LØRN case C0117 -
LØRN. SME

André Backen

Grunder

Oliasoft

Digitalisering av oljeindustrien

I denne episoden av #LØRN snakker Chul C. Aamodt med daglig leder i Oliasoft, André Backen, om hvordan Oliasoft digitaliserer oljebransjen og bygger på stolt norsk industri-tradisjon, gjennom sitt program Oliasoft Welldesign. Oliasoft Welldesign er en Integrert Cloud Engineering (ICE)-plattform som forvandler prosessen med å bygge kostnadseffektive, sikre og effektive systemer for brønn-design. Gjennom samtalen lærer vi mer om hvordan en oljebrønn planlegges på best mulig måte, og André deler sine tanker om hvorvidt vi kommer til å slutte med olje før det er slutt på den ikke-fornybare ressursen.
LØRN case C0117 -
LØRN. SME

André Backen

Grunder

Oliasoft

Digitalisering av oljeindustrien

I denne episoden av #LØRN snakker Chul C. Aamodt med daglig leder i Oliasoft, André Backen, om hvordan Oliasoft digitaliserer oljebransjen og bygger på stolt norsk industri-tradisjon, gjennom sitt program Oliasoft Welldesign. Oliasoft Welldesign er en Integrert Cloud Engineering (ICE)-plattform som forvandler prosessen med å bygge kostnadseffektive, sikre og effektive systemer for brønn-design. Gjennom samtalen lærer vi mer om hvordan en oljebrønn planlegges på best mulig måte, og André deler sine tanker om hvorvidt vi kommer til å slutte med olje før det er slutt på den ikke-fornybare ressursen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

14 min

Choose your preferred format

CA: Hei, jeg heter Chul Christian Aamodt og jobber til daglig i enerWE, men i dag så er jeg med på Lørn.tech, og med meg i studio har jeg med André Backen som er daglig leder i Oliasoft.

AB: Takk skal du ha.

CA: André, hvem er du, og hvorfor ble du interessert i energy tech eller energitech?

AB: Ja, som du sier, jeg heter André og jeg jobber i Oliasoft, og vi lager software for planlegging av design av oljebrønner. Grunnen til at jeg ble interessert i energi er fordi jeg mener at hvis du ser på historien vår, at menneskets sivilisasjon er helt avhengig av energiforbruk. Olje er en ekstremt effektiv energikilde, og Norge har et veldig stort fortrinn innenfor oljebransjen. Derfor har jeg funnet en nisje innenfor det som jeg synes er spennende å jobbe med.

CA: Og det er jo energi, men tidligere har du jo jobbet i helt andre selskaper. Du var med å starte og bygge spillselskaper, blant annet?

AB: Det stemmer det, det er mange år siden. Jeg starta et selskap som heter FunCome, men fellesnevneren er jo at det er software, og software kan brukes til veldig mye og mer, fordi prosessorene blir kraftigere, det blir større maskiner. Sofware eats the world, det er veldig sant.

CA: Så er jo energi veldig bredt, og olje og gass veldig bredt, men mer konkret, hva er det dere gjør på jobben? Hva slags software utvikler Oliasoft?

AB: Det er veldig sært. Vi gjør det lettere og mer effektivt å planlegge en oljebrønn, hvor den skal sitte i bakken, hvordan man skal komme inn i reservoaret, og hvordan man skal forbedre utvinningen fra det enkelte reservoaret. Så det bidrar til at norske oljeselskaper, på norsk sokkel, får bedret sin produksjon.

CA: Hvem er det som planlegger en brønn?

AB: Det er oljeselskapene. De som jobber i oljeselskapene som gjør det er boreingeniørene.

CA: Det er et ganske sært sted å satse når du kommer fra spillverdenen, å tenke at du skal hjelpe boreingeniørene med å planlegge brønner?

AB: Ja, det er jeg helt enig i.

CA: Hvordan kom den ideen?

AB: Nei, det var ikke min idé.

CA: Skyld på andre.

AB: Det var en som er boreingeniør som heter Jim Strand, han hadde ideen. Det vi kom med var software.

CA: Du ble med på galskapen.

AB: Vi ble med på galskapen.

CA: Men dette med energy tech, hvorfor er det så spennende? Hva er greia med det?

AB: Nei, energi er veldig, veldig viktig, og det har masse utfordringer med seg også. De siste årene har man jo brukt olje og fossile energikilder. Det er drivkraften i samfunnet vår. Uten energi så vil vi ha en en helt annen levestandard. Det er ikke mulig å produsere mat sånn som vi gjør i dag uten energi. Du kan ikke lage fullgjødsel uten gass. Fullgjødsel bidrar til økt matproduksjon med ca. 10 ganger mer enn uten. Det er det mange som ikke tar innover seg, hvor viktig det er at alle er mette på jordkloden hver dag. Det gjør energi ekstremt fascinerende. Så har vi fått en ny utfordring, eller den har vært der lenge, men vi har blitt mer klar over den, at fossile energikilder bidrar til global oppvarming. Og det må vi ta tak i, men samtidig så kan vi jo ikke stoppe å leve. Vi må finne en balanse mellom det å fase ut noen av de gamle forurensende energikildene, så må vi fase inn nye. Og så forholde oss til det at noen energikilder gir veldig lite tilbake i forhold til det vi investerer, mens andre gir veldig mye.

CA: Vi har jo begge to barn som skal leve forhåpentligvis lenge etter at vi forlater denne planeten, kjenner du litt på det at det å jobbe med olje og gass er litt kontroversielt? Får du av og til dårlig samvittighet?

AB: Nei, jeg gjør jo ikke det. Det er helt sikkert helt feil å si. Men alternativet vårt med å fase ut olje og gass i dag er mye, mye verre. Det vil føre til store konsekvenser for samfunnet vårt hvis vi hadde stoppa med det. Til sammenligning, i USA bruker hver inn bygger ca. 22 fat olje per år, i Europa bruker vi ca. 20, i Afrika bruker de 5. Og alle ønsker å heve levestandarden sin, levestandard er veldig nært knytta til bruk av energi. Så jeg ser ikke at olje og gass er kontroversielt sånn som det er i dag, men jeg ser at vi må ta tiltak der vi kan gjøre det, og det er blant annet på kull. Det kan vi fase ut uten at det koster for mye. Noe annet som diskuteres enda er at kjernekraft er jo en upopulær energikilde, men den gir ingen klimagassutslipp. Og den gir veldig mye tilbake. Det som ingen tar opp, som jeg er litt opptatt av, at hvis man investerer ett fat olje, hva får du tilbake av energi i de andre energiformene? Hvis du tar en liter diesel, den inneholder 9 kilowattime med energi. Hvis du skaper 1 kilowattime med energi, og du bruker et solpanel som har 1 kilowatt i areal, det er ca. 2 kvm, så vil det ta nesten to døgn.

CA: Så tar vel også olja slutt en gang?

AB: Ja, jeg vet ikke, jeg. Steinalderen gikk ikke over fordi vi var tomme for stein, i alle fall. Jeg tror vi kommer til å slutte med olje lenge før olje er slutt.

CA: Hva er ditt beste eksempel på teknologi i energibransjen? Energy tech, hvis vi skal kalle det det?

AB: Beste eksempel? Nei. Jeg tror kanskje dieselmotoren er det beste eksempelet. Hvis du går tilbake og ser hva den har gjort for oss mennesker, det er jo helt hinsides. For vi begynte jo å brenne pinner og greiner og laga bål, sant, så fikk vi vindmøller. Så gikk det nesten 800 år før vi begynte å lage vannkraft. Så gikk det enda noen hundre år før vi begynte å lage motoren, og dieselmotoren.

CA: Så du er blant de som er litt nostalgiske når elbilene kommer og tar over?

AB: Nei, jeg har elbil sjøl, jeg. Jeg synes elbil er fantastisk. Men vi må ha energikildene bak som hjelper til å bidra. Jeg er veldig teknologioptimist.

CA: Du jobber inn mot oljebransjen. Equinor, altså tidligere Statoil, har jo sagt at de skal bruke 200 milliarder på toppen av IT-budsjettet for å digitalisere i perioden 2018–2020. Digital Academy, i Equinor, er de som skal gi opplæring i digitalisering, altså lære opp organisasjonen, de bruker i år 100 millioner kroner bare på opplæring i hva digitalisering er og hvordan man skal ta det i bruk. Aker PB sin toppsjef, som liker å kalle seg Kalle, går rundt som en rockestjerne nå og prater om at alle må dele data. Hva er det som skjer i oljebransjen, eller, den brede energibransjen? Hva er det som er så revolusjonerende nå? Man har jo hatt IT før, og før det, EDB?

AB: Det som skjer er at teknologien modnes jo hele tiden, og Moores lov sier jo at prosessorhastigheten dobler seg ca. hver attende måned, si halvannet til to år, da. Og veldig mye av dataprogrammene som brukes i oljeindustrien er laga på slutten av 80-tallet, på begynnelsen av 90-tallet. Så da har du hatt roughly 15 doblingssykluser, da. Det vil si at en datamaskin i dag regner over 30 000 ganger raskere enn den du hadde på 90-tallet. Det muliggjør en helt annen type software, helt annen type kommunikasjon. På 80- og 90-tallet hadde vi ikke Internett heller, det har vi i dag. Så du kan bygge helt andre software-verktøy som bidrar til hele verdikjeden til oljeselskapene. Og det er dette her som er muligheten bak det å digitalisere oljeindustrien, og der er Norge ledende. Det er ingen land i verden som ligger like langt foran.

CA: Hvorfor er Norge ledende på digitalisering?

AB: Det er veldig mange grunner til det. Norge har et veldig godt samarbeid mellom myndighetene og oljeindustrien. Og så har vi satt klare regler til det, oljeindustriene må være med på å finansiere forskningsinstituttene i Norge, som SINTEF og IFE, de driver med anvendt forskning og blir delvis finansiert av oljeindustrien. De må sette én prosent av kostnadene sine til forskning hvert eneste år. Det her har pågått i mange, mange år, så det finnes helt unik forskningskompetanse i Norge. Dette gjør at vi kan bidra til å gjøre feltene mer effektive, mer kostnadseffektive.

CA: Som betyr at det koster mindre å hente opp ett fat olje?

AB: Ja, riktig. Relativt, da. Vi vil jo aldri klare å konkurrere med Midtøsten, men relativt så gjør det det. Og det blir mindre forurensning og det sikrer operasjonen.

CA: Så det er derfor du har gått all-in, at du har gått fra spill til olje?

AB: Det er mange grunner til det. Oljeservicebransjen er en industri Norge har et fortrinn. Vi har et veldig godt samarbeid med myndighetene, forskningsinstituttene, universitetene, finansnæringen forstår hele oljeindustrien, vi har et lovverk som regulerer oljeindustrier til det beste for de aller, aller fleste som bor i landet vårt. Og vi er et veldig lite land, vi har bare 5 millioner innbyggere, så vi klarer ikke bli verdens beste på alle mulige industrier. Vi må velge noen få, og oljeindustrien har vi hold på med i mange, mange år – der er vi helt enestående.

CA: Hvor går veien videre nå? Jeg forstår det sånn at dere har fått forskningsmidler?

AB: Ja, vi skal ferdigstille det produktet vi holder på med, og så skal vi lage andre produkter som bidrar til digitalisering.

CA: Så når dere er ferdig med dette produktet, hvilken endring har dere tilført? Hva slags bidrag har dere gitt til oljeindustri da? Norsk og internasjonal?

AB: Vi er én liten brikke i en stor verdikjede. Men vi bidrar da til å digitalisere det som heter boring av brønn og klargjør egentlig for ytterligere digitalisering av verdikjeden.

CA: Går det an å tallfeste i kroner og øre? Hvis alt går som det skal, hvor mye sparer et oljeselskap på å bruke ny software, deres eller andres, kontra det man gjorde før?

AB: Vi har gjort masse regnestykker, da, og besparelsene kan være store. På norsk sokkel så bores det ca. 200 brønner hvert år, og vår software kan kanskje bidra til besparelse på 200 mrd. dollar i snitt per brønn, kanskje mer.

CA: Så er det litt penger å spare, da, kan bruke på julebord i stedet?

AB: Ikke sant.

CA: Er det noe annet du har lyst til å si før vi runder av her?

AB: Det som er viktig fremover, i og med at dette er en energigreie, er å prøve å samarbeide mellom industriene og miljøorganisasjonene. For vi har egentlig et felles mål, alle sammen. Man prøver ofte, kanskje i et mediaskap bilde, å lage det polarisert og skape konflikter, men jeg er ikke enig i at det er det. Jeg synes at man i mye større grad bør prøve å se hvor veien går, at man må se på de energikildene som finnes, som gjør at vi kan opprettholde levestandarden vår og samtidig bevare miljøet vårt. Det er vel egentlig en oppfordring, da.

CA: Det er oppfordring videre til Lørn.tech, om å ta inn noen fra Zero eller andre, som kan prate om teknologi. Så sier jeg tusen takk til deg, André, for at du var med her på Lørn.tech, og takk til alle deres om har lyttet seg gjennom denne lille opplæringseansen.

AB: Takk for at jeg fikk være med.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Jeg liker å bygge selskaper som har internasjonale ambisjoner. Har tidligere bygd opp noen teknologiselskaper som Funcom og Paynet.

Hva gjør dere på jobben?

Utvikler software som gjør det mulig å planlegge og designe olje- og gass-brønner mer effektivt og billigere enn det som gjøres i dag. I tillegg gjør vi det litt mindre forurensende, og vår teknologi kan også brukes til å bore geo-termiske brønner.

Hva er greia med energi-tek?

Mennesker er helt avhengig av tilgang til billig og ren energi. Det er grunnlaget for at vi alle kan spise oss mette (fullgjødsel), ha varme hus og mange andre produkter. Vi har et ønske om å produsere billigere enn i dag og være mer miljøvennlig.

Hvorfor er det spennende?

Menneskets sivilisasjon er bygget på forbruk av energi. Vi har gått fra å samle kvister og tenne bål, via vindmøller, dampmaskiner, forbrenningsmotor og kjernekraft, og i det siste solenergi. Dette har gitt oss mange goder og er fundamentet for det samfunnet vi alle er en del av.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Energiforbruket bidrar til utslipp av CO2 og dermed global oppvarming. Vi må lykkes med å fange CO2. Den store elefanten i rommet som ingen prater om er antall mennesker som trenger energi. Vi er i dag ca. 7 milliarder mennesker og alle trenger energi. Det gjør at oljeforbruket øker med 1500 fat hver eneste dag.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Jeg synes Equinor og Aker BP sin satsning på digitalisering er veldig spennende. En annen mulighet jeg er fasinert av er geo-termiske brønner, det er uprøvd enda, men kan ha et stort potensial. Det er mange som jobber med nye løsninger innen fornybar energi. Utfordring er å få noe som dekker menneskenes enorme energibehov.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Oppfinnelsen Lithium-Ion batteriene er fantastisk, men vi trenger neste generasjons batterier. Effektivisering av oljeindustrien er viktig. Jeg synes også kjernekraft har et ufortjent dårlig renommé.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har mye oljekompetanse, i tillegg har vi mye vannkraft og vind. Så Norge er Europas batteri. Vi er godt posisjonert til å levere energi til Europa i mange år. Norske myndigheter har lagt til rette for et godt økosystem innen energi med tanke på utdannelse, gode forskningsmiljøer og risikovillig kapital.

En favoritt energi-tek sitat?

«Norge kan digitalisere oljeindustrien».

André Backen
Grunder
Oliasoft
CASE ID: C0117
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 14 min
LITERATURE:
Energy and Civilization. A History." skrevet av Vaclav Havel.
YOU WILL LØRN ABOUT:
DigitaliseringOljebransjenOljebrønnerSoftware
QUOTE
"Vi utvikler software som gjør det mulig å planlegge og designe olje- og gassbrønner mer effektivt og billigere enn i dag. I tillegg gjør vi dem litt mindre forurensende samtidig som vår teknologi kan brukes til å bore geotermiske brønner."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0126
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Energiteknologi – veien inn i fremtiden

Preben Strøm

CEO

Subsea Valley