LØRN case C0272 -

Anett Andreassen

Direktør digitalisering og utvikling

Digibygg

Digitalisering i byggebransjen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med fungerende digitaliseringsdirektør iStatsbygg, Anett Andreassen, om bærekraft og digitalisering i byggebransjen. Anett forteller om hvordan Statsbygg tilnærmer seg digitaliseringen, og gir mange gode eksempler på bygg-tech internasjonalt og nasjonalt. Silvija og Anett diskuterer også generelt rundt teknologisk innovasjon innen byggebransjen, og hvordan denne endrer nåværende forretningsmodeller.
LØRN case C0272 -

Anett Andreassen

Direktør digitalisering og utvikling

Digibygg

Digitalisering i byggebransjen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med fungerende digitaliseringsdirektør iStatsbygg, Anett Andreassen, om bærekraft og digitalisering i byggebransjen. Anett forteller om hvordan Statsbygg tilnærmer seg digitaliseringen, og gir mange gode eksempler på bygg-tech internasjonalt og nasjonalt. Silvija og Anett diskuterer også generelt rundt teknologisk innovasjon innen byggebransjen, og hvordan denne endrer nåværende forretningsmodeller.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er byggeteknologi. Min gjest er Anett Andreassen som er fungerende digitaliseringsdirektør i Statsbygg. Velkommen.

AA: Takk.

SS: Vi har møttes før på konferanser om fremtiden innenfor byggebransjen. Du har alltid de mest spennende og spenstige prosjektene å prate om. Jeg gleder meg til å høre mer om hva dere gjør og hvordan dere tenker som kanskje en av de mest ambisiøse bestillere vi har i Norge på ny digitalisering og strategi rundt det. Jeg håper du kan fortelle oss mer om Anett og hva som driver henne?

AA: Jeg er en bondejente fra Skien som er utdanna siviløkonom. Siviløkonom som havnet i villfare inn i byggebransjen med alle ingeniørene. Startet å jobbe i telekombransjen på 2000-tallet når mye skjedde der innen produktutvikling og jobbet hele tiden med IT og teknologi. I grensesnitt mot kunder, medarbeidere og ledelse. Så starta jeg i Statsbygg på det fantastiske operaprosjektet. Det er jo noe man bare få en mulighet til i livet. Så jeg var med på det prosjektet noen år. Så har jeg jobbet meg videre gjennom strategi, økonomi, virksomhetsstyring og nå med digitalisering. Vi har et digitalisering satsingsprosjekt som heter digibygg som nå er over 2 år gammelt, så jeg tok over det for 1 år siden og leder det. Det er rett og slett et lite prosjekt for å dytte bransjen og vår egen organisasjon enda mer.

SS: Jeg lurer på om det var du som snakket om operaprosjektet på en måte som har fått meg til å tenke nytt rundt hele byggebransjen. Jeg tenkte at bygg er arkitektur og ingeniørkunst, også er det sikkert logistikk og innkjøp, men måten det ble formidlet på er at det er et kulturprosjekt. Finnes kanskje ingen andre prosjekter i verden som formidler en nasjonal identitet så tydelig som operabygget. Det er åpent, hvor vanlige folk går på toppen av høy kunst som er så skjørt og sårbart, og viser tillit gjennom det. Det å innse at bygg er i aller høyeste grad samfunnsutvikling, kultur og politikk. Det viser man utrolig nydelig gjennom operaprosjektet. Var det vanskelig å bygge det og spennende?

AA: Det var mest spennende. Det var en vanskelig fødsel, men det ble et bra resultat.

SS: Vanskelig fødsel fordi det man prøvde å gjøre var så vanskelig?

AA: Det var ikke vilje i utgangspunktet.

SS: Kostnadsmessig?

AA: Kostnadsmessig og politisk. Hvorfor skal vi ha en opera i lille Norge, og der nede i Bjørvika? Det var fryktelig mye kontroversielle temaer rundt beslutningen. Men veldig spennende prosjekt å få være med på.

SS: Det er spennende å se at Norge i disse gode tider tør å satse på flere Bergensbane prosjekter. Det å innse hva dette vil si på lang sikt for identiteten av Oslo og Norge, altså hele Bjørvikaprosjektet, vi liker å klage på Barcode, men byen er i en ekstrem endring. Jeg vet ikke om noen andre byer i verden, altså det skjer masse i Kina, men den stilen og bevisstheten om arkitektur i en politisk sammenheng har jeg ikke sett noe annet sted enn her.

AA: Det er en ekstrem ekspansjon. Det skjer enormt mye. Husker tilbake i 2007 når vi satt i Bjørvika i brakka og gikk over plata til jobb, det gjør vi ikke lenger. Så det er en enorm utvikling.

SS: Fortell litt oss Statsbygg. Hva er ansvaret og ambisjonene?

AA: Vi er en statlig, offentlig aktør. Vi har 3 kjerneområder, så vi er rådgiver for offentlige som skal leie i det private markedet eller som har et arealbehov. I tillegg så bygger vi da bygg som er formålsbygg, og vi forvalter. Noen ganger så bygger vi for noe vi selv skal forvalte, og for andre som skal forvalte de selv. Vi har kulturbygg, undervisningsbygg, regjeringskvartalet, barnevernsinstitusjoner, tollstasjoner, boliger på Svalbard, ambassader og residenser i hele verden. Det er porteføljen vår. Vi er innen sivil sektor utenom sektor for sykehus.

SS: Jeg var ikke klar over hvor utrolig mye som skjer innenfor skolebygg. Mitt bilde av skoler var at de gamle er litt forfalne, og de nye bygges kanskje ikke langsiktig nok. Jeg har begynt å høre om noen av prosjektene dere gjør, b.annet på Vålerenga og de nye skolene som bygges langs fjorden. Det er helt utrolig spennende i en sosial arkitektur. Hva prøver man å få til?

AA: Vi jobber stort sett med universitetene og høyskolene. Det blir store institusjoner. Bygg har en betydning for menneskene som her der, samfunnet, lokalsamfunnet og miljøet rundt, for trivsel. Hvordan vi tilfører en verdi gjennom byggene er viktig og det gjør vi bevisst. Vi jobber primært med formålsbygg som i prinsippet ikke har en markedsverdi eller vanskelig å anskaffe i markedet. Det er bygg som tilfører og gjør mye for lokalsamfunn.

SS: Det er signalbygg og læringsbygg.

AA: Ja. Vi holder på med et kjempeprosjekt med veterinærhøgskolen i Ås på NMBU. Som er et ekstremt avansert teknologisk bygg.

SS: Jeg har hørt flere nevne det prosjektet som et av de mest avanserte og ambisiøse prosjektene kanskje globalt. Dere har en super viktig rolle som en modig bestiller. Det er noe med at dere kan ta ut litt av risikoen, og samtidig er det statlige budsjetter og god byråkrati. Hvordan klarer man å inspirere folk til å ta den nødvendige risikoen?

AA: Det er krevende fordi vi har en forretningsmodell som i utgangspunktet ikke legger til rette for å ta mye risiko. Vi har stramme budsjetter og finansdepartementet som gjør beregninger på prosjektene våre. Vi skal også ha en rolle som pådriver i BNR næringen(?) og være med å pushe næringen. Da er vi nødt til å tørre å ta risiko på enkelte elementer. Så er det noe med å ta risiko sammen som er et viktig element i næringen som er stor. Det å klare å dele risikoen med entreprenører, rådgivere og arkitekter, sånn at man finner nye måter å gjøre ting på sammen. Det er kanskje måten å gjøre det på for oss hvor vi kan stille noen krav, også må vi finne ut hvordan vi løser det sammen og reduserer og åpner for risiko. Det å prøve å pilotere og teste ting i små sandkasser miljøer uten at konsekvensene blir alt for store.

SS: Jeg mener at det dere gjør er så utrolig viktig for å føre samfunnet videre. En ting er at byggene definerer oss. Churchill har et nydelig sitat som jeg liker å dra opp med at først bygger vi våre bygg, så bygger de oss. Du blir påvirket av steder du bor og jobber i. Jeg tenker tilbake til oljebransje fødselen i Norge. Vi snakker om 50 år tilbake hvor det ble funnet olje, også sa folk at dette er umulig å få ut på en bærekraftig og lønnsom måte. Så gjorde man det likevel. Da inspirerte man alle de utenlandske aktørene til å utvinne olje i Norge ved å bruke norsk teknologi. Dette ga oss hele oljeservice bransjen ved å stille ekstrem høye krav til dem, som de klarte å levere på. Så vokste bransjen til en global styrke. Når dere stiller nye krav til byggene deres så utvikler dere hele byggebransjen vår ved å utvikle dem raskere enn i andre land. I bilbransjen så skjedde det noe lignende mellom Japan og USA, hvor Japan i en periode stilte mye strengere krav til sine bilprodusenter, USA hadde en sterk lobby som motsatte seg til sånne type krav. Men på langt sikt så tapte USA mot Japan fordi Japan lagde bedre biler i prosessen. Det å være en tøff bestiller er en spennende rolle å være i.

AA: Det prøver vi absolutt å gjøre. Det å gjøre det i dialog med markedet for å føle på hvor langt vi kan strekke oss og hva det er mulig å gjøre. Det å kunne teste og pilotere små ting for å se hvor raskt markedet er klar til å levere på nye krav, hvordan kan vi stille krav og følge de opp. Det er også en viktig rolle å klare å følge det opp som bestiller og kunne møte og ta de tingene som kommer rundt det. Når man gjør sånne ting så bygger man kompetanse og utvikler seg, det må man gjøre sammen. Det er ikke alltid vi lykkes, så det å klare å justere underveis sånn at vi kommer ned og får læring og effekt ut av det er viktig.

SS: Både kompetanse og kulturbyggende.

AA: Absolutt. Vi prøver å stille høye krav og har gjort det over lang tid. Ut i fra et perspektiv hvor det skal være åpent er basisprinsippet vårt, og som gjør at vi ikke låser oss inne med en leverandør. Det er et viktig prinsipp som vi gjør hele veien.

SS: Ikke minst å definere standarder. Det tenker jeg er en relevant posisjon å ha. Det er ikke tvil om at det er spennende å være i Statsbygg, men hvorfor er det spesielt spennende nå?

AA: Det er ekstra spennende nå fordi det er to elementer, som vi vet om med Moore’s Law, alt som er mulig med prosessorkapasitet og teknologi. Så er det et bærekraftperspektiv som er ekstremt viktig. Når Moore’s Law tipper samtidig som bærekraftsmålene kommer og vi vet at bygg er en av klimaverstingene. Vi står for 40 prosent av energiforbruket, store deler av klimagassutslippene kommer fra bygg eller tilknytning til bygg. Så er det interessant å se hvordan vi kan få disse to tingene til å booste hverandre, sånn at teknologien kan løse de store bærekraftsutfordringene.

SS: Er det noen interessante kontroverser nå?

AA: Det er alltid noen interessante kontroverser. Det som kan være utfordringen er at man begynner å rokke ved noen forretningsmodeller. Man begynner å rokke med strukturer for det er klart at store deler av bransjen har vært veldig fokusert på å fakturere timer og forretningsmodeller som baseres på timer. Hvis du automatiserer alle prosessene så brister den forretningsmodellen. Da må man finne nye måter å tjene penger på.

SS: Et amatørspørsmål om byggebransjen. Dette med å maksimalisere timer skjønner jeg godt initiativet for, og samtidig som en innkjøper av tjenester på privaten har jeg vært fortvilet over mangelen på forutsigbarhet. At ikke noen selger byggeprosjekter sammen med vedlikehold og videreutvikling for da tar man en felles risiko. Som man kan tjene mye på hvis man har levert et effektivt og godt bygg. Hvorfor er den forretningsmodellen så vanskelig å bruke i byggebransjen?

AA: Det finnes offentlig privat samarbeid hvor du har en serviceavtale som går over 10 eller 20 år. Så det er eksperimentert på det. Det er nok krevende fordi det er mange aktører involvert. Det er en kompleks og sammensatt verdikjede. Det er en kultur som må snus, men absolutt å ha fokus på sluttprodukt og kvalitet på leveransene er det vi ønsker.

SS: Hva er de mest spennende prosjektene du har jobbet med i det siste?

AA: Vi har hatt et spennende prosjekt som er en trafikkstasjon på Gol. Et lite prosjekt i vår målestokk. Hvor vi har gått inn med masse digitalisering initiativer. Vi har sagt at vi skal bygge papirløst, bruke AI teknologi og spill simulator til opplæring for HMS på plassen. Vi har prøvd å sette inn det vi klarte å finne på av teknologi.

SS: På veistasjonen?

AA: På veistasjonen.

SS: Som skal telle biler?

AA: Registrering på biler og overnatting for tungtransport som kjører langt, og litt forskjellig. Det er 700 kvm i et veikryss på Gol.

SS: Det er en god sandkasse.

AA: Det er en veldig fin sandkasse for det er en byggeperiode på et år. Det vil si at vi får testet alle byggeprosessene på tvers igjennom på den perioden. Det er viktig fordi det er så mange aktører involvert. Her har vi testa masse gøy og noe har vært veldig vellykket. Det er en ganske liten lokal entreprenør som sier at mye kommer han til å ta i bruk i sine vanlige prosjekter framover. Han kommer til å bygge uten tegninger og bruke BIM-kiosker og digitale HMS-tavler. Det er gøy å se at vi får til en endring på et sånt prosjekt med en relativ liten entreprenør.

SS: Si litt om eiendomslaben vår?

AA: Vi har 2,9 millioner kvm som vi forvalter. Det er en stor eiendomsmasse. Vi skal klare å optimalisere en eksisterende bygningsmasse. Så på vårt hovedkontor på Byporten har vi satt opp et rom vi har prøvd å rigge opp som en fjernstyringsrom, men også et rom hvor vi kan eksperimentere og samhandle. Det er fordi det er viktig å få inn informasjon utenfra fra eiendommene, samtidig som det er viktig å ha en arena for å ha tverrfaglig samhandling og lære av hverandre og optimalisere og effektivisere.

SS: Du jobber med byggfloke.

AA: Det er et innovasjonsprogram på sirkulær økonomi som har vært interessant.

SS: Internasjonale eksempler som du inspireres av?

AA: Jeg synes det er fascinerende å se når kineserne bygger en jernbanestasjon på 24 timer. Det er potensiale i å bruke informasjon og jobbe på andre måter. Robotisering, 3D printing. Man begynner å 3D printe broer og hus. Man kan tenke seg hva dette kan brukes til og gaming er et enormt potensiale for å visualisere bygg før de er bygd og andre steder.

SS: Du nevnte IOT og simulatorer for å trene på HMS på byggeplassene med Neva. Du nevner digitale tvillinger, der har dere gjort mye?

AA: Vi er i gang med å se hvordan vi skal bygge, drifte og bruke digitale tvillinger. Det er uforløst sak i byggenæringen, hvordan en digital tvilling er. Vi jobber mye med å forsøke å definere det nå og se hvordan vi kan stille krav til det og bruke det til å utnytte det.

SS: Hva tror du er Norges styrker?

AA: Vi er gode fordi vi er åpne, nysgjerrige og har en åpen grad av tillit. Når vi snakker om å få til nye ting og skape så må vi ha tillit. Jeg tror vi har en veldig fordel der, samtidig som vi har en god infrastruktur på IT på informasjon fra det offentlige som ligger til grunn som kan utnyttes for å skape innovasjon og idéer. Vi som store aktører må åpne dørene for de som ønsker å teste nytt, lage nytt og produsere noe nytt.

SS: Hvor går du for å bli inspirert?

AA: Veldig forskjellig. Jeg bruker mange timer på internett. Det er der jeg prøver å følge med og holde meg orientert rundt om i verden. Det er gøy å komme på konferanser og se på startups som pitcher og forteller om idéene side. Snakker med startups og har mange leverandørmøter. Jeg prøver å invitere alle inn for en prat for det er inspirerende å se hva som kommer av nye ting og idéeer.

SS: Vil du legge igjen et sitat?

AA: Det er et afrikansk ordtak som noe om at “if you want to go fast, go alone, if you want to go far, go together.” Jeg tror på det, vi må gjøre det sammen. Vi må skape rommet for å gå sammen, digitalisere, utvikle og skape innovasjon sammen.

SS: Der har dere en plattform utviklingsmulighet i Statsbygg som er utrolig spennende, spesielt gjennom deres bestillingsfunksjon. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

AA: Skape rom for startups er det som er viktig i byggenæringen framover. Vi må skape rom og la de nye gode idéene med teknologi komme og få lov til å leke og teste.

SS: Spennende. Anett Andreassen fra Statsbygg, tusen takk for at du kom og inspirerte oss med å gi gode eksempler på innovasjon i det offentlig.

AA: Tusen takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i bygg-tech?

Jeg er vokst opp på gård i Skien, utdannet siviløkonom i Bodø og har tre barn. Jeg startet i Statsbygg i 2005 og har jobbet med strategi, økonomi og eiendomsforvaltning, hele tiden inn mot IT-prosjekter. Jeg tok over som leder for Digibygg-prosjektet våren 2018.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi gjør tre ting: Vi utreder behov og gir råd til statlige som skal leie i markedet, vi bygger bygg for statlig sivil sektor som skal bidra til at staten når de målene som settes og vi forvalter og drifter byggene.

Hva fokuserer du på innen bygg-tech?

Vi er en stor statlig byggherre, og vi er en bestiller, derfor er det viktig å forsøke å stille nye krav inn i kontraktene våre som gjør at bransjen og leverandørene må strekke seg litt lenger. Samt å åpne dører for nye startups.

Hvorfor er det så spennende?

Det er spennende fordi byggenæringen er en så stor og kompleks næring med lav produktivitetsvekst, samtidig som den er en viktig nøkkel for å bidra til å løse bærekraftutfordringene.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

Det er utfordrende å få næringen til å forstå at de må jobbe sammen på tvers, ha empati for hverandre og dele.

Dine egne prosjekter siste året?

Digital byggeplass på Gol, etablering av EiendomsLab internt hos Statsbygg, eksperimentering med VR, AR, IoT. Vi har jobbet med mange små piloter på forskjellige områder, byggfloke – innovasjonsprogram på sirkulær økonomi, program i Statsbygg på Digital Tvilling.

Har du andre gode eksempler på bygg-tech internasjonalt og nasjonalt?

Spacemaker er en veldig bra historie – jeg tror vi må ha flere matematikere inn i byggenæringen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Vi må ha flinke folk som kan programmere og bygge gode algoritmer. Jeg tror AI og maskinlæring blir viktig for byggenæringen fremover. Og jeg tror bruk av visualiseringsverktøy kan bidra til bedre kvalitet, og da trenger vi å åpne opp for spillutviklerne.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi har en unik kultur for å dele og være åpne samt at vi er nysgjerrige på og villige til å teste nye ting. Og vi har en økonomisk situasjon som gjør at vi kan investere i kompetanseheving nå, for å få en fremtidig gevinst.

Et favorittsitat om bygg-tech?

Kanskje ikke spesielt for bygg-tech, men det er et afrikansk ordtak: «If you want to go fast, go alone, if you want to go far, go together.» Synes det er veldig aktuelt for byggenæringen – vi må gå sammen for virkelig å få til de store endringene.

Anett Andreassen
Direktør digitalisering og utvikling
Digibygg
CASE ID: C0272
TEMA: TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
DATE : 190227
DURATION : 20 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
ByggteknologiDigitalisering Teknologi Bærekraft
QUOTE
"Vi vet at 30-40 prosent av klimagassutslippene er knyttet til bygg, her er det viktig med riktig lokalisering, riktig materialbruk og materialombruk. Og det er viktig at byggene kan bidra til produktivitet og trivsel for de som er i byggene våre."
More Cases in topic of TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
#C0242
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Smart charging of Electric cars

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
AI i arkitektur og eiendomsutvikling

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bærekraftig bruk av bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo