LØRN case C0020 -
LØRN. SME

Tore Lie

Cheif Product Officer

eSmart Systems

Droner som passer på strømmen vår

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Chief Product Officer i eSmart Systems, Tore Lie. eSmart Systems leverer softwareløsninger basert på kunstig intelligens til energibransjen. I episoden snakker Tore om det å utforske hvordan droner kan brukes til å passe på tilgjengelighet og forbedringer i våre elektriske nett. Han forteller også om prosjektet Connected Drone, som bruker sensordata fra droner kombinert med nye AI-teknikker for å finne feil i strømnettet.
LØRN case C0020 -
LØRN. SME

Tore Lie

Cheif Product Officer

eSmart Systems

Droner som passer på strømmen vår

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Chief Product Officer i eSmart Systems, Tore Lie. eSmart Systems leverer softwareløsninger basert på kunstig intelligens til energibransjen. I episoden snakker Tore om det å utforske hvordan droner kan brukes til å passe på tilgjengelighet og forbedringer i våre elektriske nett. Han forteller også om prosjektet Connected Drone, som bruker sensordata fra droner kombinert med nye AI-teknikker for å finne feil i strømnettet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.



SS: Hei og velkommen til Lørn om droner. Jeg er Silvija Seres og med meg har jeg Tore Lie Cheaf product officer i Esmart systems. Hei Tore!

TL: Hei. Hyggelig å være her.

SS: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg har lært at du var lærer en gang i tiden.

TL: Ja, jeg er utdannet lærer.

SS: Vi skal lære folket om droner, for droner er gøy! Hva gjør du med droner?

TL: Vi i Esmart bruker sensoren på dronene til å hente inn informasjon om feil i strømnettet, å hjelpe strømselskaper å holde strømmen på.

SS: Fordi strømselskapene fått helt ny type problemer nå som folk driver og lager strømmen sin selv, har induksjonsovner, elbiler og sånn. Så er nettet fort veldig lite stabilt. Også snør det, også blåser det. Hva skal man med droner da?

TL: Det er egentlig to bruks scenarier. Det ene er det at når strømmen går, så forsøker vi å bruke droner til å komme fort ut i felt for å finne feilene. Vortere og tryggere enn det mennesker kan gjøre. Du kan tenke deg i Norge for eksempel, i snøvær nå i vinter. Agder for eksempel, slet kolossalt med strømbrudd, og med å bruke tradisjonelle metoder må du gå da og stabbe i mange meter med snø for å finne feilen. Det andre scenarioet som vi har begynt å jobbe mer med, det er å inspisere strømnettet for å prøve å finne feil før de forårsaker strømbrudd.

SS: Hvordan gjør man det?

TL: Vi flyr med dronene opp i lufta, tar bilder. Også har vi et analyseteam som jobber med maskinlæring og deep learning, hvor oppgaven er å prøve å tolke bildene som kommer inn fra drone, å identifisere feil som kan forårsake strømbrudd. Det er det ene. Og det andre området som jeg synes er veldig spennende og fascinerende, er at vi ved hjelp av bilder etterhvert kan klare å lage en digital forståelse av utstyret ute i felt, for det er ikke alle som har helt oversikten over i dag.

SS: Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan dere gjør det. Hva kan man måle for å vite hvor ting kan gå i stykker?

TL: Når vi begynte med dette for noen år siden så startet innovasjonsprosjekt, og det hadde en hypotese om at vi kunne klare å identifisere ting som vi kan se med det blotte øye. For eksempel, i Norge så er det mye tremaster. Og de tre mastene skal helst ha en topphatt oppå toppen av tremasta fordi det er fuktig klima i Norge. Dette gjør man for å unngå å gå råte i tremasta. Råte kan føre til at masta vil knekke, og hvis en montør klatrer opp så kan masta knekke, og det kan føre til strømbrudd. Så det er helt konkret eksempel på at man flyr over strømmasta med en drone, tar bilder også klar den kunstige intelligensen og gjenkjenne forskjellen på en tremast med, og en med en uten den topphatten.

SS: Fokus nå er droner, men jeg vil veldig gjerne du sier litt om greia med Esmart systems. For energisystemer er også i veldig dramatisk transformasjon, hva gjør dere da?

TL: Vi begynte med å se på nye måter å samle inn data på, for å gi strømselskapene ny innsikt om tilstanden i nettet deres. Og nå rulles det ut sånne nye smarte strømmålere. Det var der vi begynte å for en del år siden. Det vi gjorde da var at disse smarte strømmålerne kan sende signaler til oss som sier noe om tilstanden. Det kunne ikke det gamle manuelle strømmålerne. Så der begynte egentlig Esmart å bygge softwaren sin. Også begynte vi da med dette FHU prosjektet, Connected drone for noen år siden. Og da var det egentlig ute fra hypotesen om går det an å skaffe innsikt i de delen av nettet hvor det er blind spot, hvor man ikke har noe eksisterende datasystemer. Det finnes ikke målere på hver eneste tremast for eksempel. Så det vi gjør er å forsøke å samle inn informasjon fra mange forskjellige kilder, og så legge på analyser på det for å prøve å forutse tilstand i strømnettet.

SS: Og data dere samler er bilder?

TL: I dronesammenheng så har det vært det. Vi begynner også å se på andre sensortyper, som laser, thermobilder osv. Men vi begynte med bilder.

SS: Vi har snakket i noen andre podkastepisoder om droner, stort sett med folk som bygger droner. Og de elsker droner, selvfølgelig. Du er mer en avansert bruker av droner. Jeg har veldig lyst å høre hva som var den mest positive overraskelsen, og den mest negative overraskelsen for deg med droner.

TL: Da jeg begynte med dette i 2016, så kunne jeg ingenting om droner eller maskinlæring. Men jeg fikk muligheten til å jobbe sammen med meg veldig mange flinke teknologer som både kunne droner, og kommunikasjon, og kunstig intelligens. Og det som er det absolutt mest positive er at vi nå begynner å jobbe på en helt annen måte. Vi klarer å sitte sammen å bygge helhetlige løsninger, og bygge på teknologikompetansen til forskjellige spesialekspert. Droner pluss kommunikasjon, pluss analyser gi resultater. Og det å få som en pedagog de her utrolig dyktige teknologene, som ikke nødvendigvis er så veldig komfortabel med å dele kunnskap. Kanskje de sitter og tenker at «Nei den doktorgraden din altså, den er ikke god nok». Det er mye fagstolthet. Men når de klarer å åpne seg, og dele uten å være redd for å drite seg ut, uten vær redd for å komme med de nye ideene, da er det veldig gøy. Og det er min rolle, jeg er klovnen som stiller alle de dumme spørsmålene, for da vet de i hvert fall at det er en som ikke er redd for å drite seg ut. Så jeg kunne godt krabbe bortover gulvet her for å åpne diskusjon. Det som er skuffende er når jeg kom inn så trodde jeg at vi skulle komme mye lenger i løpet av to år, fordi at jeg var så optimist.

SS: På hva da. Maskinlæring eller dronenes kraft eller?

TL: Det er jo fryktelig mye som skal til for at du skal kunne fly veldig langt i kjempe krevende forhold. Jeg håpet at vi nå skulle kunne fly i stiv kuling, i tåke og alt mulig rart. Det kan vi ikke helt enda, med det vi kan, det er at vi kan transportere bildene fra mange forskjellige droner og helikoptre. Vi kan få de inn, også begynner vi å se nå at den maskinlæringen kan begynne å hjelpe de ekspertene ute i nettselskapene å finne feil forte. Men vi er fremdeles helt i startgropa. Men det som også er utrolig spennende er at det går så fort, det går så rasende fort framover.

SS: Det er to ting med det du sa som trigger meg. Det ene er det at nå har vi mulighet til å vise verden hvorfor tverrfaglighet ikke bare er nyttig, men nødvendig. Og jeg tror dette her med å virkelig samle folk med veldig forskjellig bakgrunn, men å gi dem et felles mål. også få dem snakke ordentlig tøft med hverandre, så skjer magi.

TL: Det gjør det. Jeg opplever at vi i Norge nå har en unik mulighet til å være ledende på verdensbasis. Men jeg synes det går alt for sakte, stort sett. De som sitter i store offentlig selskap som tror at vi har så god tid. Vi har ikke det. Vi må tørre å satse, og vi må legge til rette enda mer enn det vi har gjort. Vi må bruke enda mer midler på å skape innovasjon, for vi konkurrerer på verdensbasis, og det ser jo vi som et lite selskap fra Halden, at vi har fått til en del ting nå. Men hvis vi ikke klarer å trykke på nå og ha ordentlig tempo nå, så er vi døde vi. Og det gjelder veldig mye av den nye teknologien, og de nye mulighetene som vi har her i Norge.

SS: En ting er gode og billige teknologer, men en annen ting er litt sånn fandenivoldskhet som kommer av at vi har mange tremaster, det er langt imellom dem, og det blåser ganske ofte rundt dem. Så det gjør at du er nødt til å lage noen ganske så kule droner som er veldig smarte i forhold til en del andre land.

TL: Nettopp. Og landet vårt som er langstrakte, med få mennesker og fantastisk krevende natur. Og som ble sagt tidligere i dag også, et luftfartstilsyn som er utrolig praktiske orienterte. De tenker risiko, men praktisk risiko. Så når vi nå jobber i denne bransjen samme med nettselskapene så ser vi at dialogen mellom nettselskapenes behov, de forskjellige teknologibedriftens løsninger og Luftfartstilsynet det er en helt unik mulighet som vi bør jobbe videre med her i Norge. I andre land så går det veldig mye tregere på den siden.

SS: Hva er din største ambisjonene i forhold til droner anvendt av dere?

TL: På lang sikt så ønsker vi å bruke vår teknologi til å forutse feil, før de skjer. Og da er den innsikten som vi får ved hjelp av droner fra oss, men også fra andre. Det er viktig for oss. Vi er softwareselskap, så vi samarbeider. Og vi samarbeider med mange av de andre i Norge også. Men da er den innsikten vi får, altså data fra lufta, droner og andre satellitter. Det sammen med ny forskning på kunstig intelligens. Målet vårt er at vi skal i fremtiden kunne forutse feil før det skjer, og i dronesammenheng kunne sende droner, basert på en antagelse om at her er det noe galt. På sikt så er det ambisjonen. strømbrudd da. Det kan bli litt krevende med værgudene, men det er ambisjon på sikt.

SS: En del av disse strømbruddene skjer ikke bare i lufta, de skjer under bakken. Vi snakker igjen om konvergensen av helt forskjellige typer teknologi. For det finnes noe sånn imaging av diverse slag. Istedenfor at dere overvåker strømnettet i lufta, så er det noen andre som passer på vann, og noen andre som passer på vær. Man kunne koblet alle disse dataene sammen ganske bra, kan dere være med på å drive det?

TL: Ja, det er jo noe av det som vi vi jobber med allerede. Væredata for eksempel er en helt naturlig kilde inn til de vi gjør. Jeg nevnte allerede at vi tar jo inn in sensordata fra andre ting enn droner. En spennende ting som vi jobber med nede i Halden er det at tverrfaglighet innenfor sektoren også er et område som er litt spennende. Så her om dagen hadde Lars Frode Bjørk i Halden brannvesen. Han er en tidlig adapter av droner i Halden. Han hadde en dronekonferanse for brann og redningstjenesten for de som holder på med det. Der prater vi om det å se på det åpenbare, at når man først slenger droner i lufta og man for eksempel på en inspeksjon fanger inn noen tendenser til varmeutvikling. Hvorfor skal ikke den informasjon kunne nyttiggjøres av brannvesen, og likeledes andre veien. Eller det at når man ser framover og begynner å få en del droner i lufta, så er det helt åpenbart at man må tenke helt nytt.

Du har stilt spørsmål om andre gode droneprodukter. Jeg har to norske eksempler. Det ene har blitt tatt opp flere ganger, og det er ProX Dynamics, og det andre er Flir. De lager disse bittesmå dronene. Og de har blitt brukt i militært formål, men Lars Frode Bjørk i Halden brannvesen fortalte meg om et klokkerent use case som har blitt gjort. I Halden har vi en trehusbebyggelse som er veldig gammel. Han er operativ taktisk sjef ute når det brenner. Så han har brukt denne bitte lille dronen til å redde deler av denne trehusbebyggelsen. Det han gjorde var at han kom til stedet, kastet opp denne lille drone i lufta og i løpet av to minutter så fikk ny innsikt, som gjorde at han kunne gjøre et taktisk valg, endring i forhold til sin egentlige plan. Hvis han hadde holdt seg til sine egentlige plan så hadde han kakket hull i en del av taket hvor det var varmeutvikling, og da hadde flere kvartaler brent ned i Halden. Det synes jeg er et veldig godt eksempel på at norsk produkt som brukes og som gir nytte. Og det andre som jeg vil si som lærer. Henning med Makeit drone. Det er ett fantastisk pedagogisk konsept rundt å bygge droner, og forstå teknikker. Da barna mine fikk prøve Henning sitt byggesett, de glødet og jeg tror det er også et ekstremt viktig poeng, at vi må spre kunnskapen om teknologien.

SS: Jeg var med barna mine på Hackaton i Hønefoss i regi av Statens Kartverk, som forresten gjør fantastisk jobb med norsk offentlig data. Der var Henning med Make it drone. Og da når min 7 år gamle jente fikk lage sin egen drone, og skjønte at det er to trepinner, litt roboter og litt batterier. Det var helt utrolig, «Se mamma, det flyr og jeg lagde de selv». Plutselig ble det veldig demystifisert.

TL: Det å forstå teknologi godt nok, til å se muligheter, til å lage nye produkter. Det synes jeg er noe vi har underskudd på i Norge. Jeg tror at det å få lagt til rette for det, hvis du gjør det riktig så kommer til å få en generasjon med mennesker som kommer til å skape fantastisk mye spennende løsninger.

SS: Så to lærere sier her at en ting er å høre de her podcastene, men det som kanskje er enda viktigere er å prøve selv. Det trenger ikke være droner som koster mange tusen kroner. Henning sine droner koster et par hundre kroner, også skrur man dem selv.

TL: Jeg tror også at det er et viktig poeng det at toppledere, de som sitter og styrer Norge. De må forstå at de må sette seg inn i hva teknologien er. Vi skal ikke bare lære kidsa og kode, vi må lære bedriftslederen å kode også. Hvertfall litt.

SS: Kjempe interessant å snakke med deg Tore! Hva er det viktigste du vil at folk skal huske om droner, og ditt innlegg?

TL: I min sammenheng så vil jeg bare si at det er et fantastisk verktøy som kobler på noen kameraer og sensorer, så kan man få til å løse helt nye oppgaver. Og det andre er at nå kommer til å begynne å se drone fly ute. Vi gjøre ikke det så mye enda, men det er på vei inn. Det jeg kan si er det at hvis man ser en drone fly langs en så har vi Skagerak Energinett nå droner som flur langs linjene for å teste ut teknologien vår. Og hvis man har et spørsmål, så kan man ta kontakt med de selskapene som bruker det, og gjerne også til oss for vi er veldig opptatt at vi skal spre den kunnskapen, og vi legger til rette for å gjøre det på en trygg måte. SS: Det var Esmart systems, vaktmesterdroner og læreren Tore Lie. Tusen takk for at du var her og lærte oss om droner.

TL: Tusen takk for at jeg fikk være her.


Du har lyttet til en podcast fra lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech


Hva gjør dere på jobben?

Vi lager software som henter inn data fra droner, og mange andre kilder, samler og analyserer disse dataene. Deretter forsøker vi å gi ny innsikt til nettselskapene på en effektiv og visuell måte slik at de kan ta de riktige beslutningene.

Hva er en drone?

Et fantastisk verktøy til å samle inn data fra perspektiver som ellers er farlig, dyrt og tungvint.

Hvorfor er det spennende?

Fordi utviklingen går så utrolig fort fremover og kun fantasien setter begrensninger på mulighetene.

Hvorfor er det skummelt?

Fordi utviklingen av teknologi går så fort at vi ikke har noe særlig kontroll over hva den kan bli brukt til.

Ditt beste eksempel på droneteknologi?

Jeg synes den bittelille dronen til det norske firmaet Prox Dynamics, som nå heter FLIR, er et fantastisk eksempel på hva en drone kan brukes til. Lars Frode Bjørk i Halden brannvesen fikk ved hjelp av den oversikt og innsikt over en bybrann i løpet av to minutter, som gjorde at han kunne fatte riktig beslutning og unngå at et helt kvartal brant ned.

Dine andre favoritteksempler på droner, internasjonalt og nasjonalt?

Jeg har lyst til å trekke frem Henning hos MakeaDrone. Hans pedagogiske opplegg med byggesett for barn og ungdom har vekket en enorm entusiasme hos mine egne barn.

Hvordan funker det egentlig?

I praktisk bruk fungerer dronene fint til datainnsamling og analyse under ålreite værforhold. Vi har fremdeles et stykke igjen til dronene kan operere effektivt i vriene værforhold som kraftig vind, tåke og snøvær.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har utrolig mange dyktige teknologiske miljøer i Norge, og et luftfartstilsyn som er offensive og har en praktisk tilnærming til risikovurderinger. Dette er ikke tilfellet alle andre steder i verden.

Tore Lie
Cheif Product Officer
eSmart Systems
CASE ID: C0020
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 180914
DURATION : 20 min
LITERATURE:
Jeg anbefaler å se på hva man kan gjøre med data fra droner – og da spesielt innen området maskinlæring/deep learning.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Dataanalyse
Droneteknologi
Software
AI
QUOTE
"Utviklingen går så utrolig fort fremover og kun fantasien setter begrensninger på mulighetene."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH