LØRN case C0150 -
LØRN. STARTUP

Bente Loe

Partner

Alliance Venture

Spennende selskaper innenfor FinTech

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med partner i Alliance Venture, Bente Loe, om de viktigste konseptene og selskapene innen fin-tech. Alliance Venture investerer i eksepsjonelle teknologiselskaper i tidlig fase, grunnlagt av gründere med globale ambisjoner. Gjennom denne podcasten lærer vi mer om hva som ligger i begrepet fin-tech, og om hvilke spennende selskaper vokser frem i næringen?
LØRN case C0150 -
LØRN. STARTUP

Bente Loe

Partner

Alliance Venture

Spennende selskaper innenfor FinTech

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med partner i Alliance Venture, Bente Loe, om de viktigste konseptene og selskapene innen fin-tech. Alliance Venture investerer i eksepsjonelle teknologiselskaper i tidlig fase, grunnlagt av gründere med globale ambisjoner. Gjennom denne podcasten lærer vi mer om hva som ligger i begrepet fin-tech, og om hvilke spennende selskaper vokser frem i næringen?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SR: Hei og du lytter til Lørn tech. I dag er tema fintech og for å lære oss mer om det tema har vi med oss Bente Loe som er partner i Alliance Venture. Velkommen. Men ikke bare det. Vi har også med oss en ungdomslørner, en gjestelørner, Selma, så hyggelig at du er med også.

SM: Takk. Selma Mestad Hansen. Jeg er 14 år også går jeg på Årvoll skole.

SR: Det er veldig bra. Da skal vi prøve å lørne litt fintech fra Bente Loe. Jeg bare kjører på og spør hva er fintech?

BL: Fintech er egentlig bare et begrep på veldig mange ulike områder innenfor finans. Det dreier seg om personlig finans, forsikring, eiendom til og med går under fintech begrepet. Vi har også investeringer og ulike markedsplasser for det. Så fintech er et veldig bredt begrep.

SR: For det er jo all mulig teknologi anvendt da på disse forskjellige temaene du nevnte. Hva ser du på som de viktigste anvendelsene da?

BL: De leser jo veldig mye om RPA som er robotic process automation og RPA er et veldig bredt begrep på hva du kan digitalisere og automatisere av manuelle prosesser. Det være seg hvis du du åpner en bankkonto og er 14 år og trenger en bankkonto, da må du jo signere på diverse ulike ting for at de skal vite hvem du er. Før gjorde man alt dette på papir, nå gjør man det ved hjelp av bankid, autentiseringsløsninger, du bruker dokumentasjon som pass, men mesteparten av det skjer digitalt i dag.

SR: Hva er autentiseringsløsninger?

BL: Det kan være en mobil løsning, det kan også være den gamle, sorte bankbrikken som de fleste litt eldre kjenner fra gamle dager.

SR: Jeg har den brikker, jeg bruker den brikken.

BL: Veldig mange på vår alder gjør det og de unge får også tilsendt fortsatt en sånn sort brikke som de bruker for å autentisere seg og det er det som går i bakgrunnen, ikke selv brikken, det er prosessen som går i bakgrunnen som er viktig her.

SR: Har du en sånn brikke?

SM: Ja.

SR: Hva tenker du på som de mest positive sidene av fintech, de mest spennende anvendelsene av fintech?

BL: Fintech er jo veldig bredt hvis jeg skal snakke for hva vi investerer i så er det litt forskjellig enn personlig erfaringer. Altså, vi er veldig glad i brukervennlig løsninger som gjør at alt går i sanntid og slipper å tenke på at jeg må bruke 5 dager for å komme inn i en bank eller kjøpe noe, alt går automatisk. Så betalinger er det de fleste tenker på med engang man sier fintech og payments er jo veldig område vi har hatt flest unicorns.

SR: Unicorns?

BL: Ja. Det er jo da selskaper som har fått en veldig stor verdi i dollars term der det er et miljø i dollar, så det er store selskaper. Innenfor payments, det være seg mange av de svenske selskapene som Klarna, Izettle. Der har vi hatt veldig store exit’er innenfor fintech spacet og det har vært B to C løsninger. Altså, løsninger som personer og privatpersoner bruker.

SR: B to C?

BL: Business to consumer.

SR: Ja, nemlig.

BL: B to B er business to business, så har du B to C som er business to consumer.

SR: Selma, har du lyst til å spørre om noe som handler om fintech?

SM: Hm, nei.

BL: Jeg kan jo spørre Selma, har du et betalingskort i dag som du bruker overalt.

SM: Ja.

BL: Og kanskje du liker å tappe kortet? Det betyr at du betaler ved at du legger kortet oppå en liten automat som heter NFC, new field communication. Som en privatperson er du også en bruker av veldig mange tekniske løsninger innenfor retail, spesielt da innenfor butikker eller ved at du bestiller noe på nettet så legger du bare inn kortbetalingene.

SR: Men hvordan er det i denne verden her, finansverden, jeg tenker hver gang vi betaler, vi legger igjen spor etter oss overalt hvor vi betaler. Jeg tenker der har du store datamengder du kunne gjort eller kan gjøre mye med. Er det strengt regulert å gjøre det eller er det også en del av fintech verden og analysere dette her?

BL: Innen fintech så er det regulatoriske veldig viktig. Så alt du legger igjen av spor må man på en måte håndtere ved hjelp av løsninger som reg tech som vi kaller det. Så har du disse regulatoriske andre ting som hvordan du skal beskytte dataene dine, hva har du lov til å beholde. Det er veldig mye regulatorisk innenfor fintech.

SR: Det reguleres, men er det mulig å gjøre noe med? Eller er det da så strengt at det er strengt forbudt å gjøre noe med? F.eks alle mine data som jeg legger igjen når jeg går rundt og betaler, og man kan se hvor jeg er hen og hva jeg bruker penger på.

BL: Det er riktig. I forhold til GDPR så må du godkjenne alt, men ofte er man veldig bevisstløs på å gi fra seg godkjennelser. Men alle apper du registrerer, der må du godkjenne hva de kan bruke dine data på og velger du da å ikke laste ned appen så har du tatt et valg om å ikke bruke de pga dataene dine kan bli kompromittert.

SR: Jeg tenker litt der er utfordringen med alt man sier ja til, at det er så mange ting du må godkjenne. Altså, som forbruker hver gang du går inn på en nettside nå. Det med cookies som kommer opp, da må du si “ok, jeg godkjenner”. Også blir det bare et vindu som dukker opp også sier du “ok”. Jeg tenker veldig mange har et sånn type forhold til de tingene og man skiller egentlig ikke mellom kanskje når du har mere alvorlig godkjenning enn en mindre alvorlig godkjenning.

BL: Det er flere ting. Jeg tror det er litt kulturelt. Det varierer litt i alder, de fleste unge godkjenner alt på nett og har ikke noe privatliv. Mens vi eldre er kanskje litt mer opptatt av at ikke alt skal kunnes spres, også er det litt kulturelt, geografisk betinget. Tyskland har et veldig strengt regime for dette. Også har du andre typer land hvor man kan nekte å bruke facebook f.eks i Kina etc. Det er litt avhengig av hvor man bor og hvem man er.

SR: Det er en vanskelig balansegang fordi på den ene siden, hvert fall tenker jeg at jeg vil beskytte meg selv, privatliv og private data samtidig som jeg vil veldig gjerne ha gode produkter. Ved å la utviklere få lov til å bruke data så kan det bli veldig gode produkter. Men ja, balansegang der.

BL: Sikkerhet er veldig viktig tema innenfor fintech og jeg skulle gjerne se flere selskaper som jobbet med nettopp sikkerhet innenfor dette spacet. Man leser jo ofte om at kredittkortinformasjon har blitt komplimentert og misbrukt av andre. Også leser man ofte om identitetstyveri hvor folk søker opp lån som ikke er deg på nettet etc. Det er mange aspekter ved fintech som er viktig for sikkerhet. Bortsett fra det regulatoriske.

SR: Men identitetstyveri er ikke noe nytt.

BL: Absolutt. Det kan man også gjøre på papir.

SR: Jeg vet ikke om jeg skal si om det er enklere for det vet jeg ikke om, men det er ikke så veldig avansert har jeg inntrykk av å stjele fysisk post og gjøre identitetstyveri på den måten.

BL: Nei, nå får man kanskje ikke så mye pinkoder og kort etc i posten lenger. Så på den måten er det blitt mer digitalt. På en annen så må all den digitale dataen ligge et sted. Det forandrer seg litt.

SR: Utfordringer var det før og utfordringer er det nå også.

BL: Ja, samme type utfordring på en litt annen måte.

SR: Nå er vi litt inne på det, men negative sider ved fintech eller kontroverser, er det noe du tenker på der?

BL: Jeg nevnte jo RPA. Da snakker man om effektivisering også tenker man ofte på hvor mange arbeidsplasser det er som går tapt, så vil jeg jo tro det er andre måter å bruke disse ressursene på som er formåls vennlig for landet og innbyggerne. Det med effektivisering mot arbeidsplasser er en kontrovers som ofte blir nevnt i avisene da. Man har også hatt problemstillinger som tilsier at bankene tjener en margin på å låne penger og i gode tider så skyter husprisene i været, og da får man jo enda lavere dekningsgrad på belåningen og man kan faktisk låne enda mer. Så bankene kan nok sies å tjene en del på boligprisoppgang fordi da kan med et rammelån på 60 prosent øke antall kroner og ører du kan få lånt. Så det finnes ulike kontroverser. Man ser alltid på ulike bobler i markedet. Det er kreditt bobler, eiendoms bobler, vi hadde IT-boblen på 2000-tallet. Alle disse boblene er man litt avhengig i at forbrukerne skal opprettholde sitt mønster. Med en gang de begynner å forbruke mindre så får også bedriftene problemer ved at de ikke selger like mye og at de også må spare og kvitte seg med ansatte og effektivisere ect. Boblene er ofte betegnet som veldig interessante innenfor fintech.

SR: Nå er det ikke så lenge før vi skal runde av, men har Norge noe unikt fortrinn innenfor fintech?

BL: Du kan si at den norske stat har gått foran med Altinn. Dere har hatt Lånekassen på besøk her. Vi har veldig mange brukervennlige løsninger fordi vi er et lite, homogent land hvor det er lite korrupsjon.

SR: VI er et lite land, homogent land, det er lite korrupsjon.

BL: Så har vi det med transparens og det er veldig ulikt fra USA f.eks. I Norge må alle bedrifter sende inn sine regnskaper hvert år og de er offentlig for alle. Alt skjer da veldig regulert. Du har Brønnøysundregisteret Ene hvor det meste er digitalt nå. Du kan enkelt sette opp et selskap digitalt.

SR: Men et litt naivt spørsmål. Disse tingene her, dette er jo fint, fin transparens. Fint med alle disse tingene her, men hvorfor gjør det da at fintech blir et fortrinn for finansiell teknologi? Disse tingene?

BL: Vi ligger veldig langt fremme på digitale løsninger, også innenfor fintech sfæren. Det må jeg si at jeg er veldig imponert over staten som har gått foran på akkurat det området der. Folk er vant til å kjøpe over nett, vi er vant til å ha brukervennlige løsninger hvor alt fikses på nettet, og det gjelder også for fintech. Spesielt innenfor payments og det regulatoriske.

SR: Hvis lytteren eller Selma og jeg har lyst til å lære oss mer fintech. Vi kan ikke så mye om det, hva er dine tips til hva vi burde gjøre?

BL: Det jeg kan si er at du må se på en del dokumentarer. De er alltid veldig lærerike. Jeg vil anbefale “Inside Job”. Det er en dokumentar fra finanskrisen i 2008 hvor Matt Damon er kommentator og i tillegg har de veldig mange intervjuer med politikere og folk fra fintech-bransjen som forteller om hva som egentlig skjedde. Både når det gjelder USA, men også eksempler fra Island og bankkrisen som startet der og Kina. Så det er en veldig fin dokumentar. Også burde dere også følge med på infographics fra SB indices.

SR: Jeg liker infographics.

BL: Jeg tok med et eksempel her. Dette er til Selma. Den kan du ta med deg. Der ser du SB indices navnet og jeg tok med denne bare fordi det er et norsk selskap med på oversikten, og det er faktisk Aprila bank som også er en av våre porteføljeselskaper.

SR: Nemlig. Veldig bra. Hvis lytteren skal huske én ting fra samtalen?

BL: Fintech er bredt space. Hvis du tenker penger så er så og si alt av penger digitalt. Det etablerte finansielle systemet, det består av tillit. Det betyr at alle har tillit til at tingene funker.

SR: Tillit er viktig.

BL: Ja, tillit er viktig. Det tror jeg er hva man burde sitte igjen med.

SR: Tusen takk, Bente Loe, for at du kom og var en ekspert i dagens Lørn om fintech

BL: Takk for at jeg fikk komme.

SR: Takk til dere som lyttet.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Jeg startet tidlig med aksjeinvesteringer og tok en MBA med spesialisering i finans, der jeg hadde mange interessante forelesere.

Hva gjør dere på jobben?

Vi investerer i tech-selskaper

Hva er de viktigste konseptene i fin-tech? Open banking og muligheter for nyetablerte virksomheter; RPA og robotisering, reg-tech og transparens, Cross border payments, sikkerhet.

Hvorfor er det spennende?

Selskaper innen fin-tech er i seg selv internasjonale med universelle problemstillinger, Norden kan eksportere konsepter internasjonalt.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Effektivisering mot arbeidsplasser. Markedet har alltid rett. Bankene tjener på at husprisene skyter i været slik at lånene fremstår som mer solide, og belånings-evnen øker. Pensjonister som lever på oppsparte midler gjennom belåning av bolig.

Ditt eget beste eksempel på fin-tech?

Jeg har personlig hatt stor glede av markedsplasser innen aksjehandel, mobilbank og betalingsløsninger som Vipps, iZettle og NFC, som forenkler handel og betalinger. Jeg er også glad i løsninger som automatiserer skjemaveldet og henter data fra andre kilder. Jeg skulle ønske vi fikk inn flere caser innen ML/AI-selskaper som kan løse utfordringer med hensyn til sikkerhet, det være seg identitetstyveri, kredittkortsvindel, AML.

Dine andre favoritteksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Her har jeg lyst til å nevne de svenskene aktørene Klarna, iZettle og Bambora, samt Adyen og Stripe. Nasjonalt er favorittene Aprila Bank og Boost.ai – to av portefølje-selskapene våre. Vi har også investert i Apexx Fintech i London, et selskap som utfordrer Adyen på globale betalingsløsninger.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Test løsningen og sjekk brukervennligheten. Funksjonalitet i sanntid er «must have».

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

I Norge har vi vært tidlig ute med å digitalisere. Staten har ledet an med for eksempel Altinn, Brønnøysundregistrene og Digipost. I tillegg er vi et homogent folkeslag med høy tillit til digitale løsninger.

En favoritt fintech sitat?

«Det er ikke teknologien det er noe feil med, det er tilliten.»

Et fintech-faktum folk bør huske?

Så å si alt av penger er digitalt.

Bente Loe
Partner
Alliance Venture
CASE ID: C0150
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181102
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
De viktigste konseptene i FinTech
Eksempler på FinTech-selskaper nasjonal og internasjonalt
QUOTE
"Nasjonalt er favorittene Aprila Bank og Boost.ai – to av våre porteføljeselskap. Vi har også investert i Apexx Fintech i London, et selskap som utfordrer Adyen på globale betalingsløsninger."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine