduksjon globalt er hvis vi skal nå de målene vi har, for eksempel på elektrifisering av bilparken. Så vi har så store muligheter sånn som Liv sa, men vi må slutte å prate om papirsugerør og bambus skjeer, og vi må snakke om bærekraft som virkelig teller. Men bærekraft kan være som Liv sa en retningsgiver en motor for vekst og ikke nødvendigvis på kort sikt, men på lang sikt, så er det absolutt nødvendig. Kim jeg gleder meg veldig til å lære mer om gode rapporteringsmekanismer for det jeg også ser fra diverse både styreposisjoner og samarbeids posisjoner er at bedriftene sliter virkelig med å gjøre den rapporteringen konstruktiv, så vi håper å jobbe med så mange som mulig av dere, ta kontakt!

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.

 

Del 2 - E0037

Del 3 - E0037