Smarte hjemIoT
Sensorer
Åpne kilder
Del denne Casen
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er byggeteknologi. Gjesten min er Henning Lunde, direktør for OBOS smart living. Velkommen.
Henning Lunde: Tusen takk. Hyggelig å være her.
Silvija: Vi har snakket om smart hjem før.
Henning: Det har vi.
Silvija: I et lite fellesprosjekt. Jeg gleder meg til å høre konkret hva OBOS tenker når det gjelder ny infrastruktur i hjemmene våre og hvordan dette endrer våre evner til å vedlikeholde our living space. Før vi snakker om smarte hjem og byggeteknologi, så håper jeg du kan fortelle oss om hvem du er og hva du liker å gjøre når du ikke jobber.
Henning: Jeg har snart 20 års erfaring fra eiendomsbransjen. Jeg har jobbet innen eiendomsmegling, ledelse, teknologi, prosjektleder og forretningsutvikler. Før jeg begynte i denne stillingen, så ledet jeg salg og marked for OBOS nye hjem altså nybolig produksjon til OBOS i Norge. Så overtok jeg denne jobben for et år siden om ambisjoner om å finne et fotfeste for OBOS innenfor den litt diffuse smart living, smart city, smarte hjem begrepene.
Silvija: Smart everything.
Henning: Too smart.
Silvija: For stupid people. Jeg tror prosjektet deres er utrolig spennende. Jeg har inntrykk av at det har skjedd en strategisk endring hos dere. Jeg snakket for dere for 3 år siden og da lurte dere på om dere skulle bruke Google sin teknologi eller en norsk leverandør sine teknologivalg og bygge videre på det. I forhold til å eie data, ha kontroll og fleksibilitet til hvilken produkter, hvordan kan man bygge gode, smarte hjem?
Henning: Overordnet strategi må spasere på åpne standarder, og man må sikre at man får tilgang til den type data og informasjon vi trenger for å lage bedre tjenester og produkter i fremtiden.
Silvija: Dette er viktigere enn folk skjønner. Jeg har lyst til å dvele litt ved åpne standarder. Jeg har prøvd å lage smarte hjem på egenhånd. Det jeg fort oppdager er at jeg ikke har nok markedsmakt og jeg har ikke nok teknisk kunnskap for jeg kan kjøpe en smartklokke, ventilasjonssystem, oppvarmingssystem og lyssystem som funker kun med en type pære, og så funker ikke dette med ventilasjonen som ikke funker med varmen. Ingenting funker med hverandre. Da lurer jeg på hvor smart det er. Det er slik fordi det ikke har åpne systemer, mens dere insisterer på at man ting skal kunne kobles sammen, kan du fortelle det i praksis?
Henning: Det betyr hvis du kjøper en ny ovn som du vil styre, så ønsker du å kunne styre den sammen med lyset, døra og alarmen, slik at du kan ha type program for å sette opp huset ditt hvis du er på ferie, jobb eller hjemme. Det er ingen god løsning hvis du må forholde deg til 4 forskjellige apper på mobilen for å styre 4 enkle, banale funksjoner. For å få til det må leverandørene har en felles tanke om en felles standard og åpen plattform slik at ting kan snakke sammen.
Silvija: Standard betyr at man definerer noen kjøreregler slik at ting kan snakke sammen?
Henning: Et godt eksempel kan være en mobiltelefoni, hvor man tidlig på 90-tallet opererte med 3 forskjellige standarder for samtaler i USA, som gjorde at det var vanskelig å få god utbredelse på nettet. Nå har vi etablert en felles global standard slik at mobilen din fungerer overalt. Med smarthus teknologien så har vi 450 IOT plattformer og et utall forskjellige standarder om det skal være trådløst nett, bluetooth osv. Ingenting prater godt sammen så det blir som å bygge babels tårn. Det vises jeg å være umulig fordi ingen prater samme språk. Vi er nødt til å enes om noen færre standarder og gjøre det enklere å kombinere forskjellige type løsninger og teknologi for å få det til å fungere sammen.
Silvija: Interessant. Babels tårn er en bra analogi. Hva betyr smarte hjem for dere? Hva skal vi med en komfyr som snakker med lysene våre?
Henning: Gartner som er et anerkjent, internasjonalt analysebyrå har gått bort fra å kalle det smart hjem til å kalle det connected homes, connected hjem. Hva skal vi med en smart komfyr? Det kan være så enkelt som å måle energiforbruket, slå av komfyren i tide hvis den blir for varm, hvis man får unormale hendelser som tyder på at noe er galt og det handler om å legge til rette for en enklere hverdag. Gjøre det enklere for hjemmehjelpen å komme inn og at du kan få tilgang på medisineringsautomater, altså en rekke hverdagsfunksjoner. Jeg tror vi ikke skal prøve å løse alt på en gang, men identifisere reelle behov som folk har i hverdagen og løse en ting om gangen og ikke alt på likt. Det vises ofte at det blir i overkant komplisert å få til.
Silvija: Jeg tror dette blir som biler, telefoner og PC, til å begynne med ler vi av det og tenker det er ingen som har behov for det til vi innser at nye funksjoner blir relevante og mulige. Endre samfunnet som når vi begynte å leve mer globalt eller i større avstand til jobb når bilene kom. Jeg har oppgradert et gammelt hus, vi slet mye med å få Internett og i tillegg så har vi ikke nok strøm til huset. Jeg har hørt at det finnes teknologi, blant annet Sam tech fra en norsk leverandør, som kan optimalisere strømbruken min så jeg kan lade bilen når jeg ikke gjør andre ting i huset. Sånne ting kreves det i større og større grad av smarte hjem.
Henning: Ofte så må teknologi og nyvinning finne en måte å gå i takt med utviklingen i samfunnet forøvrig. Det du beskriver er et godt eksempel. Når man skal hjem å lade bilen, lage mat på sin nye induksjonsovn og dusje samtidig med en hurtigvirkende varmtvannsbereder, så vil vi få et problem hvis alle gjør det mellom 16-18 i hele Norge. Da vil strømnettet bryte sammen. Vi er nødt til å balansere forbruket og lade bilen på natta, og at vi har automatikk som gjør at det skjer når vi ellers bruker lite strøm.
Silvija: Akkurat som vi har funnet ut av rushtidstrafikk eller ikke, så kommer vi til å ha rushtid på strømnettet.
Henning: Jeg tror det.
Silvija: Dere har kommet ganske langt. Dere har hatt spennende pilotprosjekter. Dere har funnet partnere. Si litt om hvor dere er og hvordan dere jobber.
Henning: Det vi har sett er at det er avansert og kompleks teknologi å få til å samhandle. Både med våre og eksterne system. Vi baserer oss på åpne standarder. Jeg tror mesteparten av innovasjon og utvikling innen smarthus teknologi vil skje på utsiden av OBOS. Det finnes en rekke spennende oppstartsbedrifter på startuplab, det finnes norske og nordiske, og internasjonale selskaper som jobber med det. Det vi er interessert i er å samarbeide med flest mulig som kan dekke folks reelle behov. Ikke legge hindringer i veien, men være en døråpner som muliggjør flest mulige løsninger og flest mulige leverandører i forhold til det kundene våre etterspør.
Silvija: Du skriver noe jeg synes er spennende, man skal avskrive målsettingene slik at man ikke prøver å slå hull i himmelen, og så skal man navigere kompleksiteten og forstå hva som gir reell verdi og for hvem. Hvordan gjør man det?
Henning: Man må prate med folk, observere og prøve det fram. Mye av innovasjonen og utviklingen innen teknologi generelt, skjer ofte basert på et ønske om å vise hva teknologien kan gjøre. Men det er ikke sikkert at det er noe folk vil ha. Det er forskjell på dem som bor der, eldre pleietrengende har andre behov enn en småbarnsfamilie. Vi må prate med folk, observere og teste og feile, og finne ut av hva som gir nytte og som vil ha mer av.
Silvija: Hva er fokuset ditt innen teknologi?
Henning: Fokuset mitt er at vi ikke skal overdrive fokuset på teknologi, men vi skal ha et klart bilde av hva vi ønsker at teknologien kan løse. Samtidig så ønsker jeg å bruke teknologi som har bevist at fungerer, og drive mye med grunnforskning av teknologi fordi det gjør andre langt bedre. Vi skal koble teknologi sammen med brukerne.
Silvija: Du sier at man ikke skal bygge alt fra scratch, men bygge og videreutvikle eksisterende løsninger. Kanskje noe forsvaret burde tenkt på når de kjøpte NH90 helikopter. Prøvde man å finne opp hjulet litt for mye fra scratch?
Henning: Jeg tror du beskrev en drøm om et helikopter som skulle løse en hel rekke behov og kanskje lagde du det så avansert og komplisert at det nesten var umulig å bygge. Realiteten er at det har tatt lang tid og er dyrt, kanskje det leverte til forventningene, men det krever betydelig mer service og er dyrere. Vi kunne sikkert byttet helikopter en til to ganger i mellomtiden og stadig hatt det nyeste som fungerte og ville vare.
Silvija: Det er interessant med innovators dilemma. Hvor det avanserte blir tatt over av det som var for enkelt i går, men begynner å funke godt nok i dag.
Henning: Det er viktig å prøve å settes inn i den rollen og behovene du skal dekke. Jeg tror for våre medlemmer og beboere så etterspør ikke de den aller nyeste, avanserte og uprøvde teknologien. De ønsker å få løst noen virkelige problemer. Det må selvfølgelig noen ganger bryte barrierer og pushe grensene, og tørre å utforske nye ting, men det skal ikke eksperimentere med cyber security og personvern. Det er vi ganske kompromissløse. Det er vi nødt til å levere på.
Silvija: Det kommer til å være hygienekrav om at man passer på data og ikke utleverer folk. Det er hjemmene våre.
Henning: Jeg tror folk forventer det. Når du skal levere noe som handler om sikkerhet, adkomst, brannvern og brannvarsling så er det nødt til å fungere.
Silvija: Kan vi snakke om hype vs. realitet. Jeg tror mange tror at det er en hype om smarte hjem og at det er snakk om et kjøleskap som piper når du ikke har melk. Men det er så mye av teknologien som modner akkurat nå. Det er konvergensen med sensor, IOT, nettverk og kunstig intelligens, hva opplever du? Det må være en spennende jobb du har?
Henning: Jeg påstår at jeg har den mest spennende jobben i OBOS, og jeg tror kanskje konsernsjefen vår, Daniel, er uenig det. Han får alt det spennende, jeg får deler av det. Men du har rett, det er kjempespennende. Et godt eksempel på ting som faktisk fungerer er den elektroniske dørlåsen som kan digitalisere med å fjernstyre og gi folk adkomst. Så har vi sensorer som gjør at vi kan få en bedre justering og regulering av temperatur. Man kan få lysstyring som gjør at vi får bedre komfort. Veldig mange ting har reell verdi, men det er en tendens til at vi prater om selvlærende hjemmet som er basert på kunstig intelligens vil tilpasse seg når det forstår at du er på tur fra hjemmet, barnet er hjemme fra skolen litt før man hadde tenkt, det tror jeg er langt unna. Jeg tror vi skal dra det ned på et realistisk nivå og ikke bli alt for abstrakte.
Silvija: Det er ikke sikkert vi trenger 90 prosent av den smartnessen du snakker om.
Henning: Det er ikke så veldig mange som skal til Mars i første omgang, det er nok med to, tre. Så kan vi andre holdes godt plantet på jorda.
Silvija: Hva er kontroversene som du er mest opptatt av? Det er en del nye hacker muligheter med IOT og datasikkerhet. Så er det det med de store vs. de små aktørene. Hva tenker du?
Henning: Det er et begrep som du har brukt i sammenhengen, software is the world, og vi har noen enorme teknologigiganter som har en voldsomt dominerende posisjon i samfunnet som gjør at man må gi slipp på mye av verdien og råvarene. Mister kanskje kontrollen over livene våres. Samtidig er det viktig at vi sørger for å stimulere underskogen av små og mellomstore startup bedrifter i Norge, og gir de muligheten til å vokse og utvikle seg. Hvis vi ikke stimulerer til den type innovasjon i Norge så blir vi et fattig samfunn. Jeg tror vi som borgere i Norge er nødt til å ta eierskap til data og livene våres selv og ha kontroll over det.
Silvija: Vi nærmer oss slutten. Hva tror du folk bør lære for framtiden for å forstå smarte hjem?
Henning: Jeg tror det handler om å prøve å bli bevisst på hva slags problemer, utfordringer, hindringene, bekymringene eller friksjonen i hverdagen også prøve å identifisere den type teknologi som løser problemene. Ikke springe til teknologi hvis det ikke er en lidenskap, interesse eller hobby, men ta til bruk det du har nytte av og ikke nødvendigvis alt det andre. Det ender opp med å bli frustrerende teknologi.
Silvija: Hvor går du for å lære om byggtek?
Henning: Jeg prøver å prate med flest mulig som er innovatører, startup bedrifter og de store teknologibedriftene. Jeg bruker nettet aktivt, der er informasjon veldig oppdatert. Jeg hører på podcaster og stort sett alt som er av interesse. Så prøver jeg å kombinere den kunnskapen å sette det sammen til noe fornuftig som gjør at det gir mening.
Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?
Henning: Hvis noe er for godt til å være sant så er det som regel ikke sant.
Silvija: Tenker du på måten smarte hjem selges inn? Litt open door reklame.
Henning: Ja. Det er ikke alltid illusjonen eller det du leser på nettsidene er realiserbart. Det er like mye beskrivelser av en drøm som en virkelig leveranse.
Silvija: Drøm gjerne, men være konkret på de forskjellige stegene.
Henning: Ja.
Silvija: Henning Lunde, direktør for OBOS smart living, jeg gleder meg veldig til å forsmarte hjemmet mitt litt til ved hjelpe av læringene jeg får fra å snakke med deg.
Henning: Håper det virkelig kan hjelpe dere å få noe som er virkelig smart. Lykke til.
Silvija: Ikke bare på liksom.
Henning: Nei, på ordentlig.
Silvija: Flott. Tusen takk til deg og takk til dere som lyttet.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS