LØRN case C0302 -
LØRN. STARTUP

Truls Unholt

CEO

Includecare

Morgendagens omsorgsteknologi

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig leder i Include AS, Truls Unholt, om verktøy og løsninger som hjelper pårørende med å hjelpe. I podcasten diskuterer Silvija og Trus hvordan vi kan skape et community for pårørende av demente pasienter. Truls forteller oss også om hvordan vi regner med at morgendagens omsorgsteknologi vil bli.
LØRN case C0302 -
LØRN. STARTUP

Truls Unholt

CEO

Includecare

Morgendagens omsorgsteknologi

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig leder i Include AS, Truls Unholt, om verktøy og løsninger som hjelper pårørende med å hjelpe. I podcasten diskuterer Silvija og Trus hvordan vi kan skape et community for pårørende av demente pasienter. Truls forteller oss også om hvordan vi regner med at morgendagens omsorgsteknologi vil bli.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn, navnet mitt er Silvija Seres. Tema i dag er tech4good, humanitær teknologi og litt helseteknologi. Og min gjest er Truls Unholt som er daglig leder i Include, velkommen!

TU: Takk skal du ha!

SS: Truls, du må fortelle oss hva Include gjør, men før vi begynner å snakke om det kan du si veldig kort hvem du er?

TU: Ja, jeg har jobbet med forretningsutvikling og teknologi i 10-15 år. Mye som strategikonsulent, men også som forretningsutvikling og bistått en del i økosystemet. Så har jeg en Mastergrad fra UK fra 90-tallet.

SS: Du sier dere driver med morgendagens omsorgsteknologi i Include, hvorfor det?

TU: Jo, det jeg har sett etter å ha jobbet en god del med teknologiselskaper og den type økosystemer er at det som ofte er vanskelig å få til ofte ikke er teknologien i seg selv. Men å få de forskjellige interessentene til å jobbe sammen i en felles verdikonfigurasjon, som er en forretningsmodell og hvordan insentiver, interesser, modeller og systemer henger sammen. Så det å få kommuner, privatpersoner og bedrifter til å jobbe sammen på en måte som gjør at det er interessant for alle partene, det er krevende og det er det vi jobber med i Included. Og det er det som er morgendagens omsorgsteknologi. Vi tror ikke så mye på teknologi som er målrettet bare mot en av gruppene for her må det jobbes på tvers. Det er litt av hypotesen veldig kort.

SS: Litt indirekte i det du skriver til meg, men de gode, rettferdige og fremtidige velferdstjenestene kan ikke leveres av det offentlige alene. Etterspørselen blir enorm og vi må på ett eller annet vis involvere de pårørende og det private. Du sier at du ble inspirert av å gå igjennom en personlig prosess selv. Det er noe eldreomsorgen antar jeg?

TU:Ja, jeg er pårørende til en mor som har demens. Og den prosessen fra hun bodde hjemme, til hun flyttet på aldershjem, til hun flyttet til institusjon. Det er en veldig krevende prosess. Og kommunen har gjort en fantastisk jobb i den prosessen, men det har ikke vært nok. Og det finnes ganske få private aktører i Norge som tar et ansvar, så veldig mye faller på pårørende. Og det betyr i praksis at det er ca 100 000 årsverk som de pårørende leverer i dag. Og det kan du sammenligne med 130.000 hjemmetjenesten. Problemstillingen er egentlig at de pårørende ikke har noe støtte noe sted, så de må finne støtte hos hverandre. Og da tenkte vi som jobber i en Include at det må det være mulig å gjøre noe med. Å bygge litt mer støtte, både sånn at de får mer hjelp i prosessen, men også bedre kommunikasjonsmuligheter i familien og ut mot tjenesteleverandører. For det er klart at vi som lever et velferdssamfunn vi ser jo at de gamle blir stadig eldre, og de unge tar lenger og lenger utdannelse. Og mens de jobber så er det mer og mer som kjemper om tiden deres. Så her er et regnestykke som ikke går opp, og det må vi gjøre noe med. Så vår hypotese er at velferdsteknologi kan være en viktig bidragsyter til å gjøre noe med den problemstilling. Og for å få til det så må vi sørge for at både kommuner, private og pårørende jobber sammen. Vi ser for eksempel i Norge at pensjonistforeningen og den type foreninger, gjerne også medlemsforeninger som da har en interesse mot dette. Det er ganske mange, tenk at hver person med demens har tre til fire pårørende, det blir 3-400 000 i Norge til enhver tid. Også har du Sverige og Danmark. Og det blir flere og flere for vi skal leve veldig mye lenger og antagelig mange av oss komme i den posisjonen selv.

TU: Vi gjør det. Vi skal leve mye lenger, hvis du skal tro på litt av den forskningen som blir gjort internasjonalt, så kan du leve både til du er 110 og 120. Men foreløpig har vi ikke funnet en måte å sørge for at vi holder oss kognetivt friske. Så ved 80 års alder er cirka 15% demente og ved 90 års alder cirka 30%. Så hvis vi skal leve til vi er 120 så får vi se hvordan det går. Vi må uansett finne en måte å løse den finansieringen av velferdsstaten på, og det klarer vi ikke uten de pårørende.

SS: Og du snakker rett og slett om finansiering av de pårørende, men på effektiv måte. Og dette her med å finne nye forretningsmodeller, vi snakker om tidsklemma, men det er egentlig nye områder hvor ressursene presses litt for mye. Og problemet her er at hittil har vi hatt forretningsmodeller som fungerte, ut ifra samfunnskommunikasjon som har vært hittil, men den endres veldig. Og vi må i fellesskap ta det ansvaret for at vi klarer å finansiere fremtidig velferd. Men hva er det dere lager, er det et produkt eller hva er Include?

TU: Helt konkret så er det en kombinasjon av en kommunikasjonsplattform og en markedsplattform som henger sammen. Vi har masse kommunikasjonsverktøy og den type sosiale nettverk. Alt fra Facebook til WhatsApp til alt mulig. De egner seg for et formål, men ikke til dette formålet, så det er kommunikasjonsbiten av det. Også er det markedsplassen som er en annen type teknologi, som både de eldre og pårørende har bruk for. Det er jo markedsplass ala Finn.no. Så hvis du klarer å kombinere WhatsApp og Facebook Messenger på den ene siden med Finn og Mittanbud på den andre siden, og slå dette sammen å gjøre det målrettet mot de pårørende og omsorgssituasjon, så har du en idé av hva vi leverer på teknologisiden. Men det er ikke teknologien som er det viktigste her, den er relativt enkel å utvikle. Det som er viktig er at vi klarer å lage en løsning som både kommunene føler de får nytte av, samtidig som løsningene støtter opp under deres modell, som ikke er å tjene penger. Samtidig som de pårørende får sitt og at de også får sitte i førersetet på hele utviklingen. Og her er det kanskje en motsetning mellom kommunene og de pårørende, for kommunene mener nok at de bør sitte i førersetet på disse løsningene, men det tror ikke vi går. Vi tror noen kommer til å forsøke, men i fremtiden så vil det være de pårørende som må sitte i førersetet på disse løsningene og kommunene må understøtte dette. Også er det den tredje faktoren som er viktig i dette, som er de private. De ønsker jo å selge tjenester inne på dette, og som pårørende ønsker vi også å kjøpe de tjenestene. De riktige tjeneste på riktig tidspunkt. Så her er det en kommersiell logikk, i tillegg til en omsorgslogikk og en kommunelogikk som må henge sammen. Og det der er ikke så lett å få til i praksis. Det er ikke bare å lage teknologien å tenke at her kommer masse brukere på, det vet vi ikke funker.

SS: Jeg spurte hvem som er dine favoritteksempler på relatert teknologi nasjonalt og internasjonalen. Du nevner Nyby, og jeg forstår ikke helt hvordan dere henger sammen med en leverandør som Nyby.

TU: Tradisjonelt har vi hatt to sektorer som har vært viktig i økonomien. Du har hatt private med en kommersiell type logikk, og du har hatt det offentlige med en offentlig type logikk. Det som kommer mer og mer, tror jeg er en type community-basert logikk som ikke er hverken offentlig eller privat, men hvor det er frivillig innsats og community som leverer mye av tjenestene. Og her tenker jeg at Nyby er en av flere aktører som er spennende å følge med på i forhold til å gjøre det. Og det er en type logikk som vi støtter i vår løsning, vi må både støtte den offentlige logikken, den private logikken og den community-baserte logikken. Men det er den siste som er ny, de andre har jo vært der lenge. Men den mer community-baserte logikken er ting som har kommet de siste 5-10 årene og som kommer til å bli stort. Den andelen av økonomien som kommer til å være community-basert er bitteliten i dag i forhold til hva den kommer til å bli tror jeg. Og grunnen til det er at den må blir større i forhold til hvordan vi skal finansiere hele velferdsstaten og hele velferden i framtiden. Også er det veldig mye unyttet ressurser der ute som ved å bruke teknologi og være litt smart kan man sette sammen, komme til nytte å få gjort noe. Vi jobber jo sammen med Senior Norge og de har et uttrykk om at man skal ikke bli avskilta fordi man blir pensjonist. Og det er klart at det er masse personer der ute som har masse å bidra med, selv om de tilfeldigvis fylt 67.

SS: Du nevner også Care.com, hva gjør de?

TU: Det er en tradisjonell markedsplass som leverer omsorgstjenester.

SS: Men er åpen også for private?

TU: Ja, jeg har inntrykk av at det er mest individer som bruker den. Men er åpen for det private og sikkert det offentlige også. Men det er en tradisjonell markedsplass for arbeidskraft. Men det som er spennende med det er at de har klart å skalere plattformen sin globalt, og det er noe av det som vanskelig med sånn type plattformer. En ting er å få til noe lokalt i et Marked, men man trenger å få til en plattform som har så mange fellestrekk at du kan skalere dette globalt.

SS: Hva tror du er ting man bør kunne for fremtiden?

TU: Det er mange ting. Dette med sirkulærøkonomi er veldig spennende selvfølgelig. Vi har jo vært litt lite flinke der, vi har vært flinke til å utvikle men vi har ikke vært flinke til å se hele livsløpet. Også er det dette med å prøv å se ting i sammenheng. Vi har en virkelighet som blir bare mer og mer kompleks, og det å kunne se de forskjellige modeller og måter å gjøre ting på i sammenheng tror jeg blir viktig etterhvert som ting blir vanskeligere og mer komplekse. Samtidig får vi mye mer å spille på. En slik teknologi som vi jobber med i Include for eksempel vil koste cirka fem millioner å utvikle. For ti år siden ville det kostet 20. Så vi har masse komponenter og løsninger å bygge videre på. Slik at den biten blir enklere, mens den integrasjonsbiten å få det til å fungere i en sammenheng kanskje blir en utfordring.

SS: Du har vært innom noen av Norges fordeler som jeg tror faktisk kan åpne denne velferdsbransjen med et konkurransefortrinn for oss. Og det at vi har en velferdsmodell som vi faktisk både har ganske mye effektivitet i, og ressurser for. Også usedvanlig rikt land da. Og det å bruke disse nye løsningene tror jeg kan vise veien for verden. Men man må rulle det ut relativt fort da.

TU: Jo raskere, jo bedre egentlig. Og det er nok en type løsning som passer best i land hvor man har en fungerende velferdsstat. Det finnes andre steder i verden hvor familie har en helt annen type struktur, der vil ikke en sånn type løsning være like nyttig. I Hellas bygger jo neste generasjon neste etasje av huset. Og hvis du har tre generasjoner med 3 etasjer i huset ditt, så trenger du kanskje ikke den type plattformer i like stor grad, og i den grad økonomien er uformell. Men i den grad økonomien er formell og familien er spredt for alle vinder så trenger du en mekanisme for å samle dette her å få litt effektivitet i det. Men det er et globalt konsept sånn sett, og det er det som gjør det interessant også. Dette er jo ikke et problem bare i Norge, men i store deler av verden. Vertfall for den del av verden som er litt rikere.

SS: Har du et lite sitat som har lyst til å legge igjen som gave til våre lyttere?

TU: Det beste sitat i den sammenheng her er William Gibson som sier «the future is already here it is just not evenly distributed».

SS: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

TU: Utfordringene med fremtidens omsorg kan ikke løses alene, det må vi gjøre sammen. Både private, offentlige, frivillige og tjenesteleverandører.

SS: Dette er dugnad og Norge bør kunne dugnad. Truls Unholt, daglig leder i Include, takk for at du komme og inspirerte oss om å tenke nytt rundt fremtidig velferd.

TU: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste for Include er å implementere en forretningsmodell som hensyntar alle parters interesser. Både eldre, pleietrengende, pårørende, private/offentlige tjenesteleverandører og frivillige. Insentiverer alle i en og samme verdikonfigurasjon.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Pårørende til demente er vårt første fokusområde.

Hvorfor er det spennende?

Dette er en relativt usynlig gruppe som leverer innsats tilsvarende 100 000 årsverk bare i Norge. Ved å hjelpe pårørende til demente med å løse sine forpliktelser mot foreldrene og gi dem et verktøy til å kommunisere bedre med familien, vil vi styrke omsorgen totalt uten at det vil koste noe.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Å løse forretningsmodellen er åpenbart en interessant og krevende oppgave. Vi har ikke identifisert noen andre som har klart det.

Dine egne prosjekter siste året?

Jeg har bidratt til å utvikle det strategiske rasjonalet for en bransjekonsolidering i regi av Nordic Capital.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Care.com har klart å få skala og lønnsomhet på en global plattform. Og No Isolation er jo alles favoritt.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Den viktigste kompetansen fremover vil bli integrasjonskompetanse. Etter hvert som kompleksiteten i det digitale samfunnet øker, vil det stadig bli vanskeligere å få oversikt over hvordan alt henger sammen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er gode på teknologi inn mot enkeltbransjer, som energi, og olje- og gass. Med utgangspunkt i velferdsmodellen vår bør vi også kunne bygge fortrinn inn mot helse- og omsorg.

Et favoritt fremtidssitat?

The future is already here, it's just unevenly distributed.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Å løse utfordringene knyttet til velferdsstatens videre fremtid er noe ingen kan gjøre alene. Her må vi jobbe sammen på tvers av alle grenser.

Truls Unholt
CEO
Includecare
CASE ID: C0302
TEMA: HEALTHTECH AND WELFARETECH
DATE : 190318
DURATION : 16 min
LITERATURE:
CB Insights
YOU WILL LØRN ABOUT:
HelseteknologiIntegrasjonskompetanse Sirkulær økonomi
QUOTE
"Dette er en relativt usynlig gruppe som leverer innsats tilsvarende 100 000 årsverk bare i Norge. Ved å hjelpe pårørende til demente med å løse sine forpliktelser mot foreldrene og gi dem et verktøy til å kommunisere bedre med familien, vil vi styrke omsorgen totalt uten at det vil koste noe."
More Cases in topic of HEALTHTECH AND WELFARETECH
#C0160
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Ultralyd løser et globalt helseproblem

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Vev-på-chip

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
HEALTHTECH AND WELFARETECH
Helsetjenestedesign

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo