LØRN Case #C1243
Fra gutterommet til verden
Da Håkon Ellingsen var 15 år forsto han at han kunne bruke teknologien til noe stort. I den drivkraften møtte han likesinnede mennesker og dette ble etter hvert starten på Ellingsen Group AS hvor han i dag sitter som konsernsjef. Hvordan er det å være ung leder i en internasjonal bedrift? Og hvordan mener han skolesystemet*** bør endres for å tilpasse seg individets frihet?

Håkon Ellingsen

Konsernsjef

Ellingsen Group AS

"Jeg brenner for individets frihet, noe jeg ønsker å fremme gjennom teknologien jeg skal utvikle de kommende årene. Jeg har selv opplevd min frihet blitt svekket gjennom det konvensjonelle skolesystemet. "

Varighet: 37 min

LYTTE

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Ellingsen Group AS
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 221103
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Gründerskap

Ledelse

Super-apps

Digitale økosystemer

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Fra gutterommet til verden

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne samtalen i LØRN, i serien LØRN Unge ledere. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Håkon Ellingsen som er en av de yngste lederne vi noen gang har snakket med. Håkon er SEO i Ellingsen Group AS. Velkommen til deg også Håkon. 

 

Håkon Ellingsen: Takk skal du ha.

 

Silvija: Jeg skal si to ord om serien før vi begynner å samtale. Og dette er altså en av våre tradisjonelle årlige serier. Vi har en hvor vi snakker med de flinkeste kvinnelige ledere innenfor teknologi, også har vi en hvor vi snakker om de flinkeste unge ledere innenfor teknologi. Og diskuterer lederskap, strategi og teknologi. Og Håkon du skal få lov til å introdusere deg om et lite øyeblikk, men jeg synes det er utrolig spennende å få lov til å snakke med deg både på grunn av din alder og ambisjon, og den følelsen av retning som du har for hvor du vil. Men også fordi det du snakker om er humanistisk kapitalisme som du kaller det. jeg tror det er en av de viktigste tingene vi må passe på i tiden fremover. Så velkommen og hvem er du? 

 

Håkon: Takk skal du ha. Jeg er Håkon ellingsen og det det begynte med var at jeg var en skole hater rett og slett. Så jeg hatet skolen. Jeg så ikke poenget med det. Jeg synes mange av fagene vi hadde var ubrukelig rett og slett. Så jeg søkte da noe annet. Og det fant jeg gjennom teknologien. Jeg brukte ekstremt mye tid på datamaskinen. Og da kom jeg jo inn i ulike internett samhold som da etterhvert førte meg hit.  

 

Silvija: Jeg må spørre deg. hvor gammel er du?

 

Håkon: Jeg er 18 år.

 

Silvija: Og Ellingsen Group AS. Og Ellingsen technologies. Og Ellingsen Partner AS. Det er tre selskaper. Når startet du med å lage selskaper? 

 

Håkon: Jeg registrerte jo første selskapet formelt i helt i slutten av 2020, så det var i slutten av desember. Men allerede da så hadde jeg jo planlagt det første selskapet i mange måneder, men det var først i slutten av desember 2020 at jeg formelt registrerte det.

 

Silvija: Og hvor gammel var du da?

 

Håkon: Da var jeg 16 år gammel.

 

Silvija: Hvordan begynner en femtenåring å planlegge et selskap?

 

Håkon: Nei, jeg hadde kommet inn i de riktige banene på internett kan du si. Og jeg forstod at man kunne bruke teknologi til å skape noe stort, og jeg fikk også lyst til å få med meg andre på den reisen. Og da begynte jeg å rekruttere andre som var likesinnede og som tenkte slik som meg. Jeg tror det handler litt om flaks også. At jeg kom inn i det rette miljøet til rett tid. 

 

Silvija: Jeg må spørre deg litt også om skolen. Kunne skolen gjort noe annerledes for å holde på deg litt lenger?

 

Håkon: Ja, skolesystemet er jo laget for å passe alle. Det er ikke lagd for å passe individet, så det er en veldig kollektiv tankegang. Og jeg mener at man må se individet først og tilrettelegge skolegangen slik at hvert enkelt individ får det best mulig. Og det følte jeg ikke at de gjorde med meg. Jeg var mer interessert i for eksempel lederskap og teknologi og den slags, men likevel måtte jeg sitte å lære nynorsk og andre fag som jeg så på som helt poengløse.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror at det å skape et større utviklings rom hos de som har lyst å gå fortere eller på egne spor. Det tror jeg er mulig nå med all den teknologien vi har, og det finnes utrolig mye både kunnskap og læringsmuligheter der ute. Men det vi mangler er voksne mentorer som kan være med og hjelpe på en sånn reise. Fant du noen sånne på nett?

 

Håkon: Jeg fant de faktisk ikke på nettet. Men det er interessant at du tar det opp for jeg møtte en som heter Stein Ole Larsen. Han har vært konsernsjef i Terra-gruppen. En stor norsk bank som nå heter Eika gruppen. Han var også en av grnnleggenerende i Bank2. Han er da fra samme by som jeg er. Kongsvinger er en liten by en time unna Oslo. Og jeg fikk jo da møte han og presenterte visjonen min for han. Og han var jo da en av de første som trodde på meg og tenkte at dette kunne vi få til. Så han har jo vært en mentor for meg absolutt.  

 

Silvija: Men hvordan fant du han?

 

Håkon: Jeg visste hvem han var. Så da braste jeg egentlig bare inn på kontoret og kjørte en pitch. 

 

Silvija: Så bra. jeg tror dette her er også noe som mange kunne lært noe av. Også er det mulig at den første du spør ikke har tid. Jeg skulle veldig gjerne ønske jeg hadde båndbredde til å snakke med mange flere flinke unge folk. Men så finner du en som har tid, og de fleste har lyst. Flinke, voksne eller gamle folk - kall oss hva du vil. Har forferdelig lyst på flinke unge disipler. Noen du kan kanskje hjelpe til med å bruke noe av den erfaringen og kunnskapen du har. Men da må folk lese seg litt opp på hvem gjør hva. Se etter flere ting som publiseres i aviser. Se på foredrag også videre. Også følge sporene. Og det at du har så aktivt fulgt sporene tror jeg er veldig veldig bra. Så da lurer jeg på hva vil du. Hva var pitchen din til Stein Ole og hva skal du med lederskapet ditt? 

 

Håkon: Nei, også det hender jeg til teamet mitt sier at vi skal ta rotta på Mark Zuckerberg. Litt sånn på tullete vis selvfølgelig, men det er litt sannhet i det også. Det er ekstremt mange teknologi entusiaster på internett som ønsker et mer brukervennlig internett. Et internett som er mer kontrollert av brukerne som helhet. Ikke av en sentralisert makt som tar alle avgjørelsene. Så jeg vil nok si at det store hårete mål hadde jo vært å kunne bidra til den utviklingen. At vi fikk et mer friere internett som var kontrollert av brukerne. 

 

Silvija: Og da tror jeg man må utvikle det. Eller utvikle deler av det hvert fall. Så man finner noen gode finansieringsmodeller for som får det til å hvert fall overleve i konkurranse med de pengemaskinene som Facebook, eller Amazon eller Apple er da. Hva tenker du er muligheter der?

 

Håkon: Så det jeg tror veldig på det er at man skaper et økosystem hvor man kan lett legge til nye vertikaler, hvor brukerne som allerede eksisterer i økosystemet kan få nye vertikaler som de kan benytte seg av. Min tankegang er ofte slik at de allerede benytter seg av denne delen av økosystemet, så er sjansen veldig høy for at de kan benytte seg av den. Så de kan hele tiden legge til mer verdi. Og det er det som er planen min i mitt økosystem.   

 

Silvija: Så det er et slags plattform som du bygger hvor man for eksempel starter la oss si infrastrukturtjenester og styrer huset og finansielle tjenester, så kan man gå over til helsetjenester eller reisetjenester eller hvordan ville du gitt oss noen eksempler på hva dere prøver å bygge? 

 

Håkon: Så det vi bygger på toppen - jeg ser det litt som en chain. Og det vi bygger på toppen er jo det vi kaller Ellingsen X. Og Xen har jo vi valgt fordi det er variabelen. Det kan være hva som helst. Og innad i Ellingsen X så har vi valgt det vi kan si er det mer grunnleggende systemet som alle plattformer kan benytte seg av. Så da har vi laget et kontosystem , vi har lagd et KYC system. Know your customer. Vi har lagd et betalingssystem, og iv har også laget et wallet system så man kan store valuta i wallets. Og vi har også lagd et cash out system hvor man kan ta valutaen man har storet i wallets ut til ekte penger eller bank eller PayPal eller andre betalingsmetoder. Og den grunnleggende infrastrukturen der kan bli benyttet i alle plattformene som vi bygger. Så jeg gir deg et eksempel så er jo det Bloomful som vi nå jobber med å utviklet og som vi allerede har lansert som lukket Beta som enkelte får testet ut. Og den plattformen er jo en mental helse app hvor unge mennesker kan møte psykologer. Og det vi gjør der er at vi på ene siden tilbyr unge mennesker psykologtjenester, men at vi også skaper arbeidsplasser for psykologene. Og psykologene vil jo da opptjene seg en saldo som er linket med ellingsen X. Så det er noen av sammenkoblingene mellom plattformene våre og selve systemet. 

 

Silvija: Veldig bra. Hvis jeg forstår deg riktig, Du snakket om at du lager en slags høyere ordens funksjon som man da kan endre funksjonene i. Det kunne vært en betalingstjeneste, det kunne vært en psykologisk tjeneste, sånn som her kunne det vært en medietjeneste. Det kunne til og med kanskje vært en læringstjeneste. Så teoretisk kunne vi bygget vår LØRN plattform på toppen av en del av ditt økosystem. For det finnes en konto for studentene, det finnes en mekanisme å samle sertifikater og dermed valuta. Det finnes en wallet for alle sertifikater du har samlet. Det finnes mekanismer til å lage læringsstier eller disse personlige bruksmønstre.

 

Håkon: Absolutt. Du kan se på det litt som legoklosser egentlig. Og man kan bruke disse legoklossen etil å lage uendelige varianter. Og det er jo noe vi gjør for å lett kunne lage mange plattformer. Ikke for å fokusere på en. For vi jobber jo nå med en haug med andre plattformer også. Ikke kun Bloomful plattformen. Men det vi har satset veldig på er å lage microservices, altså lage mange gjenbrukbare moduler som vi da kan benytte oss av for å lett sammensatte nye plattformer.

 

Silvija: Det som er min erfaring - jeg har prøvd å bygge plattform med microservices i to runder, er at de baserer seg på plattform verktøyene fra de store aktørene og ender opp med kubernetes og container og sånn, så blir det veldig fort komplekse systemer. Så hvis man kan holde kompleksitetsnivå nede og likevel beholde den friheten med å leke med disse legoklossene, så har dere gjort noe som verden virkelig trenger.  

 

Håkon: Men det er godt poeng, og det du sier der er jo veldig, veldig viktig, for vi bruker for eksempel noe som heter Cycle som er et ganske automatisert verktøy som gjør den prosessen mye enklere. 

 

Silvija: En ting er å lage plattformer, og det har blitt mye enklere med tiden. For det finnes gode legoklosser hos de andre også. Men det jeg opplever er at hvis du lager en plattform som krever en kjempestor utviklingsavdeling for å vedlikeholdes og for å gjøre de minste endringene på så er ikke det noe som egner seg for de mindre selskapene. Så hvordan lager man noe som er virkelig fleksibelt og lean og lett på tå for mange forskjellige typer bruk. Det er utrolig spennende arkitekturarbeid som dere gjør. 

 

Håkon: Ja, så handler det litt om at det du nevner der er at man skal ikke kunne trenger å endre det i hver spesifikk plattform. Men det vi ønsker å gjøre er at dersom vi gjør en endring her så skal den lett kunne gå over på alle plattformene vi har slik at vi ikke har den konstante overvåkingen av alle plattformene da. Så vi ønsker på en måte å lage en veldig kostnadseffektiv modell også. Hvor vi ikke trenger å ha veldig store avdelinger, da. 

 

Silvija: Du, kan dere hjelpe med vedlikehold av disse plattformer også? Har dere DevOps tankegang rundt dette?

 

Håkon: Ja, først og fremst er jo dette her nå vårt eget lukket økosystem. Etterhvert skal det åpnes opp for andre selskaper at de også kan ta del i det. Men først og fremst nå så bygger de infrastruktur for vår egne plattformer og det vi lanserer selv kommersielt. 

 

Silvija: Så dere eier Bloomful, for eksempel, i stedet for å ha bygget den for noen andre?

 

Håkon: Ja, vi gjør også konsulentarbeid. Og det gjør vi da under Ellingsen Partners selskapet.

 

Silvija: Veldig bra. Hvor mange er dere?

 

Håkon: Vi er 80 stykker.

 

Silvija: Åtte? 

 

Håkon: 80.

 

Silvija: Åtte null? Fantastisk. Først vil jeg vite hvordan lærer du deg ting?  

 

Håkon: Jeg vil si mennesker. Jeg snakker med veldig mange mennesker. Lytter til veldig til veldig mange mennesker og jeg tror at man kan lære noe av de fleste. Og når jeg rekrutterte mine første så lærte jeg jo ekstremt mye av de. For eksempel han som er CTO i selskapet mitt. Han heter Martain og han er fra Nederland. Han er jo en av de som har inspirert meg veldig og har lært meg mye av det jeg kan om teknologi. Han er kanskje den smarteste personen jeg kjenner hvert fall. Så jeg lærer veldig mye av folk. Men jeg tror også veldig mye på min egen intuisjon. Så jeg liker litt å satse uten å trenge å vite alt også.  

 

Silvija: Det er noe jeg sliter med. Det er litt sånn reverse mentoring. Jeg tror veldig på min egen intuisjon. Men det er ikke alltid man klarer å formidle grunner til det man selv tror og vil. Hvordan håndterer du det? Hva skjer hvis du vil noe også er ikke alle på samme side? 

 

Håkon: Da vil jeg jo selvfølgelig argumentere for at det jeg ønsker er best for selskapet. Men jeg bruker å få viljen min. Også kan det være flere grunner til det, men jeg tror de er naturlige enig altså. Men jeg bruker egentlig bare å legge frem saken. 

 

Silvija: Ja, Håkon. Hva tror du er gjennomsnittsalderen i selskapene dine? Altså på tvers av disse 80. 

 

Håkon: Jeg vil si 25.

 

Silvija: Har du noen som er mye eldre enn det?

 

Håkon: Altså, du har jo styreleder i selskapet. Han er jo 60. Men vi har jo en som heter Thor som er 30. Det er et veldig ungt selskap, det er det. 

 

Silvija: Ja, og det er en kjempe styrke. Så det jeg vil høre litt om er hvordan attraherer du folk? Hvordan finner de deg? Det andre som jeg vil si er at det er en del folk på andre siden av skalaen. Min far er 82. Og den beste matematikeren jeg vet om. Og det er noe med at du klarer å attrahere folk som er utrolig vanskelig å finne for store voksne selskaper. Også tror jeg det finnes en del veldig flinke folk i sin post-karriere liv som sitter på utrolig mye spennende bransjeerfaring. Kanskje politisk erfaring som har mye med ledelse og kommunikasjon å gjøre. Som jeg tror er en underbrukt ressurs i samfunnet vårt. Og det hadde vært utrolig spennende å få blandet en del sånne folk inn i dette systemet ditt.  

 

Håkon: Det er en god idé. Jeg har faktisk fokusert veldig lite på å rekruttere for erfaring egentlig. Og det kan det jo hende at blir mer viktig nå som du sier. Så jeg har fokusert nå først og fremst på de som er sultne, de som er nye og de som er talentfulle. Og som virkelig har lyst å være med. Som har den energien og den driven til å være med. Det er kanskje deres førstegang. Men det er en veldig god idee og det er kanskje på tide å rekruttere for litt mer erfaring også.  

 

Silvija: Jeg tror mange av dem ville sett på prosjektene dine, både som teknisk, super relevante og egentlig reisen som super inspirerende. Og det er mange folk der ute som egentlig ikke trenger å jobbe lenger for penger. Som kanskje ikke får lov til å jobbe nærmest for penger. Men har så utrolig mye energi og erfaring og kunnskap som de ikke får brukt. Og det tenker jeg er en veldig waste i samfunnet vårt. Vi lever lengre og lengre og vi bør kunne bidra lengre og lengre. 

 

Håkon: Det er et godt poeng. Jeg har ikke tenkt på det slik før. De har mye å gi.

 

Silvija: Og har lyst.

 

Håkon: Ja, og når jeg tenker meg om nå så Rolv Erik Ryssdal som er sjef i Adevinta, tidligere konsernsjef i Schibsted. Han har jeg møtt et par ganger, og han er veldig villig til å hjelpe til å og gi rådgivning og så videre. Så jeg tror det du sier der er fakta. 

 

Silvija: Men okey. Jeg tror jeg forstår litt bedre nå hva du mener med det du kaller humanistisk kapitalisme. Men jeg vil veldig gjerne at du prøver å forklare det til de som lytter. Hva tenker du på?

 

Håkon: Humanistisk kapitalisme, rett og slett. Da tenker jeg på at man gjør noe som gagner hele menneskeheten, ikke kun for sin egen rikdom. Så det er kapitalisme for hele menneskeheten rett og slett. 

 

Silvija: Og det er veldig interessant fordi veldig mange av disse Silicon Valley folka vil si at de gjør dette for å redde verden, men veldig mange av dem gjør det fordi det blir så ekstremt mye penger rundt det. De har klart å fange eksponentiell vekst gjennom sin måte å samle data, bruke data, utvikle algoritmer og i forskjellige industrier. Og et av eksemplene er at de betaler så og si ikke skatt. Og det er vanskelig å snakke om å redde verden hvis man ikke betaler skatt. Men verden trenger god teknologi som er jevnt tilgjengelig for alle og som ikke polariserer. Så det du gjør er kjempeviktig. Det jeg vil spille inn er en måte å lære på som jeg har veldig tro på. Som jeg tror vil være veldig effektiv for deg også. Og det er å lytte til bøker. Og her har du et lite eksempel på en som jeg tror du er ute etter å ta og det er Jeff Bezos. Men Audible lydbøker har blitt kjøpt opp av Amazon. Og jeg har vokst opp i gamle Jugoslavia og har lest masse, masse, masse bøker opp til en alder av 18. Så flyttet jeg til Norge og studier og arbeid og alt mulig så det ble bare faglig litteratur. Og nå er jeg 52, så la oss si for 5 år siden så oppdaget jeg lydbøker. Og det er noe du kan lytte til mens du trener eller reiser eller lager mat. Og Amazon sin algoritme anbefaler fantastisk bra. Så jeg har gått fra å lese Peter Thiel og zero to one, og exponisual business models og all den der Silicon Valley eksponensielle. Til å nå lytte til samtaler med Noam Chomsky og bøker som Mariana Mazzucato har skrevet. Og en som heter Kai-Fu Lee. Og det er egentlig de tre bøkene jeg har syntes vært mest spennende å kaste din vei. Noam Chomsky er en verdensledende lingvist. Men også en aktivitet. Og han snakker utrolig spennende om samfunnet. Og det er veldig vanskelig å lese ham i hans ordentlige bøker. Men det finnes bøker med opptak av hans samtaler i mentoring sesjoner og de er helt mind blowing gode. Og den heter understanding power da. Så er det en annen som heter Mariana Mazzucato som snakker om misjons drevet kapitalisme og stat. Hvor hun tror veldig på at vi må finne våre oppdrag. Og når vi klarer å definere det oppdraget som er motivert av både penger og av samfunn og kanskje litt av planet også, så blir det mye bedre enn å bare gå etter profitt og markedsandeler. Og det tredje er hen som heter Kai-Fu Lee. En sånn geni som sikkert ligner litt på deg. Han gikk faktisk utdanningsveien, tok en doktorgrad i AI i en alder av 16 i USA fra Kina. Jobbet med å lede diverse greier for masse store selskaper. Først i USA også i Kina. Også prøver han å gi tilbake til verden og til samfunnet med å snakke om hva slags kapitalisme og teknologi verden trenger. Og han snakker spesielt mye om kunstig intelligens. Og her er poenget mitt. Han elsker både USA og Kina og klarer å snakke om de to som veldig spennende systemer. Og det tror jeg er det først steget for å finne vår unike posisjon i Norge herfra. Og den tror jeg kanskje du kan være med på å finne. USA - ekstremt markedsdrevet. Ekstremt individualistisk. Og AI blir tilsvarende. Og AI selskaper, produkter, algoritmer, data. Kina - litt for totalitært. Ekstremt fellesskap forbi en hver ekspert for individet. Det finnes få steder i verden hvor du kan kombinere respekt for individet med respekt for samfunn og fellesskapet. Jeg tror at Norge er en av de veldig få vi har. Hva slags teknologi bygger vi i Norge som vi etterhvert kan også gi tilbake til verden som da kan få lov til å bruke noe annet enn plattformer som monopoliserer dem? Det er litt av et oppdrag kjære Håkon. 

 

Håkon: Først og fremst, fantastisk eksempel. Jeg har aldri tenkt på det på den måten der. Men det er to forskjellig esider av batterier det der. 

 

Silvija: Det er en bok som heter New AI superpowers og det er Kai-Fu Lee som beskriver dette med ekstremt kunnskap om teknologi. Og hvis du skal dra det du jobber med mot AI, mot mer bruk av kunstig intelligens, så leser du neste boken hans som heter AI 2041 hvor han skjønner teknologien ordentlig dypt, også klarer han å fortelle historier om hva skal AI bety for forsirking. Hva skal AI bety for transportbransjen? Hva skal AI bety for politikk og hva skal AI bety for helse gjennom korte og enkle, søte historier. Og da lager du en plattform for hver av de basert på de fantastiske Ellingsen X greiene du har. 

 

Håkon: Det er det som er det vakre med det. For når du først har laget infrastrukturen så er det egentlig bare å ta ideene. Jeg bruker noen ganger å kalle det for en plattform fabrikk, og da ler jo noen av utviklerne. Men det er det som er målet til slutt. At alle de gode ideene faktisk skal komme ut i markedet. For etter hvert så blir jo systemene så store at det å i det hele tatt gjøre en liten endring på plattformen blir en ekstrem jobb som 20 personer må jobbe på. Vi ser det jo nå på twitter. Vi har jobbet et år med en edit twitter knapp. Så Det er det jeg virkelig vil unngå. Jge bruker å snakke om limitations. At man må være bevisst på starten av. Man må bygge det på en slik måte at man ikke begrenser seg selv i fremtiden. At alle muligheter ligger der.

 

Silvija: En som heter Nassim Nicholas Taleb kaller det antifragility. Men det er et utrolig viktig poeng det der. Nettopp det med å navigere seg klokt unna de ekstremt negative scenarioer, og sørge for at du holder så mange gode scenarier åpne imellom. Jeg vil gjerne spørre deg om en ting til, og det er at du er tydeligvis veldig god til å finne talenter. Jeg antar at du ansetter gode folk. Også sier du at du er god på å finne dem. Hvordan finner du dem? 

 

Håkon: Jeg legger jo ikke ut jobbannonser. Det er jo det de fleste gjør. Men jeg søker bevisst etter de. Om jeg for eksempel søker etter designere så går jeg på en plattform Behance og Dribble også ser jeg og bedømmer de ut i fra porteføljen dems. Og dersom vi skal rekruttere en utvikler så er prosessen vi har der at vi legger ut i diverse utvikler nettverk og da faktisk tester dem kun på utvikling ferdigheter. Så da har vi to stages. Det første er at de må gå gjennom en liten coding-course. Live med oss i møtet. Og deretter får de en større oppgave fra oss som de må løse på to dager. Så vi ber ikke om utdanning eller noe annet, men vi ber dem kun om å løse den oppgaven. Og dersom de klarer å løse den oppgaven i tide så vil de få jobben. 

 

Silvija: Veldig bra. Og de er villig til å jobbe for deg selv om de er fra andre land?

 

Håkon: Ja, og det har jo vært noe av det formelt problemet. Hvordan vi rett og slett har løst det er at de oppretter enkeltmannsforetak i sine land og fakturerer oss som konsulenter. Så det er den letteste måten vi har gjort det sånn rent juridisk. 

 

Silvija: Hvordan er det med internasjonale selskaper? Jeg antar at du har ambisjoner for å bli et internasjonalt selskap eller er det allerede. Fortell litt om utfordringer og gleder. 

 

Håkon: Tidssoner er jo en ting. Det er jo noe vi allerede merker litt på. At folk sitter forskjellige steder rundt om kring i verden. Og da kan det bli mye vanskeligere å møtes til samme tider. Så jeg tror det er en av fordelene ved at alle sitter på samme kontor ved samme tidssone.  

 

Silvija: Men det høres ut som dere får det til å funke digitalt. Sikkert litt bruk av Slack og sånt. Og engelsk språk som standard? Det er ikke noe problem?

 

Håkon: Nei, det går kjempefint, og man merker det jo at alle de som er unge nå i dag kan engelsk. Mange av det kan faktisk bedre enn morsmålet fordi de lever i den digitale verden og der snakker de ofte engelsk. Så mange av de kan det nesten bedre enn morsmålet altså. 

 

Silvija: Du nevnte for meg at du inspireres av Elon Musk. Du ser på han som et eksempel på humanistisk kapitalisme. Jeg digger han, også tror jeg han er litt crazy. Og det må man kanskje også være for å få til det dem har fått til. Hvorfor beundrer du han? 

 

Håkon: Jeg beundrer han fordi han setter menneskeligheten over seg selv. Det er mange mennesker som har fått til veldig mye og egentlig bare kunne satt seg på stranden og nytet livet. Men at han likevel står opp hver eneste dag og gjennomgår den kritikken som han nå gjør, men likevel fortsetter. Og det er ganske lett for alle å forstå at han gjør ikke dette for seg selv, men han gjør det fordi han ønsker å hjelpe menneskeheten. Og det ser man jo i hvilke type produkter han velger å utvikle også. Og viljen hans til å satse 200 millioner dollar rett etter han hadde solgt PayPal eller x.dotcom den viljen. Viljen hans til å satse det for to selskaper som var ban to loose. Så det er beundringsverdig for meg hvert fall. 

 

Silvija: Så tror jeg han navigerer i et utrolig vanskelig landskap. Men det er veldig bra noen smarte teknolog tør å navigere i det også. For diskusjoner om man skal slippe Trump tilbake på en sånn plattform og gi han den megafonen det der kan være, det er ikke bare enkle svar på de greiene der altså. 

 

Håkon: Nei, det er ikke det. Uansett hva han velger å gjøre så vil han få kritikk for det.

 

Silvija: Vet du hva jeg har lyst å kommentere rundt Elon Musk? Han er genial. Jeg digger han, og han får mye kritikk. Og noe av det som jeg digger ved han er at han er ikke en sånn profesjonell maskin som kanskje Jeff Bezos er eller Bill Gates. Det at han tør å dumme seg litt ut, om han har røket noe han ikke skulle ryke. Du så den videoen med vasken? Kummen?  

 

Håkon: Ja, den let it sink in. 

 

Silvija: Ja, let that sink in.

 

Silvija: Ja og bære den inn kummen i Twitter bygget. Jeg bare synes det er så morsomt at en så smart så han kan ha en så barnslig humor. Og at han er uredd med å bruke det. Og for meg så ser jeg nesten på han som en child prodigy fortsatt. Med det motet han har. Med å kjøre på og prøve å få til. Jeg er helt enig, det er utrolig inspirerende. 

 

Håkon: Det du nevner der er jo at han er autentisk. De har blitt maskinelle mange av de du nevnte nå tidligere. De har tatt en karakter og vi må sitte rett. Men Elon Musk er den han er og det skinner så igjennom. Og jeg tror det er derfor folk elsker han. Og det tror jeg han vet også selv. Det er en grunn til at han bruker Twitter på den måten han gjør. At han poster memes, han forstår det er det folk liker og folk liker å se han er autentisk. Så det er nok en del av business modellen også tenker jeg. 

 

Silvija: Jeg følger en som heter Anand i noe som heter CB Inside. En Venture Capital mediehus fra Silicon Valley. Og han kommer alltid med litt dumme morsomme grafer som viser dårlige folk matematikk i grafer. Kjempebarnslig humor i innledningen til mailene hans, og avslutter alltid med  Anand. Det er så motsatt av det du forventer av et godt teknisk finansielt medieselskap. Men det er nettopp det som gjør at jeg bruker de 20 sekundene for å lese gjennom overskriftene hans hver eneste dag. Og det er den autentisiteten som treffer deg et sted med sin kunnskap, men også humor. 

 

Håkon: Absolutt. Det er en kunstform det der.

 

Silvija: Ja, Men du Håkon ikke mist det. Det er viktig. Og avslutningsvis så har jeg lyst å spørre deg rett og slett om tips til modernisering som du kunne gi som råd til andre ledere innenfor teknologibedrifter i Norge. Hva ville du tenkt er top three fixes? 

 

Håkon: Først og fremst på rekruttering. Da ville jeg sagt at rekruttere annerledes og rekruttere internasjonalt. Så ikke rekrutter basert på utdanning eller hva de heter eller hvilken erfaring de har. Rekrutterer heller på hvor gode de er til å løse problemer for når de faktisk kommer inn i jobben og de skal løse problemet for deg, så er det egentlig det eneste som betyr noe. Og bruk hele verden som rekrutteringsarena. Hvis du kun rekrutterer lokalt, så vil du aldri kunne få tilgang på den store poolen med talenter der ute. Så tro på at remote funker, for jeg tror vi har fått det beviset nå gjennom pandemien. Og jeg startet jo selskapet under pandemien også. Så det viser jo at det går med remote. Og det er mange fordeler med det. Så vil jeg også si at dersom du lager plattformer - altså du er et programvareselskap sånn som vi er. Så vil jeg si at det er flere ting du burde gjøre, men først og fremst lag gode plattform arkitekturer. Det er hovedprioritet. Tegn bildet først. Det nytter ikke å sitte å kode funksjoner på dag en. Det beste er å ha tegnet kartet. 

 

Silvija: Veldig bra. Og to ord om dette med å tenke på fabrikk av fremtidig produkter. Ikke et produkt av gangen. Tenke plattform er plattform om du vil. Eller hvordan skal man tenke på å beholde den fleksibiliteten, den strategiske fleksibiliteten du snakker om da. 

 

Håkon: Først og fremst må du jo kunne finne ut hvordan alt henger sammen. For det viktigste er jo å finne koblinger mellom alt. Det vi gjorde først og fremst var jo at alle brukere fikk tildelt en saldo. Og alle brukere kan enten være kjøpere eller selgere. Så dersom du selger et produkt gjennom en av våre plattformer - for eksempel en psykologtjeneste gjennom Blum Full plattformen, så vil da kjøper som også har en Ellingsen konto betale og store deler av betalingssummen - vi tar en fee, men store deler av betalingssummen går da rett til wallet, til saldoen til selger. Så det er å finne de koblingene mellom ting. Jo flere koblinger du klarer å lage, jo sterkere blir økosystemet tenker jeg. ør

 

Silvija: Veldig bra. 

 

Håkon: Det er det viktigste. Også er det å finne markedet for økosystemene. For økosystemet er jo flere plattformer under et og samme tema. Så du kan finne en industri også kan du lage ti plattformer under samme paraply. Og det er jo noe av det vi har tenkt med Bloomful også. Og det kaller vi Bloom X. Den X kom igjen. 

 

Silvija: Veldig bra. Du, Håkon kjempegøy å prat med deg. Tusen takk for at du deltok i denne fine serien vår og takk for at du inspirerer og jeg gleder meg til å høre mer om deg. 

 

Håkon: Takk skal du ha, det var en ære å møte deg. 

 

Silvija: Veldig hyggelig å snakke sammen.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University