LØRN Case #C1200
Hvordan skape et marked for brukte byggematerialer
Hele 50 prosent av brukte bygningsmaterialer kan brukes. I denne episoden skal vi se nærmere på hvordan. Samtalen handler om ombruk som standard, og ser vi på omstilling og gjenbruk i byggebransjen med fokus på bærekraftige løsninger. Vi møter representanter fra Entra og Resirqel som er koblet sammen gjennom flere innovasjons- og forskningsprosjekter.

Martin Eid

Gründer og partner

Resirqel

Per Ola Ulseth

Direktør Prosjektutvikling

Entra

"For noen få år tilbake var treverk uinteressant. Nå har interessen økt med 200 prosent på grunn av ressursknapphet."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 38 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Resirqel
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220617
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Gjenbruk i byggebransjenOmbruk som standard
Bærekraftige løsninger i byggebransjen
Pådrivere til utvikling av byggebransjen
Miljøbevissthet i byggebransjen

Litteratur:

Rapport fra 50% ombruk – Statkraft
Veileder for ombruksrådgivning – Statsbygg og Grønn byggallianse
Forsvarlig Ombruk av Byggematerialer - DIBK

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Lytt #C1200

Video for Case #C1200

Tekst for Case #C1200

Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City. Serien samler noen av de mest inspirerende folkene og de mest lærerike samtaler, kunnskapssamtaler om de nye prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer. Og vi har ny teknologi og bærekraft som drivkrefter. I dag skal jeg Silvija Seres fra LØRN sammen med Per Ola Ulseth fra Entra snakke med Martin Eid fra Resirqel om tema sirkulær økonomi og hvordan skape et marked for brukte byggematerialer. Velkommen Per Ola og velkommen Martin.

 

Martin Eid: Takk for det.

 

Per Ola Ulseth: Takk så mye.

 

Silvija: Jeg gleder meg veldig til å lære litt mer om denne store drømmen som Martin har, som jeg ser for meg som en slags Amazon for brukte materialer, men også noen nye prosesser og nye tjenester som kanskje går nettopp på det som skal gjøres for å få disse byggematerialene til å få et nytt liv. Men før jeg lærer om saken, så må jeg lære litt om dere to. Og da er spørsmålet hvem er dere? Og hva er deres drivkraft i denne saken? Og vi starter med Per Ola kort. Og så går vi til Martin.

 

Per Ola: Ja, jeg er en nordtrøndere som jobber i Oslo og er en bygningsingeniør som jobber i Entra og som er drevet av det å være med å utvikle bransjen vår videre. Og jeg syns det spennende og gjøre ting som ikke er gjort før, og det å utvikle bærekraftige løsninger for bransjen. Og det er litt derfor jeg jobber i Entra. Det er derfor jeg er engasjert i de spørsmålene vi skal ta opp i dag.

 

Silvija: Du, jeg må spørre deg om å si to ord om Entra. Vi vet om det som et stort og veldig godt byggeselskap -entreprenørselskap. Men hvordan er det annerledes?

 

Per Ola: Vi er som du sier, vi er de største eierne av kontorbygg i Norge. Vi har en strategi som selvfølgelig skal være lønnsom fordi vi er et børsnotert selskap, men vi skal også være miljøledende. Og i dag har vi komme dit at vi har en stor andel av vår portefølje - over 60 prosent er definert som grønne bygg. Det gjør at vi får bedre finansiering av eiendom våre og prosjektene våre. Og det gjør at vi får i større og større grad tiltrukket oss kunder som vil være i mer bærekraftige bygg enn de tradisjonelle. Så det er på måte den dimensjonen av å ha jobbet med en miljøstrategi i over ti år, der vi både heve den generelle kvaliteten på det vi gjør, men også gjør forbildeprosjekter som staker ut kursen videre for bransjen.

 

Silvija: Så dere bruker virkelig bærekraft som vekstmotor?

 

Per Ola: Vi bruker det som vekstmotor og for å være attraktiv for både investoren og kunder. Og ansatte ikke minst, det er også viktig å være attraktiv for ansatte. Og vi tiltrekke oss spennende folk som vil være med på reisen vår selv om vi jeg en erke kommersielle aktør.

 

Silvija: Veldig bra. Du Martin, si litt om deg selv og så må du hjelpe oss å huske stavingen på Resirqel.

 

Martin: Ja, du uttaler er veldig bra. Vi har veldig mange versjoner av det og veldig ofte så blir det puttet inn en U  etter Q der. Men Resirqel er måten vi uttaler det på. Jeg heter Martin Eid. Jeg har bakgrunn som byggmester og tømrermester, og sto vel egentlig midt i en gründer reise med et ungt entreprenør selskap tilbake i 2013 da jeg ble bitt av ombruks basillen og stift Resirqel tilbake i 2013 og har jobbet 100% med å realisere ombruk av byggematerialer siden 2015 i det selskapet.

 

Silvija: Si litt mer om Resirqel og så elsker jeg formuleringen "bitt av ombruks basillen". Virker som det er en sykdom som går for tiden. Særlig i kommende generasjoner av ingeniører og alt mulig. Det er eller annet som går. 

 

Martin: Jeg tror det er noe som trenger seg frem. Det ble i hvert fall sånn for min del. Dette er bare så spennende å jobbe med og så viktig at jeg har ikke noe valg, rett og slett meg.  Resirqel ble stiftet - egentlig i ursprungligen, så var det slags forskningsprosjekt i det gamle firmaet mitt som het prosjekt mester. Vi hadde et skattefunn prosjekt der hvor vi faktisk så på ombruk av byggematerialer da. Se på en ny retning hvor vi kunne hente ut, håndtere og se om vi kunne videreformidle brukte byggevarer fra prosjektene våre. Og så så jeg at det var så stort felt og så spennende at vi etablert Resirqel parallelt ganske raskt. Og opprinnelig og vi har egentlig vært det hele veien, veldig praktiske og veldig fysiske. Ut på byggeplass, plukke ut overskuddsmateriale og brukt materialer. Etablerte første første lager i 2015 og begynte å teste ut prosessene rundt å liksom ta inn, forvalte, videreformidle. Det var vel kanskje litt blåøyd når vi gikk inn i det og tenkte at det her var varer det bare var å plukke inn og selge videre. Vi oppdaget underveis at det er veldig mange barrierer og utfordringer, også med tanke på regelverk som og gjør det ekstra spennende å jobbe med da. Vi er med å forme et nytt landskap her.

 

Silvija: Veldig kult. Hvor mange er dere i dag, forresten?

 

Martin: I dag er vi åtte i Resirqel, og så drive vi å søke lagersjef til Ombygg som er et nyetablert datterselskap. Og så søker vi tre ressurser til Materia som er det selskapet vårt som utvikler digitale verktøy.

 

Silvija: Ja, jeg har lyst å egentlig starte med Per-Olav. Vi skal da snakke om hvordan fyller man et hull i verdikjede når  man skal gjøre verdikjeden sirkulær? Men jeg har lyst til å starte et steg tilbake. Vi gjorde forresten en nydelig serie med en klynge som heter Civac i Trøndelag. Og de er også veldig på det sirkulære og det industrielle i deres tilfelle. Og så hadde de en formulering av en av klynge lederne deres som sa du kan ikke være sirkulære alene. Og det er en fin tanke tenker jeg. Det jeg har lyst å spørre deg, Per-Olav - dere er Norges største på i hvert fall kontorbygg. Hvordan i all verden turte dere å jobbe med en av Norges minste og kanskje mest innovative på forretningsmodeller? Hvordan fant dere hverandre?

 

Per Ola: Entra og Resirqel ble hvert fall koblet i det mest operative gjennom det pilotprosjektet vi hadde på Christian Augusts gate 13, et FutureBuilt prosjekt der vi skulle realisere en så høy ombruk og grad som mulig i et praktisk byggeprosjekt. Så har vi visst om hverandre også gjennom diverse og opptil flere innovasjons og forskningsprosjekter. Og de siste årene har vi tilhørt litt det samme fagmiljøet som ønsker å bringe bransjen videre på mer bærekraftig og miljøriktig bygging. Og da er jo Resirqel et av de toneangivende små kunnskapsbedrifter som har tatt plass de siste årene. Så vi har for så vidt visst om hverandre og jobbet litt sammen på det faglige. Og så har det praktiske avblomstret og vi har lært mye om hvordan vi får til ting sammen gjennom forbildeprosjektet vårt. Og der har FutureBuilt vært en kobling egentlig. 

 

Silvija: Nettopp, ikke sant. Den der koblings funksjonaliteten. Men noe riktig unikt må Resirqel også ha gjort, for jeg har lyst å gå tilbake til dette med toneangivende. Dere driver med innovasjon, men dere klarer å formidle dette her som praktisk anvendelig innovasjon.. Det som er opplevelsen Per Ola er at hvis store bedrifter skal kjøpe noen tjenester, så blir det så omstendelige prosesser. Men hvis du har disse praktiske innovasjonsprosjekter, hvor det haster litt med å levere på tid også, så finner man av og til disse her fantastiske underleverandører og kommer i gang med dem. Og det er det liksom der gjensidig læring foregår også. Så hvis Martin kunne kommentert litt på hvordan etablerte dere den posisjonen?

 

Martin: Ja, altså. Vi har egentlig begynt veldig praktisk og veldig fysisk. Jeg tror er det som er litt sånn nøkkel i forhold til vår posisjon i dag. På tross av masse barrierer og hinder så har vi bare stupt ut i det og begynt å ombruke og begynt å bygge med ombruks materialer. Begynt å hente det inn, begynte å utfordre en del etablerte sannheter om at nei, det er dyrere, eller nei, den har ikke noe restverdi, eller kvaliteten er for lav. Så har vi begynt å sjekke det ut og teste det ut i ulike prosjektet rundt forbi i liten skala, men også heldigvis i større skala som Entra har realisert. Og så har vi etter hvert tatt de erfaringene og de prosjektene inn og bygd systemverdier og bygd systemer og prosesser og metoder i bakkant som gjør at vi etter hvert har mye erfaring og kunnskap som vi bruker til å rådgi byggherrene nå i realisering av ombruk i prosjekter.

 

Per Ola: Det er trur du det er for matte? Det er litt av det geniale de gjorde med å prioritere det praktiske. For det er klart når vi skal bruke et brukt materiale, så er det å få det praktiske håndtert og identifisert og tatt fram det viktigste. Det har vært en del initiativer som har startet med den digitale plattformen, og så har vi funn noen ting på nettet, og så vet vi ikke hvordan vi får tak i det. Og da har du begynt litt feil ende. Du må få opp det praktiske sånn at vi ser hvordan materiale kan identifiseres, tas vare på og bringes dit dem skal. Og så kan vi bruke masse spennende verktøy som kan lages for å understøtte, effektivisere og få på handels leddene i den prosessen. Men det viktig at digitaliseringen støtter opp under den prosessen vi skal gjennomføre, og vi ikke lager et digitalt verktøy først og så prøver å få det praktiske til å stemme. Det jeg tror er en mye tyngre vei. Så det er jeg overbevist om at det er litt av suksessen deres. Det har vært mange som har startet med det digitale og som egentlig er blitt borte igjen.

 

Martin: Jeg må legge til der at vi har på en måte truffet en eller annen tidsånd da som har annerledes enn tidligere initiativer. For det har jo vært ombrukssentraler og ombruks hus og aktører som har prøvd å få i gang ting de siste 10-15 årene som har endt opp med å måtte legge ned. For det har ikke vært noe push på det i markedet. Og der ser vi jo nå at de kravene som er aller mest spennende synes jeg da, er jo de kravene fra EU, de som kommer utenfra og sier at Norge, dere må rett og slett levere på dette. Og det føler jeg egentlig skjedde i 2015. Vet ikke om du er enig i det, men da bestemte jo EU kommisjonen og gikk enstemmig inn for å satse på sirkulær økonomi. Og etter det så begynte det å bli et buzzword og fokus i norsk sfære mener jeg da. Før det så var det ganske snevert.

 

Silvija: Per Ola, er dette er litt sånn litt sånn case av nød og naken kvinne? Det er så mye enklere for oss i rike Norge å skaffe nye materialer og da gjør vi det. Mens i de landene hvor du ikke ha tilgang til nok materialer eller økonomi til det, så må du være mer sirkulær fra tidligere?

 

Per Ola: Ja, definitivt. Hvis du går en hvert fall to generasjoner tilbake i Norge, så fant du en helt annen innstilling til å gjenbruke det materialet du hadde i et bygg. Du gjorde endringer på det du hadde også tilførte nye materialer for det du manglet. Vi har vært gjennom en periode eller noen tiår der man har revet gamle bygg ganske ukritisk. Og så har det blitt masse avfall. Og så har vi begynt på nytt igjen med nye materialer og bygd opp igjen. Og da har du jo fått det gode nye bygg, forsåvidt. Men du har jo hatt et ressursforbruk som bare de rike har råd til. Så jeg tror det er helt riktig. Og så tror jeg jo at det vi har gjort i og med at dette har foregått over lang tid er jo litt sånn at de dyktigste har mest flaks, men vi har jo truffet en timingen om når initiativet er blitt tatt, når prosjektet har blitt gjort, når forretning er blitt etablert, som har truffet veldig godt. Modningen har kommet til en viss grad i både samfunnet, i bransjen og blant omgivelser som myndigheter. Så når vi da var klar og hadde god initiativ, så har akselerasjonen kommet raskere enn vi kanskje forventet. Og det er jo spennende.

 

Martin: Så kan vi jo gå 2 år tilbake i tiden og da var treverk helt urealistisk å skulle gidde å ombruke for det kost nytte regnestykket gikk ikke opp. Også spoler vi frem med tid, 200% prisoppgang. Plutselig så er jo treverk interessant da, for ombruk. Det sier også litt hvis vi på måtte får en ressursknapphet i fremtiden, eller vi ser at import mulighetene innskrenkes, så er plutselig de materialene mye mer verdt da.

 

Silvija: Ja og den ressursknappheten og supply chain problematikken fremover kommer kanskje til å være også relevante akseleratorer her.

 

Per Ola: Åpenbart. Og så er jo det det at vi har holdt på litt i det små i noen år gjør jo det at arkitekter og interiørarkitekter har sakte, men sikkert lært seg å designe med brukt. Det blir kult. Men våre praktiske byggere har lært seg at vi kan ta gammel gips plate, og så kan vi legg det inn bakerst der hvor vi skal ha to lag gips, og så kan vi ha en ny plate foran. Så vi lærer oss masse praktiske løsninger som sakte, men sikkert gjør at det blir helt naturlig og like effektivt som ellers å bruke brukte materialer. Og hvis du går og ser på et bygg som skal rives i dag, så ser du at det er mye mer demontering, utbedring og man tar vare på de tingene som fortsatt har teknisk levetid igjen. Mens du skal ikke bare mer enn 5 år tilbake hvor det var nokså brutal riving fra første sekundene. Så vi tilpasser oss jo gradvis, og denne kompetansen og forståelsen kommer og de elementene koster ikke noe mer. Der er det en bevissthet, en kompetanse og mekanismer for å håndtere og ta vare på som skal til.

 

Silvija: Veldig bra. Dere, jeg tror at vi har etablert en felles forståelse av hvorfor er ombruk bra og etter hvert nødvendig. Men det er også vanskelig, og jeg lurer på om dere kan fortelle litt hva er det viktigste problemene som skal løses for at vi skal klare å bruke brukte materialer og elementer?

 

Per Ola: Hvis jeg får lov å starte, så vil jeg si igjen det vi har lært av ombruks prosjektet vårt. At vi har tre barrierer. Det ene er regelverk, forskrifter og guidelines. Der har det skjedd mye det siste året og mye har blitt gjort parallelt med det forbildeprosjektet vi gjorde i Kristian Augusts gate 13, som har fått både politisk, faglig og egentlig oppmerksomhet fra byråkratiet. Kjempemye spennende har skjedd. Barrierer er fjerna eller i hvert fall senka. Og så er det den nesten ikke eksisterende verdikjeden for brukte bygningsmateriale. For skal vi greie å gjøre noe annet enn pilotprosjekt, så må vi kjenne til det brukte materialet sånn at vi kan planlegge med dem og få dem brakt til en byggeplass på samme effektive måte som materialet normalt gjøres. Og da må den verdikjeden etableres, sånn at du kan bestille og få tiltransportert og jobbe med brukte materialer på samme måte som nye materialer. Også er den tredje barrieren vår som er kompetanse til å både designe og til å bygge med det og håndtere brukte materialer. Og den kompetansen kommer sikkert sakte, men sikkert med øvelse hvert fall. Barrierene og regelverket må vi få med oss myndighetene på til å bli enda mer proaktiv enn dem har vært. Også er det jo et initiativ sånn som Martin gjør som skal til for å få bygd opp den verdikjeden som gjør at det å få tak i og få brukt brukte bygningsmaterialer blir like enkelt som å få tak i nye.

 

Silvija: Men hvilken del av dette løser dere, Martin?

 

Martin: Vi er jo egentlig inne i tre områder vil jeg si innenfor verdikjedene. Vi er jo inn tidlig for byggherrer for å kartlegge og peker ut potensialet i bygningsmasse. Og så driver vi nå og tar lager virksomheten vår opp i en industriell pilot.

 

Silvija: Jeg må spørre deg først om punkt en - kartlegge potensialet i bygningsmasse? Altså ser dere på planer for et bygg, og så sier dere at disse 20% eller disse 50% klarer dere å source fra brukt eller er det sånn at et bygg står ferdig også sier dere at dette kan gjenbrukes eller brukes videre? Hva er det man kartlegger?

 

Martin: Først så kartlegger vi nødvendig underlag og dokumentasjon, litt som det du sier, planene til plantegninger, volumberegning og sånn av en bygningsmasse. Og så går vi ut i bygget og rett og slett digitalt. Kartlegger komponenter og materialer og produkter i bygget og mengder opp de og analyserer det her og gir en tilbakemelding til byggherre om at dere har så og så mye dører, så og så mange kjøkken så og så mange av de ulike produktene. Så gjør vi en vurdering av de hvor vi gir en anbefaling på hva vi tenker at de bør bruke internt i egen bygnings portefølje eller nytt prosjekt, og så informere vi om hva som er et potensiale for ekstern videreformidling. Og i tredje ledd så kan det hende at vi har noen spennende aktører, kulturelle eller sosiale, som det går å donere en del ting til. Så det er liksom tredje kundegruppe der. Etter at vi har gjort det, så følger vi gjerne opp også gjennomføringen som ombruks koordinator i prosjektene. Siste prosjekt var vel Statkraft hvor vi var med å realiserte 50% ombruk internt i rehabiliteringsprosjekt. Da kvalitetssikrer vi og etablerte et prosentvis ombruks mål i starten sammen med prosjekteringsgruppen, og så fulgte opp om ombruks ambisjonene i prosjektet underveis, gjennom hele prosjektet og rapporterte eller dokumenterte. Det med en slags bærekraftsrapport til slutt enden av prosjektet som summerer opp at det ble realisert 50% ombruk i prosjektet.

 

Silvija: Så kartlegger var steg en. Også var det dette her med koordinering, og det siste var egentlig dokumentasjon og kartlegging. Eller har jeg gått glipp av noe?

 

Martin: Jo, det er jo den kartlegging også er det en analyse. Vi gjør en analyse av det vi har kartlagt for byggherre. Og så er vi med å etablere mål, og så lede vi gjennomføringen av det. Og da i forbindelse med den gjennomføringen, så trenger du jo transport for å hente det ut og du trenger lager. Og det er det Ombygg og skal levere innenfor sirkulære ressurskontroll.

 

Silvija: Si litt om Ombygg?

 

Martin: Ombygg e helt ferskt. Jeg er konstituert daglig leder. Det er rett og slett lager og logistikk delene av det vi har drevet med, som jeg har utfaset i et eget driftsselskap, som skal levere tjenestetilbudet på lager og logistikktjenester og videre formidling i den store hallen som blir sirkulær ressurs sentral.

 

Per Ola: Men vil det da også knytte dere til kompetanse som trengs for å få gjort kvalitetskontroll, vasking, klargjøring sånn at vi eller våre entreprenører kan komme å kjøpe brukte materialer som kan tas direkte i bruk. Og så har de gjort den dokumentasjonen også som gjør at vi kan ta det inn i prosjektering først.

 

Martin: Ambisjonen var jo i første omgang å få lyst til alt dette i teltet. Men vi er i et nabolag med masse privatboliger, så vi har tenkte å unngå å ha bearbeiding og testing og sånn i teltet. Men vi driver og ser på å etablere en slags test lab verksted innenfor betongvegger i et nabobygg, så vi også kan gjennomføre rett og slett mottak, rens og eventuell bearbeiding. Nå har vi noen fasadeelementer, naturbetong som vi skal se på hvor man må prosjektere en ny opphengsløsning hvis det skal bli ny fasade. Så da er det et typiske oppdrag for testlab å ta inn og pilotere en opphengsløsning også få den kvalitetssikret sammen med arkitekt og RIB da.

 

Per Ola: Der er jeg faktisk litt nysgjerrig Martin. Hvis vi skal ser for oss at  50% av bygningsmateriale er egentlige ombrukbar i mange tilfelle, så betyr jo det at tilgangen på brukte materialer må bli like god og like omfattende som tilgangen i dag er på nye materialer. Det må bli like mange brukt byggevarehus som det er nye byggevarehus i en samfunnet eller i byen. Vil det være de etablerte virksomhetene som driver med brukte materialer og som oppretter de som driver med nye materiale som oppretter brukt avdeling for det samme, fordi at dem har kunnskapen og materialene, eller vil det være de nye bruktmarked initiativene som driver det på et på et annet sted enn ny byggevarene. Hva tror du om det?

 

Martin: Jeg drømmer om en kombinasjon. Jeg tror det er spennende på en måte å se på å kombinere de da. Min oppfatning av  byggevarehusene og kjedene er hvert fall at de er veldig tradisjonelle og konservative, men de forstår at det det her skjer og de snuser på det mange av de. Mens vi er kanskje i overkant innovative og risikovillige og ønsker å få det her til. Så det kan jo være at en samhandling der vil fungere godt da. Hvert fall for å få det utrullet til og skulle levere 50% som det sier.

 

Per Ola: Det blir ganske stort i sum når vi kommer dit.

 

Martin: Det gjør det. Så får vi se litt på det volumet vi snakker om, nå sier du 50%. Men spennende temaet er knyttet til det der og er jo om du da i kombinasjon, så kan du kanskje levere en del av en material leveranse med ombruk, og så kan du supplere med nytt. Eller visa versa. Hvis du har det i kombinasjon, så kan du levere en full ordre. Så det er egentlig veldig spennende å se på den komboen.

 

Per Ola: Det er den komboen jeg er egentlig ute etter da, for hvis ikke blir det mer håndtering. 

 

Per Ola: Ja.

 

Martin: Ja, jeg tror alle egentlig som er ute etter å handle materialer, mindre aktører og, de vil ett sted som er litt one stop shop hvor de kan kjøpe seg en tommestokk og et vater og 2 tom 4 og de vinduene de skal ha, heller enn at det de skal kjøre til mange steder.

 

Silvija: Gå på jakt mange steder, safari ja. Det høres ut som er at det er litt sånn spacemaker, men da for materialer. At man må være litt opportunistisk også, ikke sant? Og gitt at det er ombrukte materialer. Det er ikke sikkert at man ha alltid tilgang til alt, men det er noen perioder hvor det er plutselig forferdelig mange kjempekule vinduer fra et eller annet flott prosjekt, og da kan man optimalisere ved å ved å hjelpe folk å planlegge i samtid eller i den situasjon man er i, både prismessig og tilgang messig.

 

Martin: Ja, så tror jeg også at vi vil etablere et slags standard sortiment. Vi vil ha noen ting som vi vet at det er jevn flyt på. Vi har forpliktet oss til å løse mye på treverk gjennom dette sirkTRE prosjektet. Så der skal vi ta i mot og sortere og formidle mye treverk, for eksempel. Og så er det andre ting som vi har erfaring med. Vinduer spesielt, dører, kjøkken. Det er mye av det fra donor bygg og egentlig færre etterspørrende kunder enn donor bygg per i dag. Så å skulle fylle opp lageret tror jeg ikke er noe veldig stort problem, så får vi bare sørge for at det er varer som har en mottaker i andre enden. Og at vi får opp omløpshastigheten på det så ikke det ender opp som en en gravplass for brukte byggevarer.

 

Silvija: Det skal ikke være en gravplass, men jeg tror virkelig at det har noe med markedsføring og branding av disse brukte materialer. Fordi i en helt annen samtale så var det en professor fra AH, hun samme som utfordret sine studenter om å tenke sirkulært og ombruk. Og da sa de at ja, men da skal vi gjøre det 100% også fant de ut at dette var ikke så veldig enkelt når du måtte plutselig finne spiker og alt, ikke sant? Men det hun sa er at hvis du bruker vinduer, så passer ikke de kanskje nøyaktig de målene og det designet. Men hvis du gjør det som en design utfordring nettopp med å tilpasse ditt design til de vinduene som finnes der, så  er det ganske store innsparinger på noen veldig verdifulle materialer likevel.

 

Per Ola: Det er riktig, men da må du ha den profesjonelle aktøren som nå begynner å komme og som gjør at vi vet om og kan bestille de vinduene når bygget prosjekteres og det er kanskje et halvt år eller ett år før det fysiske skal bygges. For når vi skal planlegge og prosjekterer bygges så må vi vite hvilke komponenter vi skal putte inn i bygge, også om dem er brukte. For hvis vi finner vinduet tre uker før vi skal bygge det, så må vi om-prosjektere. For da vi prosjektert på et annet vindu tidligere, så den lager virksomheten som også gjør det mulig å bestille på det tidspunktet du normalt gjør bestillinger i et byggeprosjekt, sånn at prosessen kan tilbake til det produktive Lean gjennomføring som det er, og at også brukt materiell med dokumentasjon kommer inn på det riktige tidspunktet i byggeprosessen. Det er da det begynner å flyte. men det gjør at du må ha denne verdikjeden som både kan finne, ta imot, klargjøre, dokumentere og også oppbevare. For den logistikken, en byggeplass i sentrum har ikke plass til å ha et parti vindu stående i ett år før dem skal bruk dem. De må komme levert når det tid for det.

 

Martin: Men akkurat det der avviker jo veldig fra dagens prosjektering, som dere egentlig begge påpeker med at du tegner med noe du har. Og da må du egentlig i praksis reservere det fra den datoen du tegner med det, som ikke er normalt. Vanligvis overlater du en prosjektering til entreprenør og et budsjett, og så må de kjøpe inn i henhold til den tekniske kvaliteten de skal levere. Men her er det kanskje byggherre som til transporterer noen materialer fordi det har tegnet inn med noen ombruks vinduer. Så det er en litt annerledes prosess. Og arkitektene må også på en måte vri hodet sitt litt.

 

Per Ola: Og så vil jo når omfanget og utvalget blir større, så vil det jo bli lettere. For da har du klassifisert og kategorisert materiale som gjør at hvis du får inn størrelsen på vinduet og sånne ting, så kan du ta hensyn til det uten at du har øremerket det eksakte produktet. Men per i dag så er det der noen av utfordringene som vi må finne løsningen på da. Prosessene må helt sikkert justeres noe, men det å gjennomføre et byggeprosjekt må fortsatt være forutsigbart.

 

Silvija: Nei, jeg synes det hadde vært veldig spennende å få lov til som private aktører etter hvert å få lov til å ta med oss noen komponenter og elementer fra tidligere liv inn i det neste huset. Hos mine foreldre så skal et gammelt hus rives og et nytt hus bygges der, og det hadde vært så fantastisk å få lov til å ta med seg kanskje peisen eller et par vinduer, eller noen dørhåndtak. Men liksom det å dra med seg den historien har en ganske stor verdi. Vi er snart ute på tid, men jeg har mitt siste spørsmål til først og fremst Martin, men kanskje også Per Ola. Og det har med pris og forretningsmodeller å gjøre. For dette er fordyrende og kompliserende. Så en ting er at man kan kanskje tenke seg subsidier, kanskje noe sånn som at vi har skattefunn, så kunne man hatt material funn. Staten må jo signalisere at dette vil vi ha mer av også gjennom finansielle tiltak. Men går det å tenke seg helt nye forretningsmodeller her?

 

Martin: Her kan jeg jo bare svare kjapt at det at det absolutte fasit er at det er fordyrende er også en etablert sannhet som ikke stemmer. Det er produkter som plukkes ut tilsvarende som det ville gjort ved en vanlig riving som ikke har noen fordyrende kostnad ved skånsom demontering. Og det kan være produkter som er fullt dokumenterte som man ikke trenger å gjøre masse testing og re-sertifisering. Og da har du egentlig liksom fått inn på lager vinduer gratis som er fullt dokumenterte som man kan selge ut igjen til halv pris da. Mens å gå opp løypen med hulldekker som er et godt omtalt FOU prosjekt er en stor pilot med masse risiko som gjør at de er blitt veldig mye dyrere enn nye hulldekker. Så ligger det også nå inne fra Enova disse tilskuddene til prosjektering for ombruk, som er en sånn type buffer i forhold til i hvert fall kvalitetssikringen og prosjekteringen som er kommet.

 

Per Ola: Jeg tror at det Enova initiativet er et godt eksempel på hva som kan være med å gjøre en forskjell. Enova har hatt et vel lik veldig vellykka program for noen år tilbake, der dem stimulert til støtte til de bygget som ble bygd mer energieffektiv enn det forskriften sa. Og det er ett av de sånn myndighets baserte økonomiske tilskuddsordningene som kanskje har skapt størst forskjell og påskyndet en utvikling mest i bransjen. Og jeg tror  du har rigget det sammen nå i et ganske stort omfang også på å stimulere og få støtte til ombruk. For hvis du får gjort det der en gang eller to, så har du lært det så mye om hvordan du håndtere det og hvilke ting du kan begynne å ombruke i dag uten alt for mye fordyrende ting. At det kan være med å gjøre forskjellen, og at ganske mange flere begynner å ta inn i hvert fall noen elementer av ombruk raskere enn dem ellers ville gjort. Det tror jeg er et godt eksempel.

 

Silvija: Så subsidier skal være retningsgivende, og så kan de være også akselererende på utviklingen. Men at det er også mulig, som du sa tidligere Per Ola, at dette her tiltrekker billige investering på mange måter nye kunder og egentlig ansatte. At det regnskapet kan være veldig spennende til slutt.

 

Per Ola: Og det er det vi som et stort firma investerer litt i det uansett, på en eller annen måte. Og da bruker vi på en måte også de midlene her. Så den attraktiviteten investerer vi selvfølgelig i også. Og så tenker vi jo i dag at etter det pilotprosjektet som vi har gjort, så det viktigere for oss å begynne å gjøre litt ombruk i alle prosjekter på de lavthengende fruktene som ikke nødvendigvis er så komplisert, for da lærer alle våre prosjekter og våre leverandører å være med å håndtere det. Det tror vi er mer nyttig i en periode nå enn i å gjøre ett til  sånn fullskala prosjekt. For du gjør ett forbildeprosjekt for å sette standarden og for å gå opp løypen. Og så må du spre det her litt jevnt ut over en periode for å nyttiggjøre deg den kunnskapen og de eksemplene du har gjort. Og da er det som Martin sier at da bruker du jo de materiale som er lett tilgjengelig, og som ikke nødvendigvis er så fordyrende å bruke brukt på.

 

Silvija: Dere, jeg har lyst til å stille mitt siste spørsmål til Martin, og så kan dere to kanskje være konkludere med et kort poeng som dere ønsker folk skal definitivt huske. Og spørsmålet til deg Martin er hvor er dere om fem år? Og da tenker jeg på visjonen fremfor et løfte.

 

Martin: Tenker du markedet og bransjen, eller tenker du Resirqel og Ombygg og Materie her?

 

Silvija: Resirqel, men også marked.

 

Martin: Vi er en rådgiver bedrift i vekst om fem år med 20 til 30 ansatte, tenker jeg. Og har utvidet feltet vi jobber innenfor, men fokus på sirkulær materialutnyttelse. Og bransjen tror jeg har fått på plass en del strømlinjeformet verdikjede på ulike materialer. Det er vi nødt til å løse på tre verk, blant annet. Jeg tror det er kommet mange flere aktører som nisjer seg inn på ulike produkter, og jeg tror det finnes flere de-montører enn vi vet om i dag som har nisjer seg der, som er et veldig spennende felt. Og så tror jeg at vi har klart å realisere enda flere enda større pilotprosjekter.

 

Silvija: Veldig bra.

 

Per Ola: Det hadde vært kult om noen av de aktørene fikk oppmerksomheten som sånne gaselle bedrifter får ved at dem får en veldig sterk vekst fordi at dem får oppmerksomhet og levere på det dem legger av gårde med. Det ville vært kult å fått en sånn innovativ gasellebedrift som får oppmerksomhet fordi at man har vært dyktig til å skape ny forretning. Den type profilering av at ombruk er på en måte modnet ville vært kjempebra.

 

Martin: Da må jeg legge til og at det også er en ambisjon da. Utgangen av 2025 så skal sirkulær ressurs sentral være økonomisk bærekraftig og ha vist at det har livets rett som en ombruks sentral for Oslo omegn.

 

Per Ola: Veldig bra.

 

Silvija: Spennende. Hva er det viktigste folk skal huske fra denne samtalen vår?

 

Per Ola: Det viktigste er at det monner å prøve. Og så øves det ganske mye. Så går det å få til mer enn man skulle tro, hvis man forberedte seg litt og velger de rette løsningene.

 

Silvija: Og tenke det enkle først. Det liker jeg veldig godt. 

 

Per Ola: Tenke det enkle første, ja.

 

Silvija: Og du Martin?

 

Martin: Ombruk er fullt realiserbart. Lavthengende frukter, men også spennende piloter på nye ting som gjør at det kanskje blir lavthengende frukter i neste runde.

 

Silvija: Veldig bra. Tusen takk for en super inspirerende og lærerik samtale begge to.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1200

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

3

C1200 BUILDTECH - med Martin Eid

1 / 2

Hva menes med “Ombruk som standard”?

2 / 2

Hva er det Per-Ola referer til som gjorde at Resirqel utmerket seg i starten av samarbeidet?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her