LØRN case C0076 -
LØRN. ENTERPRISE

Maria Kumle

Head of New Solutions

Tieto

Tillitsmaskinen

I denne episoden av #LØRN møter du Head of New Solutions i Tieto, Maria Kumle. Maria har bakgrunn fra finansbransjen og forretningsutvikling med fokus på nye løsninger og teknologier, og brenner for økosystemer og mulighetene som ligger i omveltningene som krysningspunktet mellom digitalisering og virksomheter skaper. Som forretningsutvikler med bakgrunn fra Financial Services, jobber Maria med nye teknologiske løsninger for Tieto, som nå er en ledende aktør innen digitale tjenester og programvare. Maria forklarer i episoden hvordan varer og verdier med hjelp av blockchain trygt kan bytte eier uten å skape markeder for blood diamonds, mafia og terrorisme.
LØRN case C0076 -
LØRN. ENTERPRISE

Maria Kumle

Head of New Solutions

Tieto

Tillitsmaskinen

I denne episoden av #LØRN møter du Head of New Solutions i Tieto, Maria Kumle. Maria har bakgrunn fra finansbransjen og forretningsutvikling med fokus på nye løsninger og teknologier, og brenner for økosystemer og mulighetene som ligger i omveltningene som krysningspunktet mellom digitalisering og virksomheter skaper. Som forretningsutvikler med bakgrunn fra Financial Services, jobber Maria med nye teknologiske løsninger for Tieto, som nå er en ledende aktør innen digitale tjenester og programvare. Maria forklarer i episoden hvordan varer og verdier med hjelp av blockchain trygt kan bytte eier uten å skape markeder for blood diamonds, mafia og terrorisme.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Hei, du lytter til lørn.tech. Temaet i dag er blockchain. Jeg heter Sunniva Rose og med meg for å lære meg mer om dette tema har jeg Maria Kumle som er «Head of New Solutions» i Tieto. Hei, så bra at du kunne komme hit.

MK: Hei. Takk for at jeg får komme. Jeg syntes det her er en utrolig spennende måte å lære seg nye ting på.

SR: Det er veldig hyggelig. Vi går rett på sak. Hva er greia med blockchain, kan du prøve å forklare det for meg?

MK: Ja. Blockchain er jo en teknologi som finnes bak en hel del applikasjoner og måter man kan gjøre ting på. En måte som jeg syntes er en bra måte og forklare det på er «the trust machine»

SR: «The trust machine» - altså da som i tillit?

MK: Ja, fordi det handler om tillit.

SR: Okey.

MK: Blockchain er en teknologi som gjør det mulig å stole på folk. Ting som du normalt ikke skulle stole på.

SR: Okey.

MK: Og det er en teknologi som gjør det mulig for oss å dele den samme sannheten momentant. Det vil si at du kan bytte en rettighet, du kan bytte en ting mellom partnere som aldri har truffet hverandre rundt omkring i helle verden med hjelp av denne her teknologien. Så vet du helt sikkert hvem som eier hva til en hvilken som helst tid.

SR: Hvordan kan man det?

MK: Jo denne her teknologien er egentlig en «reskonstra»

SR: En hva for noe?

MK: En «reskonstra», en log over ting som skjer. Denne loggen bygger seg opp i noe som kalles seg for blokk, det er jo da blockchain.

SR: Okey. Så du lager en log i en blokk?

MK: Ja og den deler de ut med alle de som er med i denne her kjeden. Også finnes det litt forskjellige måter som det her kan skje på men jeg skal ikke gå in på alle de detaljene.

SR: Det er ok.

MK: Men når denne her blokken skapes med disse her transaksjonene, denne her reskontroen eller loggen så er alle de som er med på kjeden får den samme informasjonen samtidig.

SR: Nemlig, og det er da hard kodet på et eller annet viss? Så det kan man liksom ikke bryte eller?

MK: Ja. Vel det er her den sikkerheten kommer in at du kan stole på det. Det ligger i teknologien, det er kryptert. Det er forskjellige måter og teknikker å kryptere og hvordan man blir sikker på at det her er den riktige transaksjonen som skal bli lagt in der på den blokken. Så sitter alle andre og deler den her i nettet. Viss du skal endre på noe så må du faktisk endre på hver eneste blokk som finnes i helle denne her kjeden. Viss den da er delt med helle verden så må du faktisk endre på alle blokkene i helle verden.

SR: Å dermed så blir det trygt og alle kan vite? Men er det..nå blir jeg litt sånn...Jeg sitter å ser for meg programmerings koden her. Så dette er sånn helt da open-source? Så alle kan liksom ... eller kanskje ikke koden men i alle fall se dette?

MK: Ja og dette her er forskjellige typer eller forskjellige modeller eller forskjellige tillempinger av blockchain teknologien kommer in da. Det fins sånn her open-source blockchain der hvem som helst kan gå in å «mine» blokk. Der er det åpent til en viss grad. Så fins det også litt mer lukket fora, som ofte kalles for konsortium der man da bestemmer en gruppe ... at vi skal ha en blokk skjede sammen og vi deler da nodene som vi kaller det for i den her skjeden.

SR: Dette her med tillit tenker jeg er veldig viktig. Tillit og sikkerhet.

MK & SR: Ja.

SR: Fo du jobber jo da i Tieto, å hva er det dere gjør med blockchain og hvorfor? Hva er «connection» her?

MK: Ja vi jobber jo da innenfor mange forskjellige industrier i Tieto. Vi jobber med finans, det er et område som det prates mye om blockchain. Vi jobber også innenfor energi og olje. Der ser vi også på bruken av blockchain. Vi jobber også innenfor skogs industri, og vi jobber også med logistikk hvor blockchain har en veldig interessant tillemping. Jeg jobber med helse, skole og velferdsløsninger. Der ser vi også på blockchain.

SR: Kan du gå litte grann mer i dybden på det? Fordi jeg tror veldig mange tenker at kryptovaluta og bitcoin er det folk flest tenker på.

MK: Ja. Det er jo de største og mest kjente tillempingene av denne her teknologien (blockchain). Det jeg personlig syntes er interessant med blockchain er når du går bortenfor denne her kryptovalutaen og den finansielle applikasjonen.

SR: Fordi dette tør vi å stresse om at denne her teknologien har ikke egentlig noe med kryptovaluta og gjøre.

MK: Nei.

SR: Nei nemlig.

MK: Vel det er en tillemping av teknologien.

SR: Nettopp.

MK: Som er enkelt å forstå forsovet. Men jeg syntes der er mer interessant når man begynner å snakke om sporbarhet som da ligger i den her teknologien også. Med sporbarhet så får du en del veldig interessante tillempinger som sikkerhet i matproduksjon.

SR: Okey. Hva mener du med det? På hvilken måte da?

MK: Det er veldig viktig å vite hvor ting kommer fra og hvem som har vært med på produksjonen. Hva du har lagt til og tatt vekk når du forflytter en råvare til at du skal raffinere den eller gjøre noe produkt ut av den. Samme gjelder innenfor medikamenter når du produserer medisin. Med hjelp av blockchain kan du spore hvert enkelt trinn i en produksjon.

SR: Så viss man da på en måte har bestemt seg at i denne matproduksjonen fra det dyrkes til det er hos forbruker så skal man logge dette med blockchain eller noe sånn.

MK: Ja. Å viss du har vært enkelt trinn logget så kan hvem som helst gå in å se hvor det har vært før det kom til deg. Du kan vite at det ikke har vært utsatt for noe korrupsjon i en eller annen form. Du kan vite at det ikke har vært barnearbeid involvert i produksjonen av den tingen du sitter med. Du får også en sikkerhet om at produktet/applikasjonen ikke er noe form for finansiell hvitvasking av penger.

SR: Så det er det spennende og positive sidene med det.

MK: Ja absolutt. Det med å holde redde på hvor ting har vært. Det finnes jo et eksempel med produksjonen av stål der du har et problem med at stål kan smeltes ned og endre på det. Så hvordan vet du at stålet er der det skal komme fra. Men de fleste ting når det kommer ned til råvarer har en unik sammensetting. Så lenge det finnes en form for unik sammensetning ut ev av en ting så kan du alltid gjøre et avtrykk ut av det som du representerer digitalt. Som du da setter in i en blockhain. Når du har gjort det så kan du ikke endre på det, da vet du at der finnes den, der skapte du den, denne stål bulken her ble produsert i Norge. Viss du smelter ned den og gjør om på den så vet du fort at denne kjemiske sammensetningen lagde dette produktet viss du tar en prøve og ser på loggen i blockchainen.

SR: Ja fordi de vil alltid være litt forskjellig kjemisk sammensatt?

MK: Kjemisk er kanskje litt feil men du har en måte den faktisk er sammensatt på som er unik. For det er jo da jern.

SR: Selvfølgelig. Men viss du går mer på den kontroversielle siden da. Er det noe negative sider med blockchain teknologi?

MK: Ja det finnes jo. Men det kommer litt an på hva slags tillemping du snakker om. Men et område som snakkes mye om som ikke kanskje er så kontroversielt men som diskuteres er energi. Altså bruken av energi for å produsere en blokk kjede.

SR: Ja okei. For det koster mye energi å gjøre det.

MK: Ja. I alle fall viss du er på disse åpne der helle verden er med sammen og bygger disse blokk kjedene. Da er det snakk om i noen tilfeller at de mener det går et mindre lands totale energiproduksjon som skal til for å produsere nye blokk i kjeden. Det er litt mye!

SR: For her snakker vi strøm til datamaskiner rett og slett? Man tenker kanskje at en datamaskin bruker ikke så mye strøm?


MK: Men her snakker vi om disse «mining parkene» som bygges opp så er det hangarer med sånne små maskiner som vanlig viss er grafikkprosessorer i sånne spillmaskiner. Disse er «stacket» opp i en type fly hangar stappet fult av sånne maskiner. Da er vi også innpå hvor ekstrem stor energi tilgang som kreves. Island sinne kilder er da et område hvor det gjøres en del mining. Det er ikke alle som er overens med hvor mye energi som faktisk kreves. En veldig interessant utvikling av teknologien nå er at man ser på varianter som det finnes her i Norge som jobbe med det å se på andre måter å bygge opp teknologien som ikke er så energi krevende. Viss vi også går in på disse konsortium modellene så krever ikke de i nærheten av det samme type energi mengden som skal til for å bygge opp.

SR: Ja. For det er vel eb veldig nye teknologi? For den er vel fra år..

MK: Satoshi Nakamoto. Vår venn som var først ute. Det er ikke lenge siden.

SR: 2007 var det ikke det? (Ble lagd i 2008*).

MK: Ja.

SR: Så det er jo hvert fall sånn sett at man kan jo på en måte tenke at ting som er såpass nye da skjer det jo gjerne endringer.

MK: Ja. Jeg tror ikke at den blokk kjede teknologien som den akkurat er i dag vil komme til å være den kommersielle brukte sånn helt ut. Det er en utvikling helle tider her. Vi ser mye positivt som skjer. De store teknologiaktørene er ute og jobber med verktøy for at det skal enklere å ta teknologien i bruk også videre. De driver jo også utviklingen.

SR: Ja. Hva er noen av de beste eksemplene som du liker av blockchain (matproduksjon, sporbarheten osv som du snakket om). Har du noen andre favoritt eksempler av blockchain internasjonalt, eller nasjonalt for den del?

MK: Blockchain er en teknologi som oppfordrer til samarbeid, det her at du kan stole på aktører som du til vanlig ikke gjør. Den har innebygd elementer med disse smarte kontraktene som gjør at du får selveksekverende kode for eksempel.

SR: Hva mener du med det?

MK: Du kan legge et stykke kode på blockchainen som har visse gitte kriterier eller vilkår. At ting skal skje. Når disse vilkårene står til gjør denne kontrakten det. For eksempel du kan legge opp en avtale at når du har gitt meg penger så skal rettigheten til den her musikken som jeg har lagget gå over til deg. Da trenger man ikke å flytte noe ting, da det ligger i avtalen. Det er den her samarbeids biten som finnes i blochainen, som er innebygget som gjør at denne teknologien er verdt noe å bruke litt tid på. De gode eksemplene er når det kommer flere aktører sammen hvor da den regulatoriske delen er med. EU jobber veldig mye med å se på og oppfordre til bruk av blockchain. Staten i Illinois i USA som faktisk bruker blockchain innafor helse og omsorg sektoren. I Canada og Australia bygges det opp en del samarbeids grupperinger. Jeg tror det er akkurat her vi i Norge har veldig gode forutsetninger og gjør en del som på vei og riktig hold. Vis du ser på helle den driven for digitalisering som norske regjeringen og myndigheter er interessert at vi skal gjøre. Så mener jeg at ved hjelp av visse elementer og områder av blockchain så kan vi også gjøre det mulig for innbyggerne og ta en større del av det digitale samfunnet på like vilkår.

SR: Det er jo kjempe bra. Jeg lurer på om noe av det som gjør det også litt vanskelig å på måte. Hvert fall jeg syntes det er litt vanskelig å forstå hva det egentlig dreier seg om. Du sier dette om tillit og det å stole på hverandre det kommer igjen og igjen. Men jeg er jo født og oppvokst i et samfunn der vi har mye tillit og vi stoler på hverandre fra før. Fordi jeg tror kanskje det er vanskelig å forstå for meg at på en måte å skjønne på en måte at dette er et problem. Men jeg skjønner jo at det er det.

MK: Altså globalt er det jo et problem og det finnes jo også likhets trekk mellom blockchain og religion kan du si.

SR: Oii. Det må du si mer om.

MK: Det finnes en skapelse myte med han som skapte blockchain opprinnelig.

SR: Ja fordi vi vet ikke om det ble skapt av en mann eller om det var flere.

MK: Ikke sant. En mytisk person. Det finnes en genesis blokk og en skapelses historie, også finnes det en gjeng med avhengige rundt omkring i verden som skal redde verden med blockchain.

Det skal ikke være noe samfunn lenger unntatt at du har ditt medborgerskap på blockchain. Helle denne biter er interessant men det peker litt på de globale problemene som vi ikke har her i Norden. Vi stoler på banker, myndigheter, bedrifter og hverandre. Vi har ikke noe problem med det her men akkurat det er egentlig ganske positivt. Fordi det gjør jo at vi også har en bra infrastruktur og en vane om å jobbe sammen og snakke sammen. Det gjør at vi skulle ta i bruk teknologien for å gjøre enda mere ting. Vi kan få aktører hvor informasjon og transaksjoner til å flytte mellom industrier mellom aktører som vanligvis ikke snakker med hverandre uten at du må introdusere en mellommann. Fordi det er det du ofte gjør. Altså vi stoler på banker men når du skal flytte penger med banken så er banken en mellommann som i sin tur har en mellommann viss du skal flytte penger i utlandet.

SR: Vi stoler veldig på banker. Det er jo liksom.

MK: Ja fordi de er regulert og de er noen som etterser dem.

SR: Ja fordi vi stoler på myndighetene igjen.

MK: Vi stoler på systemet og at det virker. Men systemet og at det her virker er jo basert på det med at det er mye folk og institusjoner som er involvert. Det er ganske dyrt. Så viss vi skal gjøre nye måter å samhandle mellom aktører som ikke allerede er sammenkoblet og vi skal implementere den modellen over alt da må vi introduserer enda flere institusjoner, mellommenn, kontrollører og reguleringer som skal da overvåke det her. Men her har vi da en teknologi som kan hjelpe oss med å gjøre det.

SR: Det er jo kjempe spennende.

MK: Absolutt.

SR: Vi skal begynne med å runde av nå men viss de som sitter å lytter har lyst til å lese eller se eller på et eller annet viss lyst til å lære mer om blockchain hva vil du anbefalt dem å gjøre da?

MK: Det finnes ufattelig mye informasjon på nettet. Det finnes veldig mye interessante TED talks om blockchain av Don Tapscott (link). Han har sammen med sinn sønn også gitt ut bøker. Så sjekk ut det navnet. EU har en del publikasjoner. World Economic forum har også en del publikasjoner om dette her som gir litt sånn mer bortenfor kryptovaluta perspektiv.

SR: Ja fordi nå har vi så vit nevnt ordet kryptovaluta. Blockchain er veldig mye mer en kryptovaluta og det er viktig.

MK: Ja det er viktig.

SR: Viss lytteren skal sitte igjen å huske bare en ting fra denne samtalen hva er det de MÅ huske om blockchain da?

MK: Det som er viktig med blockchain er hvordan man bruker det og hva du gjør med det. Det er ikke teknologien i seg selv men det at du har en ide, tanke, en prosess der du kan dra nytte ut av de grunnleggende egenskapene av teknologien som tillit, dele, samarbeid og sikkerhet.

SR: Veldig bra. Da tro jeg at jeg skal si tusen takk til deg Maria Kumle fra Tieto for at du kom her og delte kunnskapen med meg og med oss. Tusen takk til deg som lyttet.

MK: Takk.


Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech en lærningsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier å på våre nettsider lærn.tech


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i blockchain?

Forretningsutvikler i Tieto, med bakgrunn fra Financial Services – jobber nå med helse, velferd og omsorg. Jeg ble interessert i blockchain da jeg jobbet med et prosjekt i finansbransjen, og noen fortalte meg at vi burde se på blockchain. Siden jeg elsker å lære meg nye ting var jeg ikke vond å be.

Hva gjør dere på jobben?

Litt forskjellig, en del prosjekter mot finans så klart, men vi er så heldige at vi jobber med flere industrier, så vi ser også på muligheter utenom finansiell sektor, som for eksempel energi. Der jeg sitter nå bruker vi BC som underliggende teknologi for en tjeneste til helse og omsorg. Jeg mener at mange av de mer interessante mulighetene i teknologien ligger utenom finansielle transaksjoner.

Hva er egentlig blockchain?

The trust machine – å introdusere en teknologi som gjør det mulig å skape en reskontro som sikkert kan deles mellom interessentene uten behov for mellommenn eller sentrale motparter, absolutt sporbarhet – The internet of value.

Hvorfor er det så spennende?

På internett vet ingen at du er en hund – vel – med BC kan vi gjøre noe med det, og vi kan skape sikkerhet i en global verden der varer og verdier trygt kan bytte eiere uten å skape markeder for blood diamonds, mafia og terrorisme. Men interessant nok er bruken av BC kanskje mest assosiert med nettopp det – som bitcoins og silkeveien.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Mange, men det kommer litt an på hvilken type BC man snakker om. Man har for eksempel anonymitet, beskatning, personlig data og miljø.

Ditt eget beste eksempel på blockchain?

Sporbarhet i medikamenter eller matproduksjon.

Har du andre gode eksempler på blockchain internasjonalt og nasjonalt?

OBOS (som kommer hit), Lantmäteriet i Sverige.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Maurtue.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Ikke så mye unikt, men vi har noen interessante teknologiutviklinger på noe man kanskje kan kalle «neste generasjons» BC. Vi har gode forutsetninger for å utforske teknologien i anvendingsfall utenom kryptovaluta og som tar i bruk den infrastruktur vi allerede har

Kan du anbefale noe stoff om om blockchain?

Nettet kryr av stoff om BC, og mye er relatert til Bitcoin. Jeg har brukt en del tid på EU og WEF sine sider, i tillegg har McKinsey og Gartner også en del enkle introduksjoner, for ikke å snakke om at du kan få BC for dummies på Youtube. Jeg vil også anbefale Don Tapscotts TED talk on blockchain og Karios future om BC for matproduksjon.

Et favorittsitat om blockchain?

Nå er jo dette en podkast – men en favoritt er Dilbert, der pointy hair boss sier til Dilbert «jeg synes vi skal bygge en blockchain», og Dilbert tenker at han ikke vet hva han snakker om og spør «hvilken farge vil du ha den i?», hvorpå pointy hair boss sier «jeg tenker lilla gir mest RAM». For meg representerer dette hvor viktig det er at du tenker gjennom HVORFOR blockchain.

Et minneverdig eller overraskende faktum om blockchain?

Fun fact: I 2016 annonserte Accenture noe som skapte furore i BC-verden – de ville skape en blockchain tool box for å rette på blokk. Overraskende: Alle likheter du kan trekke mellom Bitcoin blockchain og religion.

Maria Kumle
Head of New Solutions
Tieto
CASE ID: C0076
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181102
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Blockchain
Tillit
Muligheter med Blockchain
QUOTE
"På internett vet ingen at du er en hund, vel, med Blockchain kan vi gjøre noe med det. Vi kan skape sikkerhet i en global verden der varer og verdier trygt kan bytte eiere uten å skape markeder for blood diamonds, mafia og terrorisme."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH