LØRN case C0094 -
LØRN. RESEARCH

Trond K Mikkelsen

Verksmester digital form

KHIO

Hva gjør en kunstner med 3D?

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med verksmester på dForm – senter for digital fabrikasjon ved KIHO, Trond Mikkelsen. Trond er en kunstner som begynte med computer-aided-design (CAD) tidlig som student. Etter hvert ble han mer og mer involvert i digital fabrikasjon, og jobber i dag med å bygge opp Kunsthøgskolens verksteder og lære opp kunstnere og designere i nye teknologier. I episoden kan du blant annet høre om hvordan 3D-print kan være nyttig når man støper skulpturer, samt hvorfor patenter kan være en dårlig idé i enkelte tilfeller.
LØRN case C0094 -
LØRN. RESEARCH

Trond K Mikkelsen

Verksmester digital form

KHIO

Hva gjør en kunstner med 3D?

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med verksmester på dForm – senter for digital fabrikasjon ved KIHO, Trond Mikkelsen. Trond er en kunstner som begynte med computer-aided-design (CAD) tidlig som student. Etter hvert ble han mer og mer involvert i digital fabrikasjon, og jobber i dag med å bygge opp Kunsthøgskolens verksteder og lære opp kunstnere og designere i nye teknologier. I episoden kan du blant annet høre om hvordan 3D-print kan være nyttig når man støper skulpturer, samt hvorfor patenter kan være en dårlig idé i enkelte tilfeller.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er 3D-printing, jeg er Silvija Seres og i dag har jeg med meg Trond Mikkelsen som er verksmester i digital form på Kunsthøyskolen i Oslo. Velkommen Trond.

TM: Takk.

SS: Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang, verksmester, kunster, 3D-print, her er det mye å ta tak i. Fortell oss litt om hvem du er.

TM: Jeg er som du sier kunster, utdannet på kunsthøyskolen i Oslo på metall for lenge siden.

SS: Utdannet på metall, hva betyr det? Kan du lage kule statuer i metall?

TM: Ja, det er et eget fagområde som heter metall hvor vi driver med smykkekunst, korpus, smiing.

SS: Korpus, hva er det?

TM: Korpus er gamle sølvsmiingsteknikker. Vi gjør alt som har med metall å gjøre, men det er hobvedfokus på skulptur som du sier, og smykkekunst. Jeg jobber med mekanisk skulptur.

SS: hva betyr det?

TM: Det betyr at jeg lagde skulpturer som beveger på seg. Satt sammen simple mekanikker og lagde skulpturer folk kunne leke og interagere med

SS: Er det som å lage R2D2 eller 3CPO i Star Wars, eller det noe annet?

TM: Litt annerledes, veldig enkle mekanikker

SS: De kunne bevege seg selv eller?

TM: Nei, alle skal være aktivisert av publikum. Så publikum må tråkke på en pedal eller trykke på en knapp for å sette det i bevegelse

SS: Hvor kunne man sett dette?

TM: Akkurat nå kunne du ikke sett det noe sted tror jeg, jeg har ikke utstilling nå. Men det har vært vist på Nasjonalgalleriet, Kunstnerforbundet og ulike steder i Norge og utlandet.

SS: Kjempe kult. Hva gjør en kul mann som deg med 3D-print, da?

TM: Jeg er verksmester og det betyr at jeg har ansvaret for kunsthøyskolens verksted for digital form som vi kaller det. Der driver vi med alt som har med overgangen mellom det virtuelle og det fysiske. Vi jobber med 3D-scan, 3D-modellering, 3D-print, VR/AR, alt som beveger seg i det landskapet.

SS: Her var det mange vanskelig begreper, men poenget er at du skal være i grenseflaten mellom det man kan formidle digitalt og det man kan ta på.

TM: Ja, så jeg hjelper studentene med å gjøre fysiske ting til digitale ting og motsatt.

SS: Kan du gi oss eksempler på kule ting studentene dine gjør?

TM: Ja, for eksempel så scanner de kroppsdeler for å lage tilpassede produkter når de jobber med design. Scanner en arm eller en fot eller en legg.

SS: Betyr det at man bruker et kamera og tar bilder, eller stikker man foten inn i noe?

TM: Det er flere måter å gjøre det på, men en av dem er å bruke kamera, ja.

SS: Og så lages det fra dette en fil som forstår den foten i 3 dimensjoner?

TM: Ja, så kan man lage tilpassede design i 3D-modellerings program.

SS: Lage perfekte sko, eller anatomiske hjelpemidler?

TM: Ja, for eksempel. Det nyeste eksempelet er fra en tidligere student, Tori Wrånes, hun har laget en skulptur som nettopp ble satt opp i Ekeberg parken. Den er basert på først en 3D-scvan av to personer som har blitt digitalisert i sin helhet. Så er det modellert inn en haug med fugler. Dette er printet ut i mange deler, så har disse delene blitt støpt i bronse og sveiset sammen, og så har jeg vært i Ekebergparken og scannet fjellet der statuen skal stå. Så har de som lager statuen fått scannen tilbake til seg på støperiet i Sverige og laget en modell av fjellet og så tilpasset skulpturen. De har også laget en jig for å borre i fjellet. Når statuen kom til Oslo var det allerede boret og satt ned bolter klart så man bare kunne plassere statuen.

SS: Forferdelig mye jobb for å plassere to statuer. Hvorfor er det gøy? Hvorfor vil man leke med 3D-print istedenfor å støpe selv?

TM: Det kan man si. Ikke istedenfor, men sammen med. Alle nye verktøy vi får er enda et verktøy i verktøy kassa. Jeg jobber med absolutt alt jeg kan få med meg om det er det som tjener hensikten.

SS: Hvordan inspirerer dette deg?

TM: Jeg håper vi kan bidra til å se nye bruksområder for teknologien. At det ikke bare blir våpenbransjen og industridesign som får lov til å holde på med dette. Slik har det jo vært tidligere og dette er jo ikke ny teknologi egentlig. Det er snart 40 år siden 80-tallet.

SS: Fortell, vi kan egentlig lite om historien til 3D-print. Eller la oss starte med det første: 3D-print bygges opp lag for lag med forskjellige materialer.

TM: Det er jo egentlig det kjedelig med 3D-print, at det er lag for lag. Gleder meg til dagen vi ikke jobber lagvis, for verden ellers er jo ikke satt sammen lagvis. Det er en av de største svakhetene i teknologien, at det er bygget opp lag for lag.

SS: Man kunne gått fra innsiden og ut, eller utsiden og inn?

TM: Om vi kunne grodd ting organisk tror jeg vi kunne lagd mye mer spennende, både struktur og mer holdbare ting.

SS: Litt som når babyen vokser i magen, eller som et eple blir til.

TM: Ja, eller, mange vet kanskje om Westworld hvor de har de 3D-printede hostene, som sys sammen eller vokser ut. En sånn form for fabrikasjon kunne vært spennende, og vi kunne komme dit.

SS: Da er det ikke printing lenger, da er det mer at cellene utvider seg eller et eller annet.

TM: Jeg synes heller ikke det er det nå. 3D-printing er et begrep som egentlig henger sammen med en spesifikk teknologi, en spesifikk form for digital fabrikasjon eller fremstillingsmåte

SS: Det går noe som slipper materiale ned på en plate, men dere snakker om at man kan være sprøyting, eller hva er alternativene? Hjelp oss vi som ikke har sett det

TM: For eksempel er det nå laget en bro som har blitt snakket om tidligere i Nederland hvor de bruker en vanlig sveiserobot. Denne legger punkt på punkt og så bygger roboten en bro under seg selv imens den kjører ut i en elv. Eller, det var i alle fall sånn prosjektet skulle være, de endte vel opp med å lage det på verksted, men da er det jo ikke en liten maskin som legger materiale lag for lag, men punkt for punkt. Bygger det opp på en annen og mer organisk måte. Dette synes jeg er mer spennende enn de printerne jeg sitter med på skolen.

SS: Sveiserobot, hjelp oss igjen.

TM: Sveiserobot er en robotarm, som tyter ut en metalltråd som den smelter i det den treffer metallet som den bygger på.

SS: Så gøy, det høres ut som noe fra Donald. Fortell oss litt om historien, du sier vi har holdt på med dette i 30-40 år?

TM: Ja, de første patentene er vel fra midten av 80-tallet en gang. Derfor er det skjedd så mye spennende de siste årene, fordi patentene har gått ut på dato. Det var først da det eksploderte og det begynte å skje spennende ting.

SS: For da kan man begynne å lage disse utstyrsgreiene billigere?

TM: Ja, for det første begynte folk å lage printere hjemme selv, og de begynte å ta i bruk og markedsføre og selge teknologien som tidligere bare var forbeholdt et selskap. Så kom det masse materialselskaper på banen siden alle materialene til da hadde vært propretære, altså bare maskin produsenten som kunne lage materiale til maskinen sin. Så kunne plutselig alle som drev med materialutvikling være med på leken, og det har ført til en eksplosjon i hva som finnes av tilgjengelig materiale til disse printerene. Så da skjedde det mye både fordi sånne som oss som ikke har mye penger og folk hjemme, FabLabs og unge kunne få tilgang til teknologien. Da skjedde det mye som jeg synes er spennende. Ikke nødvendigvis fordi det drar teknologien i seg selv så langt frem, men det drar bruken frem. Folk bruker det på andre måter.

SS: Så teoretisk, kunne du laget en serie med fantastisk smykkedesign, og jeg kunne rett og slett printet dette hjemme i sølv eller noe billigere, og dette ville vært en måte for skulptur kunstnere få å til samme spredning slik som, ja la oss si grafiske kunstnere har fått via vanlige printere. Eller er ikke dette noe ønskelig scenario?

TM: Jeg har ikke veldig tro på en printer i hvert hjem for å være ærlig.

SS: Hvorfor, er det for dyrt?

TM: nei, men det er i alle fall foreløpig mye mer komplisert enn det det er å printe ut på et flatt papir. Det er så mye mer som kan gå galt og mer du må tenke på. Så med mindre du får helt ferdig oppskrift til en maskin som funker perfekt hver gang..

SS: Blir det mye søl?

TM: Det blir mye søl, og jeg ser ikke helt grunnen til at folk skal ha det heller. Jeg har mye mer tro på at man kan få tilpasset design eller print-sentere. Vi har jo fått en del FabLabs, altså små innovasjonssentre hvor folk som ikke har tilgang til verksted hjemme kan komme og lage ting. Både elektronikk og 3D-print og alt mulig rart. Det ser ut til å være en modell som fungerer ganske bra.

SS: Jeg har fire barn, og har kjempe lyst til å lage 3D-printede statuer av dem. Jeg har sett at det går an å gjøre i Danmark, har vi skjønt det i Norge?

TM: Ikke som jeg vet om. Jeg holder på å lage det selv. Det var et firma som drev med det i Norge som hadde en kamerarigg med 130 kameraer. De sluttet med det fordi de begynte å jobbe med VR-programvare istedenfor. Så de ga kameraene til meg, og jeg holder på å sette opp en rigg på Kunsthøyskolen på og håper vi er ferdige med det utpå våren en gang.

SS: Kanskje du kan printe dem ut for meg med horn på hodet, og sånt.

TM: De kan gjøres enklere enn det og. Vi har en lærer på skolen som har hatt noe som hun kaller for superhero-workshop. Dette er en tredagers workshop hvor vi har brukt en gammel 11:40, som er en spillkontroll fra Microsoft som egentlig er lager for å spille dataspill ved å vifte med armer og bein. Med en gang den kom ut ble den hacket av hundrevis av folk som lagde ulike programmer for å kunne bruke denne som 3D-scanner istedenfor. Den funker helt greit, koster en snau tusenlapp. Vi bruker den og scanner alle studenter som er med på kurset. De får en modell av seg selv de legger inn i et program som heter Mesh Mixer, eller Sculptris, et gratis 3D-modellereingsprogram vi kaller for Clay Modellers. Så kan de sitte en dag og gi seg selv vinger, horn, kappe og det de måtte ønske, og så printer vi ut figurene dag 3.

SS: Du vet du vil bli nedrent nå av folk som vil være med på workshop?

TM: Jeg vil anbefale alle barn som vil lære om 3D-print og den type teknologi å dra på enten Deichmanske biibliotek eller Teknisk Museum, nettopp de stedene der de har Fablabs hvor de er veldige glade for å ta imot barn og unge som vil lære om spennende teknologi.

SS: Barn og voksne?

TM: Ja, voksne også.

SS: Jeg har tenkt til å lære litt jeg også skjønner du. Kan du si to ord om det du synes er spennende kontroverser?

TM: Jeg synes kontroversene er drit kjedelige for å være helt ærlig. Jeg synes sånn som det med våpen.

SS: Det er kontroversielt i seg selv kanskje?

TM: Nei, men det er jo bare tull. Som sagt dette er bare enda et verktøy i verktøykassa, det tilfører egentlig ikke noe spesielt nytt med tanke på at folk kan lage våpen selv. Det har de gjort og kunnet i alle tider.

SS: Man kan printe litt kul medisin selv etterhvert?

TM: Spørsmål er om vi da skal kalle det for 3d-printing lenger. Jeg tenker at heller blir det man på engelsk kaller additive manufacturing, jeg kaller det digital fabrikasjon. Fordi det er så mange teknologier etterhvert og de er så veldig forskjellige både i hvordan de virker og hva de gir av muligheter. Så det å snakke om alt som 3D-printing synes jeg bare blir tullete.

SS: Ja, additive, men vi må forenkle litt skjønner du. Verden blir for kompleks for fort. Har du noen internasjonale favoritteksempler?

TM: Ja, det var den broen da. Ellers snakket jo Cathrine Mørch her om byggebransjen, jeg synes at brick laying roboten som de har bygget i Australia er kjempe spennende. Den tar begrepet 3D-printing et helt annet sted.

SS: Den legger murer?

TM: Ja, det er en lastebil med en robot som legger murstein veldig presist, og så bygger den hus på den måten.

SS: Fort?

TM: Ja veldig fort. Den kan bygge et hus på en dag tror jeg.

SS: Så kult. Du nevnte bioprinting for meg tidligere. Hva er det for noe?

TM: Ja, det har ikke jeg kjempe stor kjennskap til. Det er et felt der man helst skal være ganske inni det.

SS: De kombinasjonene av bioteknologi og noe additive? Man kan lage kjøttdeig og sånt?

TM: Ja, de prøver jo å lage kjøttdeig og kroppsdeler. Noen sier at de har printet en fungerende nyre.

SS: Jeg vet ikke hvor mye mekanikk og 3D-print som inngår, men jeg hørte at de har mulighet til å legge på ekstra finger på en hånd.

TM: Ja, da kommer vi litt tilbake til det jeg sa iste om lag på lag. Da funker det ikke lenger å legge det sånn, og vi må tenke annerledes i hvordan vi bruker digital teknologi til å bygge opp ting. Det synes jeg er spennende.

SS: Du nevnte også to norske selskaper som heter Norsk Titanium og Uformia. Kan du si noe om hva de gjør så folk kan begynne å lese litt selv.

TM: Norsk Titanium driver med titanprinting, eller det er en hybrid teknologi hvor de først legger på materialer, og så freser bort det overskytende. De er det første selskapet jeg vet om som er sertifisert til å lage deler for flyindustrien. Det er spennende at vi kan være så langt fremme i Norge. Det som er fint med det er at vi tar steget fra at vi kun lager modeller og prototyper og ting som skal brukes som verktøy til støp, at det kun er et ledd i prosessen til at det blir den endelige prosessen og at det blir ferdige deler. Da kommer iv også til det Cathrine Mørch sa om reduksjon i materialer og materialkostnader og den type ting. Man kan lage mye sterkere og lettere deler og man kan få helt fantastiske ting ut av det. Uformia er et lite Software selskap som jeg ble oppmerksom på for mange år siden, som har jobbet mye med det som vi snakker om. Det ene problemet med digital produksjon er at vi bygger opp ting lagvis, og det andre problemet er måten datamodellene våre er laget på og hvordan vi representerer virkelighet i en digital modell. Den er mangelfull, så de har jobbet med å lage bedre verktøy for å representere virkeligheten som en datamodell.

SS: Kjempe spennende. Om folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva skal det være? At kontroverser er kjedelige, eller?

TM: At kontroverser er kjedelig og patenter er en dårlig ide.

SS: utrolig morsomt å høre om hvordan kunstnere leker Reodor Felgen, det kanskje samme greia egentlig.

TM: Ja, det er det.

SS: Trond Mikkelsen fra Kunsthøyskolen i Oslo med kanskje den kuleste tittelen jeg har hatt hittil i podcasten: Verksmester i digital form, tusen takk for at du var med oss og lærte oss om 3D-print.

TM: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Og takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.





Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3d-print?

En Kunstner som begynte med CAD som student for å simulere mekanismene i mine stadig mer komplekse mekaniske skulpturer. Ble ansatt på institutt for metall fordi jeg var den eneste kunstneren de visste om med kompetanse innen CAD, og fikk gradvis oppgaver som dreide seg mer og mer i retning av digital fabrikasjon. Fikk etter hvert jobben med å bygge opp Kunsthøgskolens verksteder for CNC og digital form (3D scan+print+VR++).

Hva gjør dere på jobben?

Utdanner kunstnere og designere. Min oppgave er å introdusere dem for nye teknologier, lære dem opp i bruk av disse, tilrettelegge for eksperimentering og utvikle egne metoder og verktøy.

Hva er de viktigste konseptene i 3d-print?

Tilpasset design, iterasjon, prototyping, muligheten til rask testing av ideer og hardware hacking.

Hvorfor er det spennende?

Det gir oss muligheten til å jobbe med former som ellers ville være svært vanskelige, modifisere eksisterende former og verktøy på en rask og enkel måte, samt lage spesialtilpassede verktøy.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Leste senest en sak i dag om hvordan man har funnet en måte å spore et printet våpen (eller hva som helst) tilbake til den individuelle printeren, bare for å konkludere med at man estimerer med at 91% av ordinære skytevåpen i USA uansett ikke er registrert noe sted.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på 3d-print?

Synes de morsomste eksemplene er der det er fullstendig umulig å vite at 3D-print har vært involvert i det hele tatt. Scannet og printet hodet til Tori Wrånes i dobbel størrelse til en skulptur hun og Eirik Pirolt hadde med på Colombo biennalen for noen år siden. Tror ikke noen som besøkte biennalen tenkte over at skulpturen var laget med det som den gang var helt cutting edge teknologi.

Dine andre favoritteksempler på 3d-print internasjonalt og nasjonalt?

Broen til Joris Laarman, eksperimentene til Paul O'Dowd og Hadrian X fra Fastbrick.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Keramisk pølseteknikk, ettersom jeg jobber der jeg gjør og vi for tiden bare har filament-printere.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Noen pusher grensene langt, slik som Norsk Titanium med sin hybridteknologi som var/er første selskap som lager ferdige deler til luftfartsindustrien. Synes også arbeidet til Uformia er spennende.

Et favoritt 3d-print sitat?

“Resolution is not the same as precision.

Trond K Mikkelsen
Verksmester digital form
KHIO
CASE ID: C0094
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
3D modelleringKunstBioprinting
QUOTE
"3D-teknologi gir oss muligheten til å jobbe med former som ellers ville være svært vanskelige, tid- og arbeidskrevende å lage, modifisere eksisterende former og verktøy på en rask og "enkel" måte."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH