LØRN case C0145 -
LØRN. ENTERPRISE

Trygve Harvei

Digital Technology Lead

ABB

Industriell IoT – når «ting» blir til alvor

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Teknologiansvarlig i AAB, Trygve Harvei. I podcasten diskuteres industriell IoT, når «ting» blir til alvor, og hva vi har å vente oss av denne utviklingen fremover. Hvorfor handler fortsatt IoT i størst grad om kommersialisering av private forbrukertjenester, når den store verdien for samfunnet vil være hvordan denne teknologien kan hjelpe oss i bærekraftig produksjon av mat og energi? Og hva betyr egentlig begrepet teknologisk singularitet, og hva kan konsekvensene være den dagen dette inntreffer?
LØRN case C0145 -
LØRN. ENTERPRISE

Trygve Harvei

Digital Technology Lead

ABB

Industriell IoT – når «ting» blir til alvor

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Teknologiansvarlig i AAB, Trygve Harvei. I podcasten diskuteres industriell IoT, når «ting» blir til alvor, og hva vi har å vente oss av denne utviklingen fremover. Hvorfor handler fortsatt IoT i størst grad om kommersialisering av private forbrukertjenester, når den store verdien for samfunnet vil være hvordan denne teknologien kan hjelpe oss i bærekraftig produksjon av mat og energi? Og hva betyr egentlig begrepet teknologisk singularitet, og hva kan konsekvensene være den dagen dette inntreffer?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

24 min

Choose your preferred format

KM: Hei, dette er Lørn - jeg er Karianne Melleby. Temaet i dag er trådløse systemer. Min gjest i dag er Trygve Harvei fra ABB. Velkommen, Trygve.

TH: Takk for det.

KM: Trygve, kan du fortelle litt om hvem du er, og hvorfor du ble interessert i trådløse systemer?

TH: Jo, jeg kan forsøke det. Jeg vokste opp med teknologi i familien - min far begynte å sette sammen Philips-TVer som en av de første i landet, og det inspirerte jo litt, selvfølgelig, det at man kunne sette sammen komponenter til en større funksjon man kunne bruke til noe. Jeg husker fortsatt at vi satt i stuen i 1969 og så på månelandingen, og det gjorde faktisk inntrykk på meg. Jeg var bare 4 år, men jeg mener å huske det ganske godt. En sånn type teknologi har jo vært en hjørnesten i samfunnet vårt og den utviklingen som har skjedd de siste 50-30 år, og det gir jo inspirasjon i seg selv. Jeg kom inn i Heimevernet etter å ha vært i militæret, og der hadde man noe som heter NIKE-bataljonen, jeg tror det var nede i Østfold. Der hadde man de første rakettene som bruker transistorer, og de kunne fly nesten opp i verdensrommet og angripe fly ovenfra - og det synes jeg var spennende. Det var Germaniumtransistoren som gjorde det mulig. Så ble jeg plassert til å være sambandssjef i et heimevernsområde, og hadde ansvar for alle radioer og sånt, og fikk da en utdannelse rundt dette her. Dette tok jeg med meg inn i teknologiutdannelsen min i Universitetet i Oslo som en del av det. Så da kombinerte jeg digitale systemer og trådløse systemer, og har jobbet med det siden i ABB.

KM: Det var en fantastisk historie. Herlig med besteforeldre og foreldre som har tid til å lage ting sammen.

TH: Ja, det har noe å si.

KM: Fortell litt om hva dere gjør på jobben i dag. Du jobber jo med dette hver dag.

TH: ABB er et stort, internasjonalt selskap som jobber med veldig mye produkter innenfor elektroautomasjon, og en del av det jeg jobber med, setter samme disse til systemer, og da kombinerer vi da elektrosystemer med automasjonssystemer - ting som styrer prosesser - og IT-systemer. Disse systemene pleier man å kalle OT-systemer, altså operasjonell teknologi. Ikke i motsetning til, men komplementært til IT-teknologi, altså informasjonssystemer. Det at man kombinerer de gjør at man kan styre store prosesser som blir til arbeidsplasser, og sikre arbeidsplasser. For eksempel i Nordsjøen eller industrielle fiskere, eller f.eks en aluminiumsprodusent som Hydro.

KM: Så det er ikke bare IT, det er også OT.

TH: IT og OT.

KM: Hvis du skulle forklart meg enkelt, hva er et konsept som trådløse systemer? Jeg synes det fortsatt er litt vanskelig å forstå.

TH: Det er jo det, og trådløs i første rekke, i hvert fall i industri, da bruker man da radiobølger til å knytte sammen enten et system med mennesker, eller så kan man knytte sammen mennesker. Eller så blir det mer vanlig med såkalt maskin til maskin-kommunikasjon. Det gjør at maskiner kan utvikle en informasjon som man kan agere på eller bruke til, for eksempel til å styre en prosess. Ofte er det sånn at disse systemene er plassert inne i et skip eller i en oljeplattform eller fabrikk hvor det er utfordringer med å trekke ledninger, når ting beveger seg slik at ledninger blir ødelagt. Da kan trådløsteknologi eller radiobølger gjøre at man kan få til kommunikasjon uten denne slitasjen. Sånn sett er et trådløssystem en måte å snakke sammen på mellom maskiner i større og større grad. I de senere år har det blitt brukt mer og mer såkalt Mesh-teknologi, hvor radioene kan snakke seg imellom. Det gjør at man kan lage veldig effektive og robuste nettverk som passer for industrielle formål. Hvis du kan tenke deg et garn, og at alle knutene er sensorer eller radioer, blir det veldig mange måter disse er knyttet sammen på. Dette garnet må være knyttet fast til noe, f.eks en bøye, og det er da inngangen inn og ut av dette nettet. Så nettet jobber på en måte for seg selv ved å være robust i kommunikasjonen.

KM: Hvordan henter du ut informasjon fra den bøyen, eller punktet?

TH: Det er da det blir til Internet of Things-dingser i nettverk. Litt dum sammenligning kanskje, men den bøyen ser du på langt hold, så da kan du på en måte finne ut hvor den er, og du kommuniserer jo ikke med den, men du kan finne den igjen. Du kan tenke deg at bøyen var rød til vanlig, og så ble den grønn hvis det var fisk i garnet for eksempel, og på den måten kan man sammenligne den bøyen med en IOT-gateway, som da kommuniserer videre til andre sensorer som bruker dette nettverket. Nettverk kobles sammen til større nettverk som kobler sammen maskin til maskin eller maskin til menneske, og blir til systemer som styrer industrielle prosesser eller underholdning på en mobiltelefon.

KM: Er det noe spesielt som drar deg til jobben hver dag?

TH: Det er jo det å se denne fantastiske utviklingen i digitalisering. Jeg jobber jo med digitalisering og prøver å forme hva det er for noe. Jeg har jo lest mye sci-fi opp igjennom hvor man drømmer opp scenarioer om hva dette kan bli i fremtiden, men bare ved å se de skrittene som har vært i de 30 årene som jeg har vært aktiv i arbeidslivet, og hva det kan bli til av selkjørende biler, båter som styrer seg selv, med fabrikker som opererer sikkert, hvor mennesker ikke lenger trenger å gå inn i farlige områder, men kan få hjelp av maskiner og teknologi til å gjøre farlige jobber. Jeg synes det er spennende.

KM: Det må jo være noen kontroverser rundt det som du synes er litt skummelt og?

TH: Ja. Man sier jo det at man nærmer seg en såkalt singularitet, hvor de samlede maskinene er smartere enn mennesker og hva vi klarer, og at det blir å skje rundt 2050. Tyskland investerer mange milliarder i forskning på AI og slikt, og få det til å bli noe som man kan kontrollere og bruke aktivt, jeg tror open source kildekode og sånt er vikig i den sammenhengen. At man gjør disse tingene på rett måte. Det vil si at man må bruke forskningsmidler fra staten og Europa til å gjøre disse tingene; at det ikke bare er store tech-selskaper som for lov til å holde på med det.

KM: Men apropos Europa, og de store tech-selskapene; har du noen favoritteksempler fra de store internasjonale? Bortsett fra ABB, da.

TH: På trådløssystemer eller?

KM: Ja.

TH: Jeg tror at 5G vil være et system som erstatter mobitelefoni, og vil være mye bedre på maskin-maskin kommunkasjon og sensorer,da. For da kan disse sensorene snakke med hverandre, og ting som har litt større prosesseringskraft, som for eksempel biler, kan snakke med hverandre. Da kan en lyktestolpe snakke med en bil, en sensor som ser om det er glatt på veien eller ikke kan gi råd til en bil, og så videre - og 5G vil være et system som setter sammen alle disse trådløssystemene til et større system. Såkalt Edge-teknologi, altså computerkraft som bruker informasjonen til å gjøre raske og pålitelige systemer som blir en del av hverdagen vår.

KM: Det er veldig spennende å bli kjent med deg, altså, Trygve. Du har sikkert noen egne prosjekter som du har likt veldig godt. Kan du fortelle noe fra dem?

TH: Jeg kom litt inn i denne trådløsverden når vi fikk i oppdrag å lage en sensor som skulle passe på doriske søyler og antikke bygninger i Italia. Det var litt spesielt, men. Innenfor olje og gass så bruker man rett og slett sprengninger, og så lytter man på vibrasjonene som kommer tilbake fra de sprengningene, for å finne reservoarer og å finne ut hvordan det ser ut i bakken, da. Men dette er jo i områder hvor det er antikke bygninger og sånt, så da skulle vi prøve å få det billigere og finne ut om vi hadde skyld i om noe gikk i stykker, da. Så da tok vi en sensor fra en harddisk, faktisk. Harddisker skal stoppe hvis du mister dem fra en høyde på 1 meter, og det trenger du en rask sensor for. Innenfor geologi er det noe som heter geofoner, og de er veldig dyre, i hundretusenkronersklassen. Det vi klarte å gjøre da var å ta en sensor fra en harddisk og måle aksellerasjon og få et signal som fortalte oss om det kom til å ødelegge bygninger eller ikke. Så en sånn sensor som var omtrent som en dorull med batteri og radio og så videre, klarte vi da å gjenskape den samme funksjonen med for å beskytte bygninger. Infrastruktur og informasjonsovervåkning har blitt en viktig del av industrien i dag.

KM: Kanskje en trøst da, for de som lurer på hva de skal gjøre etter oljen. At en god del av kompetansen vi sitter på kan brukes. Det får vi bare ta med oss. Du, vi begynner å nærme oss slutten her; jeg tenkte på, har du noen favorittkilder til lesing eller artikler som lytterene våre kan følge?

TH: Det er mye rundt trådløse systemer og det å bruke slike systemer i hverdagen uten å være redd for det. Bare søk på for eksempel “5G explained” - det kan gi innsikt i hvordan slike trådløse systemer jobber sammen med OT-systemer og IT-systemer i fremtiden.

KM: Det var et bra tips. Jeg blir ofte inspirert av sitater jeg leser, jeg. Har du et favorittsitat?

TH: Radioer og radiosystemer har ofte blitt utsatt for cyberangrep osv, og i militæret lærte vi; “Why use a hammer when you can use a jammer?”, og det betyr jo det at vanligvis er det farligste at du kan få tilgang til utstyr og slå det ihjel med en hammer, men du kan gjøre også sånn som i software - der det er noe som heter Denial Of Service-attacks, at du overbelaster systemet ved å bruke det for mye. Det samme gjelder radiosystemer. Det betyr at du må designer dette med tanke på hva du skal bruke det til, og du må tenke igjennom systemene og ikke bare radioen. Det synes jeg vi skal bli flinkere til i Norge.

KM: Det er alltid ålreit å summere opp samtalen med noen av de viktigste poengene, så hvis vi skulle trekke frem ett eller to poeng om trådløse systemer, hva ville det vært?

TH: Det vil nok være det at disse trådløse systemene binder sammen sensorer, maskiner og mennesker, og det er nøkkelen til hvordan vi som samfunn, som industrinasjon, som energi og grønt batteri for Europa - skal fungere. Så radioressurser er en naturressurs vi må bruke på rett måte, og ikke bare til å se på “funny cat videos” på mobilen vår.

KM: Det er en veldig god oppfordring der. Da har jeg lyst til å si tusen takk til deg, Trygve Harvei i ABB for at du kom hit i dag.

TH: Tusen takk for at jeg fikk være her.

KM: Og tusen takk til alle som har lyttet på Lørn.tech podcast.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i IoT?

M.Sc i informatikk fra UiO med et liv innen automasjon og industriell IT i ABB. Begynte med sagbruk og galvanoindustri-automatisering som 12-åring gjennom min fars firma i kjelleren.

Hva gjør dere på jobben?

Legger til rette for at et stort selskap som ABB skal være i stand til å levere digitale tjenester og være en partner til industrien gjennom infrastruktur-prosjekter og en etterfølgende digital driftsfase innenfor områdene automatisering, telekom- og elektrosystemer

Hva er de viktigste konseptene i IoT?

Tilgjengeliggjøring av data for IT-systemer fra alle nivåer i en tradisjonelt lagdelt industriell infrastruktur. På den måten kan man få innsikter for å produsere mer effektivt, vedlikeholde kun det som trengs, samt være mer energieffektiv ved hjelp av IT-løsninger og OSS programvare – utfordringen er å gjøre det sikkert nok med hensyn på CybSec.

Hvorfor er det spennende?

Det endrer måten man tilnærmer seg den industrielle «virkeligheten». Innovasjon, teknologi og nye aktører i en tradisjonell industribransje er alle ting som er spennende i seg selv, sammen er det nesten litt eksplosivt!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvordan IoT drives i stor grad av kommersialisering av private tjenester når den store verdien for samfunnet ligger i hvordan vi produserer energi, mat, etablerer infrastruktur og det som skal til for at vi har en bærekraftig forvaltning av nåtiden og tiden framover.

Dine egne prosjekter innen IoT?

Gjøre om en eldre hytte ved Oslofjorden til et sommerhus, men som kan benyttes hele året med mest mulig effektivt energikonsum og med et grensesnitt som hele familien min kan benytte.

Dine andre favoritteksempler på IoT internasjonalt og nasjonalt?

Det Tyskland forsøker å få til med deres Industri 4.0-initiativ.

Hvordan pleier du å forklare IoT?

Jeg pleier å kalle det Internett av Dings(er) da det er viktig å forstå at hovedverdien ikke er tingen i seg selv, men hvordan smarte dingser kan samhandle med andre dingser, mennesker og systemer i et større orkestrert system (digital tvilling).

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Veldig lite – bortsett fra noen forholdsvis små innovative selskaper som er med på IoT-sensor moroa.

En favoritt IoT sitat?

Let us get out of this PoC hell and start utilizing IoT for real”.

Viktigste poeng om IoT fra vår samtale?

IoT i vid forstand er den viktigste trenden som potensielt endrer all industriell produksjon og strammer opp energi-økosystemet vårt.

Trygve Harvei
Digital Technology Lead
ABB
CASE ID: C0145
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181130
DURATION : 24 min
LITERATURE:
Rapporten fra utvalget i Digital21
YOU WILL LØRN ABOUT:
Sikkerhet
Nettverksteknologi
Automatisering
Industrialisert
IoT
QUOTE
"“Jeg synes det er veldig interessant at IoT drives i stor grad av kommersialisering av private tjenester som en bedre mobiltelefonbruk i «coffe shops» og ledige parkeringsplasser i shopping-sentere når den store verdien for samfunnet ligger i hvordan vi produserer energi, mat, etablerer infrastruktur og det som skal til for at vi har en bærekraftig forvaltning av nåtiden og tiden framover.”"
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH