Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN transport serien. Jeg er Silvija Seres og dette er en serie vi partnerskap med Ruter, StartupLab og ITS Norway. Akkurat denne samtalen er gjort i vertskap av StartupLab, og det er Marie Lundestad fra StartupLab og Gisle Pedersen fra EnTur som kommer til å ha samtalen i de neste 30 minutter. Velkommen begge to!

Gisle Pedersen: Takk takk.

Silvija: Og jeg skal bare si et par ord om serien, og så skal vi ta introduksjonene, og så skal vi komme i gang med den faglige samtalen. Så det vi forsøker å gjøre i denne serien på omtrent 20 samtaler - 20 lærerike og inspirerende samtaler er å vise frem en del eksempler på innovasjon innenfor transportsektoren. Og vi samarbeider som nevnt med Ruter, StartupLab og ITS Norway fordi de har i hver sin sektor ekstremt godt innblikk i innovasjon som foregår. Så StartupLab med sin oversikt over både gründer selskaper, men også samarbeidsprosjekter mellom disse gründer selskaper og store aktører. ITS Norway med sitt industrielle blikk på transport og innovasjoner der i forhold til smart infrastruktur og smarte kjøretøy. Og Ruter med særlig innblikk i offentlig sektor og hvordan offentlig sektor kan brukes som et innovasjonsverktøy, er utrolig spennende hver for seg, men det er når vi kombinerer disse perspektivene at det virkelig gullet bobler opp da. Vi snakker om data, vi snakker om smarte veier, vi snakker om tre hovedtrender og det er autonom sammenkoblet. Og - hjelp meg Marie, nå og jeg fått hjernefrys. Elektrifisert transport bilde på tvers er vei, sjø og så videre. Og med det så har jeg egentlig introdusert serien, men jeg lurer på Marie om du kan introdusere veldig kort denne samtalen. Så hvorfor mener dere at Gisle Pedersen er en spennende gjest? Og hva er ditt tre viktigste ting vi skal snakke om nå?

Marie Moi Lundstad: Gisle Pedersen er produktsjef i EnTur, og EnTur er en av partnerne til StartupLab. Og hensikten er at vi ønsker jo å fasilitere gode samarbeid mellom etablert næringsliv, offentlig eide selskaper og oppstartsselskaper for å utvikle nye produkter og tjenester. Og EnTur er ett av flere offentlige selskaper som deler sine transportdata. Og det kommer Gisle til å gå litt nærmere inn på også. Men det vi prøver er jo å styrke innovasjon innenfor mobilitet og kollektivtrafikk. Og så er det ganske interessant å se på hvilke andre anvendelser som kan komme ut av sånne type samarbeid. Så egentlig tenkte jeg å spille litt ballen over til Gisle, og at du kan fortelle litt om mandatet til EnTur og litt bakgrunn. Kort bakgrunn for etableringen av EnTur. For det dere gjør er jo egentlig ganske kult og litt unikt egentlig. At vi har en nasjonal plattform fordeling av transport data og kollektiv data.

Gisle: Takk for det. Ja, Gisle Pedersen er jeg. Jeg jobber i EnTur. EnTur oppsto for nesten nøyaktig fem år siden. Oktober 2016. Vi er da et heleid AS under Samferdselsdepartementet. Med et eget styre og tre hovedoppdrag har vi. Vi er da oppdrag styrt selskap. Det ene oppdraget som vi skal snakke mye mer om i dag er å samle inn verdi øke og dele kollektiv data. Alt fra hvor det er et rutestopp til alle rutetider. Der er det viktig å si også at vi anser dataene som ikke bare våre. Dataene eies av Ruter og Vy som samler dataene inn, men vi verdiøker dem og legger og deler dem videre ut til nytte for også de som hører dataene inn, men også andre. Mer om det senere. I tillegg så har vi da en app som ofte er det folk kjenner. EnTur appen som da gir deg muligheten til å finne kollektivreiser over hele Norge. Så det er det ene oppdraget. Det andre oppdraget er at vi er backend for salg og billettering av jernbanenbilletter. Så når du kjøper en billett på Vy sin app - for Vy har hele grensesnittet sitt der. Og de gjør sin verdiøkning. Så bruker de salgs og billetteringmotoren bak som EnTur har bygget. Mye som ikke synes der. Så det folk ofte kjenner til er appen vår Vi har 18 utviklingsteam. Ett av dem lager en app. De fleste av dem lager baksystemer til det gode for blant annet Vy og Ruter bruker en del av baksystemene. Det tredje nyutviklet beinet er et vi har fått et mandat for å gjøre en utredning for samferdselsdepartementet på en felles data plattform innenfor bransjen vår. Den skal vi sikkert lære litt inn på seg, men det er liksom en tanke om å kunne legge for eksempel felles tilgangskontroll slik at vi lettere kan dele og få tilgang til data på tvers av sånne som oss, Statens Vegvesen, Bane NOR og så videre. Men dette er en utredning fra øyeblikket som man jobber med, så det er litt sånn som formes fortsatt. Kan videre si at jeg kommer fra digital biten også. Vi er jo da 18 utviklingsteam, men 140 utviklere. Så det er ganske stort miljø for å gjøre dette her. 

Silvija: Det er veldig spennende. Vi kommer tilbake til både dette mandatet og hvor spennende innovasjon på politisk og reguleringsnivå det egentlig er. For meg er dette her litt på linje med noe av det vi her har fått til med Altinn. Og jeg har lyst å kommentere at det dere gjør nå med data plattform ser ut til å være også en trend innenfor for eksempel fiskeri produksjon. De lager sine fiske produksjonsdata som både har bærekraftseffekter og økonomiske effekter, og ønsker å invitere folk til å komme med data og ønsker å invitere folk med å komme med bruks ideer. Samme skjer i type Kystverket og Lostjenesten type kartdata over og under vann inna fjords også videre. Så det virker som det er en veldig spennende nasjonal trend. En bølge på en måte hvor vi lager felles nasjonale data plattformer innenfor forskjellige bransjer og får samlet aktørene på den måten. Og dette her er noe av det som jeg tror er viktigst politisk steg da i forhold til en effektiv digitalisering av landet. Så utrolig spennende og jeg gleder meg veldig til å høre hvordan dere tenker videre rundt det. Og så har jeg også lyst å bare spørre deg Gisle ble veldig kort. Vi pleier alltid å starte disse podkaster med at folk introduserer seg. Marie har introdusert seg et par ganger før, men Marie, du har vært så veldig profesjonell, så jeg har lyst å spørre deg om du kan veldig kort si om du har noen eksentriske hobbyer. Og så har jeg lyst å spørre om det samme fra Gisle. Hva kan jeg snakke med dere om neste gang vi møtes over en middag, og så snakker vi ikke om data?

Marie: Det eneste jeg kommer på sånn rett i farten er at jeg startet opp en del ting og skal prøve å bli god på de. Så nå i dag så begynte jeg på yoga. Kjøpt meg alt for dyr sykkel selv om jeg ikke er så alt for glad i å sykle. Og begynner på svømmekurs for å lære meg krål. Så jeg tror jeg er i en liten fase hvor jeg skal få ting til å skje kroppslig hvert fall.

Silvija: Det høres veldig ut. Veldig, veldig gøy, og jeg kjenner meg litt igjen, bortsett fra at jeg kommer ikke så langt som å kjøpe meg sykkel og starte med yoga. Men jeg kan lære deg å kråle, og så kan du tvinge meg til å møte opp på morgentrening. Der kunne vi hatt ganske god samarbeid.

Marie: Ja, bra.

Silvija: Og du Gisle? Jeg ser du er stisykler? 

Gisle: Ja. Det er to ting jeg kan nevne. Den ene er den du tar der. Så hvis du går ut i  Bærumsmarka, så finner du meg i kø med alle andre menn i 50-årene på stisykling. Elektrisk stisykling. Det begynner å bli mange.

Silvija: På en altfor dyr sykkel?

Gisle: Den er akkurat passe dyr, men jeg. Min kone mener alt for dyr. Den er kjøpt brukt da, bare for å si det. Men det er jo ikke eksentrisk i det hele tatt. Min eksentriske hobby i mange år var at jeg var en aktiv fallskjermhopper. Jeg har en sånn 20 års fartstid, og 3000 fallskjermhopp og fire år på landslag, faktisk. Så det drev jeg ganske langt. Men jeg er en eks fallskjermhopper, så om noen spør meg om alt som er kult ved Gisle, så er det fortid. Det ikke så mye nåtids lengre. Det er ganske mye jobb og familie det går stort sett i da.

Silvija: Det er kona sikkert veldig fornøyd med. Og så lurer jeg bare på hva hva skal til for å komme inn på landslaget i fallskjermhopping? Ganske god garanti og om at du klarer å ta hånda til nestemann, eller at du klarer å overleve eller?

Gisle: A overleve er en fordel. Det er jo formasjonshopping jeg drev med. Det var rett og slett å trene mye. Det er litt sånn kombinasjon. Det er ikke noe snarvei til det.

Silvija: Jeg har masse spørsmål som popper opp, men jeg skal styre meg. Nå skal vi snakke om det vi er samlet her for å snakke om, og det er altså transport innovasjon. Og det som dere legger opp til her Marie og Gisle er transport innovasjon på systemnivå, og vi ser det fortsetter da på de tingene som dere sa. Vi skulle snakke om tre ting som EnTur gjør. Det ene er mot frontend og den brukeropplevelsen. Og hvorfor er dette viktig? Så snakker dere om backend og egentlig bakken kanskje spesielt den riggen, infrastrukturelt, alt som skal til for at man skal kunne samle data og bruke data. Og så til slutt kanskje litt regulering som en god hjelper på dette her. Marie, du får egentlig ballen nå, så bestemmer du.

Marie: Ja, hvis vi tar de to siste, så går det litt i hverandre. Og første gang jeg møtte Gisle og EnTur i jobbsammenheng er akkurat ett år siden. Da hadde vi et Hackathon sammen her sammen med Statens Vegvesen. Det vi ønsket da var å invitere inn eksterne aktører til å både utfordre datasettene, men også gi innspill på hva som manglet og hvor ligger verdien egentlig i data? Og hva kan man kommersielt utvikle sammen? Og hva er egentlig det teknologiske mulighetsrommet som man kan samarbeide om å utvikle sammen. Men i det så er det jo en nødvendighet -  og jeg vet at du er veldig opptatt av det, Gisle, og det er standardisering. Og det er inn mot backend. Hva som må på plass. jeg lurer på om du kan fortelle litt sånn rundt det. For i det ligger du og egentlig regulering som jo er en vesentlig faktor når vi inviterer inn offentlig privat samarbeid rundt nettopp de tingene her.

Gisle: Vi har jo fått de spørsmålene. Jeg har en god del bruk av APIene våre. Og det er alt fra startups til et hackathon, Finn og Gulesider til Google. Så hvis du går på Google i dag og prøver å søke fra A til B med kollektiv i dag så er det APIene fra EnTur som forer data inn der. Dataene kommer da fra kollektivselskapene som sitter på disse. Enten rutetider eller om det er live streams data av hvor bussen eller toget er i øyeblikket. Noe av det som var grunnlag for det - og da går vi litte inn på regulering også, er at dette er pålagt og deling. Og jeg vil understreke at dette er ikke EnTur sine data. Vi forvalter dem på vegne av fellesskapet. De kommer inn til oss. Hva det er kontrolleres av datakildene om det er Ruter eller hvem det er. Silvija?

Silvija: Bare fortsett. Jeg har spørsmål om akkurat dette med offentlige data deling når du kommer dit.

Gisle: Ja. Og eksempler på verdiøkning er at det viktigste er at vi har en søkemotor som ligger oppå dataene, slik at når du skal fra A til B i Norge, så ligger søkemotoren å søke på disse dataene. Verdiøkende og slik og gir deg da hvordan du enklest kan komme med kollektiv fra A til B Norge. Og det går helt ut på slik at du ganske enkelt kan plugge det inn i en App. Så det er noen som har brukt dette til å enklere kunne komme til og fra steder hvor du skal på visning. Hvor hele løsningen din er jo å få folk på visning, så kan du bruke motoren fra oss til å finne ut hvordan kundene lettest mulig kan reise med kollektiv versus en som har bil. Det er et eksempel på verdiøkningen vi gjør da. Oppå disse dataene.

Silvija: Jeg tenker at hvis disse offentlig aktørene deler data med dere, og etter hvert, så må du også hjelpe oss å forstå denne forskriften som sier at de må dele noe data. Det jeg synes er veldig viktig å spennende politikk, men hva skjer med kostnader? Disse dataene skal anonymiseres før de kan deles med andre aktører. Noe av dataen vil man kanskje beholde selv, fordi dette er din unike konkurransefortrinn. Nå er det sånn at disse aktørene er kanskje geografisk ganske godt fordelt, men hvis hvis man får inn private aktører i dette samarbeidet, ikke sant? Hvordan lager man en slags sett med trafikkregler for data deling? Hvem tar seg av vedlikehold? Anonymisering verdiøkning, oppbevaring? Dette er en slags guarding job da.

Gisle: Det er jo flere nivåer på den. En del av verdiøkningen gjør jo vi. Vi gjør det for eksempel med disse algoritmene som gjør at man kan søke i dataene. Så det er ett element. Anonymiseringen er ikke et så stort problem med disse, men dataene her. Noen av dem er det. Bare for å ta et eksempel på hva vi gjør er at vi samle jo inn hva faktisk folk har søkt på. Hvilken rute søk er gjort? Og der vi ser at det er veldig få søk på en holdeplass, så tar vi det bort, rett og slett. Hvis det er mjølkerampa utenfor en gård og søket typisk er inn til sentrum med den holdeplassen som er foran psykologen - det er et eksempel på ting man må implisitt gjøre anonymisering. Og det gjør vi rett og slett for ikke å ha tilgang til de dataene. Når det gjelder hvordan holde en level playing field, det er det flotte med denne disse dataen som skal deles her. Her er det jo rute data. Og når alle må levere dem, så blir det på måte en level player field. De fleste av disse er ikke konkurrenter. Det er fylkeskommunale kollektiv selskaper der boligene er. Men si at det er en sparkesykkel er klar da. Da kan man oppleve at de andre sparkesykkel aktørene er konkurrenter. Så lenge alle deler og du vet at også at de som du anser som kanskje din konkret også deler, da forsvinner hele den problemstillingen. For du vet at det er ikke bare meg. Så det er det klassiske prisoner dilemmaet. Hvis jeg deler så har jeg null, men hvis alle deler og det er pålagt at alle skal dele så høres løser det det på en måte, da.  

Silvija: Ja, jeg er enig for så vidt. Vi forutsetter at alle er like gode på data. Og det er godt mulig at noen av de private aktørene har en helt ny genial business modell basert på en aspekt av dataene sine. La oss si når vi kommer så langt at vi har jeg sånne "bla bla" cars løsninger hvor du kan dele. Altså det er privatbiler, men som deler på ruta med flere passasjerer som får sitte på, ikke sant? Så jeg tror at det å ha mekanismer som gjør at du får lov til å ta vare på noe selv eller noe står bak en dør som bare en bestemt nøkkel åpner opp eller noe sånt vil være veldig veldig spennende. Men igjen den nye verdien som dere skaper ved å ha dataene på tvers av fylker. Det å ha liksom et sånt samle blikk på dette her er også ekstremt verdifullt. Jeg vet ikke om du kan du kan si noen ord om det? Også har jeg lyst å slenge det ene spørsmålet om samleblikk og dens verdi. Men det andre spørsmålet er hvordan inspirerer dere til innovasjon? På basis av denne gode data, infrastrukturen dere bygger. Og eksempel jeg lyst å bruke er digitalisering av skolen. For der er det kommuner som digitaliserte skolen lenge før korona. Og så er det den tilretteleggingen de har gjort som er gjort det mulig for oss å utnytte tiden under korona på en positiv måte. Og jeg tror dere gjør det samme. Og om du kunne liksom snakket littegrann om hvordan dette kan hjelpe disse selskapene å innovere?

Gisle: Først av alt er det at på tvers av alle fylker så er det jo den logikken. En av de tingene som tiltrakk meg til å begynne i EnTur er at jeg mener vi er en integrert del og en viktig hjelper i det grønne skiftet. Hvis det er mulig å gjøre kollektiv reise hvor som helst. At du klarer å finne alle kollektivreisende på tvers i hele Norge, så er det større sjanse for at vi gjør det. Klassiske eksempler er hvor du tar fly et sted og lander på flyplassen. Du har ikke vært der før i den byen. Flyr du til Tromsø så er det så lett å hoppe rett i en Taxi eller ta en leiebil fordi jeg visste ikke hvilken app jeg skulle til for å finne kollektivtilbud i området. Bor du i Tromsø så finnes det en lokal løsning selvfølgelig. Men for den reisende så vil det øke sannsynligheten at de velger kollektiv. Det er liksom det unike med at det dekker alle dataene i hele Norge. Jeg tror det bare var noen få vi manglet. Et par flybusser og utover det så har vi faktisk alle dataer. Det var den ene. Legge til rette for innovasjon er en viktig ting. Og det er derfor vi synes det er så spennende å jobbe sammen med Marie og StartupLab. Å gjøre det kjent. Jeg har en kollega som jobber i andre statlige virksomheter med enorme mengder data tilgjengelig APIer, men det er det ingen som vet om. Hvis ingen vet om hva som er tilgjengelig så blir det ikke utnyttet. Det er en skog av data der ute. Vi begynner å bli samlet rundt om flere som tar insentiv til det, men også litt sånn la oss kalle det markedsføring. Jeg tror ikke du ser en TV2 reklame om APIene til EnTur. Det er ikke det jeg mener. Men at det gjør det kjent i relevante miljøer som kan nyttiggjøre seg av dataene tenker jeg er viktig. Og igjen er StartupLab i en unik posisjon der til å hjelpe oss å nå disse. 

Marie: Jeg tror akkurat det der er veldig, veldig viktig å få synliggjort hva som ligge bak, fordi frontend og måten det integreres med - vi kan gjerne komme litt inn på det og, men måten kollektivselskapene nå integrerer og tester ut til ulike løsninger sammen, for eksempel Tier el sparkesykler og andre mikro mobilitet løsningene. Det er på måte en del av det. Men når du får synliggjort hva som ligger i APIene deres og hva dere egentlig har ønske om å innovere på, og hvordan det kan gjøres på en god måte. Der har vi er en jobb å gjøre med at vi får kommunisert det på en god måte til yngre selskaper, og at det da er hensiktsmessig. Sånn at man ikke bare har en forventning om at offentlig data skal være åpne, men også at man kan kunne stille krav til at det skal være en viss kvalitet, at det skal være en god standard på det, og at man finnes engasjerte på en god måte begge veier. For EnTur har jo også en verdi i nettopp det å kunne få tilgang på andre type datakilder.

Gisle: En ting til vi gjør for innovasjon er jo at vi må spisse våre egne data og yttegjøre oss av dem. Appen er et eksempel på hvordan vi videre skal gjøre en nyttig jobb, men også vise hvordan man kan bruke dataene til. Vi har for eksempel samlet inn fra en god del sparkesykkel aktører, data på hvor står den ledige sykkelen. Og det har vi en løsning i heatmap som viser hvor mange ledige sparkesykler er det i dag? Den heatmappen er ikke så nyttig i seg selv, men den eksemplifiserer også hva andre kan gjøre da. Og snart kan vi komme inn på litt mer regulering der også. Så jeg hadde bare det punktet. Hva var det du spurte meg om Marie?

Marie: Jeg mistet tråden jeg.

Silvija: Det var standardisering, men jeg tror det var også dette med synliggjøring av EnTur, men også særlig backend og hvordan yngre selskaper i StartupLab kan koble seg på. Åpne opp APIene for innovativt bruk. 

Gisle: Ja, og en siste ting før vi kommer på standardisering som er en viktig del av det hele er at det er ingen - hvis noen spør oss hvor mange forskjellige selskaper bruker APIene deres i dag, så er det faktisk til dels en god ting at svaret er det vet vi ikke. Fordi vi prøver å gjøre terskelen så lav at du trenger ikke å registrere deg. Du trenger ikke å legge igjen en header i kallene dine. Vi skulle gjerne gjort det også for å hente mer data om hvor mange som bruker, men for å senke terskelen så overhodet mulig, så den kan være sett. Så er du en teknolog kan du gå inn der og begynne å bruke dem. 

Marie: Har dere en feedback klubb der med selskaper som bruker sånn at det er mulig å gi tilbakemelding?

Gisle: Ja, altså, vi har egne nyhetsbrev og en del kontakter. Og det er kontaktpersoner som muligheter å få tak i oss igjen da. Forbausende få gjør det. 

Marie: Jeg bare lurer på om det er et tegn på at det er et potensiale for at man kan bruk det. At det er lav bruk eller får du tracket det eller har du noen tanker rundt faktisk bruk av dataene og hvordan de eventuelt blir brukt?  

Gisle: Det vi jo ser er jo mengde bruk. Men du kan tenke på at de tingene vi snakker om her så bruker vi både Vy og Ruter sin app i grensesnittene. Og mengde data så drukner alt annet inn i antall kall. Men vi ser ikke på unike forskjellige selskaper som bruker det. Det gjør vi ikke. Og igjen, vi går litt rundt det fordi jeg en kort form for registrering er at man legger noe i headerne sine, så kunne vi jo gjøre det. Men det er den dualismen med hvor mye skal vi gjøre det. Men vi snakker om standardisering. Jeg jobbet mye i Telecom tidligere. Jeg jobbet fra starten med GSM og de tingene der. Og standardisering er noe en utvikler har veldig blandede følelser med. For det binder deg litt, du kan ikke gjøre akkurat det du vil. 

Silvija: Det betyr standardisering Gisle? Det skal liksom en passe datanerd til for å snakke med entusiasme og for å be om ordet for å snakke om det. Hvorfor er det viktig?

Gisle: Det er fordi at folk som lager ting ikke i samme selskaper, skal få til å spille sammen.

Silvija: Så alle dataene skal leveres med samme tagger? Samme type? Det skal stå komma samme sted og punktum samme sted? Sånn at vi skal kunne forstå dataene på tvers av aktører? 

Gisle: Ja. Og det er data standardisering. Det jeg tenker på i utgangspunktet er mer på APIene. Så grensesnittene, de programmerbare grensesnittene, så skal en utvikler i et selskap som skal bruke det kunne forstå hvis jeg sender den inn, hva er det jeg får tilbake igjen? Det er rett og slett slik at det er for å unngå at et selskap må lage lat. Forskjellige selskaper skal få lage forskjellige deler og få det til å virke sammen for du vet hvordan grensesnittet er. Tenk det som lego. Du vet lego brikkene passer fordi grensesnittet mellom brikkene er standardiserte. Det er liksom grensesnittet. Data er noe annet. Da snakker man ofte om dataene man deler og hva dataene betyr. Og da må man også få datamodeller og en harmonisering av datamodeller til å fungere. Også finnes det en skog av standarder. Et godt eksempel er egentlig data fra sparkesykler på både hvor det er plassert og hvordan man tar betalt for det også videre. Da er det viktig å prøve å ha en forståelse hva som skjer utenfor de store markedene i Europa og i EU og i USA. Det vi tror på nå er GBFS som kommer fra USA og er blitt en så kalt de facto standard. Innenfor internett verden er det blitt mange de facto standarder. Da setter det seg ned ikke land, men et mandat og de skal bestemme. De gror mer opp innenfra med at dette er måten de fleste gjør det på. De begynner å dele på godene og begynner å se at dette er en smart måte å gjøre det på også blir det en standard ut ifra det. Og i økende grad så er det den måten å lage standarder på som vi ser også skjer da.  

Silvija: Og standardisering for dere? Bare for å oppsummere og forenkle litt i hodet mitt - en er denne her programmerings standardiseringen, sånn at flere programmerere fra forskjellige selskaper skal kunne samarbeide på deres plattform med forskjellige biblioteks biter, for eksempel. Og dette kan være eksempler på å finne ut ruteinformasjon. Finn ut reisende informasjon, finne ut veginformasjon og så videre. Og så er det data standardisering som gjør at alle disse forskjellige aktørene skal kunne også samle data i dette store data senteret hos dere om du vil, og at de dataene skal kunne forstås på tvers av hvem som er leverte.

Gisle: Ja, og i økende grad også mellom det EnTur sitter på og det for eksempel Statens vegvesen eller BaneNOR sitter på da, så man ser liksom på enda større der igjen. For det første ja. For nå begynner jeg å fall litt videre. Ja, det er sånn, Silvija. Og så er det å prøve å få til et enda større ned da. Og hvordan man aksesserer de dataene og gjør det nyttig. For eksempel nå sitter jeg på StartupLab da. TØI sitter ved siden av oss Transportøkonomisk institutt. Eller om de sitter i bygget her. At de også kan gå inn å se på dataene som EnTur forvalter. Statens vegvesen forvalter. BaneNOR forvalter og trekke ut data til forskning for den slags skyld. Så det er den dataplattformen som går på tvers som vi prøver å lage et mandat til å beregne på vegne av samferdselsdepartementet. 

Marie: Jeg bare synes det er litt interessant det her med fordi når du tenker EnTur, så er det en nasjonal løsning. Og så er det opp mot de regionale kollektivtransport selskapene som vi har rundt omkring, og også har alle som har for eksempel reist kollektivt ut på små bygder på Vestlandet, for eksempel, vet at det der må du hente opp PDFer og du må inne å søke frem Og du vet ikke om de er up to date i det hele tatt. Men det er på en måte en ting det er. Det er innenfor det norske kontekst. Men når du nå ser på de selskapene som er europeiske som begynner å etablere seg i det norske markedet, så er det jo inn mot et helt annet type marked og et helt annet type rigg. Jeg bare lurer på hva du tenker samarbeidsmessig inn mot Skandinavia? Europa er det noe der dere jobber? Hvordan jobber dere opp mot de nye måtene å jobbe på der? 

Gisle: Vi har et godt samarbeid. Det finnes ikke EnTur nødvendigvis i Sverige, Danmark og Finland, men det finnes lignende selskaper. Og vi jobber tett sammen blant annet på standardisering. Så et område er hvorfor skal det være forskjellige i Norge, Sverige, Danmark og Finland? Gjennom det samarbeidet så prøver vi også å delta inn i EU standardisering. Men det er jo en enorm skog da. Det er lett å gå seg litt vill. Så tankene om å også klare å demonstrere samarbeid og det vi klarer å få til i Norge og det vi klarer å få til av samarbeid av harmonisering av godt arbeid med svensker, dansker og finner. Så tror vi litt på at dette kan spre seg litt videre da. Og en av grunnene er også at vi er stor tilhenger av open source og en del av koden vi gjør på disse basis tingene er open source så hvem som helst kan bruke det. Desto flere som gjør det samme, desto flere bidrag får vi og desto billigere og enklere og bedre kan denne koden videreutvikles til om det er reisesøk eller hva det er. Så utstrakt og økende samarbeid og litt sånn flekkvis inn i Europa og vi har også noen kontakter inn i USA med sparkesykkel biten da. Kan jeg snakke litt om et nytt tema som henger sammen med dette? 

Silvija: Ja, det kan du få lov til.

Gisle: Dere må bare stoppe meg.

Silvija: Jeg har lyst å kaste inn en ball etterpå i forhold til finansnæringen og hva vi kan lære fra dem, og dere minner meg litt om Altinn. Og på høyest nivå har vi denne PSD2 greien som vi sier at vi må dele og åpne datasettene sine. Og der tenker jeg vi har noe interessant regulering som lukter litt som det. Men da mot transport data. 

Gisle: Jeg ville bare inn på det som heter at vi er et virksomhets selskap. Vi er oppdrags styrt og skal få til et eller annet som er politisk ønsket i Norge. Grønne skifter og mer kollektiv transport. Også begynner vi å se fremover at med den type data som samles nå, mer og mer deles, så er det mulig å gjøre mer. Vi snakket om det at som teknologer så sier jeg ikke at man skal eller ikke skal, men teknologer skal ha fullt mulighet til å regulere hvor sparkesykler er satt fra oss digitalt. Det er flere byer i Norge som ser på det som at casen kunne være at kvelden 16. mai så går det ikke lenger å sette fra seg sparkesykler i sentrum i de store byene, for der skal barnetogene gå - så slipper du å rydde opp. Digitalt verktøy som da politisk styrt kan si hvordan disse skal være. Teknologien for å gjøre det er tilgjengelig og det er selskaper som jobber med dette nå. Og det kunne godt tatt langt videre hvis du begynner å drømme litt. Teknologer har ikke noe i veien for at store deler av bilfronten i Norge fremover etter hvert som den blir mer - trenger ikke å være selvkjørende en gang, men flere og flere bruker jo kapp løsninger som sier at hvordan kommer jeg mest effektivt fra A til B. Det kunne vært i prinsippet slik at løsningen kobler seg mot en backend som noen lager. Trenger ikke være EnTur, men et selskap som du lager. Så kan du optimalisere hvilke ruter biler har fra A til B slik at hele trafikken flyter bedre. Dette er litt sånn forward av 1984 og heie greia, men dette kan være til gode for alle. Man trenger kanskje mindre veier og så videre. Og nå er det litt sånn hva jeg tror på da. Jeg tror det er smart å ha en type virkemiddel selskap. Det trenger ikke å være EnTur, men det kan være et virkemiddel selskap under en viktig grad av politisk og demokratisk kontroll som hjelper til med disse. For jeg er overbevist - og dette er min personlige mening. Noen kommer til å gjøre det jeg sa. Noen kommer til å gjøre det. Og hvis ingen tar litt sånn kontroll på dette politisk så er min tro at et stort internasjonalt selskap - om det er Google eller noe lignende kommer til å gjøe det. Men ikke under demokratisk kontroll og ikke nødvendigvis under goder for det norske samfunn. Men den økonomiske gevinsten for dette selskapet. Det synes jeg er et spennende område når vi begynner å se fremover. 

Silvija: 100% enig. Det er noe av det mest spennende egentlig som vi har snakket om i dag. Og jeg tenker det poenget ditt med at enten så må vi nasjonalt og demokratisk gjør det. Eller så blir det gjort på av noen veldig flinke data selskaper, men som må først og fremst tenke på utbytte til sine aksjonærer og skaper helt ny forretningsmodeller. Om det er Google eller om det er noen kinesere eller hvem det nå måtte være. Da er det de som må optimalisere også sin verdikjede. Så da bestemmer de hvem som skal få bygge den tunnelen og hvor den tunnelen skal stå og hvilke type biler kanskje man skal optimalisere, ladenettverk for og så videre. Og og da begynner vi å miste demokratisk påvirkningskraft over trafikk planene våre over og byplanene våre og så videre. Og jeg har to jenter som jeg har kjørt forrige uke til en sjøleir fra Fornebu til Asker og tilbake hver dag forrige uke. Og tilstandene på E18 nå som folk ikke tør enda å bruke offentlig transport på normalt vis. Det er helt grusomt, så vi ønsker oss sånn løsning. To ting vi ønsker oss. Det ene er at vi skal begynne å bruke offentlig transport igjen, og det andre er en sånn tidsstyrt trafikk optimalisering som gjør at de som kan reise litt senere eller tidligere burde få beskjed om å vente en halvtime for da flyter det. Og sånne ting kan dere hjelpe med å løse.

Gisle: Teknologien for gjøre dette finnes. Men man trenger å gjøre det, og det komplekse er jo og reguleringen og påleggene på utsiden av oss eller insentiveringen for å bruke disse her. Jeg vil påstå at det er ikke trivielt å løse teknologisk, men jeg har liten tro på at det er der det er den største utfordringen.

Silvija: Vil du si litt mer om regulering? For vi var innom ideen rundt PSD2 for trafikk da og. Og det fins en forskrift hvis jeg har forstått deg riktig som sier at de fleste offentlig eide selskaper må dele data med dere, og jeg synes det er en veldig fremoverlent måte å regulere på. Så snakk litt om regulering som et godt verktøy da.

Gisle: Ja, jeg var så vidt inne på det tidligere. Det er det som muliggjør at vi får dataene inn også. Igjen bare for å være tydelig på det er det jo da kollektivtrafikk data. Altså rutedata. Når går bussen, hvor går den, hvor finnes stoppestedet, den type data er det vi snakker om. Vi snakker ikke om salgsdata. Hvor mange billetter har jeg solgt også videre. Neste grensesnittet der som er utrolig er jo demonstrert i forbindelse med covid, og det er hvor full er bussen? Hvor mange mennesker er det på den. Og igjen når jeg begynte i EnTur så var ikke den reguleringen på plass, men bare blitt gradvis blitt iverksatt. Så har det vært et langt arbeid å få det på  standardiserte formater. Og sånn som jeg oppfatter det så de som da leverer det inn oppfatter veldig lite motstand. Det er bare rent praktisk tungt å få det på plass. Det er en del ting man skal gjøre. Og dataene må jo være standardiserte og av god kvalitet. Datakvalitet er et stort tema for seg selv å snakke om. Så det kan være gjennom forskrifter. En annen måte å gjøre det på er selvfølgelig som jeg vet noen byer har gjort, at noen tilbyr en sånn form for lisensieringen for å tilby elektriske sparkesykler. Så sier man også at man skal dele data. Det er en annen måte å gjøre det på i den settingen. Den tredje er og den er vanskeligere da, å klare å overbevise aktører om at ja du kan beholde dine data og ha mer kontroll på ditt kakestykke. Men hvis vi alle deler dataen så blir kaka større. Det er en tøffere måte å gjør det på, for da er det en frivillighet og en forståelse av at hvis jeg deler det og alle andre deler, så blir det bedre for oss alle.  

Silvija: Og det interessante her er at dere er et verktøy for å få denne reguleringen gjennom i realiteten. Det er dere som muliggjør at dette her faktisk blir gjort.

Gisle: Det er riktig. Og vi ønsker å være med på å påvirke hva regulering skal si om standarder. Men reguleringen innenfor vår verden, for eksempel jernbanedirektoratet som er mye mer en jernbane,s om driver mye av de praktiske der. SÅ rent sånn praktisk hvis noen som skal være en åpen standard ikke er det, så er det jernbanen rektoratet som må sende med et brev. Ikke vi. Det er ikke vi som pålegger og implementerer.

Silvija: Marie, kan jeg spørre deg om noe? Hvordan kan EnTur synliggjøre seg mer i forhold til både start apper og hvis vi nå sett ut en slags invitasjon til start apper til å bli med på EnTur?

Marie: Jeg tror den spilles vel så mye tilbake på oss i den rollen StartupLab har, at vi må være gode på å sette i gang praktiske arrangementer, kanskje. At vi inviterer inn en tur inn i pilotprosjekter, tester demonstrasjoner som vi vet vet er gående, og at vi er godt kjent med mulighetsrom som ligger i det. Fordi for et oppstartsselskap er jo avhengige av å prioritere tiden sin ganske knallhardt. Og jobber kanskje med at de ikke alltid ser at det finnes tilgjengelig data som kan være interessant for dem og utvikle noe videre på, og som kan være en god datakilde inn i arbeidet eller løsningene som de utvikler. Så jeg tror det er viktig at EnTur går i partnerskap med aktører, og hvor målet er at de felles skal skape noe sammen. Veldig kort så tror jeg en til mange aktiviteter er litt av nøkkelen her, men at man får praktisert ting sammen, synliggjort det på den måten, viset frem til gode case. Og at det kanskje at det er noen andre enn EnTur selv som peker tilbakeigjen på EnTur er en god ting. 

Silvija: Jeg vet ikke Gisle eller Marie, vil dere kanskje konkludere begge to? Hva er det viktigste du tenkte på etter den samtalen Gisle? Og hva er det viktigste du tenker på Marie?

Gisle: Spennende temaer. Hvis jeg må velge ett tema så er hele logikken med regulering for å få til datadeling hvis jeg skal ta det som en setning. Det er mange andre ting også, men det er en utrolig kraft i det da. Det er en regulering for å få det til, og reguleringen kan også være så mangt. Det kan også være i slike anbudsdokumenter vi snakket om. Den teknologiske biten er utfordrende, men den skal vi få til.  

Marie: Jeg tror også dette med trusselsituasjon, og at man har en aktivt eierskap til hvor vi er på vei, og at det offentlige lener seg inn og er proaktive i å utvikle nye plattformer som er der. Det der er et tema som er enormt interessant og litt skummelt å prate om høyt, men at man inviterer inn andre i dialog rundt dette. Det tror jeg er innmari spennende.

Silvija: Så det du sier Marie er at det kan være masse. En ting er at det kan komme noen Googler med sine egne business modeller og ta over litt av politikken vår. Men en annen ting er at det er personvern. Det er Cyber Security.   .

Marie: Norske selskaper er vant å utvikle løsninger basert på innenfor et regulatorisk rammeverk. Så GDPR er hygienefaktor. Man vet at man må ivareta det for å i det hele tatt kunne være konkurransedyktige. Men hvis man spiller med ulike spilleregler, så blir det veldig diffust. Og da kan det å bli veldig fort en skummelt. Jeg tror diskusjonen kan bli litt feil da, for da går man fra at hva vi får til å skape sammen, kontra hva alt det skumle med teknologi er. Og jeg vil helst ikke at vi skal gå den veien. Så helt at man en ansvarlig profil og politikk rundt systemet som er datautvikling, da.

Silvija: Jeg tror det poenget ditt også er kjempeviktig på det at vi har tillit til systemet. Datasystemet i Norge med at våre data forvaltes for vårt felles beste, i motsetning til for eksempel et selskap fra en annen del av verden som kunne kommet inn og vært eid av forsikringsselskap. Og samlet våre trafikkdata. Men så brukt det mot oss i forhold til hva slags prising de vil tilby oss utifra vårt kjøremønster. Utrolig viktig del av det at vi er villige til å jobbe videre sammen på data. Da sier jeg kjempe tusen takk både til Marie som både hjalp oss å finne Gisle, og kom med en veldig spennende ramme for denne samtalen. Og Gisle med alle de veldig, veldig spennende, inspirerende og lærerike poengene. Takk!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University