LØRN case C0088 -

Liv Freihow

Direktør næringspolitikk

IKT Norge

Regulatorisk sandkasse

I denne episoden av #LØRN snakker Christoffer Hernæs med direktør næringspolitikk i IKT-Norge, Liv Freihow, om rammebetingelser for teknologiselskaper og hvordan det spiller inn når man vil innovere som et fintech-selskap. Enkelt forklart er fintech bruk av teknologi for å finne smartere, raskere, enklere og eventuelt billigere måter å betale, låne eller investere penger på, forklarer Freihow.
LØRN case C0088 -

Liv Freihow

Direktør næringspolitikk

IKT Norge

Regulatorisk sandkasse

I denne episoden av #LØRN snakker Christoffer Hernæs med direktør næringspolitikk i IKT-Norge, Liv Freihow, om rammebetingelser for teknologiselskaper og hvordan det spiller inn når man vil innovere som et fintech-selskap. Enkelt forklart er fintech bruk av teknologi for å finne smartere, raskere, enklere og eventuelt billigere måter å betale, låne eller investere penger på, forklarer Freihow.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

CH: Hei og velkommen til Lørn. I dag handler det om fintech og mitt navn er Christoffer Hernæs. Gjesten er Liv Freihow fra IKT Norge som er direktør for næringspolitikk og et kjent ansikt for alle som har snakket om fintech de siste årene. Men for publikum som kanskje ikke vet hva fintech er, hva er fintech?

LF: Fintech er sånn som jeg ser det sammensmeltingen av finans, design og teknologi. Med noen unntak av noen, store selskaper som Paypal, Vipps, Klarna f.eks så er fintech startup-selskaper som finner nye, mer effektive, mere engasjerende og mer tilpassede måter å betale, låne eller spare og investere penger.

CH: Hvorfor er dette så viktig for dere i IKT Norge. Dere har tatt en tydelig posisjon i debatten her.

LF: Det er fordi vi har mange medlemmer. IKT Norge, vi er en interesseorganisasjon for IT-bransjen og plutselig så har vi fått finansbedrifter som er IT-selskaper, så vi representerer faktisk selskaper som DNB nå, men også veldig mange av de mindre fintech-selskapene. Vår rolle er å sørge for at politikere forstår hva som skjer ute i markedet blant de bedriftene vi jobber med. Vår rolle er å hjelpe bedrifter med å få gode rammebetingelser. Blant annet et finanstilsyn som evner å tilpasse seg disse nye fintech-selskapene som er på vei ut i markedet.

CH: Da ga du en god linje pasning opp til det jeg egentlig har lyst til å bruke mesteparten av tiden til å snakke med deg om, og det er det regulatoriske. Hvordan det spiller inn når man skal innovere som et fintech-selskap. Der er det noe som heter en regulatorisk sandkasse som dere er fanebærere for at vi må ha på plass i Norge. Hva er det og hvorfor skal vi bry oss om det?

LF: Jeg begynner med det siste først. For fintech er på veldig mange måter sånn som en startup-selskaper flest, sånn som grundere flest. Det er små bedrifter ledet av teknologer, folk med bakgrunn fra bank f.eks, designere. Det er små team med relativt lite kapital sånn som teknologi grundere flest, men på ett område skiller fintech-startup seg fra alle andre startups. Det er at de trenger tillatelse fra finanstilsynet for å være i drift. Før de har fått konsesjon eller tillatelse fra tilsynet så har de ikke lov til å levere tjenesten sin ut i markedet, de har ikke mulighet til å ha noe inntekter og ofte sitter investorer på gjerdet og venter på at disse bedriftene skal få konsesjon før de utløser investeringen. Derfor så jobber vi veldig for å få bedre reguleringer og myndigheter som forstår behovene til disse nye aktørene.

CH: Denne konsesjonen vi snakker om for en som ikke er bevandret innenfor finans, hva består en slik konsesjon av og hvorfor er det så vanskelig?

LF: Du er jo bankmann, så det kan du enda bedre enn meg, men en konsesjon er en tillatelse for å levere finansielle tjenester som innebærer det å gjennomføre betalinger, sitte på pengene på vegne av noen andre blant annet, så må man ha en tillatelse. Det er veldig bra fordi her er det snakk om å gjennomføre transaksjoner på veldig store beløp ofte. Det er snakk om å forvalte folks penger og det bør ikke være noe hvem som helst kan få lov til å gjøre. Det er utrolig bra og veldig viktig at vi har et sterkt finanstilsyn som sørger for at det skjer på en ordentlig måte. Det er bare det at de tillatelse eller konsesjonene som det også heter, som det går an å søke om i dag, de ble laget for mange tiår tilbake. På den tiden så var det ingenting som het fintech. Finansielle tjenester så veldig annerledes ut enn de nye tjenestene som vi er i ferd med å ta i bruk nå i dag. De bedriftene som leverte finansielle tjenester var stort sett bare store aktører som banker og finansinstitusjoner. Vi har nå ett sett med regler og et tilsyn som er skapt for en annen tid og det er litt problematisk.

CH: Tiden det tar å få innvilget en konsesjon er kanskje litt annet tempo enn hastigheten til en startup også kan vi vel si. Men jeg tenker nå som vi beveger oss over på den regulatoriske sandkassen er det verdt å dykke litt ned i. Har du noen konkrete eksempler på hvordan disse konsesjonene er laget for en annen tid? Hvilken utfordringer er det grunderne møter i dagens regelverk når de skal få den tillatelsen som er helt riktig? Man må ha en eller annen form for tillatelse for å håndtere menneskers penger, men det er noen aspekter ved den som kanskje må moderniseres.

LF: En ting er behandlingstiden det tar. Vi jeg er i en fintech-bedrift og jeg skal søke om tillatelse så må jeg først forstå hele regelverket. Det er veldig omfattende og det er uendelig med krav. Så må jeg finne ut hvilken av de eksisterende konsesjonen som passer best til den tjenesten jeg er i ferd med å utvikle. Det kan godt hende at ingen av de passer veldig godt for husk at disse konvensjonene ble laget for en tid da mitt produkt ikke fantes. I denne perioden hvor jeg prøver å finne ut av dette så hadde det vært utrolig bra for meg å ha noen å snakke med som ikke var en advokat som fakturerte meg 8000 kr i timen for å hjelpe meg. Jeg skulle ønske meg at jeg kunne gått til finanstilsynet, ringt en hotline hos dem, fått et raskt møte og på kort tid fått svar på de spørsmålene jeg hadde. Da hadde jeg forstått regelverket bedre, de hadde kanskje forstått meg bedre og behandlingstiden kunne vært kortet ned. For nå ser vi tilfeller der fintech-bedrifter sender inn en søknad om tillatelse og må sitte å vente i over 6 måneder før de får innvilget en søknad. Det er 6 måneder hvor de ikke kan ha inntekter og for noen bedrifter er det faktisk kroken på døren. Så en regulatorisk sandkasse, det er et begrep som egentlig bare betyr en testperiode der et firma som utvikler en innovativ, finansiell tjeneste basert på teknologi kan få lov til å teste den tjenesten i markedet på et begrenset antall reelle kunder eller brukere i en begrenset tidsperiode før de har søkt om konsesjon. Det vil si at de kan få tilbakemeldinger fra brukerne sine, kanskje noe ikke fungerte sånn de trodde det ville, kanskje responsen ikke er så bra som den burde så de har behov for å gjøre noen endringer. Hele tiden så har de tett og løpende kontakt med finanstilsynet sånn at de kan få bakt regelverket inn i løsningen før den er helt ferdig utviklet. Når de er ferdig med testperioden, da må de søke om konsesjon sånn som alle andre før de får lov til å rulle ut helt.

CH: For de som driver med betaling så er denne hurtigheten til markedet en kjempe fordel, men hvis vi beveger oss inn på crowdfunding så er det kanskje litt andre utfordringer man står ovenfor. Kunne ikke du hjulpet oss litt med å forstå hva crowdfunding er og hvorfor er det litt kronglete? Jeg liker å beskrive crowdfunding, som jeg har jobbet mye med selv og noe av det regulatoriske, litt som å prøve å sette en firkantet kloss inn i et rundt hull til tider. Også en liten reklame til noe dere har laget, så er dere i IKT Norge sammen med Selmer laget fintech-guiden som er veldig godt utgangspunkt hvis man sitter inne og brenner og har lyst til å være fintech-grunder. Da har man hvertfall et startpunkt, så du er ikke helt på . Du får fra 0,0 til 0,1 eller et eller annet i hvertfall da for å forstå disse regulatorisk ildagangene.


LF: Takk, det var godt du nevnte. Fintech-guden er et verktøy hvor du kan få informasjon om alle konsesjonene og kravene i et forhåpentligvis i et lett forståelig språk. Crowdfunding eller folkefinansiering som det ofte kalles på norsk, det er en måte å skaffe kapital til et prosjekt eller en bedrift. Det finnes flere former for crowdfunding, men i dette tilfellet så tror jeg det er greit at vi holder oss til de to mest relevante som er lånebasert crowdfunding eller equity-basert crowdfunding som er at du får investorer inn til bedriften din gjennom crowdfunding-plattformen.

CH: Du får aksjebasert crowdfunding.

LF: Ja. Crowdfunding er en plattform der de med behov for kapital kan møte de med overskuddskapital. Så la oss si jeg har en liten bedrift, jeg skal starte en kaffebar og jeg trenger en halv million kroner for å gjøre investeringer i utstyr og lokaler. Enten så ønsker jeg ikke å gå til en bank å ta opp et lån i banken ellers så er det vanskelig for meg å få lån i banken som en nystartet, liten bedrift. Da kan jeg gå til en av de eksisterende crowdfunding-plattformene, beskrive prosjektet mitt også vil de som ønsker å yte lån til meg lese om caset mitt og hvilken rente jeg kan tilby dem som långivere og signe up og gi meg et lån. Alternativ kjøpe aksjer i selskapet mitt hvis det jeg trenger er egenkapital.

CH: Dette høres fantastisk ut. Hvorfor er ikke dette tilgjengelig for alle i et så stort volum som overhodet mulig? Det er masse penger som trenger å bli investert og det er masse bedrifter som sier de har kapitalbehov. Så hvor ligger utfordringen her?

LF: Du har helt rett. Jeg synes også det er en fantastisk innovasjon. Så innovativ er det ikke, men det er i ferd med å spre seg og bli mer tilgjengelig for folk flest. En ting er at det gir deg og meg muligheter til å få investert i spennende, nye selskaper som vi ikke hadde tilgang til før fordi disse selskapene finnes ikke på noen børs f.eks. Men det som gjør det litt utfordrende er at regelverket for å få lov til å drive er komplisert. Som du sier, det er litt som å stappe en firkant gjennom et rundt hull.

CH: Der var det hvertfall en seier den uken her for de lånebaserte på finansierings-plattformene som kanskje har vært en av de store begrensningene. Hvis du kan gå litt inn på det?

LF: I regelverket for lånebasert crowdfunding så har det vært noen særnorske regler. Blant annet et som heter “enkel reglene om enkeltstående tilfeller”. Det betyr egentlig at hvis jeg er en långiver på denne plattformen så kan jeg ikke spre de pengene jeg ønsker å investere på plattformen over veldig mange ulike caser eller bedrifter. Hvis jeg gjør det ift det regelverket som har eksistert frem til nå, da må jeg faktisk søke om egen konsesjon.

CH: Du som privat investor må ha din egen konsesjon?

LF: Ja.

CH: Dette er en interessant problemstilling i den grad man også som finansiell aktør også er pliktig til å gi god rådgivning på investeringene. Det å spre risikoen er et godt råd.

LF: Det er et veldig godt råd.

CH: Der har man en god selvmotsigelse som er et lurt sted å begynne for å gjøre det enklere både for crowdfunding-plattformene, men også for forbrukerne som føler seg kanskje fremmedgjort i dette caset her.

LF: Absolutt. For det er som alle andre investeringer så tar du en risiko når du låner bort pengene dine på en crowdfunding-platform. Så det å spre risikoen ved å spre i flere forskjellige lån, det vil jo alle gode økonomer si er et godt råd. Det er nå mulig med det som skjedde nå i forrige uke hvor kravet om enkeltstående tilfeller som det har stått, det ble nå strøket bort. Man kan nå spre pengene sine på flere prosjekter.

CH: Kjempespennende. Jeg ser at vi er på vei et sted og alle heier på å få plass en regulatorisk sandkasse som gjør det enklere for folk. Men før vi går for landing, hvorfor er det spennende med fintech i Norge? Vi sier vi har noen særnorske krav på det regulatoriske som gjør det vanskelig, men det er jo den ene siden av det. Hvorfor er fintech så hot akkurat i Norge?

LF: Jeg tror fintech er hot everywhere liksom. Vi må jo langt bort ifra Norge og Europa for å se virkelig de kanskje aller største innovasjonene. I Kina f.eks, men grunnen til at de har kommet så langt der er blant annet også at de ikke har et så strengt regelverk for personvern og andre ting. Vi skal kanskje være glad for at innovasjonen ikke går så fort som den i det mest ekstreme kunne gått. Men fintech i Norge er utrolig spennende fordi med denne koblingen av teknologi og finans så har vi muligheten til å skape et helt nytt næringsliv. Vi har en sterk finanssektor og en sterk IT-sektor, men koblet sammen så har vi muligheten til å skape noe helt nytt. Nye bedrifter, nye arbeidsplasser i en sektor som vi vet vil skape nye verdier. Vi kan ta en internasjonal posisjon for dette er så tidlig i utviklingen internasjonalt også, at her har vi mulighet til å markere oss og Norden blir lagt merke til. Får vi det regulatoriske på plass så er vi langt på vei å være et veldig attraktivt sted for fintech.

CH: Før vi avslutter, hva er det beste eksempelet på fintech du ser? Hva er din favoritt?

LF: Akkurat nå om dagen så er jeg litt for (?) må jeg si. Det er ikke et klassisk fintech eksempel, det er kanskje mer det vi ville kalle retail tech eller altså kjøpe teknologi, men den sømløse muligheten til å gå inn i en butikk, skanne telefonen i det du går inn i butikken også tar du med deg det du skal ha av matvarer, legger dem i bagen og går ut igjen av butikken uten å ta frem lommeboken eller telefonen uten å stå i kø i en kasse. Den synes jeg er ganske formidabel og det sier noe om hvordan teknologien kan gjøre livene våre enklere og mer sømløst og spare oss for tid.

CH: Der tror jeg vi er helt enig. Den fremste brukeropplevelse for finansielle tjenester i mitt hodet er ingen brukeropplevelse i det hele tatt. Jeg vil bare at det skal skje av seg selv. Takk for at du kom Liv, før jeg slipper deg helt ut, hvis det er noen som blir nysgjerrige på å høre deg prate, hvor skal man begynne hvis du begynner å bli interessert i fintech regulatoriske sandkassen? Hvor går du da hvis du ikke vet noe om dette fra før?

LF: Jeg synes Chris Kenney har en veldig god blogg. Christoffer Hernæs har en veldig god blogg om fintech. Techcrunch, nei, det er veldig mange steder. Typisk teknologi nettsteder skriver mye om fintech for tiden.

CH: Da takker jeg for besøket Liv.

LF: Takk.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech? 

Jeg jobber med rammebetingelser for teknologiselskaper, of for 3-4 år siden begynte vi å bli oppmerksom på en liten gruppe bedrifter som befant seg i grenseland mellom finans og teknologi. De hadde noen helt spesielle utfordringer, og lysten til å brette opp ermene for denne gjengen ble vekket hos meg.

Hva gjør dere på jobben? 

Vi bruker mye tid på å forstå utfordringene til tech bransjen, og så snakker vi med politikere, myndigheter, og andre aktører for å se om vi kan få til positive endringer for bransjen og for digitalisering av Norge.

Hva er greia med fintech? 

Fintech er bruk av teknologi for å finne smartere, raskere, enklere og evt billigere måter å betale, låne eller investere penger.

Hvorfor er det spennende? 

Fordi det slår sprekker i en tilsynelatende “untouchable” næring. Og fordi penger er gøy - og blir mer interessant og relevant for mange fler med tjenester som de forstår.

Er det noen kontroversielle problemstillinger? 

Absolutt. Interessene til de store vs de små. Myndighetene vs bransjen. Myndighetenes risikofrykt vs bransjens behov for smidighet, avklaringer og rask behandlingstid.

Ditt eget beste eksempel på fintech? 

Amazon Go er utrolig spennende. Kombinasjon fintech og retailtech. Sømløst. Utfordrer hele kjøpsprosessen. Mer nærliggende liker jeg equity crowdfunding. Det skaper en handelsplass for tidlig-fase investeringer i start-ups som alle har tilgang til - ikke bare profesjonelle investorer.

Dine andre favoritt-eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt? 

Biometriske ID løsninger, regtech som forenkler hele compliance prosessen for både myndigheter og aktører

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker? 

Alle mennesker har behov for å betale, låne eller spare/forvalte/investere penger. Det har vi gjort i hundrevis av år og kommer til å fortsette med. Men nå har teknologer og designere sluppet til og tenkt ut helt nye måter vi kan fortsette å gjøre disse tre enkle gjøremålene våre: betale, låne, investere.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 

ID og sikkerhetsløsninger. Lån og andre tjenester til gründere og småbedrifter.

En favoritt fintech sitat?

“En fintech er en startup som trenger tillatelse fra myndighetene for å eksistere.” - sitat David Baum. Det sier alt om hvorfor myndighetene må engasjere seg aktivt og konstruktivt med bransjen!

En kul faktum om fintech, et tall, eller en graf? 

Kinesiske Alipay gjennomførte 250.000 betalingstransaksjoner i sekundet en novemberdag i 2017. Verdt å følge med på Kina!

Liv Freihow
Direktør næringspolitikk
IKT Norge
CASE ID: C0088
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181102
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Finans teknologi
Smart finansiering
Fremtidens lån og investering
QUOTE
"Enkelt forklart er Fintech bruk av teknologi for å finne smartere, raskere, enklere og evt billigere måter å betale, låne eller investere penger."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er BioTech?

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet