LØRN case C0123 -

Henrik Sætness

Direktør for konsernstrategi og – analyse

Statkraft

Europas største produsent av fornybar energi

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med Direktør for Konsern-strategi og – analyse i Statkraft, Henrik Sætness, om hvordan de analyserer energimarkedene, og om hvordan energiteknologi skal løse klimautfordringene. I podcasten diskuterer de hvorvidt fornybar energi og elektrifisering av ulike sektorer kan redde verden fra klimakrisen, og Henrik deler om hvordan Statkraft jobber med å analysere energimarkedene for å se det globale perspektivet innen olje, kull, CO2, klima og teknologier.
LØRN case C0123 -

Henrik Sætness

Direktør for konsernstrategi og – analyse

Statkraft

Europas største produsent av fornybar energi

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med Direktør for Konsern-strategi og – analyse i Statkraft, Henrik Sætness, om hvordan de analyserer energimarkedene, og om hvordan energiteknologi skal løse klimautfordringene. I podcasten diskuterer de hvorvidt fornybar energi og elektrifisering av ulike sektorer kan redde verden fra klimakrisen, og Henrik deler om hvordan Statkraft jobber med å analysere energimarkedene for å se det globale perspektivet innen olje, kull, CO2, klima og teknologier.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

SR: Hei. Du lytter til Lørn. Tema i dag er Energi.Tek eller energiteknologi. Jeg er Sunniva Rosa, og jeg sitter her med Henrik Sætnes som er direktør for konsernstrategi og analyse i Statkraft. Velkommen hit.

HS: Takk.

SR: Hvem er du og hvordan ble du interessert i energiteknologi?

HS: Jeg har studert i Trondheim som mange andre teknologer, men har gått på universell (?) teknologi og ble interessert i energimarkedet der.

SR: Energimarkedet?

HS: Ja, og skrev hovedoppgaver om temaer rundt norske kraftmarkeder.

SR: Altså at man kjøper og selger elektrisitet?

HS: Ja. Så begynte jeg å jobbe med det rett etterpå, og har nå jobbet med det i rundt tyve år. Ulike former av hvordan man forstår energimarkedet, og hvordan man selger og kjøper strøm. Jeg ble også veldig interessert i hvordan den lages, og hvordan dette vil utvikles framover. Jeg har alltid drevet med ulike former for analyse av det.

SR: Så har jobbet med energimarkedet, eller kraftmarkedet siden du var ferdig med å studere? Så du er erfaren. Hva er det statkraft gjør med energiteknologi?

HS: Statkraft er jo Europas største produsent av fornybar energi, så vi er primært et fornybart selskap.

SR: Er det på grunn av vannkraft i Norge at det har blitt så stort? Eller er det mye mer? Her har jeg ingen ide.

HS: Det er begge deler. Vannkraft i Norge er jo selvfølgelig den største delen av porteføljen vår, men vi har produksjon av fornybar energi i flere europeiske land. Sverige, Tyskland, Storbritannia, Albania og Tyrkia. Og i Sør-Amerika. Peru, Chile og Brasil. Også i India, og litt i Nepal.

SR: Er det da sol? Sikkert litt forskjellig?

HS: Historisk er vi et vannkraftselskap, men vi har jobbet med vind i femten år. Snart tyve, tror jeg. Også har vi jobbet med sol i ulike varianter i de siste ti årene, men vi har tatt mer grep innenfor sol de siste par årene. Vi er en betydelig vindkraft aktør, og har bygget europas største vindkraftanlegg på Fosen i Norge.

SR: Hva vil det si at det er det største? Kan du gi meg et bilde på det?

HS: Det er et anlegg som gir over tusen megawatt. Vi produserer 3,6 terawatt-timer, og det er tre prosent økning i den norske kraftproduksjonen. Bare på det anlegget.

SR: Den øker den totale norske kraftproduksjonen med tre prosent? Det er ganske mye når man snakker om total kraftproduksjon. Selv om tre prosent i seg selv ikke høres ut som så mye.

HS: Det er mange hus for å si det sånn.

SR: Husker du ca. hvor mange hus det er?

HS: Da må jeg begynne å regne. Hvis ikke jeg regner helt feil, så er det 100 tusen eller 150 tusen norske husstander.

SR: Nemlig. Det er noe man kan se for seg på et vis. Hva gjør du eller din avdeling i Statkraft?

HS: Vi har ansvaret for det vi kaller langsiktig analyse. Det strekker seg fra de riktig store sammenhengende som hvordan verden skaffer energien sin, hva slags teknologi som utvikler seg på hvilken måte, om det vil være strøm, olje, gass eller kull og hva som vil forsvinne, men også til helt detaljert modellering i de landene Statkraft er i. Vi har forståelse av hvilke kraftverk som finnes i Brasil, hvordan de opererer og hvordan deres utvikling vil bli fremover. I tillegg har vi ansvar for å utvikle strategier for selskaper, og respondere på det vi ser av utvikling fremover.

SR: Hva ligger i detaljert modellering?

HS: La oss ta Europa som eksempel, fordi det er lettest å forholde seg til. Det europeiske kraftsystemet består av veldig mange kraftverk. I Norge er det jo flere hundre. Og så har man mange nett som knytter dem sammen.

SR: Det er strømledninger, ikke sant?

HS: Ja. Og hvordan disse virker sammen, hvilke kraftverk som kjører når, hvordan prisen på kull utvikler seg, CO2 prisen, og så videre. Det fastsetter strømprisen i det europeiske markedet. Så det å forstå hvordan disse utvikler seg, og om de kullkraftverkene i Tyskland fortsatt vil være der om ti eller femten år, eller om de blir lagt ned, og hvor mange solceller og vindmøller som kommer på de ulike stedene, er slike ting som er viktig å forstå for oss. Også hvor mye penger selskapet tjener på de ulike formene.

SR: Har dere oversikt over alle kraftverkene som finnes i et område der dere er?

HS: Ja, det er alle kraftverkene, og så modellerer vi hvordan de gjør det hver eneste time i de årene vi modellerer fremover. Så tar vi også for sikkerhets skyld også hensyn til ulike former for vær som kan komme. Det er ikke nok å modellere et år time for time. Vi modellerer det året 70 ganger med ulike vær-scenarioer.

SR: Og dere får da inn sanntidsdata fra disse?

HS: Vi driver jo da med langtids-analyse, så vi prøver å se hva som kommer til å skje i 2030 og 2040. Men det er også folk i selskapet som jobber med det kortsiktige, og hva som vil skje i morgen og i år, og så videre.

SR: Så dere modellerer både hver, befolkningsvekst og kraftverket?

HS: Grunnen til å modellere været er ikke for å prøve å forutse hvordan været blir, men å heller se hva som skjer hvis det blir overskya eller masse sol i 2040. Hva skal de eventuelt gjøre da?

SR: Veldig spennende. Dette er ganske omfattende modeller.

HS: Riktig. Vi har brukt litt tid bare på å få ned kjøretiden i parallell prosessering.

SR: Så her er det stor dataanalyse. Bruker dere kunstig intelligens eller maskinlæring til dette her?

HS: Det gjør vi. Digitalisering er jo veldig i vinden nå.

SR: Og det er et ord som betyr alt og ingenting.

HS: Det var en professor fra Harvard som hadde et foredrag som digitalisering, og så tenkte jeg at det er et teknisk begrep, og det er jo dette samkjøringsmodellen gjør, som ble utviklet i Norge på 70-tallet, for å håndtere det norske kraftsystemet. Det er kunstig intelligens. Og så utvikles det med Fortran og doss bruker-grensene, om du skjønner hva jeg mener (?). Det er ikke veldig framtidsrettet, sånn sett, men den underliggende teknologien er faktisk vanvittig framtidsrettet og moderne, og har skapt mye verdier for det norske samfunnet. Det å optimere vannkraft er egentlig et svært komplekst optimeringsproblem. Jeg kan faktisk ikke komme på et mer komplisert problem som man må løse. Man kan alltids konstruere teoretisk mer kompliserte problem, men det er vanskelig å se for seg ett som man faktisk trenger å løse.

SR: Det er kjempespennende, og jeg tror ikke man nødvendigvis tenker på det på den måten. Og spesielt ikke her i Norge hvor vi alltid har strøm når vi skal ha strøm, og legger ikke merke til at det er ustabilt. Innimellom går strømmen, og da synes vi det er veldig kjipt i de ti minuttene før den er tilbake igjen.

HS: Den store kontrasten er jo India hvor strømmen kommer og går. India er det største markedet i verden for dieselaggregater, fordi de rike og hotellene kjøper seg dieselaggregater, fordi strømmen går såpass ofte.

SR: Og det kan de ikke risikere. Kjempeskummelt i forhold til sykehus og sånt. Dette kunne jeg sittet og pratet veldig lenge om, men vi må videre. Klarer du å si generelt hva som er greia med energiteknologi? Nå har vi snakket om analyse av markeder.

HS: Nå må man virkelig forstå teknologi og teknologiutvikling for å klare å analysere kraftverkene. For femten år siden lurte man på hvilken type av gammel teknologi det var som var mest billig i dette landet, og da vil den nedsatte prisen “going forward” (?). Spørsmålet nå til dags er hvor raskt faller prisen på fornybar kraftproduksjon-teknologi. Hvor mye av det vil den klare å dytte inn i systemet, og hvor den skal lagres. Det er på en måte greia. For meg så kan jeg ikke tenke meg en mer meningsfylt eller viktigere problemstilling enn å løse den klimautfordringen. Greia med energiteknologi er at den kommer til å løse det. Det er hvert fall essensen av de store bilde-analysene vi gjør. Hvis du bygger så mye fornybar energi som du klarer å gjøre, og så ratifiserer du alle de andre sektorene, så kan vi løse klimautfordringen. Vi må bare gjøre det forferdelig fort. Veldig fort.

SR: Forferdelig er lov å si.

HS: Det finnes nok et kraftigere uttrykk enn det, men det må hvert fall gå skrekkelig fort.

SR: Det må gå veldig fort.

HS: Men det er heller ikke sånn at vi ikke vet hva som skal til. Det er fornybar energi og elektrifisering basert på den fornybare energien. Det er bare det at det må gå fort.

SR: Hva med kontroversielle problemstillinger? Du er jo på et vis litt inne på det.

HS: I den utviklingen som vi nå snakker om, så er det samtidig en veldig stor, samfunnsmessig omstilling. I India er kull en kjempegreie. Det er hundretusenvis, om ikke millioner av mennesker som jobber i kull og nærliggende virksomhet. Hele det indiske jernbanenettet er bygd opp rundt kull. Og så er svaret, hvis du skal nå en halvannen graders ambisjon, at de må slutte med det.

SR: Det er jo et ekstremt inngrep. Energi er jo grunnlaget for fred i verden, og grunnlaget for alt.

HS: Og så er det den andre tingen, at de fossile energikildene, altså kull, gass og olje, er alle veldig konsentrerte energikilder. Det er ca. fem til åtte land som står for 70-80 prosent av ressursene. Det er ikke akkurat de samme landene, men det er et fåtall land. I mens fornybar energi som vind og sol er veldig jevnt distribuert i produksjon. Du kan sikkert finne et land som ikke har det, men du må nesten lete etter et land som ikke har god vind eller god sol-ressurs.

SR: Så når du sier konsentrert, så mener du lokalt og ikke i energi, fordi det er de også.

HS: Ja, det er de også, men det er få land. Det er noen få land som har brorparten av kullressursene, oljeressursene, og gassressursene i verden. Og det er jo grunnen til at det har blitt et så stort geopolitisk spill rundt det også.

SR: Kjempeinteressant. Det har jeg ikke tenkt på på den måten. Det er jo selvfølgelig helt sant. Hva som er ditt favoritt eksempel på energiteknologi? Bort fra kontroverser, og over til favoritter.

HS: Jeg har jo nevnt denne lange norske historien om optimering av vannkraft. Som er en av de store favorittene mine. Det er sånn at det er få ordentlige vannkraft-clustere i verden. Norden,

Amazonas og Canada, men det er bare noen få steder i verden det er mye vannkraft. Og Norge har et verdensledende forskningsmiljø på dette. Da også hvordan man best utnytter den vannkraft ressursen.

SR: Så det vi er unikt gode på i Norge henger sammen med akkurat det du sier nå?

HS: Det er akkurat det. La oss ta Statkraft som eksempel. Vi er et av de aller første vannkraft selskapene i verden, topp ti, og er de som har størst eksponering mot den type problemstilling. Som trenger å drive dette. Jeg tenker at vi, og Norge er verdensledende på det.

SR: Vet verden dette? Klarer vi å få det ut til verden?

HS: Absolutt. Det er jo noe av grunnen til at selskaper som Statkraft har vært ute i verden og bygd vannkraft. Vannkraft handler om lager optimering i en kompleks sammenheng. Og ulempen med all den nye fornybare energien er at den kommer når sola skinner og vinden blåser, så da vil lagring komme på et eller annet vis. Og da har man egentlig samme problemstillingen. Hvordan man skal utnytte et batteri er på mange måter den samme problemstillingen som hvordan man optimerer verdien av vannkraft.

SR: Hvordan man utnytter et batteri?

HS: Ja, fordi hvis du har et batteri så kan du lagre energi, og tappe ut energi. Hvordan skal du gjøre det på best mulig måte? Kan det batteriet være helt fullt eller halvfullt? Hva gjør du akkurat nå? Skal du lagre eller skal du tappe batteriet ditt? Den bestlutningen er kompleks, og er egentlig en litt enklere variant av vannkraft-optimering. Det er litt enklere, fordi vannet varierer ikke. Regnet varierer ikke.

SR: Veldig spennende. Vi begynner å nærme oss slutten nå, men hvis lytterne våre skal huske bare ett hovedpoeng fra denne samtalen, hva er det du tenker at de må skjønne. Er det noe de må huske?

HS: Ett er nesten helt umulig.

SR: Du kan si en setning.

HS: Kan ta to. Det ene handler om Norge som et sterkt land innen fornybar energi, og hvordan den utvikler seg fremover, og hvordan man kan utnytte det i ulike land her i verden. Og det andre er egentlig det at hvis vi skal redde klimaet, så må vi gjøre det ved hjelp av fornybar energi og elektrifisering, og at det må gå fort.

SR: Jeg har lyst til å ta opp det du sier om at vi faktisk er verdensledende på dette komplekse systemet med denne energi-optimeringen, og at verden har mye å lære fra Norge. Og spesielt Statkraft, slik jeg forstår det på denne samtalen her. Hva vil du anbefale våre lyttere å lese,se eller gjøre hvis de vil lære mer om energiteknologi?

HS: Vi har en egen nettside som heter explained.statkraft.com, som er artikler vi legger ut om hvordan ting virker generelt sett. Der legger vi ut ulike ting, og også et årlig perspektiv på energimarkedet. Det har vi også et seminar om i Arendal under (?) som heter (?). Det er essensen av det vi ser på som trender, men som går fort.

SR: Nemlig. Det er kjempefint. Da er tiden vår ute, og da må jeg bare si tusen takk til deg, Henrik Sætnes, for at du kom hit og lærte meg og lytterne våre mer om energiteknologi. Og spesielt da energifordelings-optimering. Og tusen takk til deg som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Ble interessert i energimarkedet under studier i Trondheim, og skrev prosjekt og hovedoppgaver om det. Jobbet med analyse, trading, origination i tjue år. Av dette følger en nokså dyp interesse for hva som får energimarkedet til å bevege seg og endre seg.

Hva gjør dere på jobben?

Vi analyserer energimarkedene fra det globale perspektivet – altså de virkelig store sammenhengene, olje, kull, CO2, klima, teknologier osv., og ned til de enkelte markedene Statkraft opererer i med detaljerte analyser frem mot 2040.

Hva er greia med energi-tek?

For meg er det vanskelig å finne noen viktigere utfordringer å løse i verden enn klimaendringene. Fornybar energi og elektrifisering av andre sektorer vil redde verden fra klimakrisen – vi må bare forte oss.

Hvorfor er det spennende?

Utviklingen går veldig fort for øyeblikket. Mengden solkraft i verden har doblet seg hvert fjerde år. Det vil altså si at om fire år har vi dobbelt så mye solkraft som i dag – samtidig som den vil koste en tredjedel.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Det er mye debatt om hvordan vi kan få et kraftsystem som er bygget opp over 100 år, basert på store maskiner som går fort rundt, over til et system der man prøver å skvise inn så mye vind og sol som mulig i løpet av noen tiår.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

De solcellene som var på hyttetaket da jeg var liten gutt er den samme basisteknologien som man i dag ruller ut i tusenvis av MW hver eneste uke globalt.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Hvordan LiIon-batterier har hatt en nesten lignende utvikling som solceller, og det har noen lignende egenskaper. Det er samme teknologi i mobilen og i laptopen som det er i Teslaen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har et unikt utgangspunkt med et fornybart kraftsystem basert på fleksibel vannkraft. Vi er et verdensledende miljø på å optimere vannkraft og utnytte ressursene best mulig. I tillegg har vi svært gode vindressurser, og har ganske mye kompetanse på utbygging av vind. Ellers er jo Norge på mange måter et energiservicecluster.

Et favoritt-sitat?

“In economics, things take longer to happen than you think they will, but then they happen faster than you think they could” – Rudi Dornbusch.

Henrik Sætness
Direktør for konsernstrategi og – analyse
Statkraft
CASE ID: C0123
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 17 min
LITERATURE:
- Statkrafts lavutslippsscenario - explained.https://www.statkraft.com/ https://www.statkraft.com/
YOU WILL LØRN ABOUT:
Energiservicecluster
Bærekraft
Solenergi
QUOTE
"Den viktigste utfordring å løse i verden i dag er klimaendringene. Fornybar energi og elektrifisering av andre sektorer vil redde verden fra klimakrisen."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft