LØRN Case #C1191
Standardisering og digitale kart
Gode, tverrfaglige samarbeid er nøkkelen til suksess – spesielt for en stor, statlig aktør med et særskilt samfunnsansvar på sine skuldre. I denne episoden snakker Statsbyggs avdelingsdirektør Linda Bystrøm med rådgiver og generell kartentusiast Bernt Strømsli i Kartverket. Det er mye å lære om utvalg og analyse av komplekse data fra Kartverket, mener Linda og Bernt. Fremtiden er nemlig avhengig av en mye bredere forståelse av hva som er god og dårlig informasjon, hvis vi skal klare å effektivisere heller enn å komplisere. Og hva er egentlig definisjonen av data?

Bernt Audun Strømsli

Rådgiver, infrastrukturavdelingen

Kartverket

Linda Bystrøm

Avdelingsdirektør virksomhetsarkitektur og utvikling

Statsbygg

"Det er informasjon vi er opptatt av å dele, ikke data – det er en viktig distinksjon"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 30 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Kartverket
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220610
Sted: OSLO
Vert: TS

Dette er hva du vil lære:


Forskjellen på data og informasjonDatakvalitet og hvorfor det krever tverrfaglig forståelse
Nye, digitale samarbeid for deling av kunnskap

Litteratur:

Litt kjedelig kanskje, men anbefaler alle å se på nasjonal geodatastrategi;

www.geonorge.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Lytt #C1191

Video for Case #C1191

Tekst for Case #C1191

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Tale Skjølsvik: Velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager samme DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City Cluster. Serien samler lærerik og inspirerende kunnskapssamtaler om de nyeste prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer med spesielt fokus på bærekraft og innovasjon. Jeg heter Tale Skjølsvik, og i dag er jeg her sammen med Linda Bystrøm fra Statsbygg og Bernt Audun Strømsli* fra Kartverket. Og i dag skal vi snakke om digitale kart, informasjon modellering, standardisering og bærekraftsrapportering. Vi får se litt hva vi rekker for nå. Og en ting som har kommet opp i forkant av samtalene her er litt rundt hvem er det som egentlig tar de sentral oppgavene for at byggenæringen skal lykkes? Men det kommer vi tilbake til. Først så må vi bli litt kjent med to fantastisk gjester. Først da Linda, avdelingsdirektør for virksomhets arkitektur og utvikling i Statsbygg. Det er jobben din. Men hvem er egentlig du? Jeg har også hørt at du er ganske aktiv i Miljøpartiet De Grønne.

 

Linda Bystrøm: Stemmer det. Jeg er opprinnelig IT ingeniør som har forvillet meg til byggebransjen. Og begynte med kart og The Ingeniør Da, som har forvillet meg til byggebransjen og begynte med kart og GIS. Så derfor er det veldig hyggelig å være her sammen med Kartverket da. Og privat så er jeg 43 år gammel. Bor i Drøbak i Oslo sammen med mann og barn og har da en hobby og driver med lokalpolitikk primært.

 

Tale: Og en av de tingene som jeg har hørt fra deg er at du liker ikke å gjøre ting så komplisert fordi du jobber blant annet med virksomhetsarkitektur. Og så tenkte jeg hvordan henger de to tingene sammen? Fordi ofte så er jo arkitektur kjempe kompleks. Men å forenkle er viktig for deg?

 

Linda: Ja, men så er det som vi snakket om før at andre gjerne mener at det jeg sier er veldig komplisert. Men for meg er det å prøve å se de store linjene og prøve å åpne opp nok når vi skal innovere og tenke nytt. At vi nettopp ser stort nok til at vi klarer og å gjøre det litt enkelt. Men det er ikke alltid så enkelt å kommunisere akkurat det der.

 

Tale: Det høres ut som et veldig godt utgangspunkt for den podkasten her. Nettopp at vi kan prøve å tenke oss litt tilbake og se på det store bildet og kommunisere rundt det. Det er nettopp derfor vi er her, så det blir veldig bra. Bernt? Kan jeg si at jeg tenker at du elsker kart? Eller er det en overdrivelse eller stemmer det?

 

Bernt  Audun Strømsli: Jo i forhold til flesteparten så er det nok helt riktig tenker jeg. For kart er kjempeartig. Og å reise på kartet  på kveldstid når du ikke har tid til å reise på ordentlig så er det kjempeartig. Jeg gjør det nok kanskje litt for mye. 

 

Tale: Men hvem er du? Du Liker å være ute og da passer det også ganske bra med kart, gjør det ikke det?

 

Bernt: Joda. Jeg er 48 år og bor i Trondheim og bruker mye av fritiden min ute som jeg får til da. Ute å gå tur og bruker turterreng veldig mye og synes det er veldig gøy. Også har jeg sagt litt sånn flåsete at målet mitt er at alt kjøtt som skal spises skal skytes og slaktes selv. Og hvis jeg skulle klart å oppnådd det så hadde jeg vært vegetarianer for lenge siden. Så det er jo en ambisjon, men jeg klarer det ikke. Jeg jakter litt. 

 

Tale: Linda, du jobber i statsbygg. Hva er det du jobber med der? Og hvordan knytter det seg til digitale kart og standardisering? Kan du fortelle oss litt om det først?

 

Linda: Det kan jeg gjøre. Jeg jobber da i en seksjon som heter virksomhets arkitektur utvikling og hva virksomhets arkitektur utvikling er, er kanskje en helt egen podkast. Men jeg tenker at det vi prøver å få til er jo at Statsbygg skal se på at vi driver utvikling på en helhetlig måte med veldig tydelige mål. Og at vi sikrer oss at den digitale utviklingen og teknologien understøtter det vi ønsker å få til. Apropos det du sa da. Sånn at når det gjelder bærekraft og klima og miljø, så er vi jo ganske enige om at digitalisering er en nøkkel til å få dette til. Så hva er det for eksempel vi må gjøre i Statsbygg rundt utvikling og helt konkret for å få til de målene. Det er sånn at ting som det er meningen at vi skal få til en dialog i organisasjonen rundt, sånn at vi prioriterer de riktige tingene. Og så er det også sånn med virksomhetsarkitektur at du behandler både hvordan vi organiserer oss og prosessene vi har i Statsbygg og i næringen, også skal vi liksom kunne spore det helt ned til hvilken teknologi vi bruker. Vi skal liksom evne å se sammenhengene, og det inkluderer også en del tekniske ting som kan være vanskelig å forklare, men at det kreves en god del detaljer på plass. Spesielt kanskje knyttet til standardisering og sånn for å faktisk evne å levere på de strategiske målene. Så det er det vi prøver å jobbe med hvis det ga mening. ting som kan være vanskelig å ta og forklare, men at man det kreves en god del sinn detaljer da e på plass.

 

Tale: Det ga masse mening, men for meg som ikke er IT person i bånn, så tenker jeg dette med virksomhetsarkitektur - selv om det er en helt podcast, kan du bare si litt mer om hva det går ut på? Handler det om hvordan ting henger sammen i organisasjonen eller prøv å si det på en måte som hvert fall gir innblikk, for disse tingene kan oppleves ganske komplekst. 

 

Linda: Ja, og det er de. Det er komplekst. Så absolutt. Den enkleste måten å si det på er kanskje at vi skal være en konstruktiv brobygger mellom teknologi og forretningens overordnede mål og ambisjoner. Jeg tror det er kanskje det enkleste. Vi trenger å snakke godt sammen. Vi trenger å finne ut av hvordan vi skal forstå at det ene kreves for å få til det andre. Og det kan gå begge veier. Så det er det virksomhets arkitekturen skal bidra til tenker jeg. 

 

Tale: Bernt? Kan du si litt om hva du jobber med i Kartverket? Også vil jeg gjerne høre etterpå at dere kommer til hvordan dere jobber litt sammen. For det vet jeg også at dere gjør mye sammen. Fortell litt om hva du gjør i Kartverket..

 

Bernt: Jeg jobber i en avdeling som heter infrastruktur avdelingen. Det er et langt navn. Og sånn veldig enkelt forklart så jobber vi med at geografisk informasjon skal flyte fortest mulig fra produsent, altså når en hendelse har skjedd. Enten når et kart objekt blir endret eller oppstår helt på nytt. Et nytt bygg for eksempel. Så jobber vi for at data og informasjon skal flyte fortest og enklest mulig i fra produsent til kunde, slutbruker. Så det paradokset er jo at jeg ikke jobber med kart lenger. Jeg jobber mer med prosedyrer og teknologi som gjør at den informasjonen flyter enklest og kjappest mulig gjennom eller innad i et økosystem og igjennom fra en bruker til sluttbruker. Og da er det sånn med både teknologi og prosedyrer. Jeg jobber jo mer med prosedyrer og sånn. Jeg pleier å si at når jeg er prosjektleder så forstår jeg, eller jeg har forståelse for hva IT utviklere prater om og hvordan språk de bruker. Så følger jeg dem langt nok. Så skjønner jeg faget på andre siden litt dypere, men ikke helt i bånn der heller. Så jeg sitter litt sånn som Linda da, at jeg sitter litt i mellom. Også kan jeg koordinere ulike fagkompetanser og sisskompetanse innad i prosjekter. 

 

Tale: Så grunnsteinen av det jeg hører fra dere nå er at dere egentlig jobber mye med data også? At data ligger mye i bunnen av det som gjør struktureringen av data. Dere må arrestere meg på dette, men dette med sånn felles forståelse for hva data er og standardisering og samhandling er noe som dere er opptatt av i forhold til både hvordan næringen fungerer i dag, men også viktigheten av det fremover. Har du lyst å si litt om det Linda først?  

 

Linda: Først, så tenker jeg å kommentere på om vi jobber med data. Det kan man sikkert diskutere, men jeg tenker vi er veldig enig Bernt og jeg om at data er det som skal til for å nettopp drive den brobyggingen. Så jeg tror vi begge er nettopp veldig opptatt av å få fokus på det. Bare så det er sagt. Men det er krevende som du sier. Nå husker jeg ikke helt spørsmålet, så du får stille det igjen. Men det er krevende for det er litt nytt for oss. Å tenke at det er der noe av gullet ligger for at vi skal få til digitalisering. Det er ikke enkelt systemer og det er ikke hvordan jobber vi med data.

 

Tale: Så det er den grunnsteinen eller hva man kan kalle det i bunnen. Men så var det noe refleksjon rundt dette med en felles forståelse av hva det er for noe. Hva er data og hvordan er det strukturert også videre. Er det en sånn sentral del av arbeidet som dere gjør? 

 

Linda: At vi må strukturere det tenker jeg. Vi er nødt til å bli enig om i bransjen hvordan vi skal håndtere det og strukturere det for å nettopp kunne nå de målene vi trenger eller som i bærekrafts rapportering som er litt tema. Hva type informasjon og data er det vi trenger, da.

 

Bernt: Ja, for jeg tenker det som egentlig etterspørres er jo ikke dataen, men informasjon som er knyttet til dataen. Så du må slutte å prate om at vi skal dele data. I hvert fall kopiere data. Det må vi slutte med. Vi må begynne å ha fokus på og tenke på at det er informasjon vi skal dele. Og da må vi ha datamodeller og standarder og da må ting standardiseres og gjøres på en sånn måte at du kan dele den informasjonen som etterspørres om de ulike dataene i stedet for at vi skal pushe over for å billedliggjøre det da. Hvis dem er ute etter en terning, så skal ikke vi pushe over en kloss. SÅnn størrelsen sant. Vi må standardisere og ha datamodeller sånn at dem får tak i den informasjonen som er interessant. Og som Linda sier, da må vi jobbe med data. For det er jo dataen informasjonen ligger på og da må den standardiseres for at vi skal dele den informasjonen, da.

 

Tale: Og jeg stiller de spørsmålene som kommer opp jeg. Kan ikke du si litt om forskjellen mellom data og informasjon. For det er ikke alle som har en sånn klar definisjon om hva det er. Si litt om hvordan du ville skilt de to tingene eller hvordan man kan definere eller tenker på de to tingene? 

 

Bernt: Ja, ta et bygg da. Hvis du er ute etter adressen til et bygg eller du er ute etter arealet til et bygg eller du er ute etter bruken av bygget. Hvilken type bygg er det. Da er det informasjon som er knyttet til det objektet. Og da er det den informasjonen vi skal dele og si at vi har en datamodell som inneholder informasjon om hva bygget brukes til, arealet på bygget, byggeår, hvem som eier det og hvilken adresse det er. Så sier jeg vær så god, sorter selv. Men hvis vi kan si at det er den spesifikke informasjonen du er ute etter, så er det den vi må gi. Og den informasjonen kan jo også være geometri. Det vi i Kartverket kaller for det som vi ser i kartet. Det kan og være det dem er ute etter, i stedet for at man får hele den informasjons bolken.

 

Linda: Det er jo litt det vi samarbeider om nå også Bernt. Et annet eksempel er jo akkurat det vi ønsker å snakke sammen om i Statsbygg og Kartverket fordi vi nettopp har den vanen å be om data. Også sitter vi som aktør og selv jobber med hvordan data skal bli til den informasjonen vi faktisk trenger til å ta gode beslutninger i forskjellige prosesser. Og da blir det jo veldig mange aktører som skal sitte å lage informasjon ut av data. Så spør vi oss hvis det er omtrent den samme informasjonen vi trenger, så kanskje Kartverket skal begynne å levere informasjon i stedet. Og da må vi jo snakke sammen om hva Kartverket eventuelt skal gjøre med datoene sine, sånn at det er det de leverer til oss, sånn at vi slipper å gjøre alt det hos oss, og at Kartverket kan levere informasjon ut som flere kan ha bruk for med en gang. Og slippe å gjøre det arbeidet på hos seg selv da.

 

Tale: Dette synes jeg er utrolig spennende for før digitalisering så snakket vi ofte om at data inn et sted også skal dataen være tilgjengelig for alle. Men dette er en litt annen diskusjon hvor man faktisk lager informasjon om de dataene og hvordan man løfter det opp på nivå over. Jeg vet ikke om dere har noe refleksjoner om det. Men det er hvertfall noe jeg har satt å tenkt på som jeg synes er enda spennende. 

 

Bernt: Ja, og det vi i Kartverket per i dag er noen store nasjonale databaser som inneholder all nasjonal informasjon. Og da er det andre sånne produsenter også ender jeg min til en nasjonal løsning. En nasjonal lagringsmedium database. Også blir den informasjonen hentet derfra igjen. Men med en sånn tanke på digitalisering og informasjonsflyt, så kanskje skal data gå tilbake igjen og bli desentralisert hos eier. Bygg eier da ikke sant. Entra som er med. Kanskje Entra skal ha masteren på sin informasjon om alle byggene dem eier og har. Også skal vi få til teknologi og standarder som gjør at Entra kan dele den informasjonen om det bygget til dem som etterspør det. I stedet for at dem skal sende all informasjonen inn til nasjonale løsninger. L vi bare på så vi få the teknologi og standarder som gjør at Entra kan dele den informasjon om det bygge til dem som etterspør det. I staden for at dem skal sende all informasjon inn til en av nasjonale løsninger.

 

Tale: Og da sporer du oss inn på det andre store spørsmålet som jeg vil vi skal diskutere her litt. Hvordan skal statlige aktører ta en rolle i å utvikle byggenæringen fremover? Hva skal være rollen til disse statlige aktørene? For det sitter to veldig viktige aktører i dette, dere to. Så jeg har innmari lyst til at dere reflekterer litt rundt det. Vi kan begynne med Linda gjerne. 

 

Linda: Jeg kan jo fortsette litt på det jeg sa sist at jeg tenker at vi har et ansvar. Og evne kanskje og til å faktisk se på hvordan standarder og bransje overgripende problemstillinger rundt informasjon og hvordan vi må adressere å å få tak i informasjon. Det er sånne ting vi kan ta tak i. Og det er det vi ønsker. Jeg føler ofte at det er litt underkommunisert hvor viktig det er. For hvis vi skal løfte hele bransjen så er det jo viktig at vi ikke bare gjør en pilot på et bygg her eller teste noe kult der. Vi må jo sikre oss at vi får en sånn infrastruktur innenfor digitalisering. Og det krever en god del standardisering av informasjon og data som vi blir enig om. Jeg tenker at det må være statlige aktører som jobber med det. Jeg vet ikke hva du tenker Bernt? 

 

Bernt: Jo, det er jo ønske at statlige aktører må jobbe med det, men vi må og ha med brukerfokusert inn. Vi må lage oss standarder på et sånt nivå som er etterspurt av brukeren. Vi må ha privat næring og få det som en sånn premissgiver. For hvis vi lager en standard som er for detaljert og for tung og massiv, så ser vi jo eksempler på det at de ikke blir fulgt fordi det blir for kostnadskrevende i tid. Tidsbruk og implementering og ta det i bruk. Også oppnår vi ikk det vi ønsker da. Så jeg er helt enig i at statlige aktører må gjøre det. Men vi må gjøre det på premissene som gjør at det blir brukt da. At den blir tatt i bruk. Og det er en balansegang. For når vi spør privat næringsliv eller når vi spør aktører så vil dem ha de så enkelt som mulig og kjappest mulig. Men da mister vi noe av det vi faktisk ønsker av standardisering, da. Det er jo det at data skal flyte sømløst og smertefritt.  Informasjon, ikke data. Jeg  må ta meg i det.

 

Tale: Ja, men det er kjempeflott for det er dette vi lærer nå. Vi er på en læringsreise vi som hører på og jeg også, så jeg synes det er kjempeflott. Linda hadde du noen kommentarer til det? For det virket som at du hadde lyst å si noe til Bernt?

 

Linda: Jeg synes det er veldig vanskelig å kommunisere dette her. Så det er jo nyttig å få sånne spørsmål. For å tenke litt så tenker jeg sånn hva mener vi egentlig med standardisering? Og hvor mye skal vi standardisere slik at vi allikevel nettopp har tilstrekkelig og masse rom til å innovere? Og jeg er veldig opptatt av at det ikke er noen motsetning. At liksom mange som jobber med standardisering som anerkjenner og er enig i at standardisering kreves for å innovere. Vi må bare finne riktig nivå. Og så har tenkte jeg på dette med biler, det alltid gøy å sammenligne med biler. Så er det jo ikke sånn at når jeg går å bestiller en bil så må jeg spesifisere at det skal være på venstre side, at gasspedalen skal der og sånn. Det er en del standarder som vi ikke tenker over at finnes i dag, og som vi alle tar for gitt når vi har denne enorme valgfriheten vi har innenfor visse produkter. Men vi savner i stor grad det for det digitale i dag. Og hvis man da ikke har fokus på det nå, så er det akkurat det at da legger vi ikke til rette for at vi får en stor valgfrihet heller. Det legger ikke til rette for at næringslivet skal kunne bygge videre på noe som vi er enig i er felles for nettopp å kunne finne ut det som kundene vil ha spist. Så det vi savner veldig mange essensielle ting da, som jeg tenker at vi som statlige aktører kan legge til rette for at vi får på plass.

 

Tale: Så dere kan sette noen sånne rammebetingelser for hvordan dette skal være. Og som du var inne på i sted Bernt, dette med samhandling mellom statlige og andre aktører. Private aktører. Er det sånn at vi på en måte utfyller hverandre? Eller har man forskjellige roller eller hvordan tenker man at den samhandlingen skal skje og på hvilket nivå? Er det sånn at de private aktørene også er fornøyd med at statlige aktører, for eksempel offentlige aktører setter standarder og bestemmer hvordan ting skal være, ikke sant? En liten kamp gående som du var inne på. Hvor mye skal vi standardisere? Så er det sånn at man utfyller hverandre eller samhandler man om hvordan dette skal skje tenker du? For at vi skal få landet dette og komme videre i denne samhandlingen når det gjelder å få data til å flyte.

 

Bernt: Kartverket har samarbeider med private og samarbeider godt med private innafor dette. Når du har sluttbruker løsningene så er det private software utviklere eller private utviklings firmaer som gjør, og da har vi en sånn samarbeid og dialog, kjempe god dialog med dem og samarbeid med dem innenfor hvor hardt skal vi stille standardiserings krav i forhold til om dem klarer å programmere i mot eller å svare på software siden. Så vi utfyller hverandre og, men så er det viktig at vi har forståelse for vår rolle også. Hva staten gjør og staten skal stille krav og må ha med en del sånne "må" ting i forhold til at det er veldig kjedelig å snakke om lov og forskrifter. Også er det en del minimum som må oppfylles ikke sant. Også er det private som på en måte løser det ut i software til sluttbrukerene da. Men jeg tror det blir viktigere å ha enda tettere dialog med dem fremover i tid da. Også er det litt sånn om at vi må kanskje slutte eller tenke sånn at det ikke nødvendigvis skal samle informasjon i en nasjonal sentral, eller database. Det vi har gjort frem til nå har vært nødvendig frem til nå på grunn av det med at det er en veldig fin måte å sjekke om ting faktisk er gjort standardisert. Passer det inn i de båsene eller kravene som er satt i en nasjonal løsning, så er det gjort standardisert og da kan jo det deles derfra ut igjen da. Hvis du slipper opp for mye der og sier at nå skal informasjonen være desentralisert også skal den bare flyte på tvers mellom aktører, og at den ikke skal innom noe for å valideres, og sjekkes at det er utført standardisert så må det bygges de mekanismene som gjør at det sikres det via nasjonal løsning i dag, da. Det må bygges inn i andre deler av økosystemet. Og med det så må vi samarbeide med private igjen. What is it in for me, dem må se nytten av å utvikle sånne ting. 

 

Tale: Du var innom dette med å nytte ltit. Jeg vet at Statsbygg har et av sine slagord som bygg med mening. Også tenker jeg at det er også formålet. Også snakker vi veldig mye om hva er bærekraft og sånn. Hva er disse standardenes rolle og hva slags rolle har de å tenke bærekraftig byggenæring. Linda, har du noen tenker der?

 

Linda: Det har jeg. Det er utrolig mange aspekter ved det. Men en ting som er like aktuelt akkurat nå er jo dette med produktinformasjon. Og dette da i forhold til ombruk. For vi trenger å bruke færre materialer. Vi trenger å gjenbruke materialer og om vi skal anvende det så må vi vite hva som er i materialene så vi gjør det på riktig måte. Og det krever at vi faktisk klarer å standardisere måten vi beskriver materialer på. For hvis vi ikke gjør det så når en aktør da ønsker å finne ut av hvor finnes de materialene jeg har behov for og vi ikke har en standardisert måte å fortelle om det, det går jo ikke. Så jeg tenker at akkurat bærekraft spørsmålet og hvordan vi skal løse de utfordringene har så enormt mange knytninger til akkurat data og hvordan vi sikrer at vi har den informasjonen vi trenger til å ta beslutninger fremover rett og slett. 

 

Tale: Bernt, har du noen tanker om det? 

 

Bernt: Ja, altså ikke på gjenbruk. Gjenbruk av bygg driver ikke Kartverket så veldig mye med. Men for å ta et eksempel med en parallell med standardisert navngiving, er at hvis vi skal ta i bruk bygningsinformasjonsmodeller som kilde til kartene våre, så er vi avhengig av at det som skal gjenspeiles i et kart som i et bygg da, som per i dag er taket. Som er ytterkanten. Vi må være sikker på at det som ligger i en arkitekt modell at det faktisk er kodet som tak. Det vi ser noen eksempler på nå så er det kodet som bad, fordi det er software og standardiseringer. Det er jo ytterpunkter. Det er jo sånn at software og standardisering gjør det mulig å fuske på den digitale navngivningen på modeller, som gjør at vi ikke klarer å gjenbruke det i andre fagområder til et andre fagområder. Fra et økosystem til et økosystem. Og da må vi bli enig om hvordan navngivning skal vi bruke sånn at vi kan begynne å lage mapping modeller på det mellom økosystemer. 

 

Tale: Jeg må jo si det at Kart og GIS er jo standardisert på en veldig god måte over lang tid. Det er jo akkurat det mulighetsrommet vi kan analysere på kart med å ta bort trafikk og sånn. Det er dit vi må komme med bygg også. Og vi har masse å lære og det er derfor jeg tenker byggenæringen ligger 20 år bak. Det er veldig fint å se hva man har gjort innenfor kart verden, og innenfor bærekraft så skal vi jo kombinere informasjon om transport muligheter. Og hva det faktisk koster miljømessig å bygge. Det er jo en kombinasjon og helhetsvurderingen som er viktig. Sånn at man ikke ser de hver for seg. 

 

Tale: Vi må bare spørre fordi vi må vite hva GIS er. Er det Geo informasjonssystem? Eller er det noe annet?  

 

Bernt: Veldig forenklet digital kart, for å gjøre det veldig enkelt.  

 

Tale: Vi lærer vi hele tiden når vi lærer sånne nye forkortelser og nye begreper. Skulle du si noe mer Linda? 

 

Linda: Nei. Det var en grei avklaring.

 

Tale: Ja. Vi går faktisk å skulle gå inn for landing og kanskje gå inn for landing i et kart og virkelig geografisk område. Jeg tenker jeg vil stille et spørsmål til dere helt til slutt på ett minutt, så dere får fatte dere i korthet. Hva er det vi kan ta med oss fra denne podkasten? Hva er det som er skikkelig viktig både for byggenæringen, men kanskje også for andre næringer og bransjer og lære av det vi har diskutert om og snakket om i dag. Jeg har lyst å begynne med deg Bernt. 

 

Bernt: Ja, noen må ta tak i det som er kjedelig og det som er kjedelige nerdeting. Og det er standardisering. Også må det standardiseres på riktig nivå. Også når de standardene ligger klart og er tilgjengelig så må de faktisk brukes og konsumentene være tro mot dem. Sånn at vi kan utveksle informasjon, geografisk informasjon og bygningsinformasjon på tvers av aktører på en standardisert måte sånn at informasjon flyter enklest og kjappest mulig fra konsument til kunde. Og da må noen brette opp armene og ta standardiserings jobber også må de standardene brukes av næringen. 

 

Tale: Vi har jo to gode statlig aktører som sikkert kan bidra inn i noe av det håper jeg. Hvordan vil du oppsummere Linda?

 

Linda: Jeg vil oppsummere litt det som egentlig Bernt har snakket mest om. Og det er hvorfor vi gjør dette. Vi må hele tiden har målet i syne. Så jeg tenker det Bernt sa om årsaken til at dette er viktig er fordi det faktisk er det som skal til for å nå de overordnede målene. Og at det ikke er en motsetning. At standardisering ikke er en motsetning til å få til skikkelig rask innovasjon mot de utfordringene og de behovene som egentlig alle skriker etter. Det er vel egentlig mitt budskap. 

 

Tale: Du begynte med å si at du noen ganger prøvde å oppsummere og gjøre ting enkelt og kommunisere godt, og det syns jeg du gjorde en veldig god jobb på nå Linda. Også tenker jeg det ligger noe i den dugnadsånden som vi har på mange områder og som vi ikke skal misbruke på noen måte. Men kanskje vi også er godt posisjonert til å faktisk få med oss mange aktører til å få til den standardiserings jobben, og det er også noe av bakgrunnen for denne podkasten for at vi skal få bransjen og næringen til å samhandle også med andre bransjer. Så det synes jeg var en veldig god og flott oppsummering av det vi hadde. Da gjenstår det bare en ting og det er at vi sier takk for oss her fra LØRNN. Tusen hjertelig takk til deg Linda og Bernt for at dere kom her i podkasten, også håper jeg dere som lyttere har fått mange spennende refleksjoner om standardisering og samhandling i byggenæringen. Tusen takk.  

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1191

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

4

C1191 BUILDTECH - med Bernt Audun Strømsli

1 / 2

Hva er virksomhetsarkitektur?

2 / 2

Hvilken grunnleggende forskjell mellom data og informasjon er det viktig å forstå, mener Bernt?

Your score is

The average score is 88%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her