LØRN case C0159 -
LØRN. STARTUP

Sven J. Kolstø

CEO

Optoscale

OptoScale ser hvor stor laksen er

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med gründer av OptoScale, Sven Kolstø, om biomasseestimering av fisk. OptoScale AS utvikler og leverer avansert sensorikk for måling av biomasse og velferd i oppdrettsnæringen. Sven forteller om hvorfor det er så viktig å kunne se hvor stor laksen er, innenfor oppdrettsnæringen. Han gir også innsikt i tverr-teknologiske spørsmål fra utfordringene OptoScale tar for seg, som for eksempel å utforske hvor nøyaktig et kamera kan beregne vekten til en fisk.
LØRN case C0159 -
LØRN. STARTUP

Sven J. Kolstø

CEO

Optoscale

OptoScale ser hvor stor laksen er

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med gründer av OptoScale, Sven Kolstø, om biomasseestimering av fisk. OptoScale AS utvikler og leverer avansert sensorikk for måling av biomasse og velferd i oppdrettsnæringen. Sven forteller om hvorfor det er så viktig å kunne se hvor stor laksen er, innenfor oppdrettsnæringen. Han gir også innsikt i tverr-teknologiske spørsmål fra utfordringene OptoScale tar for seg, som for eksempel å utforske hvor nøyaktig et kamera kan beregne vekten til en fisk.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SR: Hei, du lytter til Lørn.Tech. Jeg heter Sunniva Rose og i dag er tema Ocean Tech. Med meg for å lære meg eller lørne med meg så har jeg med meg Sven Kolstø, som er CEO og gründer av Optoscale. Velkommen hit.

SJK: Tusen takk for at jeg fikk komme.

SR: Hvem er du og hvordan har du havnet opp med Ocean Tech og hva er Ocean Tech?

SJK: Det er et godt spørsmål. Hvem er jeg? Ok, jeg heter Sven og det er viktig å få med at jeg er fra Karmøy.

SR: Ja det er viktig. Det kan vi høre.

SJK: Ja man kan høre det?

SR: Ja.

SJK: Jeg er fra Håvik om det var noen som lurte. Jeg studerte på NTNU. Da kommer jeg til Trondheim og gikk på det som heter entreprenørskolen.

SR: Ok. Er det et eget 5-årig studium?

SJK: Det er et toårig studium. Jeg begynte på Indøk og gikk tre år der og de to siste årene så gikk jeg på entreprenørskolen.

SR: Nemlig. Ja.

SJK: da begynte jeg å jobbe med laks. Det var en ide om å lage en not som kunne varsle om hull.

SR: Noe av garn?

SJK: Ja noe til garn, det er helt rett. Alle østlendinger spør alltid om det, er det garn?

SR: Så garn som kunne varsle om laksen rømte?

SJK: Ja, fordi det er jo et problem av og til, at du får hull i noten og da rømmer fisken.

SR: Også er det fint å få vite det med en gang det skjer.

SJK: Det er viktig. Det selskapet gikk bra i flere år helt til de gikk i dass. Da kommer jeg i hvert fall inn i næringen.

SR: Ja. Laksenæringen.

SJK: Laksenæringen. Og lærte litt om hvilke problemer de hadde. Det var da en av direktørene sa til meg at det dere holder på med her, jeg kan til og med si det på trøndersk, det her er spennende men det er mest interessante er biomassemåling.

SR: Veldig bra.

SJK: Alle som ikke er fra Trøndelag syntes det høres bra ut. Alle fra Trøndelag synes det høres dårlig ut.

SR: Biomasse måling.

SJK: Ja, biomasse måling. Det handler om å vite hvor stor laksen er og måle vekten. Størrelsen, vekten og kondisjons faktorer, altså tykkelsen på fisken.

SR: Sånn at den er frisk og sånt?

SJK: Ja. Om den er frisk, om den vokser og ikke minst at du kan si til kunden - de selger jo fisken før de slakter den. Så sier de nå har jeg 200 000 fisk som er 5 kg og hvis du da selger det til Lidl i Tyskland så bør du ha 200 000 fisk.

SR: Fordi de vil ha 200 000 fisk som er 5 kg, de vil ikke ha ...

SJK: Nei, det er uaktuelt med noe annet. Hvis du bommer nå så må du fikse det i etterkant og styre. Det er et veldig viktig konsept for de å vite hvor mye de faktisk har av denne fisken.

SR: Jeg kan veldig lite om fiskenæringen.

SJK: Jeg syntes du er flink.

SR: Takk. Jeg ser for meg at du kan vite at nå putter vi opp i 100 000 fiskeyngel, og så kan man tenke med naivitet; da har jeg 100 000 fisk og de er sirka like store, men det er da det ikke er så enkelt som man tror det er.

SJK: Det er ikke så enkelt dessverre. Du har svinn underveis. Et ukjent antall fisk. I dag så er det i snitt 16 prosent av fisken som vi setter ut som dør underveis.

SR: Den dør ja.

SJK: Det kan variere. I Nord-Norge så ligger det på i snitt seks til syv prosent, mens på Vestlandet så er det på 25 prosent. Det å vite hvor mye som forsvinner og ikke minst hvor mye den vokser. Det er vanskelig når det står på toppen av vannet og ser ned. Du aner ikke hvor mye fisk som er der nede.

SR: Hvor stor er disse mærene?

SJK: En mære er 157 og en halv meter i omkrets. Det vil si ca 50 meter i diameter.

SR: Så det er ganske stort.

SJK: Det er ganske stort, men det er likevel vanskelig når du står på en mære. Jeg hadde nettopp med meg en delegasjon fra Oslo ut på et anlegg og viste de rundt. Det er vanskelig å se for seg når du står på den mære kanten å se for seg hvor mye fisk det faktisk er.

SR: Jeg tenkte på dybden. 50 meter i diameter er stort på toppen, men så er det større nedover.

SJK: Det er sirka 25 meter ned.

SR: Ja nemlig.

SJK: Og den masse av fisk. Hvis du tar og regner om den masse med fisk som er der når det er slaktet klart så tilsvarer det at du har 2000 kuer. Jeg er i fra melkeproduksjon så kuer er på en måte min faktor i livet. Det er det regner ting etter.

SR: Hva er det i kilo?

SJK: Hvis jeg tar det i hodet så blir det nesten en million kilo? Tror jeg.

SR: Ja, det høres riktig ut.

SJK: Det må noen kontrollere.

SR: Det høres riktig ut i hodet i hvert fall. Det er mye.

SJK: 500 000 kilo.

SR: Da fikk du beskjed fra trønderen. Dette kan du klare å fikse.

SJK: Det er viktig. Så hvis du vil finne på noe så gjør det. Også tenkte jeg på det i et par år. Det går ikke så fort. Etter hvert så har du flere ideer underveis og du klarer som regel å forkaste alle de dårlige ideene på egenhånd. Men så kom jeg frem til en idé som jeg ikke klarte å forkaste på egen hånd og jeg klarer ikke å finne ut hvordan det ikke skulle fungere. Da var problemet også at jeg ikke klarte å finne ut hvordan det skulle fungere. jeg kunne ingenting om den ideen. Det handler om å bruke laser og kamera i kombinasjon.

SR: Laser og kamera.

SJK: Men da kom jeg i kontakt med en som heter Eiolf, som er min med gründer. Han har jobbet med laser og kamera i kombinasjon i 40 år.

SR: Tilfeldigvis. Flaks.

SJK: Han kjente noen som kjente noen av kollegaene mine som sa at du må snakke med Eiolf. Det er mannen for deg, holdt jeg på å si.

SR: Han ble mannen for deg.

SJK: På mange måter, ikke på alle. Jeg forklarte det til han svarte med; Det heter strukturert lys det du beskriver nå. Det er et kjent konsept, men jeg tror ikke det er gjort på fisk. Det har ikke blitt gjort under vann.

SR: Hva var det gjort på?

SJK: Det er gjort på ting som står i ro, som for eksempel typisk på bordet så kunne du ha brukt strukturert lys.

SR: På vannflasken?

SJK: Det selskapet som vant Technology Awards, Teknisk Ukeblad, nettopp Zivid. De bruker strukturert lys.

SR: Jeg kjenner en som jobber i Zivid.

SJK: Nettopp. På samlebånd. Det er en veldig skjønn teknologi, men vi skulle da gjøre det på fisk under vann. Det begynte vi egentlig bare med en gang og kjørte på. Nå er det tre år senere og nå har vi kommersielle salg og er på en måte i business.

SR: Kult. Jeg vil høre mer om det, men jeg må bare spørre raskt, siden jeg har jo fysiker så jeg blir litt sånn; strukturert lys, hva er det?.

SJK: Husk at jeg ikke er fysiker så det kan hende at jeg ikke kan svare på det du spør om.

SR: Ja, men det er greit.

SJK: Da sier vi bare at det er hemmelig.

SR: Det er et godt triks. Jeg vet du kan mer om detaljene. Bare litt mer om detaljene. Hva er det dere faktisk gjør meg i dette lyset. Ja dere måler effekten, men det høres ut som at dere bare bestemte dere for det også gjorde dere det og nå tjener dere penger.

SJK: Ja. Det er ikke så enkelt. Strukturerte lys går ut på at du har et mønster som du sender fra en lyskilde. Den lyskilden vet du hvor står i forhold til kameraene med dine også vet du hvordan lys mønstret ser ut når du sender det ut fra prosjektøren eller hva det er du sender det fra.

SR: La oss si at om det var en lyspære, altså lyskilden, så vet du hva slags lys du sender ut fra.

SJK: Hvis du ser for deg en lyspære som sender ut et bilde av Mona Lisa. Det er et fint eksempel. Det du da er interessert i når du bruker kamera da er å se det du da belyser, altså laksen i vårt tilfelle. Hvordan ser Mona Lisa ut når den har truffet et objekt. Du vet hvordan den skal se ut. Det er en til en med hvordan objektet ser ut. Da får du med all 3D informasjon osv.

SR: Du har laksen. Så sender du lys på den med en lyskilde, også bruker du kamera som da er detektoren som filmer det reflekterte lyset. Også har du noen beregninger i mellom der som finner ut hvor stor laksen er.

SJK: Det er helt rett. Så i begynnelsen av det første året så var det mye av det fysiske. Altså hvilken type lys og hvordan type kamera og hvordan det skal settes opp. Det brukte vi mye tid på.

SR: Også brytes det litt i vannet?

SJK: det brytes mye i vann. Det brytes ikke like mye i ferskvann som i saltvann og det er avhengig av saltinnholdet. Det er mange detaljer.

SR: Og sikkert hvor skittent vannet er?

SJK: Ja. Alt er enkelt når du begynner. Alt er vanskelig når du har kommet et stykke. Sånn er det alltid. Detaljene er det som tar knekken på selskap. Hva søren var det jeg skulle si?

SR: Jo. Det var enkelt til å begynne med og så blir det mer og mer komplisert etterhvert. Hvor er dere nå?

SJK: Ja, nettopp. Nå i det siste så har vi brukt mye tid på programvaren. Vi driver og bygger verdi nå, men vi tok i bruk ganske mye kunstig intelligens. Det viser seg at den kunstige intelligensen er bedre enn oss til en del ting. De tingene som er vanskelige å definere analytisk, altså vi kan definere det analytisk, men det er vanskelig å si at dette er naturloven som styrer.

SR: Det klassiske der hvor man ser at her kommer man til å trenge hjelp eller kunstig intelligens fordi ...

SJK: Og det er Superbra. For eksempel det å kaste dårlige målinger. Vi har hatt en del sjekker av fisk som sier analytisk at den lengden delt på den ikke burde bli mer enn sånn og sånn og sånn. Da kaster vi målingen. Da Var ikke det en bra måling. Det er ingen naturlov som ligger bak.

SR: Fordi det kan jo være en fisk som går veldig rar.

SJK: Ja, det kan hende, men maskin læringen er veldig god på å finne ut av dette og bare gjøre det superraskt.

SR: Om det bare var en rar fisk eller en dårlig måling.

SJK: Ja. Det har vært veldig verdifullt. Spesielt når det er algeoppblomstring på våren. Da er det veldig dårlig sikt og dårlig signal til støyforhold. Da er det ekstremt viktig å kaste de dårlige målingene og ikke ta de med.

SR: Forstår jeg deg rett, bruker dere dette både til å kontrollere fisken i mensen vokser og vite om den får nok mat, er det sykdom, trenger vi medisin og den type ting. Men også da til fiske mannen som eier fiskene, oppdretteren, skal selge fisken til Lidl i Tyskland så vet de at vi har hundre tusen fisk og det er denne størrelsen her.

SJK: Ja. Det er helt rett. Det er det andre problemet som folk flest kjøper produkter for i dag, også tror vi at det det første, altså veksten, det å kunne optimalisere produksjonen, det er det som gjør at vi skal ha en sånn her måler i hver eneste mære i Norge og i verden om 10 år. Sånn er fremtiden.

SR: Sånn er fremtiden. Kan du si noe tall på hva slags blir det er i dette. Da tenker jeg ikke på dere spesifikt, men nettopp på de som skal selge fisken. Hvilke tap er det på ikke vite dette? Hva kan man vinne på det?

SJK: Det å bomme på fisken har vi regnet ut, SINTEF har også regnet på det, så det er ikke bare jeg som har funnet på tall, for hver mære så er det kanskje et tap på cirka 200.000 i året.

SR: To hundre tusen kroner?

SJK: Ja. Hvis du selger feil mengde. Det vi tror er at vi kan øke effektiviteten i produksjonen. Det vil si å få fisken til å vokse litt fortere.

SR: Dere kan få fisken til å vokse fortere?

SJK: Ja.

SR: Hvordan?

SJK: Det som er i dag er at en produksjon av laks varer i sirka 18 måneder. Du setter laksen ut og så vokser den og det tar sirka 18 måneder. Av og til så tar det kanskje 12 måneder. Ofte hvis du spør oppdretterne hva som gjorde at dere gjorde så bra, Hva var det du gjorde som gjorde at det gikk 12 måneder istedenfor 18? Nei det var noe bra produksjon og så videre. Det er lite kunnskap om nøyaktig hva du må gjøre for å få den aller beste veksten gitt de forholdene du er utsatt for. Det vil si oksygen, temperatur, lus, sykdomsforhold også videre. Jeg tror at hvis vi klarer og si hvor mye fisken vokser til enhver tid, og ser på hva det er som påvirker fisken, så kan vi si at nå må du fore fisken litt mindre eller nå må du fore den litt mer eller litt annerledes. Kanskje du må dele de opp i to grupper. Det har jeg troen på at det ligger store verdier i. Kan vi forbedre produktiviteten med en prosent i Norge så er det 800 millioner i året i omsetning for bransjen.

SR: En prosent forbedring, 800 millioner kroner.

SJK: Avhengig av laksepris selvfølgelig.

SR: Selvfølgelig, men sirka. Det er penger å tjene her.

SJK: Absolutt.

SR: Også dere da. Hvor er dere nå?

SJK: Nå er vi i vårt første kommersielle år. Jeg så faktisk på julebord tale min i fjor også at 2018 var det året hvor vi ble voksne. Når jeg skal skrive julebord tale min i år, kanskje jeg skal si at vi kanskje har vært innom en pubertal fase.

SR: Nesten voksne.

SJK: Nesten. Vi trodde vi var voksne, litt sånn pubertal.

SR: Ja det er typisk!

SJK: Kanskje ikke helt der. Det er jo sånn at hvis du har et produkt som du skal ha i sjøen. Vi har lært masse i år og hatt masse små feil som vi har rettet opp. Det viktige for oss i år var at vi skulle skaffe kommersielle kunder og de skulle forstå at dette var det første året vårt med drift. Hvis det blir problemer så skulle vi fikse det så snart som mulig og det har vi gjort.

SR: Dere har fått det til?

SJK: Ja. Det vil jeg absolutt si.

SR: Dere lager alt. Dere lager faktisk det fysiske hardware produktet. Dere lager Software. Dere er hele linjen.

SJK: Ja. Vi har valgt å gjøre det. Vi har måttet gjøre det. Vi må ha kontroll på alle delene for at det skal fungere så bra som det må. Vi er full stack som det kanskje heter.

SR: Dette produktet deres. Hvor stor er den? Hva ser den ut som? Jeg har sett den da men.

SJK: Se for deg det fineste du har sett noensinne også dobler du de. Nei da, Det ser kanskje ut som en høyttaler, litte grann. Jeg vet ikke, hva synes du? Litt sånn avlang og slank.

SR: Ja, litt sånn avlang og slank sak. Kall det en høyttaler, ja.

SJK: Sånn Bang Olufsen høyttaler.

SR: Sånn Bang Olufsen høyttaler, ja. Størrelsen er sirka en meter eller noe sånt?

SJK: Ja. Sirka meter i lengden og ganske smal, den er kanskje 12 centimeter høy og 30 centimeter dyp.

SR: Denne putter man da ned i.

SJK: Den setter du i sjøen, fester med to tau også har du en strømledning og kommunikasjon og når du setter strøm på den så begynner den automatisk å måle et par tusen fisk om dagen. Så sender den det opp til den store skyen også kan kundene gå inn på nettsiden sin å se at nå vokser fiskene i mærene sånn og sånn.

SR: Hvor lang tid tar det å få oversikt over mæren? Er det snakk om et døgn, en måned?

SJK: Det varierer litt. Vi anbefaler egentlig at man skal måle minst to uker før slakt. Det er fordi man da har litt høyde for de tingene som skjer. Plutselig er det avlusning og så er det strømbrudd på mæren osv. Kun en dag på måling og gir deg egentlig oversikt hvis du har god måling den dagen.

SR: Veldig gøy. Vi skal begynne å runde av nå. Nå er dere ferdig med den 19-20 års aldersfasen som jeg tenker på som der du tror det er voksen. Hvordan går det nå? Dere får kunder og dette er fremtiden?

SJK: Ja. Jeg mener det er fremtiden og det er ingenting med å starte opp som er enkelt. Vi har gode kunde med oss. De sier at de er godt fornøyde med produktet og sånn som det er i dag. De får god verdi av det. Så vi håper og kunne vokse hos de vi allerede har, også vi nye kunder på vei inn.

SR: Veldig bra. Nå har vi snakket helt spesifikt om akkurat det du holder på med. Dette er jo et eksempel på Ocean Tech og det er vel et veldig bredt begrep. At man bruker teknologi på etter annet vis på ting som har med hav å gjøre. Det er veldig bredt. Innenfor Ocean Tech, hvis lytteren har lyst til å lære mer av dette, ikke nødvendigvis ditt selskap, det kan godt være det også, Hvordan kan man lære seg mer om dette? Er det noe man kan lese om? Ser jeg på YouTube? Går jeg inn på hjemmesidene deres?

SJK: Det er veldig godt spørsmål. Det jeg gjorde når jeg begynte med oppdrett var å være mye på mærekanten. Jeg inviterte meg selv ut til oppdretterne.

SR: Mærekanten, altså ut til oppdretterne?

SJK: Ja. På anlegget. Etter jeg var ferdig med studiet så booket jeg må inn, en uke, og bodde med dem. Det har turnus der, på noen av anleggene. Det er så enkelt at hvis du skal gjøre noe i en eller annen næring så må du kunne næringen. Du kan ikke komme inn fra utsiden og si at du nå har et genialt produkt.

SR: Nei. Det kan du ikke. Det jeg har lyst til å foreslå for deg at du på en måte kan si, eller jeg kan si for deg, siden jeg har hørt deg snakket om dette før og syntes det var veldig spennende - kunne ingenting om fiskeoppdrett og hadde ikke tenkt på de verdiene, kanskje naivt, men jeg tror det er flere nordmenn som er som meg. At kanskje nettopp fiskeoppdrettsnæringen er et sted hvor det kan være rom for det. Det er mange muligheter med Ocean Tech. Folk som er flinke og interessert burde kanskje dra ut å invitere seg selv til mærekanten.

SJK: Det er veldig enkelt. Jeg har kanskje truffet en negativ eller sur røkter. De er kjempe glade.

SR: De kalles røktere?

SJK: Ja. Røktere. Oppdrettere. Det er veldig glad i å dele informasjon.

SR: Nå skal vi runde av. Hvis lytterne skal huske fra det du har snakket om, hva er det de skal huske da?

SJK: Da skal de huske det at OptoScale er det beste selskapet i Norge, ikke bare i Norge, men i verden. De skal også huske at oppdrett av laks er en ting som Norge skal leve av i lang tid fremover. Det betyr at de trenger mange nye teknologiske løsninger ettersom det er utfordringer i alle næringer som vokser. Da er det mange muligheter for aspirerende gründere som vil inn der.

SR: Veldig bra. Tusen, tusen takk til deg Sven Kolstø fra OptoScale for at du kom hit til Lørn.

SJK: Tusen takk for meg.

SR: Og takk til deg som lyttet.


Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og vår nettside Lørn.tech.


Hva gjør dere på jobben?

Vi utvikler hardware og programvare for å kunne måle laks svært nøyaktig.

Hva er de viktigste konseptene i din teknologi?

Å bygge ting som gir verdi for kundene, og ikke kun ting som høres bra ut på papiret.

Hvorfor er det spennende?

Teknologien er spennende fordi vi kan løse store problemer for våre kunder ved å bygge kul teknologi.

Dine egne prosjekter innen din teknologi?

OptoScale og lusetelling.

Dine andre favoritteksempler, internasjonalt og nasjonalt?

Searis.

Sven J. Kolstø
CEO
Optoscale
CASE ID: C0159
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181206
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Biomasseestimering
Oceantech
QUOTE
"Biomassemåling er viktig for å følge med på veksten til fisken og for å kunne melde inn riktig vektfordeling til slakting. Vi har utviklet en unik teknologi basert på et strukturert lys, slik at vi kan se omrisset og vekten av fisken med bare et kamera."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine