LØRN Case #C1110
Med sikkerhet, bærekraft og effektivitet i fokus
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med Ingrid Dahl Hovland som er vegdirektør i Statens vegvesen. Ingrid har vokst opp i en liten by på Vestlandet og ble tidlig opptatt av det å knytte bygder opp mot hverandre for å øke mobiliteten. I denne samtalen snakker Ingrid og Silvija om Norges unik fortrinn, og hvordan det er å bygge infrastruktur i et værhardt land som Norge. For hvordan kan vi øke sikkerheten og bærekraften, samtidig som vi øker effektiviteten?

Ingrid Dahl Hovland

Vegdirektør

Grasmyr naturbarnehage

"Et land må øke produktiviteten sin på en sikker og bærekraftig måte for å bygge kultur for kommende slekter"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 40 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Grasmyr naturbarnehage
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 211126
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Elektriske FergeDet grønne skifte
Hvordan øke prediksjonen
Strenge krav til sikkerhet
Industrien på Vestlandet
Investeringer for framtiden
Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor på vei
Nullvisjonen for trafikksikkerheten

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Lytt #C1110

Video for Case #C1110

Tekst for Case #C1110

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en Lørn samtale om transport. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Ingrid Dahl Hovland, som er vegdirektør i Statens Vegvesen. Velkommen Ingrid

 

Ingrid Dahl Hovland: Tusen takk.

 

Silvija: Jeg skal veldig kort si noe om serien, og så skal vi sette i gang med samtalen. Dette her er cirka tyvende samtale i en ny serie som Lørn lager for å bygge kunnskap om system innovasjon i transportsektoren. Og vi har snakket med cirka gjester fra Ruter, cirka syv gjester fra StartupLab og cirka syv gjester fra ITS Norway, der vi har hatt mange samtaler i et trekant format hvor det var noen av disse partnerne våre i serien som også var med i samtalen. Dette her er en samtale vi gjør litt i etterkant, og det har noe med at vi har via private sosiale kontakter oppdaget at det finnes en helt umistelig stemme når det gjelder systeminnovasjon på transport og det er din Ingrid. Jeg gleder meg da til å høre om både hvordan Vegvesenet tenker, og hvordan Norge som et helhetlig system i transport kan og bør tenke fremover. Før vi setter i gang med samtalen, så pleier jeg å spørre folk om de kan introdusere seg veldig kort, så jeg lurer på om du kan fortelle oss litt om hvem Ingrid er, og litt veien til Vegvesenet og hvorfor du er interessert i transport.

 

Ingrid: Ja, jeg har vokst opp i en liten bygd på Vestlandet med 90 innbyggere, og der gikk jeg på en skole med 7 elever og vi måtte ta båt inn til kommunesenteret. Så det er min vei til veien, for det er viktig. Og Sogn er jo et område i Norge som har utvikla seg veldig, hvis en ser på det å knytte bygder opp mot hverandre for å øke mobiliteten. Jeg er teknolog av utdanning, har jobbet mye i industrien. Begynte å jobbe i Statens Vegvesen da jeg ble ferdig med diplomoppgave, men har også jobbet lenge i industri, entreprenør og europeisk betongindustri før jeg kom tilbake og var med å starte nye veier og jobba der i fire år. Jeg fikk da muligheten til å få ansvaret for Statens Vegvesen, der du både har kjøretøy siden, vei og mobilitet ansvaret og det er veldig spennende. Alt vi gjør i Statens Vegvesen gjør vi jo for noe, det er for samfunnet, det er for å øke produktiviteten i landet på en sikker og bærekraftig måte. Mer spennende kan det nesten ikke bli.

 

Silvija: Nei. Og så tror jeg det er også noe med at dette her i krysningspunktet mellom offentlig og privat sektor, der offentlig kan spille en veldig viktig plattform innovasjons rolle. Du har vært veldig opptatt av innovasjonsevne til Norge, og bygge på noen unike utgangspunkt, det har kanskje også noe å gjøre med den historien om din barndom. Hva tenker du der? Hvorfor er dette spennende innovasjon?

 

Ingrid: I Norge så er vi høy teknologer, og på mange måter så er vi et dyrt land med høye kostnader og høye lønninger, men vi er veldig raske på å ta ny teknologi i bruk som betalingsformer, elektriske kjøretøy osv. Vi har en del tung industri, kanskje spesielt på sokkelen som ligger langt framme. Så det å bruke det i utviklingen av samfunnet, altså trekke da den teknologiske utviklingen inn mot samfunnet i forhold til det å gi oss muligheten til et tettere land. For vi bor veldig spredt i Norge, og det er krevende i en produksjons tankegang, og et land må øke produktiviteten sin på en bærekraftig måte for å bygge kultur for kommende slekter.

 

Silvija: Du er relativt ny innsatt i Vegvesenet?

 

Ingrid: Ja, eller jeg var her i to år, jeg kom jo inn i en periode med store brytninger, tre store reformer som gikk i parallell. Omorganiseringen av Statens Vegvesen med skilt ute, fylkesvegnettet på 43 tusen kilometer som gikk over alle fylkene, så bompengereformen fra 60 bompengeselskap ned til fem. Så kom pandemien, men det var en fantastisk mulighet for oss til å omorganisere oss, vi har nye kommunikasjonsformer som Teams, Zoom og alt det som gir oss en mulighet i det daglige. Så samtidig så har vi klart å holde logistikken til landet på et høyt nivå, det nivået som er forventa. Trafikken skulle gå, all ferdsel, bare transport inn og ut av landet måtte gå, og det som jeg oppdaget gjennom pandemien er jo den sterke beredskapsorganisasjonen knytte til samfunnssikkerhet som ligger i Statens Vegvesen. Det å få hjulene til å rulle i det daglige og hvor viktig det er. Neste gang er det kanskje en annen krise, men det å ha et robust og godt infrastruktursystem i landet, det er viktig, og det ene er vei, og det andre er tele og el. Så det å se infrastrukturen og hoved blodåren i et land opp mot den daglige driften av landet og skape vekst og utvikling, det er viktig.

 

Silvija: Og, så har jeg lyst til å spørre litt rundt, vi har forsåvidt adressert den unike og spredte bebyggelsen i Norge. Norge er et ekstremt langt land, med det er også et land med veldig spesiell klima, og dette påvirker også hvordan vi opererer med veier. Jeg tror ikke vi har snakket nok om hvordan det gir oss innovasjons fordeler generelt i samtaler om dette her. Jeg har lært nylig at vi har noen av de beste tunnelene, for eksempel, i verden, noen av de lengste undervannstunnelene. Så hvordan skaper det vanskelige utgangspunktet med at det er så mye geografi her, så mye klima, mulighet for å være en av de beste på vei?

 

Ingrid: Jeg tenker nok at i Norge er vi sterke individualister, opptatt av å løse utfordringer på stedet. Det har vi vist gjennom mange år i Statens Vegvesen at vi er veldig gode på, og undervannstunnelene har jo blitt på mange måter en merkevare for oss. Vi har akkurat startet opp Rogfast, som er verdens lengste, og den er bygd på lang erfaring gjennom mange år på undervannstunneler. Men jeg har lyst til å trekke fram en annen ting, som er ferje-siden som undervannstunneler erstatter, min forgjenger løftet den utfordringen ut å ikke være avhengig av fossile drivstoff i fremtiden. I 2011 og 2014 hadde vi den første LMG-ferja, så den første var gassdreven, så gikk vi over til elektrifisering av ferjedriften etter det. En veldig spennende måte å jobbe på fordi, som jeg tror er litt unikt for Norge, vi skaper innovasjons kontrakter  med industrien og løfter utfordringen ut til industrien. Vi stiller krav og forventninger, og så ser vi jo at den gangen så stilte vi ikke krav til hvilken type drivstoff fergen skulle bruke, men ba rederi, industri og leverandør om å løse det. Så først ble det gass, så ble det senere elektrisitet. Og selve løsningen knyttet til lading, det går på logistikk på overfarten, den ble løst av rederiene. Så det at industrien har løst det, og mer over på hydrogen nå, som er med en pilot i Ryfylke og har den nest lengste strekningen i Boganes som er ute på anbud nå. Så det er veldig interessant når du da skal løfte en hel del av verdikjeden over til en annen drivlinje, og hvor smidig det er løst. Og Corvus, som er en interessant industribedrift knyttet til batteriproduksjon, hadde sin produksjon i Canada, så muligheten for å bygge en god produksjon på et marked som kom i Norge. Flyttet produksjonen til Norge, produserer nå litt utenfor Bergen og har bygd opp et sterkt hjemmemarked på batteriproduksjon med mange industriarbeidsplasser, men har også bygd opp et internasjonalt marked mot andre kjøretøy, som slepebåter og andre båter. De skal nå bygge en ny fabrikk som er robotisert, men også mulighet for 300 arbeidsplasser. En fantastisk industriutvikling, starta da med den endringen i ny drivlinje på ferje-siden. Så det å tenke helhet på systemsiden inn mot mobilitet, du må alltid ha med energi delen, altså det å kunne bevege og flytte seg, men også styrings delen som et hele.

 

Silvija: Jeg har hørt en mantra om at fremtidens transport kommer til å være elektrifisert, autonom og sammenkoblet. Er du enig?

 

Ingrid: Ja, det er jeg enig i, og ser det tette samarbeidet vi har opp mot Kartverket, og det går jo på det å kunne danne grunnlaget for posisjonering. Altså når en kjører i 80 km/t, flyttes den 22 m/s, så må du kunne posisjonere opp mot kartdata kontinuerlig. Så det samarbeidet med offentlige etater, i dette tilfellet med Kartverket, det er et samarbeid som er veldig viktig for oss i forhold til det å bygge plattformer nå for den digitale navigerbare veien i fremtiden. Da tenker jeg at all kommunikasjon rundt, og rundt posisjonering, hvor viktig det blir i forhold til å utvikle andre tjenester i tillegg, og kanskje blir det like viktig som det å drifte vegsystemet som selve vegkroppen. Så da er det digitale som overtar på mange måter i forhold til det å sikre mobiliteten, forutsigbarheten i transporten og ikke minst sikkerheten. Så det å bygge robuste, gode løsninger og bruke industrien for det den er verdt så tidlig som mulig og få på plass tunge strukturer i samfunnet, det jobber vi mye med.

 

Silvija: Og det har jeg lyst til å spørre deg om. For du snakker nå om autonomi og kart posisjonering så bilene og andre kjøretøy skal kunne kjøre selv så trygt og så effektivt som mulig. Og når jeg tenker på vei så tenker jeg hardware, som betong, asfalt, fysiske ting, men veien i fremtiden kommer til å være litt software også. Det er noen sensorer her og der, så hva er en smart vei for deg?

 

Ingrid: Ja, da vil jo det arbeidet som pågår nå med punktskyer være utrolig viktig. Vi bruker det samarbeidet med Kartverket i forhold til å registrere, når du snakker om betong og stål så er det fysiske objekter. Det fysiske objektet vil også være viktig langs veien i fremtiden, men for å kartlegge, ha oversikt og klare å vedlikeholde det, så bruker vi i dag i større mulighet punktskyer. Altså det å registrere i fart og det å kunne følge opp i fart og det å kunne kommunisere med kjøretøyet. Så her ligger jo den digitale fremtiden i kjøretøyet i veldig stor grad, men posisjonering og kartdata er grunnlaget for å kunne gjøre det.

 

Silvija: Og det er litt sånn vei og posisjonering versus kjøretøyet, høna og egget, og da er det kanskje viktig at vi er med og utvikler også på kjøretøy siden.

 

Ingrid: Ja, og der jo vi veldig avhengig av bilindustrien, og den jobber vi opp mot gjennom EU og EU direktivene. Og det å klare å ligge i forkant her som en kravstiller, både i forhold til det å kunne eie data, bruke data og ha sømløs datastrøm. Det er viktig for oss å ha en sterk posisjon inn mot det arbeidet, men og viktig for som kravstiller mot bilindustrien. For på enkelte områder så må bilindustrien levere opp mot trafikksikkerhet for eksempel. I dag så er jo vi førere, du kjører sikkert bil Silvija, jeg kjører bil, og vi ser på oss selv som ganske gode sjåfører, i Norge har vi tatt trafikksikkerheten fra 570 drepte tilbake på 70 tallet, ned til 93 dette siste året. Norge ligger langt framme på det området, men 93 er fortsatt 93 for mange for de som er rammet, og i tillegg har vi mange som er hardt skadet. Så det å klare å jobbe med nullvisjon i forhold til trafikksikkerhet er viktig, vi tar det som en selvfølge å komme dit vi skal, når vi har planlagt, men på en sikker måte. Og den kravstillingen, i forhold til sikkerhet, den må vi ta ut gjennom det å stille krav til bilindustrien. Så det å ligge tett i forhold til det å styrke mobiliteten, øke sikkerheten og selvsagt bærekraften. Det er et trykk som vi må ha inn, og skape forutsigbarhet, men også ha kravstilling inn mot bilindustri og produksjon og fremtidig mobilitet.

 

Silvija: Jeg har av og til snakket om noe jeg har omtalt Tesla paradokset, at vi er det landet i verden som har høyest andel nykjøpte Teslaer per capita. Det er flotte biler, og kanskje litt skjevt fordelt i befolkningen, men likevel så har vi fornyet bilparken vår mot det elektriske og etter hvert det autonome. Men vi har ikke vært flinke nok til å stille krav til de som bygger disse bilene, som vi tross alt er et veldig viktig tidlig marked for. Og vi har heller ikke vært spesielt flinke til å bygge, før nå i hvert fall, den omkringliggende industrien ikke sant? Batterifabrikker, ladeinfrastruktur, posisjonering og så videre. Er det en endring der du ser nå?

 

Ingrid: Ja, jeg brukte eksempelet på ferje markedet i stad. Der fikk vi med oss industrien i parallell. På bil så er jeg helt enig, vi har ikke vært flinke til å regulere og klare å ligge i forkant med nye drivlinje. Tesla gjorde jo det veldig smart, de tok med seg drifts biten, og lade strukturen samtidig med bilen. Det var veldig genialt tenkt, så de har de har både på den måten hatt god ladekapasitet til sine sjåfører. Så det var en veldig genial måte å tenke industri og salg på. Og det er et område i Norge som vi må bli flinkere på, det ene er jo å ha med, som jeg sa innledningsvis, veien, men du må alltid ha med el og tele i tillegg. For tele er jo det digitale navigerbare vegnettet for fremtiden. Så det å tenke i Norge, som tross alt med fem og en halv millioner innbyggere, så bør vi tenke infrastruktur. Altså robust infrastruktur, det blir sårbart hvis vi ikke klarer å samarbeide godt i det offentlige i forhold til det å ha med oss el og tele overalt der vi har vei.

 

Silvija: Bare så jeg forstår ordene. El, da tenker du elektrifisering, og tele, da tenker du kommunikasjon?

 

Ingrid: Ja, fordi el vil jo være en viktig drivlinje, nå får vi jo Fit for 55, EU’s direktiv. Da skal vi ha med oss hydrogen inn mot tungbil trafikken, og det er viktig for logistikken av landet, så det er et must å ha med oss hydrogen forsyningen. Men el, i hvert fall sånn vi ser det nå, vil være hovedforsyningen som skal avløse fossilt drivstoff. Men tele er viktig for det digitale, altså kommunikasjon og styringen av autonome kjøretøy. For oss da å tenke robuste, tunge strukturer, spredt bebyggelse, krevende værforhold, ras, flom, som vi vet kommer til å være mer krevende i fremtiden. Så det å ha ivaretatt det klimatiske forholdet med vinter og alt rundt det, det betyr at vi må ha robuste, sterke systemer som gir oss høy beredskap, god samfunnssikkerhet og bygger for fremtiden.

 

Silvija: Ingrid, du nevnte et spennende tema før vi gikk inn i opptak, dette med Norges konkurransedyktighet når man ligger i Europas utkant. Nå har vi forsåvidt snakket om noen unike utgangspunkt her, kan ikke du fortelle litt mer om dette eksempelet med Bergen-Stavanger?

 

Ingrid: Ja, nå har vi jo akkurat fått Nasjonal Transportplan på 1200 milliarder, det er formidable beløp. Men det å bruke det for noe, altså det er en investering av mobilitet i landet og det å utvikle produktiviteten i landet på lang sikt, og med den selvfølge at det skjer på en bærekraftig og sikker måte. Hvis vi ser  denne industrien i Norge, og vi skal inn i det grønne skiftet som er i tankene til alle i Norge nå. Men hvis vi ser på industrien som er på Fastlands-Norge, går litt syd for Stavanger og opp til Kristiansund, så har du 44% av fastlandseksporten. Den skal ut i et marked, og det er viktig at vi da minimerer ulempene mot et stort marked i Europa, så vi må ha en god mobilitet og sikre veier i landet. Det meste går på tungtransport og ut mot et marked. Men hvis du googler i dag, Stavanger-Bergen, så har du en kjøretid på fem timer. Og i aksen litt syd for Stavanger og litt nord for Bergen, bor det cirka en million i dag, og det er 33% av fastlandseksporten. Når vi da har bygd Rogfast, som vi akkurat har begynt på, verdens lengste undervannstunnel. Når vi da også får bygd Hordfast og erstatter ferje på den lange ferjestrekningen, så er det litt i underkant av to timer. Og to timer, det betyr at du da klarer å utvikle deg til å bli en sterk bo og arbeidsregion. Du kan i prinsippet bo og jobbe langs hele den strekningen. I dag så konkurrerer Austevoll og Stord med arbeidskraft i Oslo, altså veldig stor del av de som utdanner seg i Bergen flytter tilbake til Oslo. Fordi du kan nesten ikke skifte jobb i løpet av et langt arbeidsliv hvis du er et par, for eksempel, med høy utdanning. Så det å kunne jobbe og bo i en region som det med i underkant av to timer reisetid, da kan du bevege deg fritt på en helt annen måte, og du kan jobbe i veldig mange ulike spennende bedrifter, opp mot havbruk, annen mekanisk industri som er viktig for landet. Vi kunne bo og jobbe, og vi må gjøre den industrien vi har i dag bærekraftig, fremtidsrettet og innovativ.

 

Silvija: Mobilitet er da en av de viktigste faktorene folk ser på i forhold til livskvalitet og muligheter for fremtiden i en region. Og denne tunnelen, blant annet, som da kutter ned reisevei fra fem timer til to timer, gjør hele området beboelig på en helt ny måte for både nye og gamle talenter.

 

Ingrid: Og det er klart det er viktig da for oss i Nasjonal Transportplan, 1200 milliarder er veldig mye penger, å kunne vise til at den investeringen er for noe for fremtiden. Blant annet for å bygge en sterk bo og arbeidsregion, men og med en del av landet der det er veldig mye innovasjon, industriell utvikling, og det må vi også få løftet fram som viktige eksempler for landet. Så det er klart at, det ene er hvordan du bygger veien, og andre er utsikten for at dette her skal være med å utvikle landet, løfte det inn i en ny divisjon. Så det er viktig for oss. 

 

Silvija: Jeg har bare lyst til opp litt der, for litt sånn politisk så er jeg nysgjerrig. Vi har en ny regjering som er veldig opptatt av å ta hele landet i bruk, og selv om det er forferdelige mengder penger i de 1200 milliarder, så går de pengene fort når man begynner å bygge vei, ikke sant? Og det er noen prioriteringer her i forhold til hvor mange mennesker som får glede av denne effektiviseringen versus for eksempel områder hvor man må investere fordi det finnes ingen alternativer for å gjøre områdene beboelig. Hvordan kan man tenke på en god og rettferdig måte i sånne settinger?

 

Ingrid: Veldig krevende spørsmål, for alle vil jo ha sitt. Men det viktige i Norge har jo vært at vi har hatt en tradisjon for å spre ting litt flatt utover, litt til alle. Men der nok noe med å klare å tenke, hvor skal vi jobbe og hvor skal vi bo, og da bygge opp rundt enkelte, viktige, tunge industri destinasjoner, det tror jeg er viktig. Vi må liksom kunne peke ut, jo den delen av landet er viktig, den delen av landet er viktig osv. Vi må tørre å gjøre enkelte prioriteringer, men i tillegg så er det viktig å kunne ha en god vei, altså verdi øke det vi har, og i det bærekraftsperspektivet som nå blir sterkere og sterkere, så er det å bruke pengene godt. Få mer ut av hver krone, og da å verdiøke det som faktisk er der, det ser vi i mange situasjoner, at det gir stor verdi for samfunnet, og da kan du gi mer vei til flere.

 

Silvija: Egentlig så står ikke dette på listen vår for samtalen, men jeg var så fasvinert så jeg må spørre deg. Jeg har lest nå tre fire bøker om vikinger og viking historie, jeg har en teori om at de var faktisk mye mer modige entreprenører, og hadde veldig spennende, risiko og klok måte å lede på, så vi kunne lært noe av i disse disruptive, eksponensielle tider. Men en av de tingene som slår meg, er hvor mye de brukte vann og hav som veg, i motsetning til de fleste andre, som så på dem som uoverkommelige hindre. Veldig mange av de områdene hvor det er mest krevende å bygge vei til, kunne man kanskje hatt alternative vannveier til? Og der kommer vi tilbake til denne hybrid tankegangen og ferger som du snakket om. Kunne man tenkt seg at det er noen hovedårer av den typen som man snakker om nå mellom Bergen og Stavanger, ikke sant? Som er veldig veg og tunnel fokuserte, men at vi har kapillær transport som i større grad bruker vann.

 

Ingrid: Ja, og langs norskekysten så bruker vi veldig mye vann, hvis skal nordover fra Bodø så tar du hurtigbåten, og skal du til Nordskot så tar det cirka halvannen time, og den båten går fort. Det at den går fort, det betyr at det er dyrt, sant? Helgeland er helt avhengig av å ha et godt hurtigbåttilbud, og det er veldig mange kyststrekninger i Norge som er avhengig av det. Men jeg tenker nok av hvis du skal over på andre drivlinjer, så er bil og tunnel eller bro en stor fordel, fordi hvis du skal legge om hurtiggående sjøtransport til elektrisk er det veldig energikrevende. Og for eksempel Hordfast som nå ligger inne med bro løsning, som er en lang ferjestrekning. Hvis du ser på den mot da en dyr brokonstruksjon på 38 milliarde, opp mot ferje i et hundreårs perspektiv, så er behovet 23 terrawattimer. Det er tre års produksjon av BKK, et enormt  behov for elektrisitet, fordi at motstand og fart av motstand i vann, fysiske lover jobber litt imot en sånn løsning. Elektrisitet vil nå i fremtiden bli en knapphetsfaktor, så vi må ha nye drivlinjer. Hvis du finner andre løsninger som er både kostnadseffektive og effektive i distribusjon, og det kan godt hende vi gjør det. Og mange samfunn i Norge vil være avhengig av båt i fremtiden, helt klart, og de må ha gode løsninger i forhold til det å kunne bevege seg. Altså mobilitet, vi har snakket om mobilitet Silvija, det er viktig i forhold til det å kunne delta i samfunnet forøvrig sant? Så det er en forventning til at vi løser dette på en innovativ og god måte.

 

Silvija: Og så har jeg lyst til å spørre deg, for du snakker egentlig så helhetlig, ikke sant? og du sa selv også en sånn helhetlig systemisk tankegang. Den er på tvers av aktører, men den er også på tvers av verdikjeder. Og hva kan vi gjøre? Hva kan dere gjøre som sentrale offentlige aktører for å styrke en sånn verdikjede drevet innovasjon i transport?

 

Ingrid: Ja, vi må bruke anskaffelsen vår som den muskelen det er. jeg brukte eksempelet på ferje-siden der vi tok en utfordring, ja vi skal over på ikke fossilt drivstoff, sa min forgjenger i 2011 eller 12, og løfta den utfordringen ut til industrien, hvordan vil dere løse det sammen med rederiene? Og de løste det, først med gass, og så med elektrisitet. På samme måte må Statens Vegvesen løfte den type utfordringer ut til industri og leverandør ledd. Hvordan vil dere løse og bygge på andre måter, bli mer kostnadseffektive, bygge enklere, for å øke og styrke mobiliteten i samfunnet. Andre energiformer, hvordan løser vi det? Hvordan kan entreprenør bedriften legge om til andre drivlinjer, fra et høyt dieselforbruk, tenk på anleggstrafikk, en tungtrafikk, store vekter som er i sving. Så det er viktig her å ha et godt samarbeid med industrien for å klare den omleggingen. Så for oss å hele tiden tenke utvikling, det er viktig, og det samme på ITS siden opp mot kjøretøy, bruke sensorikk, skape forutsigbarhet for trafikanten. 20% av det som ruller ute på veiene våre er tungtrafikk som forsyner landet med varer daglig, eller tar varer ut til Europa, og de må ha forutsigbarhet. De må ha forutsigbarhet på fjelloverganger så de hvor de skal kjøre og hva den mest effektive ruten mot Europa, eller Gudbrandsdalen for eksempel, er. Så det er noe med å bruke tilgjengelig teknologi for å skape forutsigbarhet, og her jobber vi da opp mot industrien for å få frem gode løsninger mot tunge spedisjonsfirmaer, og kunne ha mer prediksjon inn i det arbeidet vi gjør på det daglige på brøyting, vinterstenging og fjelloverganger. Vi jobber også ganske tett opp mot meteorologi for å øke prediksjon for å ha større forutsigbarhet, sånn at vi kan varsle før, og ha bedre tiltak på driftssiden, for å øke sikkerheten. Så det å ha den tette dialogen mot industri, ny teknologi, inn i våre anskaffelser, for 80% av de vi gjør i Statens Vegvesen, det gjør vi sammen med andre. 35 milliarder i året skal ut i konkurranse, ut i industri, jobbe sammen med andre. Da må vi stille krav som er framtidsretta, sånn at vi får en god forretningsutvikling for industrien, leverandør ledd, på det vi faktisk skal bygge og det vi skal drifte for fremtiden. Og det som er veldig interessant når vi gjør det på den måten, for da finner du nye løsninger, og vi sa når vi hadde ut en ganske stor drifts og vedlikeholdskontrakt i Valdres og Hallingdal, da sa vi, tredve prosent av det her det vektlegger vi bærekraft, CO2 fotavtrykk. Det som da skjedde var at vi fikk veldig gode anbud inn, og også en fornuftig kostnad, for det som er bra for bærekraft, det er bra for kostnadsreduksjoner, så det å få en riktig kostnad. For du jobber da med scope ditt, eller oppgaven din, på en helt annen måte. Du må inn å jobbe, tenke innovativt, og dra inn nye forretningsmuligheter. Så da har en jobbet mye med logistikken, fått kortere roder, mer effektiv kjøring, men og ny teknologi, og nye drivlinjer inn. Så da vektla 30% på CO2, så fikk vi en fornuftig kostnad.

 

Silvija: Veldig spennende eksempler. Hva tenker du er en litt sånn langsiktig tanke rundt mobilitet for Norge. Er det noe vi burde tenke på annerledes i fremtiden? Hvor vi kommer til å tenke at en veg er ikke bare lenger en veg. Eller hvis vi skal tenke virkelig langsiktig, hva ville dine idealer vært?

 

Ingrid: Jeg tenker nok rundt de store byene, og kanskje da spesielt Oslo, som vi har nå en stor utbygging på InterCity, og det å få en del over på skinnegående, det er viktig for å løse utfordringen inn og ut av by. Så tenker jeg nok at vi vil ha flere autonome kjøretøy på vei i by, vi vil først se det i begrensa, der du har faste ruter og kanskje også et kontrollert miljø, men vi mindre biler i by. Det er helt klart at det blir for trangt med plassen, så vi må tenke logistikk av by, og det å kunne ferdes i en by på en sikker måte, og på en hyggelig måte, og gode byrom, det blir viktig, og da konnektivitet mellom ulike transportformer. Så det å tenke nytt rundt det med ferdsel i by, og tenke langsiktig her er viktig. Og det er press på arealet nå inn i de store byene, så her må vi tørre å tenke de langsiktige tankene. Så tenker jeg nok at for utviklingen av landet så er det med autonome kjøretøy, det er jo dit vi skal, og det er viktig både for sikkerheten, men også i forhold til det å bruke vegsystemet bedre. Men det er ikke sikkert at alt veinettet i Norge er like brukbart og anvendbart sånn som vi ser det i dag. Så det å få i hvert fall hovedferdselsårer som fungerer godt, det er viktig for oss. Og Norge er jo et land der vi har bygd lite på 70 og 80-tallet, så det er viktig å få opp infrastrukturen, og da få med el, elektrisitet, og tele i tillegg, telekommunikasjon.

 

Silvija: Ingrid, helt avsluttningsvis så har jeg lyst til å spørre deg tre raske. Det ene er, hvem har du som rollemodell eller helt fra arbeidslivet? det andre er, hva tenker du om nye talenter i transport? Og det tredje er at jeg har lyst til å be deg kommentere boka Vestlandet.

 

Ingrid: Jeg hadde en veisjef, da jeg var i Statens Vegvesen Akershus, som ga oss, som den gangen var unge nyutdannede jenter, muligheter, og ga oss tillit, og utfordret oss. Det må jeg si, Stein Fyksen har jeg tenkt masse på i løpet av de åra jeg jobbet, og han det var to ting han sa til meg da vi var ute på en befaring. Vi kjørte litt rundt og så sa han, Ingrid det er en ting du må huske på, du må holde det inne med Pravda, også må du holde det inne med Fagrøsla. Så det har jeg tatt med meg videre, det å både samarbeide godt med alt i arbeidslivet, og det å ha god kontakt ut, og det å komme ut med det viktige budskapet. Også er det det med talenter, vi har et ganske stort talentprogram i Statens Vegvesen, vi trekker inn nye fra ulike institusjoner. Jeg har to gode traineer rundt meg nå, det er jo ikke sekretærer lenger, så de jobber for flere av oss. Jeg er veldig opptatt av at, det trainee-programmet som vi har, jeg tenker sånn at de som er født etter 1994, de har et helt annet digitalt mindset enn det jeg har i hvert fall. De har en helt annen oppvekst, altså de har vokst opp med digitale flater og en helt annen  omgang med den nye teknologien. Så det å få de nye talentene inn mot, oss som ledere, men inn mot linjeorganisasjonen, det er viktig. Så du må på en måte representere en stemme som blir hørt, og det må ha gjennomslag, og det kan ikke bare være noe vi sier, men det må være noe vi viser at vi gjør i praksis. Så det er viktig å få det ut og ta det på alvor, rett og slett.

 

Silvija: Veldig interessant dette med tilgang på talent, har blitt veldig mye mere kritisk etter korona. Folk flytter  på seg på helt nye måter, og det å virkelig formidle til verden om alt det gode man gjør, er kanskje den beste strategien til å få folk til å bli der de er eller komme til. Hva med Vestlandet?

 

Ingrid: Ja, Vestlandet er jo en fantastisk del av landet. Nå har jeg jo snakket varmt om industrien lenge, og det er klart at Vestlandet er noe helt annet enn Østlandet…

 

Silvija: Nei vent litt! Du anbefalte boka Vestlandet, hvis jeg ikke tar helt feil.

 

Ingrid: Ja kjøreboka unnskyld. Kjøreboka Vestlandet er jo for å bli kjent med landet, så det er en utrolig viktig del av landet å bli kjent med. Da får du inn historien, altså hvorfor veg er viktig, og hvorfor infrastruktur er viktig. Så det er liksom den delen av det, å bygge landet rett og slett, og mobilitet, alt vi gjør det gjør vi for noe, fremtidens mobilitet.

 

Silvija: Erlend Nortvedt som har skrevet den, den skal jeg lese, det er min julelektyre tenker jeg. Ingrid Dahl Hovland, som er vegdirektøren i Statens Vegvesen, tusen takk for en god, inspirerende og lærerik samtale.

 

Ingrid: Takk det samme.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1110

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C1110 TRANSPORT Med sikkerhet, bærekraft og effektivitet i fokus - med Ingrid Dahl Hovland

1 / 3

Ingrid nevner en aktør som er en viktig samarbeidspartner for vegvesenet i utvikling av nye veier. Hvilken?

2 / 3

Hvor ligger verdens lengste undersjøiske tunnel?

3 / 3

Hva erKorbus?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: