LØRN case C0031 -
LØRN. CLUSTER

Frode Nakkim

Forsker

Algeta/Bayer

Kan vi ta kontroll over evolusjonsprosessen?

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med kommunikasjonssjef i Bayer, Frode Nakkim. Bayer er kåret til et av verdens mest innovative selskaper og forsker på forbedringer innenfor både menneske- og dyrehelse, og landbruk. Frode beskriver seg selv som like opptatt av mulighetene som av de etiske dilemmaene og utfordringene. I episoden forklarer Frode hva som er spesielt med legemiddelet basert på Thorium-227 og hvorfor vi ikke må frykte de etiske utfordringene slik at vi går glipp av mulighetene.
LØRN case C0031 -
LØRN. CLUSTER

Frode Nakkim

Forsker

Algeta/Bayer

Kan vi ta kontroll over evolusjonsprosessen?

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med kommunikasjonssjef i Bayer, Frode Nakkim. Bayer er kåret til et av verdens mest innovative selskaper og forsker på forbedringer innenfor både menneske- og dyrehelse, og landbruk. Frode beskriver seg selv som like opptatt av mulighetene som av de etiske dilemmaene og utfordringene. I episoden forklarer Frode hva som er spesielt med legemiddelet basert på Thorium-227 og hvorfor vi ikke må frykte de etiske utfordringene slik at vi går glipp av mulighetene.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR Velkommen til Lørn. Tema I dag er bio tech. Jeg heter Sunniva Rose og med meg for å lære meg mer om bio tech er Frode Nakkim, som er kommunikasjonssjef i Bayer Algeta. Jeg er litt forvirret, kan du forklare?

FN Først, takk for at jeg fikk komme. Jeg er kommunikasjonssjef i Bayer. Det er ett av de største selskapene i verden, kanskje det største innenfor life sience. Og ett av Tysklands mest verdifulle selskap. Algeta var at norsk gründerselskap som ble etablert allerede i 1997.

I 2014 kjøpte Bayer opp Algeta for 17,6 milliarder kroner, eller 2,1 milliarder Euro, som er et av de største oppkjøpene i Norge noensinne. Så det i seg selv er imponerende, men det som er enda mer imponerende er hva som skjedde før og etter oppkjøpet. Algeta ble grunnlagt på bakgrunn av en ide fra Øyvind Bruland og Larsen som hadde en ide om at radium 2-2-3 vil fungere som kreftlegemiddel.

SR Så det er en utgave av grunnstoffet radium?

FN Riktig. Et alfaterende isotop som er målsøkende og som søker seg til metastaser i skjelettet.

SR Nå sier du mye. Radium 223 sender ut alfastråling, det sa du. Og den søker seg til ett spesielt sted i kroppen hvor den kan sende ut alfastrålingen og drepe kreftceller?

FN Riktig. Og spesifikt kreftceller, metastaser i skjelettet.

SR Hva er en metastase?

FN En kreftcelle i skjelettet. Denne ideen ble utviklet fra 97 og videre gjennom mange år. Helt til man fikk godkjenning internasjonalt i 2013. En lang prosess hvor Bayer kom inn som lisenspartner i 2009, med mye midler. Men første etter godkjenning så kjøpt Bayer opp selskapet for en enorm sum. Og her handler det både om den verdien som ble lagt igjen i Norge, som var nærmere 40% av aksjeverdiene var besatt av nordmenn og norske selskaper og investorer. Men det som er viktigere er hva som kom etterpå hvor vi har fortsatt å utvikle fundamentet som har beskattet Algeta i Norge. Både igjennom produksjonen av produktet som ble godkjent, altså Sofigo som er kreftlegemiddel. Og forskningen som ble igangsatt i Algeta før det.

SR Så Algeta finnes ikke lenger?

FN Algeta ble kjøpt opp.

SR Så hva er det dere gjør på jobben nå da?

FN Vi gjør mange ting. For det første er Bayer ett stort selskap som opererer innenfor både plantevern, landbruk, dyrehelse og menneskehelse. Vi har legemidler i bredt spekter, i hjerte-karsykdommer, øyehelse, kvinnehelse, så mange store områder. I Norge jobber vi spesifikt med de tingene, men mest av alt med produksjon og videreutvikling av Sofigo som er produktet som kom ut av Algeta. Men ikke minst med egen forskning på Thorium 227 som er en avløper av Sofigoprosjektet.

SR Sofigo var dette med radium?

FN Ja, og det vi jobber med nå er Thorium 227. Som forskningen vår viser og tanken bak, er at dette er en kraftigere stråling, mer effektivt og det kan også hektes på antistoffer som gjør at det kan behandle kreftceller over alt i kroppen og ikke bare metastaser.

SR Så Thorium 227 er en utgave av thorium så en annen enn det jeg har jobbet med som er kjernebrensel. Men det er Thorium, og den sender ut kraftigere alfastråling en det radium gjorde.

FN Ja, og den kan hektes på alfastråler. Det kan ikke radium, og dermed kan den også behandle kreftceller over alt i kroppen.

SR Så du kan putte den på hvilket som helst antistoff som kan gå til dit det trengs i kroppen?

FN Riktig. Det ble veldig spesifikt, men det som er det som er mest spennende med det er at vi gjør dette prosjektet som er ett av de største satsningene for Bayer globalt. Det utvikles faktisk i Norge. Vi har investert de siste 4-5 årene omtrent en milliard kroner i forskning og utvikling i Norge. Det er ingen av de andre store farma selskapene som gjør det i Norge. Vi har bygget en egen Lab på Lysaker hvor vi forsker på dette. Vi har rundt 100 personer i Norge som på en måte er knyttet til forskning og utviklingsarbeid på legemidler i Norge.

I tillegg til at vi har virksomheten på Ife, instituff for energiteknikk som produserer Sofigo for oss. Bayer står da for en tredjedel omtrent av total omsetningen til IFE, det er cirka 120 personer på IFE som jobber med Bayer relatert virksomhet. Så ringvirkningene av det Bayer har gjort i Norge er veldig store.

SR Og det startet opprinnelig med to kjernekjemikere fra Blindern?

FN Riktig. Og det viktige er at da Bayer kjøpte Algeta fryktet alle at Algeta skulle bli solgt ut av Norge. Det ble skrevet om avisene. Man forventet egentlig at all virksomheten ville opphøre her. I stedet har Bayer motbeviste det ved å investere kraftig i Norge og videreforedle prosjektet Algeta i Norge. Og det er jo eksempler på hvordan man kan utvikle en bio tech næringene i Norge. Det er noe vi snakker veldig mye om at vi ønsker å utvikle en helsenæring, legemiddelindustri og en bio tech næring. Foreløpig er det det mye bra start up, mye bra grunnforskning som pågår, men veldig lite kommersialisering og industrialisering hvor som man har lykkes med det til nå. Bortsett fra Algeta.

SR Så dette er en solskinnshistorie i den sammenhengen?

FN Det er en fantastisk solskinnshistorie som kan virke som eksempel for alle de andre, men det er så mange skjær i sjøen knytta til det. Som jeg sa så begynte dette prosjektet i 1997, godkjenning kom i 2013. Det betyr at det er ett enormt langt utviklingsløp. I hele den perioden så var det mange gradvis større investorer involvert. Gründerne solgte seg ut tidlig. Den siste gründeren gikk ut av selskapet fullt og helt i 2006 allerede.

Men samtidig var det en god norsk ledelse og såpass solid norsk eierskap at man fortsatt å utvikle selskapet i Norge, og ikke ble tatt ut. Og det er feil som skjer i litt for stor grad nå at man ut lisensiere veldig tidlig, og dermed mister man verdiskapningen i Norge. Nå kunne man for det første kapitalisere på hele utvikling av selskapet med 17,6 milliarder kroner. Veldig mye av de midlene er reinvestert i Norge igjen, både av de norske investorene og av de utenlandske med mulighet for utvikling av mer bio tech i Norge. En annen ting er det jeg påpekt av verdiskapningen i form av produksjon, videre forskning osv. Og ikke minst kompetanse. Og vi ser at da Algeta var et ungt selskap så rekruttert Algeta fra de andre store selskapene som var i Norge Som GE healthcare som har stor produksjon i Norge. Nycomed som er det eneste norske legemiddel selskapet av størrelsen. Nå er det også kjøpt opp av utenlandsk selskap, men av virksomhet Norge. Nå ser vi at vi kan spre denne kompetansen ut til de andre bio tech selskapene, mens vi er store nok til å rekruttere unge norske forskere direkte ut fra universitetet. Så dette kompetanse økosystemet er også en viktig ringvirkning av det Algeta og Bayer har fått til og et eksempel for andre bio tech selskaper i Norge. Men det forutsettes da at man fortsetter å utvikle selskapet i så stor grad i Norge. Og er såpass tålmodig at man ikke lisensieres ut tidlig, for da forsvinner verdiskapning ut av landet.

SR Men vi skal snakke om Norge og bade noe man er god på og skjær i sjøen. Men hva er det vi er unikt gode på i Norge når det gjelder bio tech?

FN Vi er gode på grunnforskning i det hele tatt, også inn for bio tech. Og det er stor interesse for det, men vi er jo ikke vi ikke vært gode på å kommersialisere vår egen grunnforskning. Der er Algeta unntaket.

SR Gjelder det hele landet? Jeg kommer fra universitetet i Oslo og der er det litt sånn: «på NTNU er de så mye flinkere». Men de er kanskje ikke det?

FN Vår inntrykk er at det gjelder over hele landet. Det er litt ulike holdninger på de ulike universitet. Man ser at universitetene gradvis er blitt mye mer interessert i den kommersielle delen av det. Samtidig så opplever vi at de akademiske miljøene er litt proteksjonistiske i forhold til at de skal kommersialisere selv i den grad de vil det. Mens vi mener det er nesten umulig å gjøre det. Husk, innenfor bio tech vil du alltid ha ett globalt marked. For å lykkes på globalt marked så må man nesten ha en partner som er stor, og som har både kompetanse og økonomiske muskler. Og som har den innsikten som skal til for å nå ut til hele verden.

SR Du sier vi er gode på grunnforskning generelt. Og bio tech nå som vi snakker om det. Hva skal til for å få til mer kommersialisering?

FN For det første må du ha en levedyktig ide i bonn. Men så må myndighetene legge til rette for at eierene kan sitte lenger som eiere av selskapet. Nå vil du ha en vanvittig utvikling av aksjeverdier når selskapet blir notert på børs, og det blir det gjerne fordi det er der du kan hente store penger. Selv om man anbefaler å vente lengst mulig med å gå på børs, men man må det på ett tidspunkt for å få de store pengene inn. Og der kreves det milliarder av kroner for å utvikle den type legemidler. Ett eksempel er parallelt med Algeta så var det ett selskap som het Clavis Pharma som også jobbet med utvikling av kreftlegemidler i Norge. De to selskapene gikk ganske parallelt gjennom fase 1-2 og 3 studier. Aksjekursen steg også i vanvittige høyder, og med høye aksjekurser må eierene skatte av verdien uten at det er skapt noen inntekter. Og det skjer år etter år. For mange vil det da være begrenset hvor lenge du kan sitte. Det det skjedde med Clavis var at de feilet i fase 3, og dermed gikk selskapet.

SR Hva er fase 3?

FN Legemiddelutvikling skjer i klinisk fase. Etter at det snakker man om 1, 2 og 3 klinisk fase. I fase en tester man veldig enkelt fatalt på dyr, i fase 3 tester man på mennesker, pasienter som er lik de du skal behandle med ferdig produkt.

Poenget er da Clavis feilet falt aksjekursen fra enorme høyder til nesten over natta. Og det betyr at aksjeinvestorer tapte alle penger, alle verdier var tapt. Men for Algeta skjedde det motsatte. Man lyktes veldig godt også i fase 3, og dermed så vokste aksjekursen enormt igjen og man kapitaliserte gjennom oppkjøpet fra Bayer. Men hvis man skal lykkes med å utvikle den type selskaper i Norge så må man legge til rette for at man kan bli sittende med eierskap. At norske investorer kan bli sittende med eierskap, uten at man må skattes i hjel. Og da snakker man om formueskatten. På den på den type kapital. Jeg forstår veldig godt at man vil ha ulike beskatning for og utjevne ulikheter i samfunnet, men denne type beskatning hvor mange beskattes veldig hardt fordi aksjeverdier blir så høye, selv om man ikke har skapt inntekter, den blir veldig vanskelig.

SR Jeg antar grunnen for at man trenger mye penger er fordi lab virksomhet koster mye, men en sånn type løsning at man kan få tilgang til lab, kan det ha noe å si?

FN All den type virksomhet er veldig bra innledningsvis. Men når du kommer et stykke ut i utviklingen av legemidlet så trenger du så mye penger at det holder ikke bare med det.

SR Skal du få til noe skikkelig må det skje noe med skattesystemet.

FN Ja, også må Norge aktivt tiltrekker seg store internasjonale investorer, altså intelligente penger. Der du ser investorer og fonn som har kunnskap i den type selskaper. Innledning med Algeta var Selvaag en av de store investorene. Han har ikke noe ambisjon om å utvikle legemidler. Det var en ren finansiell posisjon, men senere så kom det inn store internasjonale helsefond og investerte med innsikt i prosessen, med å utvikle legemidler som kan sitte som eier helt fram til godkjenning og hvor man kan da kapitalisere på investeringen, og det er nødvendig for at man lykkes.

SR Vi må begynne å runde av nå, men det er kjempespennende å høre om. Hvis de som sitter og lytter har lyst å lære mer er det noe de bør lese, se eller gjøre?

FN Er de interessert i Algeta og Bayer kan de ta kontakt med oss, så skal de både få besøk oss og få formasjonen. Er de interessert i bio tech som sådan så vil jeg anbefale å oppsøke bioteknologirådet som fantastisk dyktig i Norge og er utrolig god formidler med innsikt i alle sider ved bioteknologi i Norge. Og det er helt åpenbart at selv i miljøer som burde ha kunnskap er det store hull.

SR Helt til slutt, hvis de som lytter skal sitte igjen med en eller to ting de skal huske. Hva skal de huske fra deg?

FN Det som er viktig med vår historie er at det ikke er avgjørende hvem som har eierskap til selskapene i Norge, men at verdiskapningen skjer her. Og det er Bayer ett veldig godt eksempel på, man frykter at hele Algeta eventyrer ble solgt ut av Norge, isteden så ble det skapt et nytt Bayer eventyr i Norge med utenlandsk eierskap. Og det handler om å få norske myndigheter og investorer fra Norge til å stimulere de store utenlandske eierene til å investere å utvikle virksomhet i Norge.

SR Kjempe fin historie. Tusen takk Frode Nakkim for at du kom hit og lærte bort til oss. Og tusen takk til deg som lyttet

FN Takk skal du ha.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech


Hva gjør dere på jobben?

I Oslo utvikler vi legemidler basert på Thorium-227. Thorium-227 hektes på ulike målsøkende molekyler, slik at vi kan gå etter ulike krefttyper og drepe metastaser med alfastråling. Dessuten produserer vi Xofigo, utviklet av Algeta, som er et kreftlegemiddel basert på Radium-223. I Bayer forsker vi på forbedringer innenfor både menneske- og dyrehelse, og landbruk. Bayer har som ambisjon å bidra til å løse noen av de største, globale utfordringene.

Hva er greia med biotech?

Det ligger mange løsninger i biotech på de store utfordringene som verdenssamfunnet står overfor, og dette krever nye måter å dyrke frem matvarer på. Det er inspirerende, spennende, skremmende og engasjerende.

Hvorfor er det spennende?

Det kan løse mange av de store problemene og fordi det gir oss en mulighet til kontroll over evolusjonsprosessen som er utfordrende.

Hvorfor er det skummelt?

Det gir oss en mulighet til kontroll over evolusjonsprosessen som er utfordrende. Det er også vanskelig å kjenne absolutt alle langsiktige konsekvenser før vi tar i bruk fantastiske innovasjoner.

Ditt beste eksempel på biotech?

Såkorn som blir genmodifisering og er utviklet til å vokse der det ellers ville vært umulig å dyrke mat. Golden Rice - ris som gjennom genmodifisering er blitt langt mer næringsrik og dermed avgjørende for mennesker der største delen av kostholdet består av ris. Og Xofigo som gjennom målsøkende isotoper dreper kreftceller i skjelettet gjennom radioaktiv alfastråling.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

CRISPR – alle mulighetene som genredigering gir for å kurere dødelige og andre alvorlige sykdommer. Et annet eksempel er utviklingen av såkorn og matvarer, som å gjøre laksen resistent mot lakselus.

Hvordan funker det egentlig?

Med CRISPR så klipper man ut syke gener og limer det sammen – med eller uten erstatning av friske gener.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er i startgropa industrielt og kommersielt, men Bioteknologirådet gjør en kjempejobb med formidling.

Et kort biotech-sitat?

Verden går framover, vi må bruke mulighetene med kløkt.

Frode Nakkim
Forsker
Algeta/Bayer
CASE ID: C0031
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 180928
DURATION : 18 min
LITERATURE:
Bioteknologirådet Se fordeag med Sigrid Bratlie og Ole Johan Borge
YOU WILL LØRN ABOUT:
Biotech
Etikk
Målsøkende molekyler
IFE
QUOTE
"Vi må ikke frykte de etiske utfordringene så mye at vi går glipp av mulighetene."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine