LØRN Case #C0709
Å tørre å prøve
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Moen Marin, Terje Andressen, om at for å muliggjøre et grønt skifte i havbruksnæringen som må det gjøres større bruk av miljøvennlige løsninger, og at vi må minimere co2-avtrykket fordi det er good for business. Varemerket Moen Marin er i dag verdens største leverandør av arbeidsfartøyer til havbruksindustrien. Terje forteller om hvordan Moen Marin bidrar til vekst og utvikling langs kysten i Norge i en av verdens viktigste og mest spennende næringer. Silvija og Terje diskuterer også hvordan vi kan få til en bærekraftig matproduksjon, samtidig som vi tar ansvar for et så lavt co2-avtrykk som mulig.

Terje Andreassen

Daglig leder

Moen Marin

"Clean ocean is good for business"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 36 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

53 år, gift og har 3 barn. Har utdannelse som Siviløkonom, og har alltid hatt stor interesse for fiskeri- og havbruksnæringen. Blir motivert av å arbeide sammen med dyktige medarbeidere som liker å jobbe utviklingsorientert samtidig som det er fokus på å skape resultater.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Levere høykvalitets arbeidsbåter og utstyr til fiskeri og havbruksnæringen som dekker våre kunders behov både i nåtid og fremtid.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Det å være en del av en global bransje som representerer en av Norges viktigste fremtidsnæringer både i forhold til å drive bærekraftig matproduksjon og bidra til å utvikle miljøvennlige teknologiske løsninger.

Er det noen interessante dilemmaer?

Industrialisert matproduksjon påvirker også forbrukermiljøet – men mat må man ha. Utfordringen blir følgelig å utføre dette på en så skånsom måte som mulig.

Dine 3 beste tips til andre lignende selskaper?

1. Fokusere på menneskene og kompetansen

2. Åpenhet for teknologiske innovasjoner

3. Bærekraftsfokus i hele verdikjeden

Dine viktigste prosjekter siste året?

– Leveranse av verdens største diesel-elektriske fiskefartøy med elektrisk fremdrift

– Leveranse av våre første diesel-elektriske hybride arbeidsbåter

Hvem inspirerer deg?

Alle vår ansatte som gjør en fantastisk jobb hver dag – og alle som jobber i fiskeri og havbruksnæringen som bidrar til vekst og utvikling langs kysten i Norge.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Brukererfaring, prosjektledere, ingeniører med variert bakgrunn innenfor automasjon/elektro, maskiningeniører, skipsingeniører, vedlikeholdsingeniører, veterinærer, fiskehelsepersonell – og ikke minst digital kompetanse satt i system.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har naturgitte forutsetninger og lang tradisjon for å holde på med fiskeri- og havbruk. Vi tør å satse og det er mye grunderskap i kulturen.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

At verden er liten – vi er alle avhengige av og påvirket av hverandre. Tror også det er hevet over enhver tvil at verden på mange vis vil jobbe annerledes etter Covid.

Dine 3 beste ledelses-tips?

1. Deleger av ansvar og ha en kultur hvor det er lov å gjøre feil

2. Regelmessig og strukturert kommunikasjon på alle nivå

3. Verdsette forskjellig kompetanse og dyrke den enkeltes sterke sider på tvers av organisasjonen

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

– Fokus på bærekraftig matproduksjon

– Grønt skifte i havbruksnæringen

– Mer bruk av miljøvennlige løsninger

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Clean ocean is good for business».

Hvem er du, personlig og faglig?

53 år, gift og har 3 barn. Har utdannelse som Siviløkonom, og har alltid hatt stor interesse for fiskeri- og havbruksnæringen. Blir motivert av å arbeide sammen med dyktige medarbeidere som liker å jobbe utviklingsorientert samtidig som det er fokus på å skape resultater.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Levere høykvalitets arbeidsbåter og utstyr til fiskeri og havbruksnæringen som dekker våre kunders behov både i nåtid og fremtid.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Det å være en del av en global bransje som representerer en av Norges viktigste fremtidsnæringer både i forhold til å drive bærekraftig matproduksjon og bidra til å utvikle miljøvennlige teknologiske løsninger.

Er det noen interessante dilemmaer?

Industrialisert matproduksjon påvirker også forbrukermiljøet – men mat må man ha. Utfordringen blir følgelig å utføre dette på en så skånsom måte som mulig.

Dine 3 beste tips til andre lignende selskaper?

1. Fokusere på menneskene og kompetansen

2. Åpenhet for teknologiske innovasjoner

3. Bærekraftsfokus i hele verdikjeden

Dine viktigste prosjekter siste året?

– Leveranse av verdens største diesel-elektriske fiskefartøy med elektrisk fremdrift

– Leveranse av våre første diesel-elektriske hybride arbeidsbåter

Hvem inspirerer deg?

Alle vår ansatte som gjør en fantastisk jobb hver dag – og alle som jobber i fiskeri og havbruksnæringen som bidrar til vekst og utvikling langs kysten i Norge.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Brukererfaring, prosjektledere, ingeniører med variert bakgrunn innenfor automasjon/elektro, maskiningeniører, skipsingeniører, vedlikeholdsingeniører, veterinærer, fiskehelsepersonell – og ikke minst digital kompetanse satt i system.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har naturgitte forutsetninger og lang tradisjon for å holde på med fiskeri- og havbruk. Vi tør å satse og det er mye grunderskap i kulturen.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

At verden er liten – vi er alle avhengige av og påvirket av hverandre. Tror også det er hevet over enhver tvil at verden på mange vis vil jobbe annerledes etter Covid.

Dine 3 beste ledelses-tips?

1. Deleger av ansvar og ha en kultur hvor det er lov å gjøre feil

2. Regelmessig og strukturert kommunikasjon på alle nivå

3. Verdsette forskjellig kompetanse og dyrke den enkeltes sterke sider på tvers av organisasjonen

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

– Fokus på bærekraftig matproduksjon

– Grønt skifte i havbruksnæringen

– Mer bruk av miljøvennlige løsninger

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Clean ocean is good for business».

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Moen Marin
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200526
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Å fokusere på menneskene og kompetansenÅpenhet for teknologiske innovasjoner –
Viktigheten av bærekraftsfokus i hele verdikjeden – «clean ocean is good for business»
Utvikling generelt

Mer læring:

http://MoenMarin.no MoenMarin.no</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Lytt #C0709

Video for Case #C0709

Tekst for Case #C0709

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Denne podcasten er en i serien om endringsagenter og jeg er Silvija Seres som skal snakke i dag med Terje Andreassen, som er daglig leder i Moen Marien. Velkommen Terje.

 

Terje Andreassen: Takk for det.

 

Silvija: Du ble anbefalt som en god endringsagent av Klyngen Proneo. Du er basert i Trondheim og bygger da et selskap som jobber med bygging av båter til fiskerinæringen. Er det riktig forstått?

 

Terje: Ja, vi bygger et fiskeri og havbåt næring, og kanskje da havbåt næringen spesielt.

 

Silvija: Ja. Der tenker jeg med en gang at jeg trenger litt opplæring for forskjell på de to. Men det kommer vi til... Eller, det kan du si nå.

 

Terje: Altså, fiskerinæringen er jo ute å fiske langs kysten og driv enten trål, eller garn eller juksing av å fiske fisk opp i fra havet, mens havbruksnæringen driver industrialisert matproduksjon i næra. Altså produksjonsenheter da, kan du si. Som er røktes da av de selskapene.

 

Silvija: Røktes? Altså samme ord som brukes på byer?

 

Terje: Ja, nesten. De passer jo på fisken i næren. Passer på at de har det bra, at det er god fiskevelferd og at dem får godt stell. Gir dem mat og passer på fisken. For at de skal få best mulig levevilkår.

 

Silvija: Ja, og her er det folk som driver med alt fra automasjon og maskiningeniører og skipsingeniører og vedlikehold og veterinærer og fiskehelse folk som er noe annet enn veterinærer. Og alle de skal da ha arbeidsbåter.

 

Terje: Ja, nå er jo de arbeidsbåtene hovedsakelig til oppdrettsselskaper og til service selskaper som utfører arbeid for oppdrettsselskapene. Det kan være utdreining av nærer og fortøyning og anker og vasker og møter. Avbruksning av fisk og så videre. Så det er det  båtene brukes til, da. Arbeidsoppgaver rett og slett. Og dem kjennetegnes av at det er mye utstyr ombord i båten. Det er mye hydraulikk, det er kraner, det er vinsjer og ikke minst folk som opererer på og passer på at det blir bra

 

Silvija: Du, vi skal snakke mer om havbruksnæringen og relatert til verktøy, men før vi gjør det kan ikke vi snakke litt om Terje. Hvem er du og hva driver deg?

 

Terje: Jeg er 54 år, kommer fra en kystkommune i fra Nord-Trøndelag fra en plass som heter Røvik. Bakgrunnen min er økonom. Siviløkonom. Jeg er glad i grunderskap i utvikling og veldig interessert i fiskeri og havbruksnæringen, og kystkulturen generelt egentlig. Det er på en måte der man føler seg hjemme. På mange vis. Og det som driver meg, ja det er noe en selvfølgelig usikker på… men sterk motivasjon hver eneste dag når man står opp om morgen for å jobbe med fiskeri og havbruksnæringen. Det er en bransje jeg alltid har vært fascinert av.

 

Silvija: Mhm. Det virker som det er en egentlig ganske bra … Klynge eller om jeg skal snakke om økosystem, et lite univers av serviceselskaper som begynner å ligne litt på oljeservice bølgen vi hadde før. Er det riktig forstått? Det er en del ting som rører seg i akkurat denne… både fiskeri og havbruksbransjen nå.

 

Terje: Ja det kan du si.. Det er etterhvert strengt tatt de her selskapene har mange spesialiserte operasjoner. Ganske mange selskaper og kompliserte operasjoner. Og etterhvert som næringen har utviklet seg så har man også i større grad gått til innkjøp av tjenester fra spesialiserte serviceselskap.

 

Silvija: Mhm. Og da begynner vi å bygge en sånn type muskel i Norge som er internasjonal relevans?

 

Terje: Ja, vi ser jo tendenser til at de her service selskapene nå begynner å slå fotfeste også utenfor Norge. Nå er de på steder som Island, færøyene, man e ri skotland, man er i Canada, begynner å få fotfeste i Chile og også i middelhavet. Så det er økt tendens av norske havbruksselskaper som går ut å eksporterer tjenester.

 

Silvija: Både eksporterer og etterhvert også kjøper litt også. Du nevne det at noen av båtene blir designet i Norge, men bygges delvis blant annet i Kroatia?

 

Terje: Det er riktig, vi i 2008, da vi startet med den her delen av Moen da, som var et verft på kalvøy med en lang vekst tradisjon, så har vi produsert over 200 båter siden 2008. Og vi produserer både i Norge og i steder i Kroatia har vi en stor produksjon, og vi produserer også båter i Kina. Så vi føler på mange måter at vi er den del av en global bransje. Og vi bruker norsk ingeniør kompetanse, vi bruker norske designere, vi bruker norske prosjektledere, inspektører og så videre. Men vi jobber veldig globalt. Så attituden eller innstillingen vår er veldig global.

 

Silvija: Mhm. Terje, kan ikke du fortelle oss litt om historien til Moen Marin. Når ble det grunnlagt og hvorfor og hva har skjedd siden.

 

Terje: Ja det skal jeg prøve å gjøre. Opprinnelsen til selskapet den her delen av Moen Marinen, for det var tidligere et selskap som het Moen Skip. Som jeg kom inn på eiersiden i et selskap som startet i 2008. Så der hadde vi en verft tradisjon med oss, men dem hadde i stor grad sluttet å produsere båter. Jeg hadde en ide om at vi skulle gå ut i verden - vi hadde ikke noen begrensning på hvor vi skulle verken produsere båter eller hvor vi skulle selge båter. Og vi startet faktisk den første produksjonen i 2008 med i Kina. Av den første båten som vi produserte. Også den gangen så var også noen slik en del av det her, og da jobbet det 15 stykker på verftet og følte egentlig en ganske stor usikkerhet eller utrygghet. For nå skulle vi både holde på med verfts produksjon i Norge og holde på i utlandet. Og man fryktet kanskje at man eksporterte arbeidsplassene. Men sannheten er det at det gamle Moen i dag er 90 ansatte, og dem var 15. Og vi har tilført stor aktivitet da, til verftene i Norge. Vi har brukt veldig mye ressurser i Norge for å få til den her produksjonen globalt, da. Så vi har jobbet … Vi har produsert båter og solgt alt til i fra Saudi Arabia, Russland til middelhavet, Canada og nære havområder til Nordsjøen, da. Som UK, Island, Færøyene. Det var ganske utypisk, fordi verftsindustrien den gangen satt ofte å ventet på en henvendelse. Men når vi startet så hadde vi også et annet navn enn Moen. Vi kalte oss “Nordic Alpa Boats”, av alle ting. Og ingen har hørt om oss, så vi måtte jo “kakke” på dører. Det var ingen som ringte til oss, så vi måtte innta alle som en proaktiv holdning da. Og det er jo klart det en konservativ bransje som skipsbygging er eller var da - så ga det oss en mulighet. Vi klarte å videre ordre uten at det egentlig hadde bygd båt før på den måten vi gjorde da.

 

Silvija: Det har jeg lyst til å gå litt grann på. For når du er en endringsagent, og det er dere i shippingbransjen, ikke sant. Bygger nisje båter, men med en global, hva skal jeg si… “global reach”, da. Du må selge, og du må selge på en .. rett og slett mer aggressiv måte enn det som de store etablerte aktørene gjør. Og det er ofte veldig lite … kan ikke si attraktivt, men det er veldig mange som gruer seg til det, da. Det er litt sånn skummelt. Å gå å “kakke” på dører sånn som du sier. Hvordan overvinner man det?

 

Terje: Nei.. veldig enkelt, vi hadde ikke noe valg. Det var ingen som visste om oss. Så skulle vi klare å komme i markedet så var vi nødt å gjøre noen aktive grep. Og i tillegg så hadde vi en filosofi om at det gikk ann å få til en standardisering av båtproduksjon. Det tror jeg er veldig gunstig i forhold til kvalitet på båtene, men også i forhold til at det er kostnadseffektivt å standardisere båtproduksjon.

 

Silvija: Hvorfor kjøpte folk fra dere?

 

Terje: Nei… Først var det at det var behov i markedet også tror jeg det gikk litt på troverdighet og tillit. Vi er jo veldig tidlig ute i å bygge opp en stab med høyt kvalifiserte ingeniører. Vi jobber veldig grundig og nøye på verftene. Vi var veldig nøye med tegninger og spesifikasjoner. Og veldig  nøye med kontroll. Alltid hatt tilstedeværelse. Veldig fokus på dokumentasjon. Og etterhvert bygd opp et profesjonelt system som går på service og ettermarked. Som er veldig viktig fordi det hjelper ikke hvis du får en båt også er du ute av drift og det koster veldig mye penger. Så vi har prøvd å bygge vår organisasjon basert på kompetanse, da. Og respekt på forskjellig type kompetanse.

 

Silvija: Mhm. Jeg spurte deg om noen spennende dilemmaer vi kunne snakket om. Og i utgangspunktet jobber dere da med næring som ligger Norge ekstremt nært. Jeg hørte i går tallet om 100 milliarder kroner i eksportverdi av fisk. Som begynner å … Jeg kan ikke se så veldig mange andre næringer bortsett fra oljen hvor vi kan gjøre noe lignende da. Og samtidig så er det et poeng der med at vi må passe så dette ikke blir en ny olje historie. Som på en måte er på ene siden et eventyr på grunn av det er den som skaper vår velferd, ikke sant. Men på den andre siden så har det noen miljøeffekter som ikke er så positive. Og industriell produsert matproduksjon, er en nødvendighet skal vi ha nok mat til folk. Så da er spørsmålet vel egentlig hva gjør man for å unngå en sånn miljø felle, da.

 

Terje: Først vil jeg jo da si at norsk fiskeri, hav og bruksnærig har vært igjennom en fantastisk reise.Når jeg begynte på min utdanning på slutten av 80-tallet så var det jo på en måte som vi hørte som bodde på kysten da, den store nye gullnæringen som var på gang. Man produserte 40-50 tusen tonn med laks og synes det var kjempe svært. Mens i dag så produserer jo vi allerede millioner tonn som var helt uvirkelig den gangen. Og det er jo klart som du sier, man setter jo et fotavtrykk når man driver industrialisert mat produksjon. Og det tror jeg næringen er veldig opptatt av, at man skal ha et forhold til og skal være ydmyg ovenfor. Da handler det om å få til en bærekraftig matproduksjon, samtidig som du har lavest mulig fotavtrykk. Og jeg opplever næringen i dag ekstremt opptatt av bærekraft og ønsker å produsere på en miljøvennlig måte. Og jeg tror også det er mye forbrukermakt ute å går. Forbrukerne ønsker å spise sunn mat og ønsker å spise mat som er produsert på en bærekraftig måte. Jeg tror vel at norsk oppdrettsnæring representerer den mest bærekraftige måten å produsere proteiner på som finnes i verden i dag, og den mest effektiv og den mest bærekraftige. Men som sagt det er selvfølgelig utfordringer når man bruker båter som bruker disel og man har lakselus i sjøen som må håndteres og begrenses. Og det kan være flere forhold som må håndteres. Så det er det et velkjent fokus på.

 

Silvija: Mhm. Jeg har lyst å høre littegrann om tips til lignende selskap. Det trenger ikke nødvendigvis å være innenfor båt produksjon, men altså hvordan gikk dere fra 19 til 90 personer? Hva var de viktigste faktorene?

 

Terje: Nei… Jeg tror at man er nødt til å være litt åpen i forhold til verden rundt seg og tenkte at verden … Den er global, og vi er på en måte litt avhengig av hverandre også må man jo også se på det her som ligger i kompetanse om mennesker og kanskje forskjellighet i mennesker. Respektere ulike kompetanser som er. Så tror jeg også på dette her om å ha åpenhet for teknologiske innovasjoner og å tørre å prøve ut nye ting og nyte måter å gjøre ting på. Det tror jeg veldig, også er det det her med at vi vet at det er bærekrafts fokus og at det blir viktigere og viktigere å ta vare på miljøet. Så vi har en sånn “slogen”, mulig den kommer helt til slutt, da - men vi har en sånn “slogen” som går på at det er “clean ocean is good business” og det tror vi på i vid forstand. Det som har vært helt spesielt med oppdrettsnæringen er at det har vært veldig åpenhet om det å dele informasjon også har man vært uredd for å prøve nye ting. Og det er veldig spesielt med bransjen. Man er villig til å ta risiko for å prøve nye ting for å forberede seg, så jeg føler at det ligger veldig mye i kulturen det å prøve å forberede seg hele tiden. Det å prøve ut og å bli bedre. Jeg tror derfor det er at norsk oppdrettsnæring har blitt så bra. Som det har blitt også.

 

Silvija: Kommer det av egentlig en sånn gammel, altså, jeg tenker på fiskerne som er egentlig ganske sånn.. Altså sjøens helter. Altså du måtte være ganske modig for å drive med fiskeri. Altså, gitt klimaet, gitt alt mulig før… Og det ligger kanskje litt i sjela som du sier.

 

Terje: Ja det tror jeg absolutt, jeg tror det ligger litt i kystkulturen. Man er vant til å klare seg selv, hver mann som var fisker var jo på en måte sin egen bedrift med ansvar for å tjene penger og ansvar for å ta vare på familien og skaffe mat. Og jeg tror jo litt sånn i spede begynnelsen av oppdrettsnæringen så var det på samme måten. Det var på en måte fiskeren enn  bønder. Fiskerbonden som hadde på en måte tilleggsnæring. Nesten som en liten hobby da og skulle prøve å begynne å oppdrette laks da på slutten av 60 og begynnelsen på 70 tallet. Så det kan godt hende at det ligger da i denne kystkulturen og fisketradisjon, da.

 

Silvija: Mhm. Jeg har lyst å spørre deg om et konkret prosjekt som du nevnte for meg og det er disse hybride fiskefartøy og arbeidsbåter. Altså det er diesel elektriske hybrider? Si littegrann… Også noen av dem er verdens største rett og slett? Fortell  litt mer om … altså… Jeg kan for lite om både hele elektriske og hybride båter, det jeg hører er at det er vanskelig på grunn av størrelse på batteri og sånt, men det virker som dere får til det her selv om det er veldig vanskelig.

 

Terje: Ja, vi har jo veldig tro på det her med bærekraft. Vi tror jo på det her med miljø blir satt høyere og høyere opp på agendaen. Vi ser jo at kostnader knyttet til å investere i miljø ofte er en terskel for at man skal ta den merkostnaden. Samtidig så hadde vi en… Diesel hybrid som vi leverte i fjor. Merkostnadene på å produsere den var at den både kan gå diesel elektrisk og elektronisk i størrelsesorden i 20-25%, alt ettersom. Den er faktisk klimanøytral etter 32-40 dager på sjøen. Hvis du ser det den forbruker CO2 den tar på å produsere og frakte batterier også videre. Og installere det ombord i båten, så etter 32-40 dager så er den klimanøytral. Så hvis du sammenligne til en bil da, som ofte gir en slags referanse. Så typisk en bil som går 15-20 tusen kilometer i året, han er klimanøytral etter 2 og et halv til 3 år. Så ekstremt er det å hente på klima og fotavtrykk og en sånn liten arbeidsbåt da som kan spare 55 tusen liter med diesel han sparer også miljøet for over hundre og 40 tonn CO2 utslipp.

 

Silvija: Kan du lære meg littegrann også, jeg tenker på at disse arbeidsbåter brukes egentlig mer intenst i tillegg enn alle disse biler og … Altså, miljøeffekten er enda større da, på skiper, tenker jeg.

 

Terje: Miljøeffekten er enda større for man forbruker mye mer energi både til fremdrift og det å gjøre operasjoner når man skal drifte det fartøyet. Men det er jo litt generelt for skipsfart og… Det store CO2 utslipp knyttet til skipsfart og da har man jo på en måte noen ambisjoner om at det skal halveres da, frem mot 2030. Så da må er nødt til å gjøre grep. Vi ser jo at forbrukermakt også fremtvinger en del løsninger skal du få ønsket sertifisering og så videre, når du skal selge fisk til verdensmarkedet så er du nødt til å også levere et CO2 regnskap.

 

Silvija: Kan du lære oss littegrann om på hva betyr hybrid i dette tilfellet. Når går den på diesel og når går den på strøm?

 

Terje: Hybrid betyr jo det at du slipper rekkeviddeangst. Det har du sikkert hørt om, biler som går tom for strøm. Også kommer de ingen steder. Men her har du muligheter til å gå på batteri, og når du har brukt opp batteriet så kan du gå på diesel hvis det er behov for det. Men vi ser jo det at for brorparten av lokaliteten i Norge, så er det faktisk mulig å gå på batteri 80-90% av tiden. Altså en vanvittig høy miljøbesparelse. Men vi ser jo at det med kostnader er utfordring. Og det er jo klart at det at det er jo veldig opptatt av å ha troen på at virkemiddelapparatet må være veldig fokusert og i stedet for også at du får til en båt annethvert år eller en båt en gang i blant som blir et forsøk på å få til noen ting. Det monner veldig lite. Men hvis du får satt det her i en litt større produksjon. Vi i Moen tror at vi er i stand til å utgjøre en forskjell. For vi produserer over 30 båter. Hvis alle de båtene hadde vært elektrisk eller diesel elektrisk, så hadde du spart så mye miljø - du har fått en standard som har gjort at du har kunnet forsterke volumet og etterspørsel i markedet og du har fått ned kostnadene. Og det er en litt annerledes måte å tenke på, men jeg tror det er det som skal til. Man må rette initiativene veldig målrettet sånn at du får den forsterkningen. Og en typisk liten båt kan tilsvare erstatning for 60 tesla bile, ikke sant. Og bare det utgjør mye. Men på biler så er det jo voldsomme avgifter. Og i prosent så er det mindre til skipsfart hvor det “monner” mer. Men det burde kanskje vært motsatt. I tillegg gjør det veldig bra for omdømmet vårt når vi skal ut i verden å selge sunn mat.

 

Silvija: Men her lurer jeg på om vi burde hatt noen mer regulering, da. Som stimulere både økonomisk, men kanskje også via innkjøpsordninger. Jeg tenker at… og kanskje gjennom tilgjengelig infrastruktur. Altså, man kunne ladet gratis i alle havner. Man kunne sørge for at alt det som brukes til offentlig transport i tillegg til å være industrielle fartøy, bruker den type teknologi. Også tenker jeg også at det er veldig synd om vi går glipp av å … Om vi går inn i tesla paradokset også med båter. Og med tesla paradokset så tenker jeg at vi har brukt så mye offentlige penger på å stimulere til kjøp av disse flotte elbiler, ikke sant? Og det er bra. For vi har fått masse elbiler ute på veien. Men vi har gått glipp av muligheten til å bygge verdens ledende industri på batteri “replacement”, på batteriproduksjon, på billading, på smarte veier, på.. Altså det er så mange ting, da. Som vi har eksperimentert med mer enn resten av verden uten at vi har gjort det til en ekspert da. Og der tenker jeg at vi burde absolutt sørge for at de nyvinningene som dere får til, med disse miljønøytrale super effektive smarte skip. Blir til en ordentlig, igjen, eksport mulighet.

 

Terje: Det hører litt med til historien på de båtene vi har produsert denne her… vet ikke om du har hørt om Sem-technology da, det er blant annet dem som har levert batteri løsningene på de her “future og the fjords” og “vision of the fjords” i hardangerfjorden. Gründeren av Sem var også gründere i gamle Think. Altså den gamle bilen, en av de første som kanskje lå lengst frem da. Selv om dem ikke lyktes så var det noen som turte å prøve. Og faktisk så nyter vi godt av det i dag. Og det er helt fantastisk den kompetansen som har vært bygd opp til i dag til noen som kanskje syns var bortkastet fordi selskapet gikk konkurs - har jo en fantastisk verdi. Og ære være dem som investerte og hadde troen på det selskapet. For det er egenlig med på å bringe oss videre. Og det hører med til historien om at den kompetansen dem sitter på, den er betydelig. Og når du bygger en båt som består av en million deler som er relativt komplisert byggverk. Og installere ny teknologi også fungerer det plettfritt i fra dag 1. Da ligger det en voldsom verdifull kompetanse der. Og den har vi klart å få med oss, kanskje litt tilfeldig og litt flaks. Men vi har veldig troa på den samarbeidsparten. Og sammen kan vi utgjøre en forskjell, og vi kan få til en standardisert produksjon av miljøvennlig fartøy til havbruksnæringen og det finnes over 2000 av dem bare på havbruksnæringen. Det finnes over 5000 fiskebåter i Norge. Så her er det massivt muligheter, både for hybrider som er en kombinasjon av elektrisk og diesel, men også rene batteribåter. Også ser du jo forlengelsen av det her nå, så ser man at i media i går at nå planlegges det for å bygge store batterifabrikker også i Norge. Og å satse på utvikling innenfor miljøeffektive batteriløsninger, da.

 

Silvija: Jeg tenker at når vi først tar motet til oss, så lager vi noe som er best i verden. Og det er bare at av og til må vi dyttes i det, da. Og…

 

Terje: Vi trenger at noen går foran og tørr, ikke sant. For når vi skal produsere denne båten som prosjektet… Det koster oss i størrelsesorden 20 millioner fra vi starte til vi heldigvis fikk solgt den og. For vi var ikke sikker. Du er nødt til å tørre, du er nødt til å tørre å ta opp 20 millioner, du er nødt til å tørre å få foran. For er det ingen som tørr og sitter å venter på at andre skal lage løsninger så skjer det…

 

Silvija: Aldri!

 

Terje: Nei, det gjør ikke det. Så du må være litt tullete også må du ha den der risiko viljen og troen, også må du bare jobbe hardt og prøve. Og det tror jeg representerer bransjen også i stor grad.

 

Silvija: Også må du elske det du gjør. Altså jeg ser på deg der du prater nå, og du beveger deg nærmere og nærmere frem i stolen, ikke sant. Og det er tydelig at du snakker om noe du virkelig brenner for. Og jeg tror det er grunn til at du tørr, da. At du kan ikke la hver.

 

Terje: Ja, det er nok litt sant, for som person så har jeg jo litt sånn… gründerrollen, da. Jeg har vært med å startet 7-8-9 selskaper, og noen har gått bra og noen har ikke gått fullt så bra. Men man syns det er artig å være med på prosessen og det å lage nye ting, da. Og sånn er bransjen og. Fiskeri og havbruksnæringen er utrolig fremoverlent og utrolig spennende å jobbe med, og dem er veldig direkte i talen sin og... Det er en fascinerende bransje også tror vi jo kanskje på at det Norges viktigste fremtidige bransje også.

 

Silvija: Mhm, tror kanskje dere har det!

 

Terje: Ja. Også har jo vi selvfølgelig et hjerte for kysten da. Vi liker jo kyst og kystkultur.

 

Silvija: Jeg tenker også at, den der risiko viljen, eller den robusthet da - det er noe som.. Jeg vet ikke om det kan læres bort eller om det bare er en del av DNA’en til de som driver med noe. Jeg ser det veldig nå i Coronatider også. Det er omtrent halvparten, da. Av bedrifter, av folket, som går i sånn risiko versus panikk modus, ikke sant. Nå skal man sitte stille i båten, for nå vet man ikke hva som skjer og hvor lenge det varer og så videre. Også er det andre halvparten da, som bare ror for harde livet. For det er … Det er bare sånn man kommer seg igjennom dette her, og det er fantastisk mulighet for omstilling, ikke sant? Og nå har vi endelig fått litt armslag, da, ikke sant. Hva tenker du?

 

Terje: Jo, jeg tror du har rett. Jeg må kanskje være litt forsiktig med hva jeg sier, da. Men det er noen som sier det at dem som ikke gjorde noe før, dem sitter på hjemmekontor. Og dem som jobbet før også, dem er ute som normalt. Og sånn er det i Moen og. Dem som leverer båten, produserer dem, dem som skal overlevere båter, driver service og operasjoner - dem har ikke merket corona på noen vis i forhold til jobben sin. Dem er på jobb og leverer og står på. Selvfølgelig er vi forsiktig og tar forhåndsregler. Men vi som bor i byen, vi sitter på hjemmekontor. Bortsett fra meg da, jeg er jo litt ulydig da. Det ligger jo i DNA som du sier.. Litt motsatt.

 

Silvija: Nei jeg skal si deg noe, jeg sitter på hjemmekontor. Jeg har egentlig flytte inn i mitt hjemmekontor og må omtrent draes ut med en sånn boks åpner. Men mye av det som kan digitaliseres, tenker jeg, har fått en kjempe sånn push, da. Også er det det som ikke kan digitaliseres. Jeg tenker at vi har blitt litt mer oppmerksomme på hva det er, og hvordan vi kan faktisk sette pris på det på en ny måte, ikke sant. Så det å lage podcaster for eksempel digitalt, det har vi vegret oss for før. Men nå nå har jo vi funnet ut at jo det funker jo som bare det. Mens det å produsere båter… Ja du kan sikkert bruke noen roboter og det gjør du sikkert, men til syvende og sist må du ha noen sånne sta ingeniører som driver å sørge for at det faktisk blir denne unike båten til slutt da. På verftet.

 

Terje: Mhm. Det er riktig det. Og vi var jo litt bekymret når vi så at Norge kom til å stenge ned, vi så det at verden kom til å stenge ned også. Vi så det at verden kom til å stenge ned også i forhold til flyreiser. Vi jobber jo i en global bransje, både når vi skal selge ting og når vi skal produsere ting. Og vi var litt spent på hvordan det her kom til å gå for oss. Og vi hadde planlagt mange reiser. Vi er en reisbar organisasjon. Vi er på farten enten det er på kysten i Norge eller utlandet. Og ja… Fra Kina og til Canada. Og nedom Kroatia en tur. Men det har gått forbausende bra. Og vi har lært oss å ta i bruk digitale verktøy på en helt annen måte. Og vi har også fått erfaringer som vi ikke hadde trua på at vi skulle få, før vi faktisk var nødt til å teste det ut. Og det har også vært med å brakt oss litt videre. Samtidig som vi ser at verden er stor, men så er den liten sant. Vi er veldig avhengig av hverandre. Så man gjør kanskje noen andre vurdering i ettertid enn det man gjorde før inntoget av Corona, da. Kanskje. Tenkte annerledes, tror jeg.

 

Silvija: Jeg må spørre deg. For det er to ting du sa her som du sa som jeg bare vil følge opp veldig kort. Det ene er det med at verden er liten. Jeg hører at veldig mange i shipping, logistikk, transport bransjen sliter, ikke sant. Men det høres ut som at dere faktisk får mange muligheter. Så har jeg lyst p spørre deg om dette her med robuste organisasjoner.

 

Terje: Mhm. Vi har klart hittil å opprettholde full aktivitet. Vi har ikke permittert noen. Produksjonen har gått som planlagt. Det er klart vi har perioder med kritiske faser, og en av de er nå. Men da begynner vi å reise ut. Og det har åpnet seg. Så sånn sett har vi kanskje vært litt heldige også. Oppi alt. Men så er det her med robuste organisasjoner, der har du et kjempe godt poeng. Fordi hjertet med Moen Marin, det er robustheten i organisasjon. Og det her mangfoldet og den strukturen vi har i kompetansen. Spesielt innenfor teknisk området. Og service og etter marked. Ja.. Det er veldig veldig betryggende. Vi hadde nettopp en ISO sertifisering hvor DNVGL sa dem hadde ikke sett maken noen gang. De hadde ikke satt så god karakter noen gang. Og da er jeg fornøyd. Også gjenstår det å se om man klarer å tjene penger et tungt år, da. Det er en annen sak. Men så langt har det gått bra de årene vi har holdt på da.

 

Silvija: Har du et lite livsmotto eller sitat vi kunne hektet på deg Terje?

 

Terje: Ja, vet du hva  jeg er jo litt sånn jobben og gründerksap og litt.. Tenke utvikling  og nye prosjekter, det er på en måte det jobben og fritiden går ut på. Men jeg har vært med en del interessante møter sammen med en som heter Asgeir Sørensen sammen på Sintef på NTNU. Og han sa det i et møte at … For vi diskuterte det med autonomi, senorovervåking av miljøet i havet og for rapportering og.. Og så videre og så videre. “Clean ocean is good for business”. Og det syns jeg var et kjempe godt slagord. Og det tror jeg på. Det er bra for Norge, det er bra for verden, det er  bra for Norsk havbruksnæring ikke minst.

 

Silvija: Jeg tenker på det på to måter. Begge i enighet med det du sier. Jeg var på konferansen “boren til fremtiden” for et eller to år siden. Og der hadde de en plakat hvor det stod at “Det er ingen jobber på en død plakat”, da. Og jeg tenker at det er ingen jobber i en død osean heller. Og samtidig så er det masse business å skape ved å faktisk begynne å tilby noe som er mer miljøvennlig enn det vi hadde før. Jeg tror det er store markedsmuligheter på å gå på det så ambisiøst som det dere gjør.

 

Terje: Ja jeg tror det er helt enormt, og jeg tror også det at vi har en stor jobb, en opplysnings jobb å gjøre. En ting er til kundene våre og sånne ting, men også til myndighetene. Å bruke virkemiddelapparatet enda mer presist for å få til endringer som monner. Ikke små, små steg … Men å ta i littegranne sånn at man få til store endringer. Det tror jeg faktisk politikere har veldig mye å hente med, å snakke med industrien, som holder på da og prøver å skyve miljøet, og å skyve utvikling og å drive utvikling fremover.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror kanskje vi er igjennom Terje Andreassen, daglig leder i Moen Marin. Tusen takk for at du var med oss i Lørn. Og minnet oss på denne her kystnære sjelen som tørr å prøve.

 

Terje: Ja det er en viktig verdi det å tørre å prøve.

 

Silvija: Takk!

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat av å lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University.

Quiz for Case #C0709

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0709 OCEANTECH Å tørre å prøve - med Terje Andreassen

1 / 3

Hvor mange båter har Moen Marin bygget siden 2008?

2 / 3

Hvem lager Moen Marin båter hovedsaklig til?

3 / 3

Hvor produserer Moen Marin båtene sine?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: