LØRN Case #C0002
VR som medisin
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Attensi, Anne Lise Waal. Attensi er et norsk selskap som er spesialisert på simuleringstrening med bruk av gamification. Anne Lise er utdannet sivilingeniør i Datateknikk fra NTNU. I episoden forteller Anne Lise hvordan Attensi bruker VR som verktøy for opplæring og medisinsk behandling samt hvordan VR kan brukes i behandling mot depresjon og andre psykiske plager.

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

"Forbrukernes forventninger er skyhøyt over hva hardwareprodusentene klarer ålevere –inntil forventning møter levert kvalitet kommer vi ikke til å få noe gjennombrudd på konsumermarkedet"

Varighet: 15 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Navn?

Anne Lise Waal

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi i Attensi jobber mest med VR til bruk i helsesektoren – enten det er til behandling av psykiske lidelser eller rehabilitering. Dette jobber vi stort sett med i forskningsprosjekter – og noen av løsningene våre er i klinisk testing med gode indikasjoner.

Hva er de største utfordringene dere har på jobben?

Den store utfordringen nå er maskinvare og mangel på lavt priset utstyr med god nok ytelse til å gi reell effekt hos pasienter som ønsker å bruke utstyret hjemme.

Hva er en interessant kontrovers?

Mange snakker om «the gap of disapointment» i 2-4 år til – fordi forbrukernes forventninger er skyhøyt over hva maskinvareprodusentene klarer å levere. Inntil forventning møter levert kvalitet, kommer vi ikke til å få noe gjennombrudd på forbrukermarkedet.

Navn?

Anne Lise Waal

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi i Attensi jobber mest med VR til bruk i helsesektoren – enten det er til behandling av psykiske lidelser eller rehabilitering. Dette jobber vi stort sett med i forskningsprosjekter – og noen av løsningene våre er i klinisk testing med gode indikasjoner.

Hva er de største utfordringene dere har på jobben?

Den store utfordringen nå er maskinvare og mangel på lavt priset utstyr med god nok ytelse til å gi reell effekt hos pasienter som ønsker å bruke utstyret hjemme.

Hva er en interessant kontrovers?

Mange snakker om «the gap of disapointment» i 2-4 år til – fordi forbrukernes forventninger er skyhøyt over hva maskinvareprodusentene klarer å levere. Inntil forventning møter levert kvalitet, kommer vi ikke til å få noe gjennombrudd på forbrukermarkedet.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Attensi
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 180824
Sted: OSLO
Vert: SR

Dette er hva du vil lære:


VR mot helsesektorenUtfordringer med VRForbrukers forventninger

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

#C0006
Muliggjørende- og transformative teknologier

Renate Fossum

CEO

Stargate Media

Utskrift av samtalen: VR som medisin

Velkommen til Børn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvia Seres, Sunniva Rose og venner.

 

Sunniva Rose: Da har vi fått den aller, aller første gjesten i Lørn Tech noensinne og hun kommer fra Attensi, som jobber med å bruke VR, virtuell virkelighet, mot helsesektoren. Det er CO og CTO Anne Lise Waal, velkommen!

 

Anne Lise Waal: Takk. 

 

Sunniva: Veldig, veldig hyggelig at du ville komme hit i dag. Kan du starte med å si kort hva dere gjør i Attensi, litt mer enn det jeg sa?

 

Anne Lisa: Takk, først. Det er veldig veldig gøy å være her og være første gjesten, veldig stas. Attensi,- da er vi tilbake til det vi snakket om i sted, at dere har lyst å se molekylene og atomene, at 3D gjør at du ser ting eller forstår ting bedre. Attensi bruker spillteknologi, tenk World of Warcraft, tenk Candy Chrush, for å lage treningsprogrammer som store organisasjoner bruker for å lære. Gamification rett og slett. Og vi lager 2D spill, vi lager 3D spill og vi lager bittelitt VR spill, det er simuleringer, som vi kaller det. Fordi en innsikt vi har fra spillverdenen er at simuleringer virker. Se på jagerpiloter, se på kirurger, de trener i simulator fordi det er det nærmeste de kommer virkeligheten. 

 

Sunniva: Alle ser for seg en pilot sitter i en simulatormaskin, men det er vel den gammeldagse formen for VR, for det har vi hatt lenge, at man sitter i en sånn maskin med en skjerm foran, så beveger du deg rundt. Og det vet man jo at funker, men er det VR?

 

Anne Lisa: Det er ikke VR, det er en 3D simulator. Et menneske har 120 graders synsfelt, en skjerm dekker, hvis du ser på tv, kanskje 20, 30, 40 grader av synsfeltet ditt. Når du tar på deg en VR brille så har du 100 grader, du dekker nesten hele synsfeltet. Problemet med VR, som gjør at pilotene må trene i et rom, er at du ikke ser hendene dine. Du har ikke nok presisjon med hva du gjør med fingrene. Det er dumt, alle som har vært i en cockpit skjønner at det er dumt. 

 

Sunniva: Hva er du mest stolt av at Attensi gjør med tanke på VR?

 

Anne Lisa: Det vi gjør i VR er rettet mot helsesektoren og i aller størst grad mot psykisk helsevern. Vi er del av et kjempestort prosjekt som heter Intromat, forankret på Haukeland og i Helse Bergen, hvor man bruker ny teknologi, ikke bare VR, men også stemmegjenkjenning, maskinlæring, alle disse nye buzz-ordene, mot de store pasientgruppene i psykiatrien. Vi snakker ADHD, bipolare, sosial angst, depresjon, hvor vi lager et virtuelt klasserom hvor du som har sosial angst kan trene på å snakke foran klassen din, lese Ibsen foran klassen din. Man vet at eksponeringsterapi er det beste mot angstlidelser. Å trene og trene og trene på det værste du vet i en virtuell verden, det er det nest beste i forhold til å gjøre det i den virkelige verden.

 

Sunniva: Det er nest best, men funker egentlig veldig bra fordi hjernen faktisk blir like redd når den får dette virtuelle klasserommet foran seg. For da ser jeg for meg du sitter egentlig bare i et vanlig rom og du vet at du er sammen med en sykepleier. Så tar du på deg briller, og der er du da plutselig i et klasserom hvor det sitter folk foran oss og så skal du lese Ibsen, og det trigger i de samme tingene. 

 

Anne Lisa: Vi har på klokker som måler både puls,  svette og andre stressparameter og vi ser at det trigger angsten. Jeg skal gi et eksempel fra et stort firma i England, som jobber med rekruttering og hvordan bruke teknologi i assessment fasen av rekruttering. De lagde en helt enkel VR simulering hvor du står på kanten av et stup. Du kan tenke deg hvis du gjør det på et spill hvor du ser på en skjerm og står foran et stup som Super Mario, hadde du hoppet utenfor det stupet anytime. Det er ikke noe problem å hoppe utenfor et stup når du sitter foran en skjerm med en joystick. Men du får på deg briller, du ser rett ned i avgrunnen, også sier de: “nå skal du gå utenfor det stupet”. Du vet du står på et teppe, du skal gå - Ingen går. 0% av forskningspersonene gikk. Og så er testen, du får en tekst, som sier: “Du står på et teppe, du er i et rom, du er trygg, du kan gå”. 

 

Sunniva: Så du har på deg VR briller, du ser i VR brillene dine, du ser stupet, du får beskjed om å gå, det gjør du ikke. Nå ser du fremdeles stupet, men så kommer teksten.

 

Anne Lisa: Det står at du står på et teppe, du er i et rom, det er ikke noe stup, du er trygg. Hvor mange går? 

 

Sunniva: Ikke mange?

 

Anne Lisa: Ikke mange. Selv etter disse tre promtene blir 60% stående. 

 

Sunniva: Alså under halvparten.

 

Anne Lisa: Under halvparten går. Det som er enda mer interessant er at de 40% som går får skikkelig stressreaksjon. De svetter, skriker og de er helt i det. Selv etter tre ganger med,- du er trygg.

 

Sunniva: Jeg kan se det for meg. For bare med å sitte og se det for meg i hodet mitt. Jeg er sikker på jeg har bittelitt granne høyere puls nå ved å tenke meg at jeg skal gå utenfor det stupet. Men likevel, slik eksponeringsterapi som dere jobber med i Attensi, det funker. Men det gjør jo også eksponeringsterapi. Hvorfor er VR bedre, hva er det VR gir i tillegg?

 

Anne Lisa: En av de store utfordringene der er jo å styre terapien. Hvis du har angst i dag, for eksempel sosial angst med eksempel public speaking, snakke foran en mengde. Da er det beste å stå å snakke foran en menneskemengde. Og da får du kanskje i oppgave hos psykologen din å snakke foran et publikum, gå og snakk foran klassen din. Det er fortsatt et veldig stort hinder. Så hvis det første du gjør er å sitte hos psykologen din eller terapeuten din, med briller, og får beskjed “nå kan du snakke”. Det er et helt risikofritt miljø. Terapeuten kan da styre opplevelsen. Hvis det går bra, så kan han lage enda mer bøllete publikum som reiser seg opp eller som går ut. Så du kan styre simuleringen.

 

Sunniva: Du kan eksponere et veldig kontrollert miljø. For du kan ikke kontrollere klassen hvis du går på ungdomsskolen.

 

Anne Lisa: Det er risikofritt og du kan kontrollere det i veldig mye større grad.

 

Sunniva: Har dere da laget programmer i software, som er da slik at en psykolog kan lett sitte å styre forskjellige parameter mens man holder på.

 

Anne Lisa: Ja, det holder vi på med nå. Og du leser både hodebevegelser, stemmevolum og stressparametere tilbake som terapeuten sitter og ser på. 

 

Sunniva: Så utrolig spennende. Hva tenker du er de mest positive og negative sidene med VR teknologi fra ditt ståsted?

 

Anne Lisa: Det mest positive er jo helt klart potensialet. Vi i Attensi jobber mye med aktiv læring, det at du skal ta del i den opplæringen eller den læringssituasjonen du er i. VR vil jo være den store revolusjonen fra å være enda nærmere det du skal trene på. Største skuffelsen er hardware eller hvor markedet er i dag, hvor publikums forventninger er skyhøye. Hvis du har vært i én VR opplevelse hvor du tenker at dette er kult, så bruker du litt mer tid så skjønner du at jeg blir egentlig litt kvalm.

 

Sunniva: For man opplever at man blir sjøsyk på en måte.

 

Anne Lisa: Ja, motion sickness eller bevegelsessyke er en stor utfordring i VR fremdeles.

 

Sunniva: Brillene er vel slik at når du beveger hodet klarer ikke programmet å reagere like raskt. Så du får en liten forsinkelse på bildet, så blir du sjøsyk.

 

Anne Lisa: Ja, det er den største teorien rundt det. Det andre er faktisk at du ikke ser beina dine. Hvordan du beveger deg i VR er ikke helt hundre prosent med hvordan du beveger kroppen, så det er mange faktorer som kan påvirke det. 

 

Sunniva: Jeg har danset ballett i mange år, og har hørt at den beste metoden å trene balanse på er å lukke øynene, så du ikke kan se omgivelsene rundt deg. Det å ikke se beina er ekkelt.

 

Anne Lisa: Det er veldig uvant for de fleste.

 

Sunniva: Silvija snakker om at alle burde kunne kjøpe seg slike enkle briller som man kan putte smarttelefonen sin i foran øynene og at det kan gi deg VR opplevelse. Det kan det jo, men du snakker om at det er forskjellige nivåer.

 

Anne Lisa: Ja, det er forskjellige nivåer. Hvis du ser for deg at en jagerpilot skulle trent på en mobiltelefon på å styre en Boeing 737 eller å sitte i denne fulle flysimulatoren, så har du på en måte sammenligningen. 

 

Sunniva: Jeg vil helst ha piloten som har sittet i simulatoren.

 

Anne Lisa: Ja, jeg og.

 

Sunniva: Du kaller det et gap of disappointment om mangelen på hardware, at den er ikke der enda. Men vi kommer dit?

 

Anne Lisa: Vi må jo komme dit. Jeg tror de fleste av oss som sto med en Nokia i hånden for 15-20 år siden, hvis noen hadde sagt at dette skal bli tv vennlig, avisen din, radioen din, livet ditt, så hadde du sett ned på filofaxen din og tenkt eh nei. Og det samme er med VR, ikke sant. VR er i sin spede barndom nå. Så kan du koble på stemmegjenkjenning, kunstig intelligens, tracking, at du vet hvor du går, alle disse andre nye teknologiene som kommer nå. Så om to, fem, ti år fram så er vi der. 

 

Sunniva: Attensi har et stort hovekvarter her i Forskningsparken i Oslo. Dere har også kontorer andre steder, i London, Palo Alto. Har Norge et spesielt fortrinn?

 

Anne Lisa: Jeg tenker Norge har et helt unikt fortrinn. Vi er tidlig på ny teknologi generelt. På elbiler, mobiltelefoner, digital betaling, på Altinn, som de fleste av oss tar for gitt. Alt det der er egentlig Norge ekstremt langt fremme på. Og det samme med hvor mange VR briller vi kjøper opp og hvor tidlig vi tør å teste ny teknologi, vi har jo sterk kjøpekraft, så det hjelper jo på. Et premium headset koster jo ti tusen og man må ha en maskin til ti tusen for å drive det. Så det er ikke for hvermansen. 

 

Sunniva: Men det er ting som folk kan kjøpe hvis de vil bruke tjue tusen på det.

 

Anne Lisa: Det kan du bestille på nettet. Det er det mange som gjør. Geeks som elsker gadgets. Du har jo MovieMask og mange som jobber både med hardware og software som kommer 

 

Sunniva: Hvis du skal si en eller to ting som man bør ha lært fra denne samtalen, hva tenker du det burde være, da?

 

Anne Lisa: Jeg tenker det ene er,- ikke løp og kjøp, helt enda. Oppsøk et miljø som har de gode brillene eller de gode opplevelsene, slik at du kan teste det i sin fulle form. Norge har masse miljøer rundt her, så oppsøk de som jobber med det, da vil du få masse gode tips og råd. 

 

Sunniva: Har du et eksempel på et slikt miljø man kan oppsøke hvis man sitter og tenker at jeg har lyst å prøve, men vet ikke hvor jeg skal finne disse jeg kan oppsøke.

 

Anne Lisa: I startupLab i forskningsparken i Oslo sitter det mange. Dimention 10 blant annet, MovieMask, vi sitter der. Hamar regionen er kjempelangt fremme både i skolesektor og mange andre sektorer. Hele Mjøsregionen, og i Bergen skjer det mye rundt Haukeland og universitetet der. 

 

Sunniva: Så VR, det brukes til ordentlige ting innen helse, for eksempel. Ikke løp og kjøp, nødvendigvis. Sørg for å teste det ut , oppsøk da miljøer som virkelig har testet det ut.

 

Anne Lisa: Vær nysgjerrig!

 

Sunniva: Vær nysgjerrig. Tusen takk for samtalen Anne Lise Waal fra Attensi.

 

Anne Lisa: Takk.

 

Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.

 

 

 

Quiz for Case #C0002

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: