LØRN case C0121 -

Marius Dolven

Konsulent

Skagerak Energi

Fremtidens fleksible energiøkosystem

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med konsulent hos Skagerak Energi, Marius Dolven, om AMS-målere, fremtidens energi og hvordan blockchain, AI og IoT vil spille en rolle inn i dette. Skagerak produserer strøm og varme fra fornybare kilder, et viktig bidrag i det grønne skiftet. Med satsing på økt digitalisering og nye fleksible arbeidsformer jobber Skagerak for innovasjon og ny forretningsvirksomhet, og i denne samtalen diskuteres det derfor hva for kompetanse som vil kreves av energiselskapene i fremtiden, om verdenssamfunnet skal klare nå FNs bærekraftsmål.
LØRN case C0121 -

Marius Dolven

Konsulent

Skagerak Energi

Fremtidens fleksible energiøkosystem

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med konsulent hos Skagerak Energi, Marius Dolven, om AMS-målere, fremtidens energi og hvordan blockchain, AI og IoT vil spille en rolle inn i dette. Skagerak produserer strøm og varme fra fornybare kilder, et viktig bidrag i det grønne skiftet. Med satsing på økt digitalisering og nye fleksible arbeidsformer jobber Skagerak for innovasjon og ny forretningsvirksomhet, og i denne samtalen diskuteres det derfor hva for kompetanse som vil kreves av energiselskapene i fremtiden, om verdenssamfunnet skal klare nå FNs bærekraftsmål.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

SR: Hei. Du lytter til Lørn.Tek. Tema i dag er energi. Jeg heter Sunniva Rose, og med meg i dag for å lære meg mer om energiteknologi eller Energy.Tech., så har jeg Marius Dolven som er konsulent i Skagerak Energi. Velkommen hit.

MD: Tusen takk.

SR: Fikk jeg til etternavnet ditt nå?

MD: Yes.

SR: Så bra. Kan ikke du starte med å fortelle litt om hvem du er, og hvordan du kom inn i dette med Energy.Tech.?

MD: Jeg har en bakgrunn i informatikk fra Universitet i Oslo. Jeg har vært systemutvikler, og kom litt tilfeldigvis inn i bransjen for fem år siden, og synes energibransjen var veldig spennende, fordi det er en veldig traust bransje som har en god og lang historie hvor teknologien ikke har vært digital. Nå begynner det å skje litt i forhold til den digitale utviklingen.

SR: Du har bakgrunn som systemutvikler og fra institutt for informatikk. Hva gjør du med energi i Skagerak Energi?

MD: Vi er nå ferdig med utrulling av AMS-målere, altså smarte målere.

SR: Det er sikkert mange som vet det, men kan ikke du kort forklare hva en AMS-måler er?

MD: Alle husstander skal få en ny strømmåler installert i løpet av året som rapporterer husholdningens strømforbruk på times nivå.

SR: Nemlig. Altså hvor mye strøm som brukes i husholdningen per time?

MD: Nemlig. Det vil føre til at energiselskapene vil få en bedre oversikt over hvordan strømnettet egentlig fungerer på detaljnivå til hver enkelt husstand. Det har vi egentlig aldri hatt før. Tidligere har man meldt inn strømforbruket en gang i måneden, men nå kan man si hva strømforbruket er hver enkelt time i hver husholdning i Norge.

SR: Fordi da slipper man å melde inn. Jeg er av den nye skolen, sånn at det å gå og lese av og notere strømforbruket, er en sånn ting jeg synes er veldig slitsomt og vanskelig å forholde meg til. Det er sikkert en del som rister på hodet av at man kan si noe sånt, men jeg tror ikke jeg er den eneste som har det sånn.

MD: Det er litt av starten her, og så kan man tenke seg at man i fremtiden kan bruke dette til noe mer fornuftig enn bare dette. Altså bare å slippe å melde inn strømmen.

SR: Selvfølgelig. Det er vel her din kompetanse er interessant, og hva man skal gjøre med denne informasjonen.

MD: Nå begynner man å se på en del forretningsmuligheter rundt de mulighetene som dette gir oss. Man har et strømnett som er basert på en hundre år gammel teknologi hvor verdikjeden har vært produksjon, distribusjon og måling ute hos kundene. Og det er i endring det også. Man begynner også å få muligheten til å produsere sin egen strøm i husholdningene.

SR: På hvilken måte da?

MD: For eksempel med solceller på taket. I Europa er det veldig vanlig. Vindkraft begynner også å bli en del av miksen der nede.

SR: Produserer folk sin egen vindkraft?

MD: I Danmark gjør noen det, men det er ikke veldig vanlig.

SR: Har de da en turbin stående på taket?

MD: Ja. Og for å balansere dette i nettet, så er det sånn at strømmen må forbrukes i det den blir produsert.

SR: Det er en utfordring.

MD: I Norge er det veldig enkelt, fordi vi har vannkraften.

SR: Den må fortsatt forbrukes når den produseres, men vi kan justere når den produseres.

MD: Nettopp. Og så har man en annen utfordring med strømnettet, og det er effektforbruket, altså når du skrur på induksjonstoppen din hjemme, så bruker du noe som kalles effekt. Og hvis et helt nabolag skrur på induksjonstoppen, så vil man få topper i strømnettet. Typisk rundt middagstider, så vil man se effekttopper. Og med AMS-målerne nå kan man forutsi når disse toppene kommer, og så kan vi tilby tjenester til disse sluttkundene for å kanskje få ned disse effekttoppene. Det skal investeres 120 milliarder kroner i nettet.

SR: I vårt nett? Her i Norge?

MD: Ja, og mye av det går på å bygge ut distribusjonsnettet. Altså det nettet som går til hvert enkelt hus. Så hvis vi kan slippe å investere mye penger i oppgradering, ved å endre kundenes adferd, så er det en samfunnsøkonomisk god ting å gjøre.

SR: Hva mener du med å endre kundenes adferd?

MD: Har du el-bil?

SR: Jeg har ikke bil eller el-bil, men vi kan godt late som at jeg har det.

MD: Da kommer du som regel hjem og setter den i laderen. Og det vil sikkert alle andre også gjøre, men du kunne godt utsatt å gjøre det til for eksempel på natta. Der kan du bygge tjenester som gjør dette her ved å ha ladestasjoner, eller at el-bilene selv er såpass intelligente at de kan utsette ladingen.

SR: For at det skal kunne funke må jeg sette i kontakten i det jeg kommer hjem, og ikke tenke noe mer på det, og at den da skrus på til riktig time. Man skal ikke behøve å stå opp klokken halv ett på natten for å sette på strømmen.

MD: Stemmer. En av de mulighetene som vi jobber med nå er å tilby denne type tjenester på et aggregert nivå.

SR: Aggregert nivå?

MD: Veldig mange av de elbil-laderne som du kan kontrollere vil ha en effekt. Det hjelper ikke å ha et par stykker.

SR: Du må ha et volum på det.

MD: Ja, og man kan tenke seg at man kan kontrollere andre ting i sitt hus, som for eksempel kjøleskap, varmekabler og så videre.

SR: Kjøleskap skjønner jeg ikke helt, fordi må ikke det være på hele tiden?

MD: Det man sier er at man har såkalte trege laster. Sånne ting som tar litt tid. Varmekablene i gulvet tar ofte lang tid før man får på varmen. Samme med kjøleskap. Du har kulde der inne, og det er ikke så farlig at man utsetter at den skal starte den kjølinga.

SR: Det som er viktig er at jeg har en jevn temperatur der inne.

MD: Ja, ikke at du får dårlige matvarer.

SR: Ja, det blir dumt.

MD: Så det er en av de store tjenestene som man ser på. I Norge har man egentlig en kjempe arena i forhold til elbillading som kanskje har et stort potensiale innenfor dette med fleksibilitet.

SR: Skal vi trekke ut generelt at i det å kunne måle i sanntid, eller time for time, altså sanntid i forhold til hvordan det har vært, hva som brukes når og hvor, finnes det muligheter til å bruke strømmen mer fornuftig? Og få det mer distribuert utover døgnet, og så videre?

MD: Det man ser, ikke bare i Norge, men egentlig i hele Europa, er at man går fra det å ha lokalprodusert energi til å få det distribuert rundt over alt. Også vil det bli et samspill digitalisert.

SR: Digitalisert er et ord som kan bety veldig mye forskjellig.

MD: Ja, men for å få dette til å fungere, så må det være en plattform på toppen som styrer det på en smart måte.

SR: Altså et eller annet program?

MD: Tidligere hadde man kanskje en app hvor man så strømforbruket sitt. Hvor hver enkelt kunde kan se på sitt forbruk. Her snakker vi på et litt høyere nivå hvor man kan styre veldig mange husholdninger.

SR: Da får man stordata-analyse og kunstig intelligens?

MD: Ja, kunstig intelligens og maskinlæring for å forutse strømforbruk innenfor en gate eller et stort borettslag for eksempel. Vi har nå bygd solceller på Skagerak Arena i Skien hvor vi skal produsere 800 kilowatt peak i effekt.

SR: Det er altså det dere produserer når solen er på maks? Når det er klar himmel og solen står i helt riktig vinkel?

MD: Stemmer. Og så har vi planer om å putte et batteri i kjelleren der sånn at vi kan lagre unna energien. Det som er med det oppsettet der er at solcellene må levere fra seg energi ut på nettet, og så står batteriet på en annen nettstasjon. Vi utfordrer på en måte det opprinnelige regelverket som er nå, fordi det har noe å si med utrulling av fornybar energi. Det er å få det mest mulig gunstig for kunden. Og investere i det. Det man ser er at jo flere som får solceller, og jo mer de produserer, desto lavere pris vil de også få. Hvis man har veldig mange solceller i et område hvor det er fint vær, og de produserer stort sett likt hver gang.

SR: Hvis de kanskje produserer mer enn det de menneskene bruker?

MD: Da vil du få en lavere pris, og da må du få et system som klarer å lagre unna eller forbruke den energien.

SR: Fordele det utover, eller lagre.

MD: Det er en vinn-vinn situasjon og en katalysator for å kjøpe fornybar energi, fordi den er mer verdt.

SR: Dette er veldig spennende, og det er mange muligheter, men er det noe kontroversielt eller noen negative problemstillinger rundt energiteknologi? Fra ditt ståsted?

MD: Det er måten man utfordrer regelverket på, og teknologi er det en eksponentiell utvikling på. Og hastighet. Ofte så er den også raskere enn det som regelverket er bygd opp under.

SR: Bare for å nevne det, så er eksponentiell at den dobles hele tiden, og at det etter hvert vokser veldig fort.

MD: Det er hvert fall noe man prøver å utfordre på.

SR: Det er vanskelig å følge opp med regelverket. Det kan jeg tenke meg. Og det har vært det med disse AMS-målerne. Jeg har fått med meg at det har vært litt skrik og skrål rundt det også. Folk som ikke ønsker dette. Jeg vet ikke om det går på at man føler overvåkning?

MD: Det er litt begge deler. Noen føler på strålinga.

SR: Ja, stråling er det. Det er jo noe med at hvis man kan hacke seg inn på nett, så kan man også lettere se om folk er hjemme for eksempel. Sikkerhet blir veldig viktig i en sånn sammenheng.

MD: Sikkerhet er jo noe som er høy-prioritet, og det har det alltid vært. Og det er det en stor viktighetsgrad på i en strømforsyning.

SR: Det er helt grunnleggende. Tiden flyr veldig fra oss, så jeg må hoppe til om du har noen favoritt eksempler på energiteknologi? Utenom det du jobber med selv? Da enten internasjonalt eller i Norge?

MD: I forhold til teknologi, så er det mange som ser på blockchain-teknologien. I forhold til det å kunne trade for eksempel energi mellom forbrukere, eller produsent og forbruker. I Brooklyn i USA er det område hvor det er solceller bygd på taket, hvor de direkte selger til husholdninger i samme gate. Basert på blockchain.

SR: Hvorfor blir blockchain-teknologien interessant i denne sammenhengen?

MD: Det er fordi det er transaksjoner mellom nodene i nettverket, altså alle forbrukerne. Hver måler er satt opp med dette systemet, og de kan da bidra inn i blockchain for å sikre den konsistent.

SR: Så dette er en slags delingsøkonomi?

MD: Ja, og noe som er en transaksjonsorientert nettstruktur.

SR: Det er det samme systemet som Airbnb, Nabobil, Nabohjelp, Nabostrøm og så videre.

MD: Det er mange sånne varianter, og så ser man på teknologier hvor man ikke lenger kjøper energi, men at man for eksempel kjøper lys. At man kan kjøpe lys som en tjeneste.

SR: Lys?

MD: Gatelys for eksempel. La oss si at en kommune skal bytte ut gatebelysningen sin til LED. Da kan man gå til Phillips, og så kan man si at man vil kjøpe lys av de som en tjeneste. Da

kommer Phillips og bytter ut alle lyspærene med LED-pærer. Og da betaler man i stedet bare en månedlig fee.

SR: Lys-leasing, rett og slett?

MD: Ja.

SR: Klarer du å si veldig kort hva vi er unikt gode på i Norge av energiteknologi?

MD: Solceller er vi gode på. Også begynner vi å se konturene av at vi har elbil-fleksibilitets markedet.

SR: Det er mye å lære av.

MD: Ja, rett og slett.

SR: Hvis lytterne skal huske et hovedpoeng fra denne samtalen, og det kan også være noe du ikke har sagt enda. Hva skal de huske da?

MD: Da ville jeg gått inn og sett om det er noen plattformer som det går an å utvikle på toppen av den tradisjonelle energibransjen. Noe helt nytt.

SR: Er det noe du vil anbefale våre lyttere å lese, se, lytte på eller gjøre, hvis de har lyst til å lære mer?

MD: Det er mange podcaster.

SR: For eksempel Lørn.Tek.

MD: Selv bruker jeg mye Linkedin.

SR: Er det noe spesielt du følger da?

MD: Det er mange enkeltpersoner som er gode, men kommer ikke på noen i farta.

SR: Du får heller si ifra hvis du kommer på noe, fordi da kan vi legge det ut på hjemmesidene våre. Da må vi runde av, men det er veldig spennende å høre om disse smart målerne, og hvilke muligheter som ligger i det. Tusen takk til deg, Marius Dolven, for at du kom og lærte meg og lytterne mer om energiteknologi, og takk til deg som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Relativt ny i energi-domenet, men har alltid vært en teknologi-freak. Har jobbet som systemutvikler og konsulent mesteparten av min karriere. Fra jeg kom inn i energisektoren for 5 år siden har jeg sett mange muligheter med software i større grad enn å bygge nett.

Hva gjør dere på jobben?

Nå er det siste innspurt i forbindelse med AMS-utrullingen. Dette gjør at vi begynner å få mye data fra kundepunktene som gir oss bedre informasjon om hvordan det «står til» med nettet vårt, og som igjen kan gjøre at vi kan drifte eksisterende nett mer effektivt og tilby helt nye tjenester på sikt.

Hva er greia med energi-tek?

Skal vi i det hele tatt være i nærheten av å nå 1,5 graders målet så må det handles nå. Bruk av teknologi vil være avgjørende i at vi når disse målene. Samtidig som det forskes på teknologi må vi rulle ut dagens teknologi for å bremse utviklingen i størst mulig grad.

Hvorfor er det spennende?

Det skjer veldig mye spennende innenfor mange områder som vil påvirke sektorer som transport, energilagring og fornybar energi-produksjon. Paradigmeskiftene går raskere og raskere fordi teknologiutviklingen skjer eksponentielt.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Ved å gå fra en modell hvor forbrukeren i dag typisk kan ta ut så mye effekt man vil (fri båndbredde) til å måtte betale for kapasitet (effekt tariff) vil nok skape mye diskusjoner.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Jeg tror man kommer til å bevege seg bort fra de store aktørene som leverer basert på tradisjonelle verdikjeder. For å minimere friksjon så kan man tenke seg at produsenter selger direkte til sluttbruker.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

I andre land har man kommet langt med tanke på at konsumenter har blitt «prosumers» som både produserer og konsumerer. LaaS (Light as a Service) er også spådd en kjempevekst fremover.

Hvordan funker det egentlig?

For å få til dette så må energiselskap som oss se etter helt ny kompetanse, og vi må bli gode på utvikling av software både backend og frontend. Man behøver ikke grave ned mer kabel. Her vil IoT spille en stor rolle.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Utbredelse av elbiler har ført til at veldig mange allerede sitter på en ubrukt ressurs i batteriet til elbilen. Dette kan gi oss gode erfaringer innen dette feltet. Vi har også den fordelen at vi sitter på ekstremt mye vannkraft.

En favoritt energi-tek sitat?

«Don’t be afraid of new arenas» – Elon Musk.

Marius Dolven
Konsulent
Skagerak Energi
CASE ID: C0121
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 18 min
LITERATURE:
Tony Seba, Ramez Naam
YOU WILL LØRN ABOUT:
DelingøkonomiBærekraftBatteriteknologi
QUOTE
"IoT vil spille en stor rolle for å få med forbrukere inn i dette økosystemet, man må få partnerskap med helt nye aktører som vi ikke trodde vi skulle samarbeide med for 10 år siden."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft