Hei og velkommen til Lørn, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkere og skaperne. På lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til Lørn og denne podkasten som vi lager sammen med Norsirk. Jeg heter Tale Skjølsvik og i dag har vi besøk av to fantastiske gjester, det er Guro Husby kommunikasjonsdirektør i Norsirk, og Steinar Aune leder for Foxway Norge. Vi skal snakke om gjenbruk av IT-utstyr, men først har jeg lyst til å bli mer kjent med dere. Da har jeg lyst til å spørre deg først Guro, hvem er du? 

Guro Husby: Jeg er kommunikasjonsdirektør i Norsirk og det har jeg vært i fryktelig mange år. Jeg har jobbet med produsentansvar de siste 18 årene, så det betyr at jeg har samlet inn og gjenvunnet elektrisk avfall, alt fra heiser og rulletrapper til mobiltelefoner og lyspærer, i like mange år.

Tale: For det er kjernevirksomheten til Norsirk. Kan du si kort om Norsirk også? Jeg har lyst til å stille noen spørsmål om deg, men si litt om Norsirk også. 

Guro: Norsirk ivaretar produsentansvar, og det er noe som har vært lovpålagt i Norge i snart 25 år på elektrisk produkter, 10 år på batterier og litt mer på emballasje. Men det handler om at forurenser betaler på LuterPay, at når Apple, Mile eller Lenovo setter produkter på det norske markedet så skal de også betale for innsamlingen av disse produktene når dette blir avfall, og gjenvinningen av det. For det er ikke alltid sånn at verdien i en gammel PC dekker kostnadene ved å samle inn og gjenvinne, den skal forurenseren eller produsenten betale for. Så det holder vi på med. 

Tale: Så det er egentlig litt sånn at vi faktisk også betaler for dette, altså vi betaler når vi kjøper produkter, så har vi betalt for at dette skal skje? Er det sånn?  

Guro: Ja, det har du. Når du kjøper en mobiltelefon i dag, så ligger det et miljøgebyr som er de pengene som det koster, som du betaler til det returselskapet eller produsentansvarsselskapet som du opererer med. Så i dag er det 8 øre for en mobiltelefon, summen av, eller så er det vel pluss minus 50-60 kroner for en stor hvitevare. Så der har de kostnadene som det koster på å samle inn, de har vi prisa inn, og du ser ikke det som forbruker, for det er egentlig ikke så interessant for det. Det er interessant for de som er produsenter, for de skal betale det. 

Tale: Men du er ikke bare ofte til å gjenvinne på jobben, du er opptatt av det hjemme også. Jeg har hørt at dere jobber med å bygge opp en gammel tømmerhytte, stemmer det? 

Guro: Ja, gud av meg for et prosjekt. Her skal vi være bærekraftige på privat nå. Det har kostet mange arbeidstimer. 

Tale: Men har det vært gøy? 

Guro: Det har vært kjempegøy. Det er mye vanskeligere og større prosjekt enn det jeg hadde tenkt, men veldig tilfredsstillende å pusse gammel tømmer og sette dem ned med kjærbeis og se at den hytten skal stå i 100 år tid. Det har vært bra. 

Tale: Nå tror jeg virkelig på det at du brenner for dette med gjenbruk og gjenvinning. Det er veldig flott å høre. Steinar, kan vi bli litt mer kjent med deg også? Du jobber som leder av Foxway, men hvem er egentlig du? 

Steinar Aune: Hei, takk for at jeg ble invitert til å bli med. Jeg startet i gjenbruksbransjen i 1997 i et selskap som heter Telenor Miljø. Telenor Miljø ble startet av de fire store i Birkebeinerne etter at året på Lillehammer var avsluttet, og de så at det var veldig mye materiale som kunne gjenbrukes. Når jeg ble med i Telenor Miljø så startet vi faktisk med å demontere telefonsentraler og bygde opp private telefonnett iblant annet Arkhangelsk og Murmansk. Så det var min introduksjon og start i gjenbruksbransjen. I 1999 omtrent begynte datamaskinen å komme ut som brukt enhet, fort ble sikkerheten en av de viktigste tingene, der bedrifter ble så klart veldig opptatt av data som lå lagret på disse datamaskinene ble sikkerslettet. Jeg startet med et eget selskap i 1999 sammen med to andre, solgte selskapet til en amerikansk distribusjonsgigant som heter Arrow Electronics. Flyttet jeg til USA i 2014 og drev etter hvert Arrows globale gjenbrukssatsing. Vi hadde fabrikker i 18 land på fire kontinent, fire og en halv tusen ansatte og vi håndterte ca. 160 000 enheter om dagen i det systemet. I 2019 flyttet jeg tilbake til Norge og startet opp igjen min gamle baby. Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk og Guro siden jeg kom tilbake fra Amerika. I dag leder jeg et selskap som heter Foxway. Foxway har fokus på å ikke være et tradisjonelt teknologiselskap. Vi er det vi kaller for en ledende pådriver for sirkularitet i teknologibransjen og vi ønsker å gå foran og være en pioner på bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller. Vi hjelper partnere til å velge rett type utstyr. Vi hjelper dem til å anbefale hvor lenge de bør bruke utstyret før det blir tatt ut av drift og får en såkalt service med sikkersletting av data, full oppusning av komponenter som måtte være i slitt før vi putter produktene tilbake igjen på markedet i en livssyklus nummer to. Kongstanken er å få til så mange livssykluser som overhodet mulig før utstyret er oppbrukt og teknologien har blitt akterutseilt og det må gå til materialgjenvinning.

Tale: Det var utrolig spennende å høre på og vi har lyst til å stille mange flere spørsmål, men jeg regner med at vi kommer innom mange av de etter hvert. Når du ikke bidrar til å resirkulere elektroniske avfall og elektroniske produkter, hva gjør du da? Har du også en tømmerhytte?

Steinar: Jeg har ingen tømmerhytte som jeg pusser opp helt utenom jobben. Jeg er veldig ivrig bruker av naturen og har en kone som samler på fjelltopper og blir dratt med rundt på ulike topper. Jeg vil si jeg har blitt mer og mer en god gammeldags friluftsmann. Det å bruke naturen gjør også at man blir litt ekstra oppmerksom på det som den gjør. Det er ikke vanskelig å se at naturen er i forandring. Det er helt klart at vi alle sammen kan bidra til å bremse den forandringen som vi alle sammen kan se rundt oss.

Tale: Det er interessant å tenke på at når jeg var liten og så folk kjøre ut på sjøen og dumpe vaskemaskiner og oppvaskmaskiner rett over bord. Vi har kommet et stykke, men det er fortsatt et godt stykke igjen å gå. Jeg tenkte vi hadde lyst til å snakke mer om gjenvinning og gjenbruk av elektronisk avfall. Hva er egentlig situasjonen i dag? Guro, vi kan begynne med deg.

Guro: Da kan vi begynne bakerst med det som er gjenvinningen, så kan Steinar fortelle at han redder jorden litt mer enn det vi gjør etterpå. Vi er utrolig flinke i Norge på å gjenvinne elektrisk avfall. Vi har høy materialgjenvinningsgrad, det har vi hatt i veldig mange år. Vi pionere på lovverket som beskriver hvordan resten av Europa skal gjenvinne sitt elektrisk avfall i dag. Vi har veldig stor grunn til å være veldig stolte av det, men så har du et skifte i hvordan man har sett på dette med forbruk og det å være dyktig på gjenvinning og samling avfall. Da vi begynte i selskapet for 18 år siden, så var vi verdens beste til å samle inn og gjenvinne, og vi hadde 26-28 kilo per innbygger samlet inn. I dag er det ingen som roper hurra for den, vi har 26 kilo per innbygger samlet inn med like høy materialgjenvinningsgrad, fordi det forteller mer om oss som de verste forbrukerne. Men vi er allikevel utrolig dyktige.  Vi har kommet langt, selskapene som driver med gjenvinning i Norge i dag, det er top notch, det er ingen som slår de gjenvinningselskapene i forhold til å hente ut metaller og mineraler, gjenbruke plasten. Det er veldig lite som blir energi gjenvunnet, det som blir energi gjenvunnet, må energi gjenvinnes, fordi plast i avfall inneholder blant annet bromsorter som vi må destruere ved å brenne dem i høy varme for å ufarliggjøre en del stoffer. Vi er utrolig gode, men vi forbruker for mye.

Tale: Noen ganger tenker jeg at vi driver og lagrer litt på dette avfallet. Jeg har ting liggende hjemme som jeg ikke er så god til å gå til gjenbruksstasjonen med. Hvordan er det med det? Ligger det mye hjemme hos folk som vi egentlig kunne gjenvunnet og gjenbrukt?

Guro: Vi har telt litt, og jeg er ikke så god på huske tall, men vi vet at det ligger en del ting hjemme hos oss. Det ligger en del mobiltelefoner, nettbrett, bærebare PCer. De større tingene er vi flinkere til å levere inn, for de tar for stor plass. Det ligger også en del fjernkontroller, det er litt rart, for vi har gjerne ikke det gamle stereo- og TV-anlegget lenger. Men akkurat den fjernkontrollen kan det hende at vi kanskje tror at vi har det produktet, så den sparer vi på. Kabler og ledninger sparer vi på, sexleketøy skal vibrere, det sparer vi også på. Ellers stapper vi det veldig langt ned i kjøppelekassene våre, så det er en annen sak, det er noe man ikke skal gjøre, det skal leveres inn, men det er også noe vi sparer på. 

Tale: Der tror jeg vi må jobbe oss for å akseptere at man faktisk må gjøre det. Kan vi snakke litt om bedriftene også? Steinar, hvordan ligger det an og ser det ut for bedriften når det gjelder denne gjenvinning og gjenbruk av elektronisk avfall?  

Steinar: For bedriftene har det vært et litt annet fokus. Det startet med økonomi, da bedriftene fort så at den IT-parken som de hadde som de tok ut av drift hadde en stor økonomisk restverdi. For oss som selskap, da vi jobber med å gjenvinne den verdien som gjennom utstyret for bedriftene, så er det også sikkerhet som er to angivende. Nummer en, sikker sletting av data, nummer to, rapportering av den sikker slettingen. Det er blitt mer og mer aktuelt og opp gjennom årene har gått og GTP har kommet inn i bilder og greier, så er det klart at den rapporteringen er nesten like viktig som den faktiske slettingen. Så kommer det salget, altså inntekten fra salg av de utrangerte enhetene som bedriftene sitter på. Dernest så kommer økonomi, sånn var det veldig mange år. Så ser vi at økonomi spiller en større og større viktighet for bedriftene. Mye på grunn av myndighetspåvirkning i form av dokumentasjon for hva som egentlig har skjedd, at ESG skal inn i styre rapporter, det blir mer og mer viktig å kunne rapportere på hva som egentlig har foregått. Da med en transparent forretningsmodell der vi synligere for bedriftene hvilken bruker som har kjøpt den brukte enheten, hva enheten er solgt for, hvilken slettmetode er brukt for å slette data på enheten, så er det blitt veldig mye enklere for de bedriftene som er mest restriktive i begynnelsen til å levere utstyr. Jeg husker tilbake igjen i begynnelsen så var vi borte i et selskap som alltid tok ut harddiskene fra datamaskinene sine, fordi det var ikke noen sikker måte, mente de, å sørge for at dataen var håndtert på den beste mulige måten. Når jeg snakket med IT-sjefen så sa han at du, som et eksempel, dagligleder sin maskin ble byttet ut i går og i dag har jeg tatt av hjulet på kontorstolen min og lagt harddisken min under der som hjulet skulle stå, for å være sikker på at den dagen jeg setter meg ned og sitter litt ustabilt, da vet jeg at noen har tatt disken.  Derifra som vi var for lenge siden til nå har det skjedd utrolig masse, det er helt klart. Nå vil jeg si at norske bedrifter er veldig opptatt av miljø, er veldig opptatt av rapportering, er veldig opptatt av økonomien i gjenbruket, og det bringer vi egentlig inn på det å sørge for at maskinen du har brukt går til gjenbruk, det er veldig bra. Å sørge for at maskinen går til gjenbruk lokalt, det er enda bedre. Lite transport, men man sørger for at enheten fortsetter å være en del av Guro og teamet sitt gjenbrukssystem. Den dagen maskinen blir tatt ut av drift hos den siste brukeren og blir lagt på en miljøstasjon i en sikker boks for eksempel, så ender den maskinen 100% garantert tilbake til materialgjenvinning eller til en siste forsøk på gjenbruk. Hvis maskinen går rett på en pall og blir sendt til Afrika, så er man ikke sikker på at det samme skjer. Det er det vi kjemper litt mot i min del av bransjen, at det er veldig mye eksport og veldig mye eksport skjer til land som ikke har så gode returordninger som vi har i Norge og Nord-Europa.

Tale: Jeg bare tenkte på at det stilles stadig økte krav til bedrifter i forhold til rapportering, for eksempel på bærekraftsområder. Opplever du at det er noe som hjelper å pushe bedrifter til å gjøre mer, eller er vi gode fra før? 

Steinar: Det er veldig mange norske bedrifter som er veldig gode. Equinor, DNB, Veidekke, alle disse store bedriftene har hatt veldig stort fokus på nettopp det med bærekraft. Kanskje i begynnelsen var økonomien viktigere enn selve bærekraften, det har liksom vridd seg litte grann. Det vi har sett i det siste er at det er veldig mange andre som er mer eller mindre tvunget til å bli med på, jeg vil kalle det dugnad, selv om det er betalt for, så vil jeg likevel kalle det dugnad. Ikke minst nå ser vi det offentlige som også har blitt veldig opptatt av å bli med i denne type ordninger, da det garanterer sikker letting, gjenbruk og til siste gjenvinning av materiell. Det er ikke så veldig lenge siden vi vant et stort offentlig anbud som DFO hadde ute, der 156 offentlige instanser med over 120 000 brukere er tilknyttet avtalen. Med det regner vi med at vi kommer til å gjenbruke min lille del av gjenbruksmarkedet, 240 000 enheter til neste år. Det er mye.

Guro: Det som er viktig, Steinar, er at du lar dem få to liv ofte. 

Steinar: Ja.  

Guro: Det kan vi ikke gi på understreket sterkt nok, for det er ikke bare en gang gjenbruk, men ofte to ganger. 

Tale: Guro, vi snakket litt om at vi har en del ting liggende hjemme hos oss. Er det andre muligheter eller utfordringer knyttet til elektronisk avfall i private hjem? Hva skal vi tenke på? 

Guro: Jeg tenker at både kommunale gjennomstasjoner og forhandlere som selger mobiltelefoner og ting har en plikt til å ta imot på en sikker måte. Slik at du som forbruker skal være trygg på at når du leverer din mobiltelefon på en gjennomstasjon, så er den i en sikker boks og da kommer den typisk innom en lokasjon hvor vi sorterer først. Det bruker vi et arbeidsmarkedstiltak bedrift til å gjøre i Norsirk, så sorterer de ut det som Steinar vil ha nede til Foxway på merkene og ikke minst på kvaliteten, så vi kan gjenbruke mest mulig av det. Men det er nok fortsatt sånn at en del kvier seg for å levere der. Det er litt dumt, så vi driver stadig vekk og kommuniserer så godt vi kan om hvor viktig det er å levere inn. En ting er mobiltelefonen, at den ligger hjemme, det er ressurser på avvei. Da får vi ikke bruke den til noe, det er ikke sånn at den gamle mobiltelefonen fra fem år siden, at du kommer til å bruke den på nytt igjen selv om du tror det er ekstra telefon. Men denne vil heller ikke være attraktiv på et gjenbruksmarked fordi den er for gammel. Derfor er det viktig å få dette her i omløpet og ikke drive med hoarding og lagring der hjemme. Det er superviktig. Alle kommunale gjenbruksstasjoner er over hele landet, de har gode systemer. De har Powered, de har Elkjøp, de har Elan, de har gode systemer. Så pante systemer finnes det på noen av kjedene nå, hvor du kanskje til og med får betalt noe av restverdien på telefonen din. Det er ingen grunn til å la være. Den som knekker den koden og får Ola Nordman til å levere inn det han har hjemme, den har gjort en sabla god jobb. Han skal i hvert fall bli ansatt på min kommunikasjonsavdeling, det er helt sikker. 

Tale: Så hvis vi har fått i bitte litt av det igjen denne podkasten, så har vi gjort en god jobb.

Guro: Ja, hvis vi får flere mobiler inn så er det veldig bra. For de blir brukt på nytt. Vi hadde en liten snakk om det innledningsvis, at i gamle dager ble vaskemaskiner tømt ut eller vikka over kajen. Det er faktisk noen som fortsatt tror at vi holder på med det. Men det er så avansert, og det er så store fabrikker og så stort volum som driver både med gjenbruket som Steinar holder på med, men også gjenvinningen. Så det å få folk å forstå den industrien bak det, det blir en av de store utfordringene i årene som kommer for nettopp å få det som vi forbruker raskere tilbake for å forlenge levetiden først, og hente ut metallene og mineralene som hele verden skriker etter faktisk nå, da vi er inne på geopolitikk det skal vi ikke snakke så mye om, men det handler om EUs rolle og Critical Raw Materials Act og alt som kommer med ressurser som vi trenger for det grønne skiftet. Så alt henger sammen med alt i dette bildet.  

Tale: Vi skulle gjerne dykket mye mer dypt ned i det, men jeg tror vi er nødt til å begynne å gå litt inn for landing. Jeg har lyst til å utfordre deg litt til slutt, Steinar knyttet til hva er mulighetene eller rådene du vil gi til lytterne på tampen? Hvordan skal vi få dem til å agere, og hva trenger de å vite? Har du noen siste tanker rundt det?  

Steinar: Oi, dette er jo kjempebra. Vi har touchet veldig mye av dette allerede. Som bedrift er det viktigste at den inngår en avtale med et selskap, om det er den leverandøren som bruker på å få nytt utstyr, eller om det er en uavhengig leverandør på nettopp det med sikkerhet, sikkersetting av data, sikkert gjenbruk, og ikke minst at den har ombruksrapportering på det som blir levert inn. Hvis bedriftene gjør det, så har vi kommet langt. Det er fortsatt bedrift i dag som leverer utstyr sitt rett til gjenvinning, så vi må riste litt i det treet. Når det gjelder forbrukeren, når du har kjøpt en ny mobiltelefon fordi du trengte det, nummer en så bør du kanskje tenke gjennom om du trenger en ny mobiltelefon. Neste er, når du først har kjøpt en, ikke legge den andre i skuffen, men ta den andre med deg, bytt den inn hos Power eller Elkjøp, eller på Samsung sin innbyttekampanje. Ta et aktivt valg. I snitt tror jeg, når Fremtiden I Våre Hender gjorde en undersøkelse for ikke så mange år siden, så er det hver nordmann ti elektroniske enheter liggende hjemme. Det er klart at det er ikke bærekraftig det hele tatt. Til slutt vil jeg kanskje si at Guro fortalte oss tidlig at vi har fått litt juling fordi vi leverer så utrolig mye elektronisk avfall i søppelet. Jeg tror egentlig det er en god ting, Guro, jeg tror ikke det betyr at vi forbruker altfor mye, jeg tror bare at det betyr at vi er godt opplært. Hvis man har brukt litt tid i utlandet, så ser man at de ikke har det samme opplegget. Vi er ikke så godt skudd. Jeg vil heller se på hvor mange enheter som blir solgt nytt per capita, i stedet for å se på hvor mye gjenvinning som blir innlevert. Jeg tror vi er nok i verdensklasse på å levere det brukte, men vi har fortsatt en god vei å gå. 

Tale: Guro, da får jeg å gi ordet til deg til slutt med å komme med en siste tanke, eller råd til oss som forbrukere. Hva er det viktigste vi skal ta med oss fra denne podkasten?  

Guro: Gå hjem og rydd. Det er så enkelt. Gå hjem og rydd i skuffer og skap. Den laderen som du ikke har brukt på to år, kommer du aldri til å bruke igjen. Den er full av kobber som vi gjenvinner 100% av og går i kretsløpet. Mobiltelefon, over 50 grunnstoffer i den. Gå hjem og levere det, slik at vi får den inn i materialstrømmen, eller forlenger levetid på den. Det er oppfordringen. Hjem og rydd.  

Tale: Det er på en måte gull i alle disse, ikke akkurat gull, men det er i hvert fall masse andre materialer i alle disse tingene som vi har i hjemmet som kan være mulighet for å skape noe nytt nå. Det synes jeg var en veldig god og fin avslutning på denne podkasten. Da gjenstår det bare for meg å takke deg, Guro, og deg, Steinar, for at dere delte dere her sammen med oss i Lørn i et samarbeid med Norsirk. Tusen hjertelig takk for oss. 

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.