LØRN case C1203 -
LØRN. ENTERPRISE

Nikolai Astrup

og Stine Hostad

Stortingrepresentant Høyre

Høyre

Leder Trondheim

Entra

Byene blir nøkkelen for å nå våre klimamål

Hvordan kan vi lykkes med å bygge bærekraftig? I denne episoden snakker vi om bygg som kraftverk og ser nærmere på prosjekter som Brattørkaia i Trondheim og hvilken betydning det vil gi for næringen. Samtalen dreier også mot politisk påvirkningskraft, og ser på økonomiske spørsmål som innebærer miljømessige og sosialt bærekraftige grep.
LØRN case C1203 -
LØRN. ENTERPRISE

Nikolai Astrup

og Stine Hostad

Stortingrepresentant Høyre

Høyre

Leder Trondheim

Entra

Byene blir nøkkelen for å nå våre klimamål

Hvordan kan vi lykkes med å bygge bærekraftig? I denne episoden snakker vi om bygg som kraftverk og ser nærmere på prosjekter som Brattørkaia i Trondheim og hvilken betydning det vil gi for næringen. Samtalen dreier også mot politisk påvirkningskraft, og ser på økonomiske spørsmål som innebærer miljømessige og sosialt bærekraftige grep.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

35 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN og denne podcast serien som vi lager sammen med DOGA, Entra, Statsbygg og Construction City. Serien samler noen av de mest innflytelsesrike tenkere og inspirerende kunnskapssamtaler om de nyeste prosjektene innen feltet bygg, arkitektur, konstruksjon og smarte byer. Vi har både grønt skifte og ny disruptiv teknologi som drivkrefter. I dag skal jeg Silvija Seres fra LØRN sammen med Stine Holstad fra vår partner Entra, Snakker med Nikolai Astrup fra Høyre om temaet bærekraft og bygg som kraftverk. Velkommen til dere to også, Stine og Nikolai.

 

Stine Holstad: Takk.

 

Nikolai Astrup: Tusen takk.

 

Silvija: Sånn orientering messig, Stine du sitter i Trondheim og Nicolai du sitter etter et sted i Oslo, eller?

 

Nikolai: Jeg sitter på Stortinget.

 

Stine: Og jeg sitter i Powerhouse.

 

Silvija: Ja, veldig kult. Så da er vi litt sånn geografiske samkjørt og nyter det hybride arbeidslivet etter korona og vårt lille, hybride, virtuelle studio. Dere vi skal snakke om hvordan byene og smarte bygg blir nødvendige for å nå våre klimamål. Og så har jeg veldig sånn sterk inngang til tema, og det er at vi må snakke med en både sense of urgency og sense of opportunity. Vi gjør ikke dette her fordi vi må. Vi gjør dette her fordi vi vil, og vi vil fordi dette er både forretningsmessig drivende og bærekraftsmessig drivende. Jeg har lyst å fortelle en liten historie fra egentlig en helt annen bransje som går på dette med bærekraft som innovasjons motor og kanskje også som vekstmotor. Og den har med bilbransjen å gjøre. Og for cirka 50 år siden så fikk bilbransjen nye krav til kvalitet på utslipp og på sikkerhet og diverse annet. Og amerikansk bil lobby sa til sine politikere at dette kan vi ikke hatt, og det vil ødelegge vår konkurranseevne. Og de fikk det som de ville, og Japans bil lobby sa nøyaktig det samme, men med motsatt fortegn. De sa til sine politikere at dette vil vi ha mer av, og vi kan levere bedre på dette her enn noen andre. Og vi ser egentlig ganske godt nå med 50 års forskjell, forskjellen på hvor langt Toyota kom og hvor langt General Walters. kom. Og jeg mistenker at noe ganske likt er i ferd med å skje med byggebransjen i Norge. For gode Nicolai, her har vi hatt snart 20 samtaler med aktører som Entra, Statsbygg, DOGA, og Construction City. Og de vil pushe politikere på regulering i forhold til at strenge krav driver innovasjon. Og vi kan levere på dette her, kanskje bedre enn noen andre i verden. Gitt de flinke teknologene vi har, gitt de ekstreme værforhold vi har, gitt den historien vi har med å bygge veldig godt og veldig fremoverlent. Og kanskje kan vi, Stine og jeg starte samtalen. Trenger vi å pushe politikere og hvorfor? Og så kan vi fokusere etter hvert på dette her med bygg som kraftverk og batteri, og hvordan det kan hjelpe oss mot klimaet. Men før du får lov til å svare, så har jeg helt glemt at jeg jeg må be dere hjelpe oss å bli littegrann kjent med dere. Så settingen er at vi møtes på en fest, og dere skal introdusere dere til meg og til våre lyttere. Hva sier dere da? Hvem er dere og hva synes dere er spennende? Vi starter med Stine, og så går vi til Nicolai. Og Nicolai du må snakke om noe annet enn politikk.

 

Stine: Ja, jeg er Stine Holstad og er leder for Entra sin avdeling i Trondheim. Og jeg har jobbet med Powerhouse og energi høsting på bygg helt siden 2012. Så jeg synes det er veldig morsomt å få kommer å snakke om det nå, for at det har skjedd så himla mye de fem siste årene. Og nå tror jeg vi er nær et gjennombrudd og det er veldig morsomt å være en del av.

 

Silvija: Det er sånn gjennombruddet føle. Hva gjør du når du ikke jobber for Entra? Her du eksotiske hobbyer?.

 

Stine: Nei, jeg har en typisk Trondheimsjente hobby, og går veldig mye på ski. Trener og er sammen med venner og har vært politisk aktiv i bystyret i Trondheim i 11 år. 

 

Silvija: Ja, da skal jeg kanskje ikke gå i den retningen noe mer akkurat nå. Så spør jeg Nikolai, hvem er du når du ikke er politiker?

 

Nikolai: Jeg må bare først si at jeg er imponerte over at Stine har noen hobbyer hvis hun har vært politisk aktiv i bystyret i Trondheim i 11 år, for da er det ikke tid til så mye hobbyer. Tusen takk til alle lokalpolitikere som ved siden av full jobb må lese bunker med dokumenter og det bare  for å dele litt av det - fordi akkurat nå står vi i en tid hvor det å være politiker er litt utskjelt. Vi står i veldig mange vanskelige debatter, og politikerne får skylden for mye. Men la oss ikke glemme alle lokalpolitikerne som virkelig står på på fritiden for å gjøre sitt lokalsamfunn bedre. Så men, jeg har jobbet med politikk i mange, mange år og jobbet veldig mye med energi og miljøspørsmål, med digitalisering og modernisering, innovasjon, bærekraft som en slags rød tråd gjennom det jeg har drevet med. Og ved siden av det så har jeg tre barn, og det spiser det meste av min fritid. Jeg står på sidelinjen på fotballbaner rundt omkring når jeg har tid til det, og følger på treninger og er en logistikk sentral for mine barn. Og det tar sin tid. Så det blir ikke tid til så mye annet, egentlig.

 

Silvija: Der må jeg utfordret deg littegrann, fordi har du tid til å være logistikk sentral, eller er det faktisk noen andre i huset som fikser det meste der?

 

Nikolai: Det er mer tid til å være det nå enn det jeg hadde da jeg satt i regjeringen. Det kan jeg si. Men jeg prøver å bidra mye, og vi prøver å dele det ganske likt mellom oss. For jeg har jo en kone som også jobber litt mer enn 100%. Så det går litt i ball, kan du si. Når man plutselig finner ut at man er bortreist de samme dagene, og det ikke er barnevakter å få tak i. Så får vi selvstendige barn for vi håpe.

 

Silvija: Av og til spør jeg folk som snakker mye om bærekraft om de spiser rester, for eksempel. Men det jeg har lyst å spørre deg om her er om  det glippet noen gang på henting? For hos meg glipper en del ganger på henting.

 

Nikolai: Det har skjedd, og da har jeg måttet ringe til andre foreldre og si kunne du tatt med min sønn hjem? Og det går som regel bra. Men jeg kjørte også her om dagen til jobben også da jeg kom halvveis og snudde meg, og så tenkte jeg jøss, det var da rart? Der satt jo sønnen min fortsatt. Han skulle vært i barnehagen, og da hadde jeg jo glemt å levere han i barnehagen. Det er jo ikke bra det heller. Så jeg måtte snu og kjøre tilbake og komme litt sent til det møte, kan du si.

 

Silvija: Ja, jeg får litt rare blikk fra lærere og litt sånn. Men det går som regel bra, og barna har blitt bare sterkere av det.

 

Nikolai: Det er akkurat det.

 

Silvija: Men dere, bærekraft. Det er noe som vi har pratet om lenge, men jeg føler at vi pratet om det for å vise hvor samfunnsengasjerte og flinke vi er. Så har vi plutselig opplevd nå et par år hvor bærekraft har blitt både politisk praksis gjennom blant annet nye lover som ny regulering som presser det gjennom. Og dette driver investeringer. Investorene vil ha det, kundene vil ha det, og ansatte vil ha det, og da har ikke bedrifter noe valg enn å faktisk levere på de. Og så finnes det noen bedrifter som har gått foran sånn som Entra, og de ser plutselig at dette her har vært veldig lurt. Og jeg har lyst å spørre dere litt sånn - begge to har politiske muskler, hva er det som skjer? Bærekraftig er endelig blitt praksis og realitet. Nikolai vil du starte, eller Stine? 

 

Stine: Jeg tror det skyldes flere ting. For det første som begynner å bli ganske åpenbart at bærekrafts agendaen er ikke en blaff. Det er ikke noe som kommer til å gå over. Det er en megatrend som er helt nødvendig for hele menneskeheten, mens det også politisk kommer til å være oppmerksomhet rundt og trykk på fremover. Det ser bedriftene, de må tilpasse seg. La meg ta en parallell tilbake til år 2000 da aksjemarkedet krasjet. Tech boblen brast. Så var det jo sånn at 20 år senere er de største selskapene i verden teknologiselskaper, men akkurat da så var det ikke så lett å forutsi at det kom til å gå sånn, fordi da krasjet alt som hadde med ny teknologi å gjøre. Det samme ser vi akkurat nå med SG aksjene som stuper. Det er ikke noe tvil om at denne megatrend er kommet for å bli, og at man må tilpasse det. Og det gjør bedriftene. Jeg opplever at bedriftene stort sett ser at vi er nødt til hvis vi skal være bærekraftig økonomisk på sikt, så må vi tenke sosiale og miljømessig bærekraft i dag. Og en av de jeg vil holde frem som et eksempel er jo Paul Polman, som var konsernsjef i Unilever fra 2009 til 2019. Og han har skrevet også bøker om dette mens han var konsernsjef om hvordan han skulle minimere fotavtrykket i Unilever og maksimere det sosiale og miljømessige positive bidraget til samfunnet. Og det interessante er at i løpet av den perioden han var konsernsjef, så hadde jo Unilever dobbelt så høy avkastning som det børsen i London hadde i samme periode. Så det er god økonomi å tenke på planeten og på folk og det ligger store forretningsmuligheter i det. Og det kommer til å måtte investeres enormt i både det grønne skiftet, men også sosial bærekraft i årene fremover. Og det åpner masse muligheter for de bedriftene som tør å ligge foran, og som tør å ta i bruk de nye mulighetene. Så her er det virkelig en endring av samfunnet hvor potensielt økonomisk oppside og positive..

 

Silvija: Samfunnseffekter?

 

Stine: Henger nøye sammen, så store muligheter for norske bedrifter. Vi har vært et høykostland lenge. Vi har fantastiske teknologimiljøer som følge av det. Vi har bedrifter som er fremoverlent. Her må det skje veldig mye.

 

Silvija: Og du Stine, Entra sitt perspektiv på dette her? Det som imponerer meg gjennom alle disse samtalene er egentlig at dere vil mer enn det dere må. Dere pushe reguleringen her, og dere eksperimenterer ganske aggressivt, ganske sånn med faste tidslinjer. Og det er ikke lett å fikse i verken sirkulære bygg i KA13, eller Brattørkaia i Trondheim med de tidsperspektivene dere har. Og dette koster på kort sikt, men skaper masse verdi på lang sikt. 

 

Stine: Ja. Vi har jobbet med det her bygget på Brattøra siden 2012. Og har jo veldig ambisiøse klimamål og har det var et strategisk hoved valg fra oss for 10 år siden at vi skulle være mest miljø ledende i bransjen som vi kalte det den gangen. Og nå har vi jo satt mye høye krav til oss selv. Vi har et klimamål om å være netto klimanøytral i 2030 og det gjør at vi må inn med ganske mye investeringer og planlegge hvordan vi skal eie og drifte eiendommene som vi har i vår portefølje. Men er jo en forventning fra kunder, og for å få lov til å være med å kjempe om dem mest interessante kundene anser så er vi nødt til å være god på bærekraft og miljø. Det handler om å være relevant. Og så handler det om å ha konkurransekraft, og det gir oss jo veldig konkurransekraft ut i markedet, men det gir oss jo og en konkurransekraft når vi skal inn å hente gode medarbeidere. For de beste medarbeider vil ofte jobbe hos dem mest ambisiøse arbeidsgiverne. Så her henger det tett sammen.  Og det er jo veldig meningsfullt å få lov til å jobbe med faktisk miljømål og ikke bare lage fine bærekraft  Powerpointer. Men få lov til å jobbe med noe der du ser at du endrer standpunktene til politikere og myndigheter. Og når vi har jobbet med dette spesielle prosjektet på Brattøra her med det Powerhouse som produsere mer energi enn det det bruker selv. Så er det nesten sånn at du må se det før du tror på det. Vi har jobbet veldig, veldig mye med det på planleggingsstadiet før det liksom ble realisert da. Og nå har vi tatt det enda lengre med å bruke energien til nabolag deling og tester for Norge og for EU. 

 

Silvija: Bra. Fortell litt mer om Brattørkaia. Hva er konseptet og nabolag som energimarked, eller? 

 

Stine: Ja, jeg kan  fortelle først om dette Powerhouse på Brattøra. Det var jo ferdigstilt i 2019. Da var det ferdig bygd og vi hadde holdt på med planlegging siden 2012. Det er en vanvittig ambisiøs målsetting om å bygge et bygg som gjennom levetiden skulle produsere mer energi enn det det bruker på å sette opp bygget og drifte bygge i 60 år. Sa det var jeg helt sånn eureka når de kloke hodene klarte å finne ut at dette skulle vi få til. Og så var det jo en regulerings kamp for at da måtte jo bygge bygges. Så ser det ikke ut som et konvensjonelt bygg på utsiden, men inne er det et veldig bra moderne en kontorbygg. Så det som er resultatet er jo at vi har 3000 kvadratmeter med solcellepanel på tak og på vestfasaden. Og høster cirka 500 000 kilowattimer i året. Så når bygget har tatt det som det har behov for selv, så har vi igjen nok energi til å “feede” cirka 30 normale villaer eller eneboliger i Norge. Og da ble det jo litt sånn hva skal vi gjøre da med all den overskuddsenergi igjen. Og hvis du ikke har jobbet veldig lenge i energibransjen da, så er det veldig logisk å tenke at det må vi jo bruke til nabolaget. Vi eier jo bygg i nabolaget, det er elbusser  i Trondheim som kan få lade seg med energi her. Elbiler i kjelleren, sykkel lading, batteripakke. Alt det planla jo vi. For det virket jo super logisk ikke sant? At du skal bruke den energien du høster selv i nabolaget ditt. Og teknisk sett - null problem. Reguleringsmessig sett - bare problem. Så vi har snakket veldig mye med Nikolai, må jeg si. Og det er jo veldig bra å kunne ha en stortingspolitiker og en statsråd som er veldig interessert og som ser koblingen. Den som er helt absolutt nødvendig mellom miljøpolitikk og næringspolitikk. For det må jo gå sammen. Det må jo være økonomisk bærekraftig, ikke bare bærekraftig på Powerpointen for å si det sånn. Så Nikolai har vært her mange ganger og sett.  

 

Silvija: Sorry, jeg skal være avbryte deg litt for å få Nikolai inn et øyeblikk. For Nikolai når du ramset opp det du har hatt som drivkrefter og overskrifter nærmest over politikk interessene dine, så har det vært bærekraft og teknologi og miljø og energi og økonomi da. Og det er også en slags sammenfletning av alle disse fagene når jeg hører Stine snakke om Powerhouse. Mye av dette skal henge sammen. Slenge inn litt arkitektur og design også, så skal det et veldig tverrfaglig hode til for å kunne hjelpe med dette regelverket og hjelpe med ingeniørarbeidet her og så videre. Hvordan klarer en gjennomsnitts politiker eller en gjennomsnitts ingeniør å være med på dette her? Jeg er bare fascinert av tverrfaglighets kravet.

 

Stine: Takk for at du kaller meg gjennomsnittlig. Det setter pris på.

 

Silvija: Det var ikke deg, kanskje vi kan snakke om eksempelet?

 

Stine: Men jeg kan jo forsøke å sette meg inn i hvordan det er å klare å se sammenhengene mellom ulike fagområder. Jeg tror det dette er kjernen av bærekrafts agendaen, at vi må se ting på tvers. Vi må ut av siloene våre. Og det er jo veldig mange år siden jeg var i Norges første Powerhouse. Altså rehabiliterte plusshus i Sandvika, og fikk en innføring der i hvordan de klarte å få dette gamle bygget fra 80-tallet til å bli et plusshus, og hvordan fagdisipliner måtte jobbe sammen på en helt ny måte. Vanligvis er det jo sånn at - dette kan jo Stine mye mer om enn meg selvfølgelig. Men vanligvis er det sånn at arkitekten kommer inn først, og så bringer du inn de andre faglig disiplinene etterpå. Men realiteten er jo at skal du lykkes med å bygge bygg på en ny og bærekraftig måte så må fagdisiplinene samhandle fra dag én. Og dette fikk jeg litt erfaring med da jeg satt i regjering også. Jeg hadde jo både ansvar for FNs bærekraftsmål her hjemme, og det var en koordineringsrolle mellom ulike fagdepartement for å få dem til å se at bærekraftsmålene er gjensidig avhengig av hverandre, og det betyr at man kan ikke bare holde på sin sektor og tenke at du gjør mye riktig. For det er ikke sikkert at det du gjør er bra for måloppnåelsen på de andre områdene. Og på samme måte jobbet jeg med digitalisering på tvers av hele både stat og kommune i for seg. Og det er litt samme utfordringen, og de to tingene henger veldig tett sammen. Jeg var i Brussel nå i går og i forgårs, og fikk en innføring i alt det de jobber om dagen, og en av de tingene som jeg synes er interessant og som har overføringsverdi også til byggsektoren og plusshus og nabolagstrøm som snakker om. Det er jo de tingene de nå gjør på sirkulær økonomi, hvor de vektlegger revisjon av økodesigndirektivet, altså hvordan du designer et produkt har enormt mye å si for hvor lang levetid det har og om det kan repareres og om det kan gjenbrukes, og om det gjenvinnes. Og i det hele tatt om vi får til en sirkulær økonomi i det hele tatt. Og for å trekke det litt over på bygg, så ønsker vi jo å få til  mer gjenbruk av materialer, for eksempel. Men da er jo nødt å vite mer om de materialene når vi bruker dem første gang. Vi var nødt til å gjøre den informasjonen digitalt tilgjengelig slik at når man river bygget, så vet man nøyaktig hva bygget har, og man slipper å sende hver murstein til SINTEF for å teste det på nytt før man skulle bruke dem en gang til. g det er mye sånt som må på plass da. Så hvordan du designer - vi stilte også et krav og sendte ut på høring et forslag hvor vi sa at alle bygg som føres opp må designes på en slik måte at dersom de kan rives, så skal de kunne tas fra hverandre med mål om størst mulig gjenbruk av elementene som er brukt for å bygge bygget. Dette er en design utfordring, og det er akkurat det samme med en brødrister eller en vaskemaskin eller en sykkel. Eller en bil for den saks skyld. Du må designe det på en slik måte at du kan legge til rette for sirkulær økonomi perspektivet. Og når vi vet at byggsektoren er 40% sektoren. Det står for 40% av materiale bygg, 40% av utslippene, 40% av energibruket - ikke i Norge riktignok, men globalt.  Så er dette en sektor med et fantastisk potensial til å være en del av løsningen. Men det er også en sektor som har hatt en negativ produktivitetsvekst de siste 30-40 årene. Det er ganske utrolig. Det tror jeg er den eneste sektoren som har hatt det. Og jeg tror bærekraftagendaen kan være redningen for hele denne bransjen. At vi er nødt å tenke alternative måter å løse oppgavene på. Vi har fått nye digitale løsninger til å hjelpe oss med å gjøre. Og vi kan se på byggene våre mye mer som bare et bygg, og i denne sammenhengen som et kraftverk. Og Powerhouse i Trondheim er jo et veldig godt eksempel, fordi det ser litt annerledes ut enn andre bygg. Men det er fordi det er egnet som kraftverk. Og når EU nå sier at ja, vi må pålegge alle bygg å ha solceller på taket fra 2027, alle de offentlige bygg og alle bygg over 250 kvadratmeter. Det hjelper jo ikke takflatene når den er marginal og vender seg mot nord. Så vi må jo tenke helt fra start og og da er det egentlig helt ned til politikerne, altså reguleringsplanene. Hvordan skal du regulere et nytt boligområde? Skal vi regulere på en måte slik at du maksimerer potensialet både for å ta vare på naturen i området, men også for å høste av solen? Kanskje vind etter og andre ting? Og at du enkelt kan inngå et sånt større fellesskap med deling av strøm, for eksempel, og til et bygg som allerede står der, så  en av de tingene vi gjorde nå i behandlingen av energimeldingen i Stortinget vår var en rekke forslag hvor komiteen heldigvis var enige i å fjerne regulatoriske barrierer som styrene møter nå i Trondheim.

 

Silvija: Hva betyr det? Hvordan gjør man det? Hvilke regulatoriske barrierer er det?

 

Nikolai: Det er i utgangspunkt ikke lov å dele strøm til andre bygg. Så det Stine driver med er jo en pilot. Det er jo på tvers av regelverket.

 

Stine: Ja, vi har fått dispensasjon. Nå er vi på to ulike prosjekter og vi hadde aldri kommet dit vi er i dag uten insentiver fra staten og gjennom Enova. Det må bare sies. Det er det som gir oss muligheten til å teste. Også et testprosjekt som heter Brattørkaia Mikronett. Det er Nabolagsdeling av energien. Og så er vi med på et annet prosjekt gjennom EU. Gjennom Horizon 2020 - positive city exchange,  der vi også har lagt inn Brattørkaia som et det testområde for EU da. Så nå har vi liksom øynene på oss fra overalt her. Får besøk flere ganger i uken som er super interessert i å se på hvordan vi klarer å utvikle nabolaget. Hvis jeg skal prøve å forklare det veldig enkelt, så i stedet for at vi har en måler utenfor hvert bygg, så flytter vi måleren utenfor nabolaget. Da har vi med flere bygg, flere kontorbygg, noen undervisningsbygg. Vi har med en el-buss og elbil ladere i kjelleren. Og der tenker jeg at vi skal etterhvert både få energi av elbilene og ta ut energi fra elbilene når det er behov for det. Også i nabolaget her så skal vi flekse energien. Målet er at vi skal bli Europas første fleksibilitet nett for nabolags deling av grønn energi. Og da er det sånn at vi flytter måleren lengst utenfor nabolaget. Også er det sånn at hvis eksempel elbussen lades, så stoppes samtidig varmekablene i broene og gangbroen over til jernbanen. For elbussen lades i 7 minutter, så da unngår vi effekt toppen, men brukeropplevelsen vil bli likevel likegod. Så er det digitale signaler som går, og så tar det cirka 15 minutter fra de ulike enhetene får signaler til det slår inn. Så vi tenker at målet er - og det er vi ganske sikker på at vi skal klare å vise her, at vi vil bruke mindre energi ved å gjøre det på denne måten. For noen ganger vil vi ta fra batteriet, og noen ganger vil vi ta fra solproduksjonen og noen ganger vil vi ta fra monopolisten da. Der vil jo systemet klarer å finne ut av hva som lønner seg til enhver tid. Så det er det ene. Mindre forbruk. Og i tillegg bli kvitt effekt toppene som gjør at du slipper å ha så store kanaler med strøm inn til nettet hit, da. 

 

Nikolai: Og det betyr at du kan investere mindre i strømnettet. Og for å sette det litt i perspektiv, så sier jo Statnett at de skal investere hundre milliarder kroner i nytt nett innen  2030. Og det er bare sentralnettet. Så kommer det lokalnettet som er egentlig det som  Stine snakker om nå, hvor det skal investeres titalls milliarder kroner. Så alt vi kan gjøre for å investere så lite som nødvendig og er positivt. I tillegg til at den kraftproduksjonen er på ferdig rasert natur. All annen kraftproduksjon har jo en areal alt konflikt i seg, det er alt det andre hensyn som må vike. Men dette bygget står der uansett. At det samtidig produserer kraft er jo fantastisk bra, og det tror jeg er viktig å ta med seg fordi nå trenger vi voldsomt mye ny kraftproduksjon, og da trenger vi også mer konflikt. Vi trenger å bygge på eksisterende infrastruktur. Det ligger jo fantastisk svære parkeringsplasser, ferdig asfaltert, og bilene står der og koker i varmen. Vi kunne hatt solceller på taket. Bruk mindre energi på å kjøle ned bilene og så det er vinn vinn vinn så mange steder. Men vi har ikke ordentlig kommet i gang enda, og det er fordi vi har vært så bortskjemt med billig strøm at insentivene har ikke vært der på samme måten. Nå rydder regelverket, gjøre det enklere for folk å satse på dette slik at kapitalen strømmer inn i det som kommer til å være lønnsomme prosjekter på dette området.

 

Silvija: Jeg har lyst å understreket par ting som jeg har hørt dere snakker om. Og det ene er dette her med at man lærer veldig mye gjennom de konkrete prosjektene. Og så er det noe med å overføre effekter av det, både til regelverket - se hvor flaskehalsene er, og jeg likevel godt hva du sier, Nicolai i forhold til forenkling. Og kanskje en måte å uttrykke regelverket som ikke henger seg oppe i det gamle vokabularet og de gamle begrensningene i teknologien, men egentlig åpner opp for å utnytte de nye begrensningene. Og mens dere snakket om strømnettet, så satt jeg å tenkte på Telenor sine investeringer i 5G og så videre. Og det er så mye overlapp her, og så konvergensen mellom forskjellige grener. Og vi ville fått verdens ledende effekter ut av å kunne tenke både tverrfaglig og tverrsektorielt på dette her. Og så synes jeg det veldig fascinerende Stine og Nicolai å tenke på at her sitter dere med noen av Norges mest imponerende selskaper og hoder og klarer å få til Powerhouse. Men hvordan skalerer vi det opp til at alle de som bygger nye bygg lærer seg noen grunnleggende prinsipper. Altså samle best practices og gjøre en slags blueprint - i savn av bedre norsk ord, som gjør at byggebransjen kan begynne å bruke dette som de facto standarder. Hvordan sprer vi dette?

 

Stine: Vi har jo gjort det i en Powerhouse allianse sammen med gode samarbeidspartnere som Skanska og Asplan Viak og Snøhetta og miljøorganisasjonen Zero. Og vi kjører ut fullt powerhouse på alle bygg, men vi tar med oss elementer av det i andre bygg, og det gjør jo Skanska og. De bygger mye undervisningsbygg og tar med seg veldig mye elementer av det inntil det offentlige. Så vi ser at det adopteres jo, og det er et av kravene til Enova, så det er jo veldig bra. Og det forventes jo at vi skal dele, og vi har jo besøke flere ganger i uken som vi ser på dette bygget her. Og vi forteller om det i alle mulige kanaler. Så det er en veldig interesse i bransjen for å lære om det. Mens i denne nabodelingen er det fortsatt så mange regulatoriske hindringer at de regulatoriske hindringene er en showstopper for investeringen akkurat nå. Men jeg tror bransjen er klar for å ta investeringene med en gang de får muligheten til å komme til markedet. 

 

Nikolai: Men det er vel fair å si at det er en god del av de nettselskapene som også har vært litt skeptiske til hvordan denne solstormen skal bli når den fases inn på nettet. Og derfor så er det så viktig å teste det ut. Derfor er det så viktig det pilot Powerhouse gjør nå. Det er viktig at Enova støtter opp og må teste ut nye ting slik at det blir enklere å se hvilke barrierer som vi må fjerne og hvordan det kan tas i bruk av andre, og ikke minst også å stramme til kravene fra myndighetenes side. Nå har vi jo bakgrunn for egne meninger når selskaper tester ut ting. Så kan vi se om fungerer det eller fungerer det ikke, og da er det lettere for oss å ta stilling til om det er fornuftig å fase inn krav og hvor raskt det kan fases inn. Bransjen sier de er klare. Jeg tror det kommer til å være lønnsomhet i å gjøre dette, og ikke minst fordi at det kommer uansett. Det tvinger seg frem enten om det kommer fra den norske regjeringen eller fra EU. Så vil det bli mye strengere krav til hvordan vi produserer og bruker energi i byggsektoren.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg har lyst til å egentlig invitere dere til å gi en bestilling til hverandre hvis vi skal få dette her opp og frem mest mulig. Stine hva trenger du fra Nikolai og Nikolai ønsker du fra Stine?

 

Stine: Jeg har jo det strømnett utvalget sin utredning nå som Solbergs regjering har satt ned i fjor, og som kom med sin uttalelse nå tidligere i juni i år da. Og jeg liker veldig godt det dem sier om at regelverket skal være teknologinøytralt. I dag er det jo veldig tilpasset vannkraft og ikke tilpasset vind og eller sol høsting, så det håper jeg at det blir tatt det med videre. Så må jeg si at det er dem vedtakene som ble gjort om plusskundeordningen nå i Stortinget som jeg vet du var en av initiativtakerne til Nikolai, den plusskundeordningen og alle de vedtakene dere fikk gjort om solenergi. Det setter vi veldig stor pris på. Vi skal følge med hvordan regjeringen følger opp det. Det er absolutt en del av løsningen. Vi må få tilgang til å bruke den energien som vi høster selv, og få fordelt den med naboene i stedet for å strupe den eller sende den tilbake på nettet sånn som de gjør nå.

 

Silvija: Og du Nikolai?

 

Nikolai: Jeg mener det var mange gode forslag som var på plass ved behandlingen av energimeldingen. De fikk flertall for 60 forslag, hvorav en god del handler om blant annet om solenergi. Og problemstillingene som Stine var opptatt av. Så det er veldig bra. Men det må følges opp i praksis, så vi venter på at regjeringen skal komme med diverse lov og forskrift endringer. Men min oppfordring til Stine er at dere må fortsette å vise vei fordi vi trenger de store aktørene som tar ansvar og tester ut nye ting og er nysgjerrig og fremoverlente. Og jeg tror også det er en oppskrift på å lykkes i fremtiden. Og det at dere på deres side, men også Statsbygg som jeg i sin tid hadde ansvar for, og andre store utviklere går foran. Det tror jeg er veldig viktig. Men husk å ta med dere de små. Det er så mange små og mellomstore bedrifter i leverandørkjeden som trenger bli dratt med på både den digitale og den bærekraftig reisen. Og der har dere en viktig rolle å spille i å dra dem med dere. For det er en stor del av norsk næringsliv.

 

Stine: Det et godt tegn.

 

Silvija: Jeg tror at for oss i LØRN så er det å ha disse samtalene egentlig i stor grad motivert nettopp på å hente ideer fra de foregangs eksemplene, prosjektene, bedriften og menneskene vi har. Og spre dem til alle de tusener på tusener av SMBer og deres ledelse og andre humane ressurser som kanskje ikke har tilgang til de samme prosjektene eller til den samme etterutdanningen internt. For fremtiden er utålmodig på oss, og det er egentlig de som tar de mulighetene som i fellesskap, da vi som land også kanskje kommer raskest i mål. Utrolig spennende å høre på dere om både Powerhouse og politikk og regulering som skal til for at vi får slike prosjekter rullet ut i så stor fart og så stor skala som mulig. Tusen takk for en god prat.

 

Stine: Takk.

 

Nikolai: Takk, i like måte.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

YOU WILL LØRN ABOUT:

Bygg som kraftverkKoblingen mellom miljøpolitikk og næringspolitikk
Fremtidens energisystemer

LITERATURE
TEMA: TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
DURATION : 35 min
DATE : 220623
CASE ID: C1203
More Cases in topic of TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
#C0242
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Smart charging of Electric cars

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
AI i arkitektur og eiendomsutvikling

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bærekraftig bruk av bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo