LØRN case C0092 -
LØRN. CLUSTER

David Baum

CEO

Finstart Nordic

Fremtidige finansielle tjenester

I denne episoden av #LØRN snakker Christoffer Hernæs med CEO i Finstart Nordic, David Baum, om fremtidige finansielle tjenester og hvorfor Ali Pay er et spennende eksempel på Fin-Tech. Finstart Nordic er SpareBank 1 SR-Banks innovasjons-arm og er innlemmet som et heleid datterselskap av banken. I samtalen diskuterer Christoffer og David også hvordan man kan utvikle egne idéer og hvordan man best investerer i andres.
LØRN case C0092 -
LØRN. CLUSTER

David Baum

CEO

Finstart Nordic

Fremtidige finansielle tjenester

I denne episoden av #LØRN snakker Christoffer Hernæs med CEO i Finstart Nordic, David Baum, om fremtidige finansielle tjenester og hvorfor Ali Pay er et spennende eksempel på Fin-Tech. Finstart Nordic er SpareBank 1 SR-Banks innovasjons-arm og er innlemmet som et heleid datterselskap av banken. I samtalen diskuterer Christoffer og David også hvordan man kan utvikle egne idéer og hvordan man best investerer i andres.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

CH: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Christoffer Hernæs og tema i dag er fintech. Gjesten min er David Baum. Du er CEO i Finstart Nordic som er SR-bank sin investeringsfond innenfor fintech. Kan du fortelle meg litt mer om hvem du er og hva du driver med?

DB: Jeg er teknologi som har jobbet i nesten 20 år i vil si skjæringspunktet mellom teknologi og finans. Så når verden begynte å kalle det fintech så synes jeg det var fint for da hadde vi endelig et ord på det jeg har jobbet med lenge.

CH: Da er vi to. Jeg visste ikke at det het fintech når jeg begynte å interessere meg for dette heller.

DB: Jeg tror det er mange som har opplevd det sånn. Det er hyggelig at alle blir interessert i det vi driver med. Litt om Finstart Nordic og hva vi gjør. Finstart Nordic er eid av Sparebank 1 SR-bank. Det er en av de eldste og største bankene i Norge. Som alle andre store finanskonsern så har man i lang tid prøvd å jobbe med innovasjon. Det handler om å endre seg og lage nye produkter og tjenester for kunder og forstå fremtiden og møte den på en proaktiv måte. Men som alle andre store virksomheter så er det vanskelig å gjøre. Gjennom mye prøving og feiling så fant banken ut at for å virkelig ta et steg videre så måtte man etablere en innovasjonssatsing utenfor banken. Hvordan det skulle gjøres brukte man litt tid på å finne ut av. Søkte råd fra mange kloke folk og reist til rundt i verden for å se hvordan andre hadde gjort det. Kom opp med en idé som ble til Finstart Nordic. Den jobben vi gjør består egentlig av to ting. Det er noe vi kaller en oppstarts fabrikk og et investeringsfond. Når folk tenker på oss som et investeringsfond så gjør vi det, men vi lager også egne selskaper. Det er kanskje den store forskjellen. Der investeringsfond gjerne er bemannet av eldre herrer i 60-årene som har sluttet å jobbe med det praktiske i det daglige og bare jobber med eierskap på en profesjonell måte, så er teamet vårt i Finstart Nordic produkt- og tjeneste utviklere. Vi er i prinsippet et team som ser ut som de fleste startups, men så gjør vi investeringer i tillegg.

CH: Hvor stor pengebevilgning sitter dere på?

DB: Det er litt sånn at i en bank så er det ikke pengene det er knapphet på, det er mer talent og gjennomføringsevne. Skulle sagt vi begynner med 300 millioner også tar vi det derfra. Det er hvertfall det som er mandaten de 3 første årene, også går det litt penger til drift. Jeg ser nå har vi klart å investere nesten 100 millioner i år på de 10 første månedene. Vi ser for oss at det fint skal gå an å gjøre kloke investeringer for mer enn det beløpet også.

CH: Dette kan høres voldsomt ut for de som kommer utenfra bank. Begynne med 300 millioner. De første 100 millionene, kan du si litt om hvilken selskaper du har valgt å gå inn i? Jeg følger tett med hva dere gjør og hva dere gjør av investeringer. Jeg må si jeg er imponert over de objektene dere har plukket så langt.

DB: Takk for det. Jeg synes det er veldig vanskelig å bestemme hvilken selskaper man skal investere i. Det hele begynte egentlig typisk nok ikke med fintech eller hvertfall ikke et selskap som kaltes seg fintech til å begynne med. Det var et ungt selskap i mars i fjor som hadde vært i grunder huben til banken. Grunder Huben er et sted unge team kan få litt støtte for å utvikle sin idé og sitt selskap. Det teamet kalte selskapet sitt Boost AI. Det Boost gjør er at de har laget en plattform hvor man kan bygge chatbots oppe på. Banken hadde en kjempestor kundeserviceavdeling som de følte hadde vært spennende å se hva teknologi kunne gjøre for å løse kunde henvendelsene som kom inn. Særlig de som var spørsmål som var veldig repetitive og stort volum av og som de som jobbet på kundeservice synes var så spennende å svare på heller. Så bygget man en chatbot sammen med Boost AI som Sparebank1 SR-bank begynte å bruke. Den ble kalt Banki og hadde så mange tusen samtaler med kunder og hjalp kunder å finne fram til den informasjonen de søkte at det ble en reell og god avlastning for kundesenteret. For å få til det så gjorde vi en investering i Boost AI. De fikk noen millioner kroner også ble banken Boost sin første kunde og dermed så hadde man et veldig bra mønster som vi forfølger videre. Det er det beste hvis vi virkelig får det til som vi ønsker så kan vi investere i et selskap og gi dem nok penger for å ansette flere dyktige folk, kanskje jobbe med markedsføring og utvikling, betale husleie og admin og i tillegg så kan de få banken som kunden. Det er det beste vi gjør, men det er ikke alltid vi havner der. Vi har investert i en rekke andre selskaper og hvor det ikke nødvendigvis er tilfelle.

CH: Men Boost var vel før Finstart ble etablert? Den første investeringen?

DB: Det stemmer.

CH: Det var ikke store summene for det var i min tid Sparebank1 systemet. Før tid tid, så husker jeg Boost godt. Da var jeg også mye på Vestlandet og i Stavanger.

DB: Det var den første investeringen i det vi kaller ny portefølje, men det er riktig at det var før jeg begynte. Det vi har investering etter at jeg begynte det er fire andre selskaper hvor den siste kunngjøres faktisk neste uke. Men første investeringen vi gjorde er et selskap som heter Lucidtech. Det er også i likhet med Boost. Det er et lite team av matematikere og teknologier som bruker avanserte analyser eller det mange kaller AI. Kanskje maskinlæring er bedre terminologi. Det de gjør er at de bruker teknologien for å tygge gjennom enorme mengder ustrukturert data som ofte bare ligger dødt i store virksomheter, også henter de ut informasjon ut av den dataen. Det gjør at med den nye strukturerte informasjonen så kan man bygge nye automatiserte forretningsprosesser.

CH: Hvilken gevinst vil banken få fra dette annet enn å eie selskapet?

DB: Det er godt spørsmål. For det første så tror vi det er en god investering, så over tid så er vi helt sikre på at Lucidtech kommer til å bli mye mere verdt. Sånn sett så har vi fått en avkastning på den investeringen. Det er vel og bra, hvertfall for de som er opptatt av det, men det som virkelig er spennende for oss med den investeringen er at Boost, de er nå i gang med fire forskjellige prosjekter for banken. Det vil si to for banken og to for regnskapshuset som banken også driver. Allerede kort tid etter at vi gjorde investeringen så fikk Boost en varm introduksjon til riktig miljøer internt i banken og er allerede i gang med å skape verdi. Det var helt klart en vinn-vinn situasjon.

CH: Hvis vi spoler litt tilbake for nå har vi dykket rett ned i to spennende caser spør du meg. For å svare på hva fintech er så er dette eksempelet på svært viss teknologi som løser konkrete problemstillinger for finansielle aktører.

DB: Stemmer.

CH: Det er to, men du sier det er flere. Jeg synes det er spennende å høre om hva det er som er egenskapene med disse selskapene som har kommet gjennom nåløyet hos Finstart Nordic. Det hjelper oss å gitt et mer tydelig eksempel på hva fintech er i stedet for å snakke overordnet.

DB: Både Boost og Lucidtech er eksempler på gode investeringer, dyktige teknologer og bra selskaper. Samtidig så er det mange som vil si det ikke er fintech. Hvis jeg skulle prøvd meg på en definisjon av fintech, så har det ofte de samme kjennetegnene. Ofte teknologi som utgangspunkt hvor man bruker avansert teknologi, men for å gjøre finansielle tjenester på en bedre måte enn de etablerte aktørene gjør det. Så vil mange høre at mange banker og andre store, etablerte aktører som også sier de gjør fintech, det kan godt være, men en god definisjon av fintech er hvor man ikke bare bruker teknologi og bare gjør teknologisk innovasjon, men hvor man også gjør forretningsmodell innovasjon. En annen investering vi har gjort som heter Monner. Det var et selskap jeg startet i sin tid. Det er kanskje et godt eksempel på forretningsmodell innovasjon. Det Monner gjør er en digital plattform som hjelper små og mellomstore bedrifter å finansiere sin vekst. Men de gjør de ikke ved at banken låner ut penger til de små bedriftene, men vet at du, jeg og hvem som helst kan gå inn og være med å finansiere veksten til den bedriften. Her kan bakeren på hjørnet eller det lille tannlegekontoret oppe i gata som ønsker å vokse, kjøpe nye pizzaovn eller røntgenapparat kan søke om et lån på den plattformen. Også kan vi som bor i nærheten bidra til å låne ut penger til at det skjer. Dermed så hjelper vi dem i deres vekst ved å finansiere dem, men vi får også forsterket vår relasjon til de bedriftene ved at vi kanskje er kunder fra før og nå får et bedre tilbud der vi ønsker det. Det er forretningsmodell som kalles formelt sett finansielle crowdfunding og som har hatt stor suksess i mange andre land. Det gjør egentlig en disiminering(?) av bankene forretningsmodell i den forstand at det er bankene før stod i midten og lånte ut penger til bedriften på den ene siden og tok innskudd fra kunder fra den andre, så lager vi en teknologiplattform som gjør dette direkte. Det er ingen mellommann, det skjer bare friksjonsfri låneformidling. Det er både teknologisk avansert, men det er også regulert ved at en sånn forretning må ha tillatelse av finanstilsynet for å gjøre det de gjør. Det gjør det hele både vanskeligere, men kanskje også mer spennende å jobbe med. Sånn sett så er det et klassisk eksempel på fintech. Avansert teknologi, ny forretningsmodell og det krever finansiell lisens fra regulatoriske myndigheter.

CH: Det er spennende. Det var en god forklaring. Jeg tenkte vi kanskje måtte hjelpe hverandre for å holde det enkelt nok for dette caset kjenner vi begge godt. Da var du gruner og jeg jobbet i Sparebank1. Det var i en tidlig fase, men så skjedde det noe. Du forlot babyen din og gikk til eieren. Den nye adoptivmoren eller hva du skal kalle det. Hva fikk deg til å ta det spranget?

DB: Det stemmer. Jeg var medgrunder av Monner i sin tid, også ble jo det som nå er Finstart Nordic investor i det. De hjalp til å få det til, også sluttet jeg i Monner kort tid etter lansering. Det sies ganske ofte, særlig i investormiljøer, at grundere og de som jobber i startup-selskaper må kanskje ikke kjenne sin besøkelsestid, men må kjenne sine egne talenter og sine begrensninger. Jeg er ikke gammel, men jeg er ikke så ung lenger. Jeg har blitt litt kjent med hva jeg er god til og det jeg vet med meg selv er at jeg er veldig god til å ta iidéer fra til én, men så fort noe begynner å komme i en driftssituasjon så begynner jeg å kjede meg for å være helt ærlig. Heldigvis så var det teamet veldig bra. Min medgrunder var veldig motivert for å ta det videre og dermed så var det mulig for meg å være litt tro på det jeg vet jeg selv trives med og det er jeg er god til. Også kunne jeg hoppe av. Så var det litt at muligheten til å jobbe mer profesjonelt med eierskap har alltid interessert meg, men det har kommet litt i skyggen av andre ting som har vært enda morsommere å gjøre. Motivasjonen min var både å lære noe helt nytt, men også anledning til å gå inn og hjelpe andre tema og grundere som jobber med noe som ligner på det jeg hadde gjort med å få det til. Det handler både om å få på plass finansiering og bygge god teknologi og sette sammen bra team, men også håndtere det mange opplever som utrolig vanskelig, nemlig finanstilsynet. Lovene som regulerer hvordan man kan levere finansielle tjenester, at jeg kan dele med andre de erfaringene jeg har og gjøre det på en effektiv måte med avansert teknologi og skape gode kundeopplevelser i sammenheng.

CH: Vi har sittet skolerett i tilsynet sammen både med Monner og Sparebank1. Det kjenner jeg godt til.

DB: Jeg kommer fra tilsynet i dag og det er like skremmende i dag som det var da.

CH: Det slutter det nok aldri å være. Jeg kunne spurt deg om dine favoritt eksempler på fintech, men du har både unnfanget ett og adoptert et par. La meg heller omformulere spørsmålet, er det noen fintech-selskaper som du hadde fått muligheten til å være en tidligere investor i hele verden?

DB: Jeg skulle veldig gjerne vært en tidlig investor i Revolut. Det selskapet som kanskje har imponert meg mest heter Stripe. Stripe er en plattform for betaling og betalingssystemer og betalingsformidling. Starta av to ordentlige unge karer som har også laget en så bra tjeneste at det muliggjør utrolig mange andre spennende produkter og tjenester.

CH: Hvorfor betaling? Er ikke betaling bare betaling? Hvis man ser det fra utsiden, med enkle ord hva er det som gjør Stripe så mye bedre enn de alternativene vi kjenner?

DB: Det som gjør dem bedre er at de begynte så sent. De har ikke hatt noe historikk eller det som på fagspråket heter legacy. Altså, gammel teknologi og begrensninger for å lage noe som er veldig bra. De ruller ut ny funksjonalitet, nye forretningsområder kontinuerlig som skaper nye muligheter for bedrifter som ønsker å innovere raskt. Det er det som er helt unikt. Det at de tilgjengeliggjør så mye som i alle andre sammenhenger er så vanskelig å få til, gjennom enkle grensesnitt som er kostnadseffektive og kan ta i bruk raskt. Det gjør at alle sammen får mye raskere og mer gode produkter og tjenester. Det er egentlig til syvende og sist det det handler om. Det er ingen som er opptatt av betaling. Det beste er om man ikke merker det i det hele tatt. Jeg tror alle som har kjørt en uber bil og bestiller det på forhånd har registrert kredittkortet, kjører dit man vil, går ut av bilde også tikker det inn en kvittering på mail. Det er slik betaling skal være. Det bare skjer implisitt og det er sånne løsninger som en aktør som Stripe muliggjør.

CH: Spennende. Det er jeg helt enig i. Det beste brukeropplevelse når det kommer til finansielle tjenester er å slippe å ha noe med det å gjøre. Du har lang erfaring innenfor fintech fra før fintech var et ord. Dersom man ble mer inspirert til å lære mer etter denne samtalen, hvor skal man begynne? Og det andre, du har blottlagt at du sitter med en pengesekk bak deg, hvis man er en vordende fintech-grunder og kunne tenke seg ekstra penger til salt i grøten, hva ser dere etter?

DB: For den som ønsker å lære mer om fintech, jeg tror den beste måten å lære om fintech er å være kunde hos mange fintech-tjenester. Hvis man har ambisjoner om å starte et selskap selv så finnes det nå snart en inkubator på hvert nes i Norge. Det er kanskje flere som ønsker å hjelpe folk å starte et fintech-startup enn som ønsker å starte selskapene selv. Det er veldig raskt å komme fram til noen som vil hjelpe til med det.

CH: For en konsument som har hørt ordet, men som ikke har tenkt til å bli grunder som vil forstå mer. Hvor begynner man da?

DB: Det finnes en lang rekke, både meetups og seminarer og konferanser man kan gå på hvor det er både foredrag og innlegg på alle nivåer for å lære. Ellers så er det å Google litt. Ellers så må man ta tak i noen som jobber med dette. Forskjellige steder. Vi i Finstart har et eget bygg i Oslo hvor det er mange som jobber med det. Det er flere som gjør det på MESH. Det er andre steder hvor mennesker jobber med dette, så det er lett å oppsøke miljøet. Det er mye hyggelig folk som jobber med det i utgangspunkt. TIl ditt andre spørsmål. Det er litt vanskeligere, hva er det Finstart Nordic ser etter når man skal investere. Vi ser etter selskaper som for det første er gode på teknologi og som bruker avansert teknologi. Alle team som vi vurderer om vi skal gjøre en investering i, de må ha god fart inn i en teknologisk løsning. Det skal være høy innovasjonsgrad, ute etter team som har ambisjoner om å bli bedt på det de gir gjør i verden. Det bør være et internasjonalt potensiale. Det er også veldig viktig for oss. Sist, men ikke minst, det er ikke sånn at du må være ferdig med alt. Vi vil gjerne investorer der vi kan bidra med noe. Vi har et team på åtte personer med masse kompetanse og når vi investerer så investerer vi nok til at vi kan bruke masse tid på å hjelpe selskapene vi har investert i.

CH: Alltid en glede å prate med deg. Takk for at du tok deg tiden.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Jeg er en teknolog og serie-entreprenør som har jobbet i skjæringspunktet mellom teknologi og finans i nesten 20 år. Jeg har sånn sett alltid hatt interesse for dette, og det er bare de siste årene at vi har begynt å kalle det jeg jobber med for fintech.

Hva gjør dere på jobben?

Vi gjør to ting:

- Utvikler egne ideer i vår Oslo Lab og lanserer nye ventures innen fintech med internasjonale ambisjoner

- Som Corporate Venture investerer vi i tidlig-fase selskap innen fintech i Norden

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

Fintech skiller seg fra digital utvikling drevet av bankene ved at fintech innebærer forretningsmodell-innovasjon, ikke digitalisering av eksisterende prosesser (putte strøm på papir).

- Fra hub and spoke til nettverks-modeller

- Fra retrospektiv rapportering til prediktiv analyse

- Demokratisering og allokering av kapital

- Kollapser verdikjeder (disintermediation)

- Plattform-modeller & markedsplasser

Hvorfor er det spennende?

Vi lager bedre tjenester for folk, det er alltid spennende.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på fintech?

Ali Pay - du kan leve ditt liv i den appen.

Dine andre favoritt-eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Funding Circle og marketplace lending-bransjen i Storbrittania som nå står for nesten 20% av alle nye lån til små og mellomstore bedrifter i Storbrittania.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Fint lite og lovlig sent, men mye av det som har blitt gjort nylig og som kommer er veldig bra.

David Baum
CEO
Finstart Nordic
CASE ID: C0092
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181102
DURATION : 19 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
FinTechInvesteringInnovasjonFinansielle tjenester
QUOTE
"Fintech handler om å lage gode tjenester til folk med avansert teknologi og ny forretningsmodell."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine