LØRN case C0221 -
LØRN. RESEARCH

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Helsetjenestedesign

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med designer i Halogen og doktorgradsstipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Jonathan Romm, om design av tjenester for helsesektoren. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er en statlig vitenskapelig høyskole som tilbyr utdanning i arkitektur, design, urbanisme og landskapsarkitektur. I podcasten diskuterer Jonathan og Silvija hvordan vi best kan designe for helsetjenesten i fremtiden, og hvordan fremtidens rehabiliteringssykehus vil kunne se ut fra et arkitektonisk perspektiv.
LØRN case C0221 -
LØRN. RESEARCH

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Helsetjenestedesign

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med designer i Halogen og doktorgradsstipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Jonathan Romm, om design av tjenester for helsesektoren. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er en statlig vitenskapelig høyskole som tilbyr utdanning i arkitektur, design, urbanisme og landskapsarkitektur. I podcasten diskuterer Jonathan og Silvija hvordan vi best kan designe for helsetjenesten i fremtiden, og hvordan fremtidens rehabiliteringssykehus vil kunne se ut fra et arkitektonisk perspektiv.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

24 min

Choose your preferred format

Velkommen til lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Temaet i dag er helseteknologi. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min er Jonathan romm som er designer hos Halogen og stipendiat på høyskolen for arkitektur og design. Velkommen!

JR: Takk skal du ha!

SS: Du er en ordentlig design nerd altså. Du tar doktorgrad i design?

JR: Ja, jeg gjør det. Og kanskje mer spesifikt design av tjenester i helsesektoren.

SS: Hvorfor er det gøy?

JR: Det er jo veldig gøy fordi at vi ser at helsesektoren står overfor mange nye ting som kommer. Og da er det veldig bra å bruke design som en kompetanse for å hjelpe til med de endringene

som kommer.

SS: Og det er mye endringer som kommer. Hvorfor det?

JR: Det har litt forskjellig årsaker. En ting er at samfunnet vårt endrer seg. Vi blir flere eldre for eksempel. Vi blir flere mennesker generelt sett. Også er det jo selvfølgelig en teknologisk revolusjon som vi alle sammen er vitne til. Og det kan tenkes at den kan hjelpe til med å få til mye mer personlige og effektive helsetjeneste. Så er det en rekke andre ting, slik som nye behandlingsformer. Og en ny forståelse for at det kanskje ikke bare er kun kroppen vår som er et slags biologisk system. Men det handler også om hvordan vi som individer lever og tar del i et samfunn i større grad. Alt dette handler om forebyggende helsetiltak. Og ikke minst dette med å dytte folk inn i en litt mer sunn livsstil. For å i det heletatt å unngå å havne i helsetjenesten behandlingstilbud.

SS: «Trygge havn». Det har jeg også hørte er en veldig dyr havn. Jeg tror at de fleste av oss forstår ikke nok om samfunnsøkonomien i godt helsevesen. fordi vi har vært vant til å få. Jeg kommer det fra flere land som ikke har det nivået som Norge har. Og tenker ofte på hvor fantastiske muligheter vi har i Norge. Nettopp fordi vi har fortsatt penger til å tenke viktig og riktig og nytt. Og det har hørt er at noe sånn som 70% av kostnadene hver og en av oss påfører helsevesenet skjer i de siste månedene av våre liv. Og cirka 10% skjer de siste 3-4 dager. Det er altså slutten som koster veldig mye. Og så er det noe med å hjelpe oss med ett så sundt livsforløp som mulig, i forhold til de kroniske sykdommer som er den andre store tingen som monner.

JR: Man kan man kan se på dette her fra et samfunnsøkonomisk perspektiv som du sa. Der ser vi en del skjevheter i form av hva det er som faktisk koster oss som et samfunn. Noe av det som er så fantastisk med vårt system her i Norge, er jo at vi har et system som tillater relativt lik tilgang til helsetjeneste. Dette er jo en del av den skandinaviske sosialdemokratiske kulturen, etosen. Det har sine fordeler. med det har også ulemper. Ulempen er at vi ikke har noe bevisst forhold til hva helsetjeneste faktisk koster. I mange tilfeller er det ikke bare vi som forbruker disse tjenestene, men også de som faktisk produsere og levere tjenestene son har lite forhold til hva ting egentlig koster. Slik som man faktisk har i andre samfunn, hvor tilsvarende system ikke finnes. Det medfører at vi plutselig våkner opp og tenker er det riktig at vi bruker disse midlene på denne måten. Jeg tenker at det er en debatt som ligger hos politikere og andre folkevalgte, får å balansere dette bruket.

Et eksempel som vi har jobbet med er nettopp, hva er livskvalitet? Vi jobber i forskningsprosjektet som jeg tar del i på Ahus. I et nytt senter for eldremedisin som de holder på å utvikle. Så jobbet vi med et tjenestedesignprosjekt for å utvikle tjenester. For å lette samtaler med eldre mennesker om hvordan de ønsker at sluttfasen av livet skal være. Hva er viktig for dem. Hva føler de er kvalitet. Og hvordan kan Ahus da bistå i samarbeid med de kommunene som Ahus samarbeide med, bistå med til at folk ikke overbehandles i livets sluttfase. For mye av dette her skjer. Vi har et litt sånn betent forhold til døden. Vi tror at dette å snakke om døden er farlig i seg selv.

Men ved hjelp av få midler, kan man tilrettelegge for at den type samtale tas mye tidligere enn den gjør i dag. Og byggere det inn i selve tjenestene. For eksempel noe av det vi fant ut av er at hvis man blir diagnostisert med en kronisk sykdom. Hvilket de fleste av oss vil bli diagnostisert med etterhvert som vi blir eldre. Da er det et godt tidspunkt for å begynne å snakke med «OK hvordan endre dette her i livet ditt?» Hvordan vil du egentlig at den sluttfasen skal utartet. Da unngår man havne i situasjoner hvor man plutselig som en pårørende må ta beslutninger på vegne av en eldre pårørt som for eksempel ikke kan uttrykke sine egne behov. Og da vet man egentlig ikke hva det er den personen ønsker, og dermed så blir det mye overbehandling.

SS: Det er klart at dette er noen av de vanskeligste temaene å snakke om. Jeg går med en gang inn i dyp etikk og nærmeste religion. Hvem skal bestemme hva? Men jeg tror du berører to superviktige områder. Det ene er at jeg tror vi må være klar over hvor enormt viktig den der rettferdige tilgangen til helse er i dette landet. For jeg tror at hvis vi begynner å kjøpe masse private helse tjenester fra det store utland, så må vi også innse at når de leveres av private selskaper. Og da kommer de til å tjene penger på dem. Og de kommer til å tenke mye mer økonomisk på den tilgang til helse, enn det som et offentlig apparat som er statsfinansiert med et oppdrag om rettferdig og verdi fordeling har. Og derfor så må vi levere veldig konkurransedyktig tjenester i en tid hvor mer og mer kan fikses.

JR: Ja. Samtidig så er det jo slik at når det skjer en fornøyelse. Og den skjer raskere og raskere etter hvert, så er det oftest ikke de offentlige organisasjonene som er rustet til å endre og innover i takt med de tingene som skjer. Der er i stor grad de private virksomhetene som evner å omstille seg raskt. Så jeg tror at samtidig med at man må se de etiske og samfunnsøkonomiske tingene må vi fortsette å bevare den tradisjon som vi har. Men vi må i mye større grad øke samarbeidet mellom det private og de offentlige helseforetakene slik at vi kan ta ut de gevinstene som innovasjon faktisk tilbyr oss. Og det er mye av det arbeidet som vi faktisk prøver å få til.

Det er samtaler, samskapingsprosesser. Strukturerte samtaler hvor man snakker om hvordan man kan integrere teknologi. Hvordan kan vi jobbe på en smartere måte, på tvers av for eksempel ulike avdelinger, eller ulike helsenivå. Primærhelsetjenesten, det som ivaretas av kommunen og fastlegene. Og spesialiserte helseapparatet vi har i de ulike sykehusene. For vi som kanskje er uheldig å bli syke. Vi har ikke noe forhold til om det er en fastlege, eller en hjemmehjelper eller en hjertespesialist for den saks skyld som vi skal samtale med. Det har vi ikke noe forstand på. Vi opplever som et kontinuum, et forløp og en hendelse og vi møter ulike mennesker. Og det er ofte det som vi kaller for pasientreiser eller bruker reiser innenfor tjenestedesign. De oppleves ikke sammenhengende. Der opereres de ulike instansene med hver sine premisser, og ved å øke samarbeidet. Så kan man få til tjenester som oppleves mye mer sammenhengende og hvor informasjonen flyter mye lettere.

SS: Jeg tenker vi må effektiviserer det vi kan. Også må vi beholde det vi absolutt må. På noen av disse tingene. Blålys medisin tenker jeg må forbli full tilgang til alle. Og det er masse muligheter rundt datadeling og nye måter å tenke budsjetter på osv. Men det offentlig har den utfordringen at de blir belønnet for å ta minst mulig risiko. Også er de veldig sivilisert. Hvordan kan du jobbe på tvers av disse siloene. Kan du være budsjettdesigner for å få til det du nå får til?

JR: Jeg har en sånn hypotese at de siste 200 år, så har det vært en voldsom spesialisering. Vitenskapen innenfor medisin har økt helt fenomenalt. Og det kommer den sikkert til å fortsette å gjøre. Og med at vi har flere og flere spesialister, så er det også en bakside av denne tendensen. Og det er at systemet blir mer og mer fragmentert. Og sånn som det har vært hittil, så har det som har vært belønnet vørt når disse spesialistene utvikler nye behandlingsmetoder. Det finnes det veldig gode tradisjoner for innenfor helse. Så mesteparten har vært rettet inn mot både forskning og utvikling knyttet til selve behandlingsmetodene. I disse Ultra spesialiserte grenene innenfor medisin mens det vi trenger mer av nå er egentlig type innovasjon på tvers. Innovasjon som handle om samarbeid mellom disse ulike spesialistene. Og disse ulike instansene. Det er der de store gevinstene ligger. Og medisinsk teknologi er jo en nøkkel for å få dette til. Hvis vi får mulighet for å utveksle data på tvers av instanser, på en sikker måte. Og på en måte som gjør det lett for oss å forstå pasientsituasjon, men fra ulike perspektiver samtidig. Det er der de store gevinstene for effektivisering og det som heter koordinering eller samhandling som man har prøvd å få til siden 2008. Her har vi noe som virkelig kan gi oss et fortrinn. En helt annen form for tjenesteopplevelse fra ett brukerperspektiv.

SS: Prosessinnovasjon er alltid vanskelig. Og desto mer kritiske tjenester og store offentlige ansvarsområder, desto vanskeligere. Også har man ikke så mye tid hos legen heller. De sier at de bruker jo allerede nok tid på skjerm og sånt. Hva er dine erfaringer, hvordan kommer man i gang?

JR: Disse organisasjonene som man jobber med er ganske komplekse organisasjoner. Med mange forskjellige hierarkier. Det kan både være profesjonell hierarkier, men det kan også være organisatoriske lag. Jeg tror at det handler om å trygge ledere til i større grad å stille åpne spørsmål, om egen organisasjon. Og om eget virke. For sånn det har vert i dag så har mange ledere forventet at man skal kunne alle svarene. Men det å utvikle godt lederskap som tør å stille grunnleggende og åpne spørsmål. Men da etterspør svarene fra de som produserer tjenesten, og de som mottar tjenesten. For det er kun i det produserende laget, der møte med det faktiske mennesket foregår. Der hvor pasient opplever å bli møtt med 27 forskjellige mennesker og som sier forskjellige ting, det er kun der jeg tror svarene til hvordan man helst skal jobbe i fremtiden kan komme fra. Og ja, det har vært vanskelig å ta på seg risiko for å endre ting. men jeg tror at den type prosessen som design tilbyr, gjør det lettere for faktisk å undersøke ulike muligheter. For eksempel lage visuell fremstilling av hvordan en tjeneste kan være. Teste ut ulike måter en ny tjeneste kan være, uten at man nødvendigvis trenger å implementere. Men leker seg i noen sandkasser med å faktisk representere eller lage representasjoner av hvordan tjenesten kan være. Slik at man egentlig minimere risiko når man først skal utvikle den. Både risiko for feilinvestering, men også risiko for at dette lar seg dårlig integrere i hverdagen til helsepersonell. Det finnes jo også undersøkelse på undersøkelsen som sier at helsepersonell bruker altfor mye tid med dokumentasjon og andre oppgaver som kanskje ingen egentlig leser eller har tilgang til i systemet. Så det handler også om prioriteringen av arbeidsoppgavene til de som blir faktisk produsere helsetjenestene, de som skaper daglige.

SS: Har du noen konkrete eksempler på noen prosjekter?

JR: Jeg kan trekke fram et prosjekt som vi jobbet med i Halogen. Det er faktisk et pågående prosjekt, hvor vi hadde samarbeid med sykehus i Kalnes. Der så vi etter hvordan skape gode innovativt partnerskap. Rundt oppfølging av kreftpasienter. Det var en veldig innledende fase. Vi gikk ut og gjorde forskjellig intervju med pasienter om hva de hadde opplevd. Så fant man ut at selv om han trodde at mye av problemet lå underveis, mens man ble behandlet med ulike medikamenter. Så fant man ut at det var like mye som tynget pasientene i etterkant. Når man egentlig var friskmeldt. Man følte seg kanskje ikke selv som friskmeldt. Men det hjalp til å forskyve på en måte hele prosjektet, mot det som var ett reelt behov, som man kanskje ikke tenkte var behov i utgangspunktet. Et annet godt eksempel er prosjekt som har vært nevnt flere ganger, med for eksempel brystkreftpasienter på Ullevål sykehus. Hvor man fant ut nettopp det samme. Det var ikke det at man ble diagnostisert med brystkreft som var problemet. Problemet var ventetiden, uvissheten og man hadde det eller ikke. Og da gjorde man en stor innsats for å minimere det. Altså, avdekke hvor er de reelle behovene? Slik at man kan adressere dem som en del av tjenesten. Og ikke bare forestille seg hva er behovene. Men virkelig gå ute og avdekke de. Det er et eksempel på sånn type tjenesteutvikling. Et annet eksempel er fra Sunnås sykehus. De skal bygge ny sykehusfløy. Og som et ledd i det så spurte vi; Hva er fremtidens rehabilitering sykehus. Ett rehabiliterings sykehus er faktisk ganske spesielt. Det er helt fantastisk at vi har et sykehus, for hvis man er så uheldig å komme ut for en ulykke av noe slag, så har man et sted man faktisk kan gjenopptreden opptil tre måneder. Så hva er framtidens rehabilitering-sykehus? Det prøvde vi å forestille oss, slik at også de menneskene som jobber der har mulighet for å kommunisere så godt som mulig med de arkitektene som skal bygge denne nye sykehusfløyen. Ikke nødvendigvis sånn, så det er klart til å ta i bruk om to år. Men at det faktisk kan ivareta noen av de tankene de har, også om fremtidens rehabilitering-sykehus. Så det er også veldig spennende prosjekt.

SS: Vi nærmer oss slutten. Har du ett sitat som du har lyst å dele med lytterene våre?

JR: Jeg har lyst til å si at jeg tror at design og design tenking for meg er like viktig som personvern og teknologi. Når vi snakker om innovasjon i helsesektoren og innføringen av medisinsk teknologi. Og det tror jeg er viktig fordi at det finnes utallige eksempler på gode intensjoner og prosjekter som kanskje på papiret eller også teknologisk fungerer utmerket. Men de treffer ikke et riktig behov i markedet, og det er dårlig tenkt i forhold til hverdagens arbeidsflyt. Og oppgaver. Så tenk design tenking og ta med design hvis du skal utvikle, eller hvis du tenker å innovere i helsesektoren.

SS: Det er så lett å forelske seg i Big data magien. Og si at vi får alle svarene fra data. Men all som kan statistikk vet at data kan fortelle deg akkurat hva du vil. Og jeg tror at særlig sånne ting som helsetjenester og utdanning kommer alltid til å dreie seg om mennesker. Og det å lytte til de menneskene som endres er utrolig viktig.

JR: Helt enig. Og jeg tror at uansett big data, blockchain teknologi, mobilteknologi også for den saks skyld personifisert medisin gjennom genteknologi og sånne ting. Det er alt sammen veldig viktige brikker i et spill. men tar man ikke med design. Og design er veldig opptatt av brukere og av menneskers behov Og det handler om opplevelser. Hvordan opplever vi å ta i bruk den teknologien. Uten den brikken der så er det fare for at våres drømmer om at teknologien skal løse alt sammen for oss. Den kan fort spille av innretninger som ingen trenger, og som bare er dyrt å utvikle.

SS: Du er som ett moteksempel til «..» en av de virkelig store investorene i Silicon Valley. Tjente seg rik på blant annet paypal. Satser stort på «.. technology» Og sier at han skjønner ikke hvorfor folk er så opphengt i dette med livskvalitet. Det eneste vi har er antall år i livet. Og der tenker jeg vi kunne diskutert politisk ganske lenge. Altså, hva er det som oppleves som et meningsfullt liv, og ikke bare et effektivt liv.

JR: Absolutt.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hva vil du at det skal være?

JR: Tenk brukernes opplevelser av helsetjenesten. Det er de det dreier seg. Mennesket i loopen. Hold mennesket inne i lupen. Både under tidlig fase, i konseptutvikling og ved implementeringen. Jobb med mennesker og deres behov hele veien igjennom,

SS: Jonathan Romm som er halvparten designer hos halogen og halvparten Doctorgrad stipendiat på høgskolen for arkitektur og design. Tusen takk for at du kom og inspirerte oss til å tenke mer design thinking i helsetjenester.

JR: Takk for invitasjon

SS: Takk til deg som lyttet


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og Samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.


Hva fokuserer du på innen teknologi?

Vi må i mye større grad øke samarbeidet mellom de private og de offentlige helseforetakene slik at vi kan ta ut de gevinstene som innovasjon tilbyr oss. Det er mye av det arbeidet som vi prøver å få til. Det er strukturerte samtaler om hvordan man kan integrere teknologi og hvordan vi kan jobbe på en smartere måte på tvers av ulike avdelinger, eller ulike helsenivå.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi at vi ser at helsesektoren står overfor mange nye ting som kommer. Da er det veldig bra å bruke design som en kompetanse for å hjelpe til med de endringene som kommer.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Et forskningsprosjekt som jeg tar del i på Ahus. Det er et nytt senter for eldremedisin som sykehuset holder på å utvikle. Her jobber vi med et tjenestedesignprosjekt for å utvikle tjenester for å lette samtaler med eldre mennesker om hvordan de ønsker at sluttfasen av livet skal være.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror at design og design-tenkning er like viktig som personvern og teknologi når vi snakker om innovasjon i helsesektoren og innføringen av medisinskteknologi. Det er viktig fordi det finnes mange eksempler på ideer som på papiret har sett veldig bra ut, men de treffer ikke behovene til brukerne når de blir realisert.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Norge har et system som tillater relativt lik tilgang til helsetjeneste. Det har sine fordeler og ulemper. Ulempen er at vi ikke har noe bevisst forhold til hva helsetjenestene koster, slik som man har i andre samfunn hvor tilsvarende system ikke finnes. Det medfører at vi plutselig våkner opp og tenker på om vi bruker midlene på riktig måte.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Tenk brukernes opplevelser av helsetjenesten. Hold mennesket inne i lupen, både under tidlig fase, i konseptutvikling og ved implementeringen.

Jonathan Romm
Prof
Arkitekthøyskolen Oslo
CASE ID: C0221
TEMA: HEALTHTECH AND WELFARETECH
DATE : 190128
DURATION : 24 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
TjenestedesignHelseteknologi Prosessinnovasjon
QUOTE
"Jeg tror at design og design-tenkning er like viktig som personvern og teknologi når vi snakker om innovasjon i helsesektoren og innføringen av medisinskteknologi."
More Cases in topic of HEALTHTECH AND WELFARETECH
#C0160
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Ultralyd løser et globalt helseproblem

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Vev-på-chip

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0235
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Nasjonal aktivitetskalender

Sigrid Nedkvitne

Gründer

Friskus