LØRN case C0122 -
LØRN. SME

Børge Bjørneklett

CTO

Ocean Sun

Verdens mest effektive flytende solenergi

I denne episoden av #LØRN snakker Marianne Carpenter med CTO i Ocean Sun, Børge Bjørneklett, om verdens mest effektive flytende solenergi. Gjennom samtalen lærer vi om hvordan Ocean Sun har utviklet og patentert en løsning for solenergi, basert på flytende duker som legges på havet, og om hvordan denne teknologien fungerer.
LØRN case C0122 -
LØRN. SME

Børge Bjørneklett

CTO

Ocean Sun

Verdens mest effektive flytende solenergi

I denne episoden av #LØRN snakker Marianne Carpenter med CTO i Ocean Sun, Børge Bjørneklett, om verdens mest effektive flytende solenergi. Gjennom samtalen lærer vi om hvordan Ocean Sun har utviklet og patentert en løsning for solenergi, basert på flytende duker som legges på havet, og om hvordan denne teknologien fungerer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

MC: Hei, og velkommen til Lørn.Tek. I dag snakker vi om energiteknologi, og jeg heter Marianne Carpenter. Jeg jobber til daglig i Skatex Solar, men sitter her nå med Børge Bjørneklett. Velkommen!

BB: Takk for at jeg fikk komme.

MC: Du er da CTO, altså teknisk øverste leder som det heter på norsk, i et selskap som heter Ocean Sun. Nydelig navn. Jeg ser for meg en solnedgang, men dette er noe helt annet. Kan ikke du fortelle hvordan dette startet? Reisen din inn i Ocean Sun?

BB: Jeg er ingeniør, og har bakgrunn fra store norske selskaper. Jeg har jobbet i Hydro i ti år, men så var jeg også i det som heter RSE Solar. Jeg ble flyttet mye ut til Singapore, fordi det ble bygget en stor fabrikk der. Da begynte jeg i Aker Solutions hvor jeg var VP for teknologi-innovasjon. Oljeprisen har jo gått litt opp og ned, og fikk en liten “dip” der, så da tenkte jeg at det var et godt tidspunkt å begynne for meg selv.

MC: Da kom grunderen frem?

BB: Jeg har alltid skrevet mange oppfinnelser, patenter og sånt i corporate sammenheng. Nå gjorde jeg dette på egenhånd og startet opp med en tidligere kollega fra Aker Solutions, Øyvind Roen.

MC: Nettopp. Når var det dere startet?

BB: Det var i våren 2016.

MC: Ja, så det er ikke så veldig lenge siden.

BB: Nei, så det har gått veldig fort fremover, fordi nå er vi ti personer i Ocean Sun.

MC: Før vi dykker mer inn i energiteknologi. Hva gjør dere i Ocean Sun? Kort fortalt?

BB: Vi driver med industriell forskning og utvikling. På en ny type flytende solenergi. En plattform for flytende solenergi.

MC: Sol som legges ut på vannet, rett og slett?

BB: Den kan ligge på alle vannflater. Også gå ut på sjøen. Det største markedet akkurat nå er kanskje vannkraft-reservoarer.

MC: Ja, fordi da kan du legge dette på ferskvann-reservoarer, men også ute på sjøen?

BB: Ja.

MC: Hvorfor har man startet å legge dette ut i kombinasjon med vannkraftverk? Er det noen synergier her?

BB: Ja, solenergi er litt av og på. Normalt sett må det fungere sammen med noe lagring, altså batterier eller en annen måte å lagre energien på, men vannkraft-turbinene kan reagere på ulike værtyper ganske fort. Så om natten for eksempel, kan man produsere vannkraft, mens du sparer på vannet om dagen. Og så produserer du solenergi. Da kan man også holde mer på den potensielle energien i magasinet.

MC: Og få mer ut av stedet og infrastrukturen som allerede er på plass i forhold til forsyning og lagring. Smart.

BB: Og så kan man også til dels hindre fordampning av vann fra reservoaret. .

MC: Er det et stort problem i forhold til effektiviteten og produksjonen?

BB: Kanskje ikke så mye i Norge, men på sydligere breddegrader, så er det veldig mye vann som forsvinner i form av fordampning. Hvis du kan legge et lokk på deler av det, så forhindrer du det.

MC: Nå er du litt inne på hvordan Ocean Sun fungerer og hva dere gjør, men kan du utdype litt hvordan deres teknologi på flytende sol er laget?

BB: Det er ulike teknologier på det feltet nå. De tidligere systemene var basert på pontonger som ligner litt på flytebrygger. Som man har i Norge.Vi benytter oss av et forsterket polymer-membran som vi legger på vannet.

MC: En plastikk-duk?

BB: En plastikkduk kan man kalle det. En litt raffinert plastikkduk. Og de kan bli veldig store. På størrelse med en fotballbane per enhet. Så legger vi solcellepanelene direkte, flatt mot den duken.

MC: I vannet nesten?

BB: De ligger på oversiden, så de er beskyttet mot vannet, men duken er såpass tynn at varmen fra solcellepanelene går gjennom duken og forsvinner ut i vannet. Sånn at vi kan avkjøle solcellene, og da gir de høyere virkningsgrad.

MC: Dette har jeg lært litt om etter at jeg begynte i Skatex Solar. Det er ikke sånn at solcellepaneler liker seg best i veldig varme, solrike strøk. De produserer enda litt bedre hvis de kjøles litt ned, og det kan man få gratis ved å legge de på kjøligere vann som du sier.

BB: Ja, det stemmer. Vi kan produsere over ti prosent mer med de samme panelene, og denne avkjølings-teknikken her.

MC: Det er jo noe å ta med seg. Absolutt.

BB: Og det reduserer kostnadene for solenergi betydelig.

MC: Men hva er det som gjør dette så voldsomt aktuelt? Her i Norge har vi det godt med vannkraft, men hva er markedene deres?

BB: Vi er veldig aktive nå i for eksempel en by som Singapore med en befolkning omtrent som i Norge, men på et veldig lite areal. Der har de ikke plass til å bygge store solkraftverk. Det vet jo du som er i Skatex Solar. De kan være opp til flere kvadratkilometer store. Og land kostnadene på disse store byene i Sør-Øst Asia som Hong Kong, Shanghai og Mumbai er veldig høye, men hvis du da kan legge disse kraftverkene ut på vannet, så finnes det ledige arealer for det. Utenfor der hvor skipsveiene og fiskeriaktiviteten er.

MC: Ja, fordi det er jo en del annet som foregår på vannet, så det er vel ikke helt fritt frem, men det er tross alt ganske mye ledig vann-areal som dere tenker at dere kan populere med disse store, runde solkraftverkene.

BB: Ja, og flere stater begynner å se på dette. I India har Seki, altså myndighetene i India, gått ut og sagt at de vil ha ti gigawatt med flytende solenergi.

MC: Hvor mange husstander kan det gi strøm til?

BB: Husstandene i India bruker betydelig mindre strøm enn det vi gjør i Norge. Sånt er litt avhengig av hvor man er, men dette er steder som bruker mye energi på aircondition og sånt, og som har et litt annet forbruksmønster enn det vi har i Norge. Et stort vannkraftverk er kanskje noen hundre megawatt, så ti gigawatt er betydelig. Et stort solkraftverk er også noen hundre megawatt.

MC: Jada. Det produserer fort noen hundre. Betyr det at det bare er oppsider av å skulle legge ut solpaneler på overflaten her? Vind kan jo spille en rolle, og så er det kanskje noen andre hensyn å ta?

BB: Ja, det er et viktig poeng. Vi tester nå disse anleggene utenfor Norge. Vi har veldig varierte sjøtilstander i Norge, og inne i fjordene har vi ganske lave bølger, mens ute i Nordsjøen er det blant de tøffeste forholdene i hele verden. Vi tester nå utenfor Bergen med et ganske stort anlegg, hvor det kan bli bølger som er opptil tre meter høye.

MC: Og likevel ligger disse panelene fint i ro og kan produsere ganske effektivt?

BB: Ja, og denne duken er såkalt hydro-elastisk, sånn at den beveger seg i de irregulære bølgene. Da er det bare dønningene som beveger seg gjennom systemet. Dette er en effekt som du kan se med olje på vann.

MC: Det blir rett og slett et sånt speil som roer vannet?

BB: Dette er noe sjøfolk gjorde i gamledager. De helte olje på sjøen i redningsoperasjoner, og sånt. Dette er jo forsåvidt et oljeprodukt, men i fast base som legger seg på overflaten.

MC: Mye mer miljøvennlig enn olje på vannet. Det er vi absolutt enige om. Hvis man dekker til større områder av vann, og hvert fall vannkraftverk som kanskje ikke er så mye marin biologi, men utenfor byer for eksempel. Hvordan løser dere det? Oppstår det noen konsekvenser her?

BB: Det er mange prosjekter og flere marinbiologer som er engasjert i dette her nå, og som ser på konsekvensene av å dekke til. Og spesielt i det som kalles den fotoniske sonen, altså den delen av vannmassene som påvirkes av sollyset.

MC: Er det bare noen meter rett under?

BB: Det er avhengig av hvilket farvann du er i, men det er hvor langt lyset kommer ned i vannet. Og phytoplankton, alger, og så videre produseres av sollys, og i mange tilfeller er det sett på som positivt å redusere det. For eksempel giftige alger og slikt. Men man ønsker ikke å legge seg rett over et korallrev eller noe sånt. Dette er ting som må undersøkes i hver enkel installasjon.

MC: Det er en viktig sak og side av det. Hva er det som inspirerer deg inn i dette arbeidet med flytende sol? Har du noen eksempler på annen kul energiteknologi?

BB: Det er veldig mye kul energiteknologi, som for eksempel dokomakeraktor (?).

MC: Hva er det? Kan du si ti ord om det?

BB: Det er å gjenskape reaksjonene på solen med en fusjonsprosess.

MC: Som man prøver å få til på jordkloden i trygge former?

BB: Ja, det er mange som har holdt på med det, men det er svært vanskelig. I mellomtiden tror jeg at vi bør utnytte den reaktoren vi har på himmelen, altså solen, og bruke solenergi som er en veldig god energikilde. Og de med de prisene som man har på solcellepaneler nå, så er de aller fleste enige om at det vil bli den dominerende formen for fornybar energi fremover.

MC: Kurvene ser veldig lovende ut for alle aktører, og ikke minst for konsumentene. At man har billig strøm. Hvordan er flytende solenergi og kostnadsbilde der? Dere har duken versus disse pantongene.

BB: Vi bruker generelt mye mindre polymere materialer, slik at kostnadene med å bygge anleggene blir lavere. Og så kan de ta større bølger. Siden de ligger flatt kan de også operere i tyfon-beltet i Sørøst-Asia. Der er det veldig kraftige vinder opptil 300 kilometer i timen. Det har ødelagt mange solkraft-installasjoner. I tillegg er det dette med at i veldig mange steder i Sørøst-Asia, så har de ikke mange alternativer. De har ikke disse vedvarende sterke vindene, slik at man kan bruke vindenergi i kraft. De er også til dels veldig distribuert. Filippinene for eksempel er 7 tusen øyer. Stort sett diesel-aggregatorer.

MC: Da kan man produsere energien nært der folk bor, så det å slippe å kable opp og drive med den siden av det er strålende. Hva er det som gjør at vi er så gode på dette her i Norge?

BB: Vi har et ganske stort miljø innenfor solenergi, og med opprinnelse i den metallurgiske industrien, altså produksjon av silisium-metall. Senere produserte man vafer (?), altså at man bygger andre deler av solceller inn i panelene. Så fikk man RTC Solar som var en ganske stor virksomhet i Norge før det ble kjøpt opp.

MC: Hva skal til for at ikke samme skjer nå? Med sol på vannet i Norge?

BB: Jeg tror også at vi har et annet fortrinn i Norge hvor den maritime sektoren er veldig sterk, og marine konstruksjoner har Norge lange tradisjoner på. Og ikke minst vannkraft som er et av de anvendelsesområdene for flytende sol. Dette spiller på mange av de tradisjonelle industri-grenene i Norge historisk.

MC: Som vi allerede kan mye av, og kan kombinere. Hvis folk har lyst til å lære mer om energiteknologi og sol på vann, hvor bør de lytte, lese og lære?

BB: Det er flere bransjemagasiner som er litt mer tekniske. Det er noe som heter PV Power. De er litt mer populære nå, og det kommer en energi-serie på BBC Click. For ikke å snakke om Lørn.Tek som er hele spekteret av energi.

MC: Som man kan lytte og lære helt gratis. Det er også veldig lurt. Er det et siste bilde som du har lyst til at lytterne skal sitte igjen med etter denne praten som du kan dele?

BB: Disse flytende installasjonene ligner egentlig ganske mye på vannliljer. Det er fotosyntese. Hvis man tenker på disse veldig store vannliljene, altså Victoria Amazonica for eksempel, så ligner de veldig mye på anleggene våre.

MC: Estetikken i det skal man heller ikke undervurdere for å få solgt det inn til markeder. Det er veldig spennende å høre på deg, Børge. Takk for at du tok turen hit, og delte masse ny kunnskap rundt hva Norge gjør rundt solenergi og energiteknologi. Og takk til dere som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Doktor ingeniør fra NTNU, oppfinner og teknologi-leder. Først 10 år i Hydro, jobbet så i REC Solar helt til det ble flyttet til Singapore. Deretter Aker og innovasjon innenfor leteboring på dypt vann. Ble hardt rammet av oljekrisen og skrev da egen patentsøknad på flytende solenergi. Startet senere Ocean Sun sammen med kollega for å ta teknologien til markedet.

Hva gjør dere på jobben?

Industriell forskning på flytende solkraftverk, teknologi-kvalifisering og prosjektering av større demo-anlegg i utlandet.

Hva er greia med energi-tek?

Viktig nå å finne bedre løsninger og raskere utbygging av fornybar energi pga. global oppvarming. Fallende priser gjør solenergi til det beste alternativet, men begrenset areal på hustak og landområder gjør at det bør utvides til innsjøer og havet.

Hvorfor er det spennende?

Det kan gi billig fornybar energi til store befolkningsgrupper og akselerere overgang fra fossilt brensel. Markedet på kunstige reservoarer er alene i TW størrelse, og det krever investeringer omtrent på størrelse med Oljefondet.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Påvirkning av biologisk mangfold må undersøkes når overflaten skygges av solen. Skyggen kan ha fordeler, men også ulemper avhengig av økosystem. Det er enklere å finne arealer på vannet som ikke er i konflikt med andre.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Ocean Sun bygger høyeffektiv flytende solenergi på vannet. Solcellene avkjøles direkte mot vann og gir mer energi.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Mens vi venter på Tokamak fusjons reaktor er hybrid kraftverk basert på solenergi i kombinasjon med vannkraft eller gasskraft viktig. Det gir stabil kraftforsyning uten dyre batteri-løsninger.

Hvordan funker det egentlig?

Vi legger en fleksibel duk på vannet som demper bølgene, som olje på vann. Vi går i praksis på vannet da duken er under 1 mm tykk. På duken monterer vi solcellepaneler som står i termisk kontakt med vannet. Effektiviteten til solceller er en funksjon av temperaturen, og avkjølingen gir vesentlig høyere virkningsgrad. Anlegget knyttes til nettet med en kabel til land.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Helt siden vikingtiden har Norge vært langt fremme på det maritime, kanskje pga. fjordene med varierende sjøforhold. Fjellet og fossene ga Norge fortrinn på vannkraft som igjen ga energi til metallurgisk industri. Dette har gitt god kunnskap innen materialteknologi og bl.a. silisium til bruk i solceller.

En favoritt energi-tek sitat?

«We have this handy fusion reactor in the sky. You don't have to do anything, it just works. Shows up every day and produces ridiculous amounts of power» - Elon Musk.

Børge Bjørneklett
CTO
Ocean Sun
CASE ID: C0122
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 16 min
LITERATURE:
Foruten Lørn Tech: BBC Click og PV Power Tech
YOU WILL LØRN ABOUT:
Flytende solenergiBærekraftFornybar energi
QUOTE
"Utbredelse av flytende solenergi har et enormt potensiale. Det kan gi billig fornybar energi til store befolkningsgrupper og akselerere overgang fra fossilt brensel."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft