Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er edtech. Gjesten min er Petter Sveen fra Lin Education. Velkommen. Du vil pute H’en tilbake i HR, altså huske at det er mennesker som er vår viktigste ressurs. Det virker som vi av og til glemmer det. Vi skal snakke om næringsselskapet dere har og hvordan det ble til, men først hvem er du?

Petter Sveen: Jeg heter Petter Sveen, blir 40 år i år. Er en sliten småbarnsfar og har 3 gutter på 3, 5 og 7 år. Når prøver jeg å etablere et ganske stort, svensk edtech selskap i Norge. 

Silvija: Dere heter Lin Education, det er en story bak navnet?

Petter: Lin, ikke lean. Det kommer fra etternavnet til grunderen vår Josef Lin. 

Silvija: Hva var tanken bak selskapet?

Petter: Josef Lin var en stor aktør på hjemme pc markedet i Sverige. Så gikk det ned med hjemme pc markedet i Sverige som i Norge. Vi ble digitale og begynte å utnytte systemet, og da kutter myndighetene støtten. Da sto Josef uten levebrød, han hadde bygd opp et stort asset managment montering rundt enhetene som han hadde ute. Han tenkte det måtte være noen som hadde bruk for det. Da tenkte han “hvor kommer inn mennesker som trenger å bygge ferdighetene hvert år? Jo, det er innen skolen”. Han fikk med to stykker og en hund, satt seg i en bil og kjørte rundt fra skole til skole i Sverige og fortalte dem hvorfor de skulle ta i bruk digitale enheter i undervisningen. Det var i 2008. Det de raskt erfarte var at det var uansvarlig å selge rimelige, digitale enheter til skolen fordi det ga ikke nødvendigvis forutsetningen til skolene for å ta det i bruk på en god måte. Det er sånn Lin education bygget sitt pedagogisk ben. Da begynte vi å ansette pedagoger og da fikk vi svenske skoler til å ta en helhetlig tilnærming til hvordan de gjør anskaffelser innen utdanning. De kjøpte enheter sammen innføringen i det og asset management håndteringssystem. 

Silvija: IT avdelingen, men ikke noe innhold?

Petter: Ikke noe innhold enda da. Etterhvert har vi utvidet oss innen innholds spekteret. Etterhvert som man blir god på å utnytte de digitale enhetene retter læreren mer fokus på hva de kan fylle enhetene med. 

Silvija: Hvordan er dette annerledes? Fortell oss helheten og hvorfor det er viktig med måten dere gjør det på?

Petter: Vi ser i utdanningsmarkedet at ved å kjøpe enheter separat, man kjøper innholdet separat og man kjøper opplæringen og innføringen separat, så mister man veldig mye av effekten og utbytte. Du spare noen kroner, men hvis man ikke ser det i en helhet så mister man mye effekt. 

Silvija: Hvordan ble du interessert i edtech?

Petter: Litt tilfeldig. Jeg har bakgrunn som økonom, og var ferdig utdannet i 2003 da IT-boblen hadde sprukket. Det var ikke jobber å oppdrive, men det var IT-sektoren som var de første som begynte å ansette igjen. Da fikk jeg et vikariat i noen som da het Magenta News som nå heter Meltwater news som har blitt et stort, internasjonalt selskap. Var der i 1 år før jeg gikk inn i et amerikansk softwareselskap, CA technologies. Gikk derfra til Making Waves og var salgsansvarlig mot offentlig sektor. Da kom jeg inn for kjæreligheten for digitalt transformasjon og brukerinsekt. Jeg ble rekruttert til Conexus som er et læringsanalyse selskap. Det var inngangsporten inn til edtech. Det er et spennende område å være innen. Jeg har 30 år igjen i arbeidslivet og skal jeg klare å være relevant så er jeg nødt til å omstille meg kontinuerlig. 

Silvija: Det liker jeg å si, og jeg er snart 50. Jeg tror vi har mange år igjen i næringslivet og læringslivet. Det er noe med at man skal inspirere voksne og barn til å aldri slutte å lære. Det er ikke enkelt når vi ser på læring som en plikt. Overgangen derfra til en glede. Hva tenker du? 

Petter: Jeg tenker vi gjør mye riktig i norsk skole. Undersøkelser viser at 90 prosent av elevene trives i en norsk skole. Vi gjør åpenbart mye riktig. Det er der Lin education på et tidspunkt, 3 år siden, gjennom et prosessverktøy som vi har utviklet for skolen så at forskjellen mellom å være en elev i dag og ansatt i en bedrift i dag er forsvinnende liten. Vi er alle lærende individer, men hvor er du lengst? Det er i arbeidslivet. Hvor lærer du i teorien minst? Det er i arbeidslivet. Hvor har du minst tilgang på pedagogisk kompetanse? Det er i arbeidslivet. Det henger ikke sammen. Pedagogene er flinke til å lage gode opplærings opplegg for elevene, og nå blir det enda mer fokus på tilpasset opplæring. Det har ikke arbeidslivet i like stor grad tatt innover seg. 

Silvija: Jeg vil komme med et personlig hjertesukk. Jeg har holdt mange foredrag om digitalisering og fremtid. Det gjør jeg med formål om å inspirere og få folk til å ha lyst til å lære seg de nye teknologiene som jeg tror blir grunnleggende verktøy for fremtiden. Rett og slett fortsette å lære. Jeg har fått stikk fra et par av mine forsker venner som mener at det blir for mye performance. Det jeg prøver å si er “det er ikke det, det er pedagogikk.” Du må prøve å prate på en måte så folk bryr seg, men det er noe vi ikke gjør når du ser på hvordan utdanning for voksne er tilrettelagt. Der tenker jeg vi burde lære noe på nytt fra måten vi driver å lærer barna. Jeg har lyst på en reaksjon fra deg. 

Petter: Helt riktig. Dette gjelder måten vi jobber med opplæring og etterutdanning av lærere også. Vi ser næringslivet og skolen kjøper i stor grad kurs. Jeg var på Abelias læringskonferanse før jul, og der lot mange seg imponere av IBM og hvordan de jobber med kontinuerlig kompetanse av deres 192 000 ansatte. IBM er imponerende og overlevd i over 100 år. 

Silvija: Hvordan gjør de det?

Petter: Det er med et e-læringssystem. 

Silvija: Det blir forferdelig mange kurs. 

Petter: Jeg var gjennom det samme i CA. Der måtte jeg ta 14 kurs i året i 8,5 år. Det eneste læringsutbytte jeg har hatt av e-læringskursene var at jeg lærte hva begrepet “det er en bug i systemet” kommer fra. Det eneste som klarte å feste seg ila e-læringskursene. 

Silvija: Jeg har hatt noen kurs gjennom en stor, internasjonal arbeidsgiver. Det er noe med at det virker som de gjør det fordi de må og du gjør det fordi du må. Det er plikten istedenfor gleden som jeg savner. 

Petter: Det vi er opptatt av er å skape læringsglede. Uten læringsglede får du heller ikke læringsutbytte. Det handler om å gå inn og forstå den enkelte elev, lærer eller ansatte. Vi lærer på forskjellige måter. Du må være i læringsmodus. Det å lage verktøy som gjør at du kan lære på en måte tilpasset deg når du er mottakelig for læring. 

Silvija: Kanskje det er på vei til jobb og ikke i en kaffepause. Kanskje ikke i et felles møter heller. 

Petter: Ja. Du må forstå hvordan du lærer. Å sitte passivt og lytte til noe har du 10 prosent læringsutbytte. Mens hvis du faktisk jobber med materiale selv, og er med på å skape og lage det selv har du plutselig 70 prosent læringsutbytte. Det er noe med hvordan du tilrettelegger og klarer å finne en balanse. Hvor har du behov for å ta til deg? Hvor er det mest hensiktsmessig å se en video? Kanskje enda viktigere, lage den videoen. Gamification er veldig kraftig verktøy. 

Silvija: Jeg tenker på Lørn hele tiden, i søvn også. En av tingene vi ser er at de uformelle historiene funker fordi folk husker folk. Folk husker anekdoter, folk husker andres folks følelser og opplevelser. Det er sånn vi forteller om teknologi. Det å få en stjerne, du går opp i gradene, du konkurrerer og du må kanskje oppsummere det viktigste du har lært med 3 setninger. Det er noe vi har forferdelig lyst til å gjøre. Nettopp fordi vi tror det vil aktivisere måten du lærer på. Det må du hjelpe oss med. Det jeg sitter igjen med inntrykk er at det i første omgang høres ut som dere deler ut iPad i henda eller en PC på bordet, og litt IT-support. Men det dere jobber med er en IT-infrastruktur, men med en pedagogisk filosofi på toppen for å kunne gjøre den til et nyttig verktøy. Er det riktig forstått?

Petter: Ja. Vi har valgt å kalle det fremtidsrettet læring. Det hjelper skoler, organisasjoner og virksomheter til å bli omstillingsdyktig og lærende ved bruk av digitale læremidler og en moderne pedagogisk tilnærming. Det handler ikke om å bare gi de enhetene, men å bygge ferdigheten rundt hvordan man skal ta i bruk det. Hvilken muligheter finnes det? Man må ta utgangspunktet til forutsetningene til de enkelte for det har kommet forskjellige grader på modenhetsnivå også. Det er hele tiden tilretteleggingen. 

Silvija: Jeg må spørre deg om kontroverser. Først sier du at det er interessant at e-læring står høyt når læringsutbytte uteblir. Det samme gjelder bruken av kurs. Det er noe vi mangler i måten vi har drevet med e-læring hittil. Det er samme følelse jeg får når jeg snakker med store selskaper “vi gjør masse. Det er bare å gå på Coursera og du får 40 timer, kjør på”. Men det er ikke nok når det gjelder læringsutbytte. Jeg vil be deg kommentere det andre hvor du sier at noen kaller innføringen av iPad i undervisningen et sosialt eksperiment. Kan du si om det?

Petter: Det er ikke sånn at vi er imot kurs, men vi er for kurs i en større helhet. Det har noe med å bygge hele eller tilpasse læringsopplegget til den enkelte hvor kurs og workshops kan være en viktig del av det. Men du blir ikke inspirert av at arbeidsgiver pålegger deg å ta et kurs. Det er der H’en kommer tilbake. Vi er gode på R’en i HR. Det er det digitale aspektet av det, mens det menneskelig i det er vi nødt til å stå for selv. Det må vi ta tilbake. Når det gjelder innføring av iPad. Dette er noe som kommer. I Sverige har man kommet lenger med en til en dekningen i skolen, enn det man har i Norge. Men vi ser at det kommer til å komme nå. Mange kaller det et sosialt eksperiment med mye diskusjoner rundt skjermtid og er det et distraksjons verktøy mer enn det er til hjelp. Vår holdning er at det er der i den levealderen vi står ovenfor. Det er noen utfordringer og det må vi selvfølgelig håndtere. Vi tror ikke på en digital hverdag der elevene bare skal sitte med det. 7-åringen min har stor glede av å gå på skolebiblioteket og ta med seg bøker om monster, slim og verdensrommet. 

Silvija: Det er nye måter å kombinere disse tingene som jeg tror voksne undervurderer. 

Petter: Så må du se på mulighetene. Den store muligheten, og det lærte jeg i tiden min i Conexus med læringsanalyse. Det er mulighetene som ligger i å ta i bruk digitale enheter. Det er analyseverktøy. Der opplever jeg at andre sektorer har kommet mye lengre. Se hvordan helseindustrien begynner å sanke inn helsedata for at legene kan stille raskere og bedre diagnoser. Tenk om du kan gjøre det samme i undervisningen. 

Silvija: Det handler om helheten, men vi finner ikke ut av den før vi har lekt og eksperimentert litt. Det er interessant når vi snakker om grundere vi har hatt her. Jeg spør ofte “hvor begynte interessen din for dette?” “nei, jeg var 8 år og fikk en commodore 64”. Vi må la barna leke med verktøyene for at de skal finne ut av hvordan det skal brukes effektivt. Ikke tro at vi voksne skal finne ut av det først, så skal vi gjøre det på en trygg måte for dem. 

Petter: Ja. Vi er ikke de beste lærerne heller. Vi er veldig nøye på dette. Det er vi som troller. Det viktigste vi kan gjøre er å lære barna å ikke trolle på internett, men så gjør vi det selv, hvor lett er det?

Silvija: Ikke bare troller vi, men vi er elendige på kritisk analyse av det vi leser. Se alle som sprer advice om vaksinering. Jeg har inntrykk av at barna våre er mer oppmerksomme på at “mamma, du kan ta bilde, men ikke legg det ut på facebook”, enn det vi voksne er. Du har jobbet med spennende selskap som skal informere, inspirere og lære oss ting. Hva mener du er den viktigste kunnskapen for fremtiden? 

Petter: Vi mener at kunnskap er avleggs. Kunnskap kan du google deg til. Det handler om å bygge ferdigheter, 21st century skills og evner. Det er det vi må ha fokus på fremover. 

Silvija: Her kunne jeg kranglet med deg. Jeg tror at kunnskap aldri blir avleggs. Selv ikke den marxismen jeg lærte da jeg var 8 år i Jugoslavia er helt unyttig. Det er renters renter. Selv det som blir utdatert har dyttet deg videre. Det er helheten med å huske at det er det ytterste skallet som er mest relevant nå, men alle lagene i løken som er kunnskapen din er relevant for deg gjennom hele livet. Det å lære å lære er jeg enig med dere i. 

Petter: Kunnskap vil aldri bli avleggs, men det er vektingen. 

Silvija: Det er ikke fakta, men hvordan du bruker fakta. Der har du noen spennende folk  med deg på laget. Blant annet Jack Ma som sier at “det er ikke hva du kan, men hvordan du bruker det og hva du vil med det”. Du har sett svensker og andre, er det noen som gjør deg stolt over å gjøre dette fra Norge?

Petter: Det som er spennende med Norge kontra Sverige er at Sverige har noen få store edtech selskaper. I Norge har vi mange små og det er et yrende grunderliv og det er spennende. Her er det mye bra, men det vi må gjøre er å hjelpe selskapene med å komme ut for det norske markedet er for lite. Vi er annerledes aktøren, vi skal inn i markedet alle forsøker å komme ut av. Men der er det noe synergier. Jeg tror edtech markedet i Norge er modent for konsolidering og mer samhandling. En av problemstillingene er at alle produsentene ønsker å selge sine egne produkter. Alle vil snakke med de samme beslutningstagerne hos kunden og en utfordring innen utdanningsmarkedet er at kunden og brukeren ofte er to forskjellige. Jo, større kommunen er, jo, større avstand er det ofte mellom dem. Det gjør at de som kjøper inn tjenestene og produktene mister oversikt over hva som finnes i markedet og hva som ivaretar deres behov på best mulig måte. De som er heldige og kommer gjennom nåløyet har kun fokus på å få implementert sitt eget produkt. Når en av lærerens største mangelvare er tid og opplæring skjer på bakgrunn av kurs, gjør at de ikke klarer å ta ut utbytte av dette. En konsolidering med god rådgiving, man vet hva som er hva og en mer helhetlig tilnærming til implementering. Den helhetlige tankegangen tror jeg kommer hele markedet til gode. 

Silvija: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Petter: Vi alle er forskjellige og derfor så lærer vi forskjellig. Skal vi klare å holde tritt med omstillingstakten så er vi nødt til å tilrettelegge for mer individuell tilpasset opplæring. Slik som skolen i Norge skal satse mer på fremover. 

Silvija: Næringslivet har en vei å gå. 

Petter: Det mener vi. 

Silvija: Petter Sveen, country manager for Lin Education, tusen takk for at du kom til oss i Lørn og inspirerte oss og enda fler til å lørne enda mer. 

Petter: Tusen takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.