LØRN case C0284 -
LØRN. STARTUP

Hans Christian Westrum

CEO & gründer

Soil Stream

Bærekraftig matproduksjon

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig Leder og Gründer i Soil Steam International AS, Hans K. Westrum, om en maskin som bruker vanndamp som alternativ til kjemikalier for å rense jordbruksjord. Sandefjord-selskapet Soil Steam har utviklet en teknologi som bruker damp, i stedet for plantevernmidler, til å drepe ugress. Hans forteller om hvorfor bruken av vanndamp utgjør et bedre alternativ enn kjemikalier, og om hvordan denne innovasjonen kan revolusjonere produksjonen av grønnsaker, frukt og bær.
LØRN case C0284 -
LØRN. STARTUP

Hans Christian Westrum

CEO & gründer

Soil Stream

Bærekraftig matproduksjon

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig Leder og Gründer i Soil Steam International AS, Hans K. Westrum, om en maskin som bruker vanndamp som alternativ til kjemikalier for å rense jordbruksjord. Sandefjord-selskapet Soil Steam har utviklet en teknologi som bruker damp, i stedet for plantevernmidler, til å drepe ugress. Hans forteller om hvorfor bruken av vanndamp utgjør et bedre alternativ enn kjemikalier, og om hvordan denne innovasjonen kan revolusjonere produksjonen av grønnsaker, frukt og bær.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er matteknologi eller litt bredere, møtet mellom by og økonomi, og spennende ny teknologi. Gjesten min er Hans Kristian Westrum fra Soil Stream International. Daglig leder og grunder. Velkommen. Jeg har hørt mye kult om Soil Stream og dere sammen med et par andre grundere har fått folk til forstå at det skjer en stille revolusjon i jordbruksverden også. Den er stort sett bare god.

HW: Det har fått mye mer fokus på matproduksjon de siste årene. Det tror jeg er viktig.

SS: Vi skal snakke mer om hvordan dere bidrar til bedre matproduksjon. Men før vi gjør det kan du fortelle oss om Hans Kristian?

HW: Jeg er en mann fra Sandefjord som er 47 år gammel. Født og oppvokst på gård, men utdanna meg som økonom. Hva som driver meg vet jeg ikke, men jeg liker å drive med ting som kanskje ikke alle tror er mulig å få til.

SS: Du liker konkurranse?

HW: Elsker det.

SS: Også liker du ikke å gi deg, og det er en farlig kombinasjon i en grunder.

HW: Det kan være farlig.

SS: En kombinasjon av iver og tålmodighet tror jeg nødvendig. Du sa du er utdannet økonom, og hvordan går en utdannet økonom til tekno landbruk?

HW: Det er en lang historie, men det begynte med at min far sammen med to kompiser starta på prosjektet med å dampe jord for 20 år siden. Allerede da hadde de store problemer med å dyrke med de kjemikaliene og betingelsene som fantes da. Det er 20 år siden og i dag er behovet mye større enn det var da.

SS: Hjelp oss å forstå. Når man snakker om organisk jordbruk så synes jeg det er mye fokus på hva slags gjødsel man bruker, men litt lite fokus på at det egentlig dreier seg om pesticider. At vi helst vil ha giftfri mat. Man tenkt at det ikke er mulig, men det høres ut som dere har en løsning som klarer seg i, hvert fall noen områder, uten pesticider bare ved å bruke damp?

HW: Stemmer.

SS: Hvordan funker det?

HW: I begynnelsen så var eneste målsettingen å finne alternativer til pesticider. Etterhvert som vi har gjort mange forskjellige forsøk og testa på grønnsaker og bær, så ser vi at det er mange andre positive effekter. Når vi behandler jorda i forkant av at bonden planter grønnsaker eller bær, så renser vi jorda ned til 30 cm for alt av ugress, ugressfrø og sopp. Når det blir planta grønnsaker eller bær på det arealet etterpå så får det en helt ny energi som gjør både at avlingen blir større enn den hadde blitt uten damping først, og at lagringstid blir lengre. Helt uten bruk av plantevernmidler.

SS: Her er det mye jeg ikke kan om jord. For det første så trodde jeg det var det mikrobielle i jorda som er magien, men koker man ikke det bort?

HW: Vi koker ikke, vi damper. De får ikke over 100 grader i jorda.

SS: Det er noen frø som blir ødelagt, men ikke bakterier?

HW: I en jordlapp i perfekt harmoni lever det gode og onde organismer, og de lever i en viss symbiose. I det øyeblikket du begynner å planter økologiske poteter så begynner det å endre på balansen i jorda. Hvis vi i tillegg legger til at vi de siste 70 årene har brukt kjemikalier som vi har sprøyta ut og satt balansen på hodet for lenge siden, så er det klart at jorda har en god egenskap til å hente seg tilbake. Vi anbefaler heller ikke å dampe jord som er frisk, det er der du har store problemer hvor du skal dampe. Der gjør vi stor forskjell og jorda blir mye mer fruktbar.

SS: Dere stiller?

HW: Ja. I USA nå har de brukt kjemikalier som de har gasset ned i jorda i over 50 år hvert eneste år i California. Da dreper de absolutt alt av mikroorganismer, allikevel så er det blant den mest fruktbare jorda i verden fortsatt.

SS: Du må hjelpe meg å forstå jorddeponier. Hvorfor gjør vi det?

HW: Det er noe som heter svartelista ugressfrø. Det vil si at det har kommet ugress fra utlandet inn i Norge, enten ved at noen har tatt med noe fra ferie, men ofte gjennom gulrot frø som er importert fra utlandet. Så kommer det gressarter som ikke den norske fauna er vant til inn i Norge, og de har ikke noen naturlige konkurrenter så de kan spre seg fort. Hvis f.eks Vegvesenet skal lage ny vei og de kommer over at de har sånne ugressarter hvor de skal grave, så er det ekstremt strenge regler for hva de kan gjøre med jorda. Den må behandles på en måte eller legges i deponi. Det skjer altfor ofte, at de tar matjord som egentlig er veldig fruktbar og fin, og legger en deponi fordi den har ugress føde som sprer seg hvis man legger det hvor som helst. Det er tragisk at vi har knapphet på matjord og legger fruktbar jord i deponi.

SS: Du lærer meg at det tar mer enn 100 år å lage ny jord.

HW: Stemmer. Det tar lang tid å lage ny jord og hele EU systemet og FN har virkelig fått fokus på det nå. Jeg vet at en av EUs hovedfokus de neste 7 år, sammen med plast i havet, er jordhelse. Det er ikke tvil om at verden er i ferd med å våkne opp og forstå alvoret.

SS: Alle land i verden har dette problemet. Det har blitt forflytning av frø og arter. Så klarer dere å renske jorda gjennom damping og jorda fortsetter å være fruktbar.

HW: Ja, men uten at de farlige frøene som du ikke vil spre er igjen lenger.

SS: Du sier at før så fleipet dere med at dere gjør verden til en bedre plass, men det gjør dere ikke lenger for nå tror dere på det. Det digger jeg.

HW: Når vi begynte så var vi veldig ambisiøse. I Norge så tør du helst ikke å være så drøy, men for hver maskin som vi leverer så gjør den en jobb som gjør verden litt bedre. Da mener jeg vi kan stå for det.

SS: Hva er de interessante kontroversene?

HW: Damp har blitt brukt i over 100 år for å rense jord, det er ingen tvil om at det funker, men kunnskapen forsvant når kjemikaliene kom. Etter at kjemikaliene kom, så kom internett, og vi har blitt så vante til å finne informasjon om internett og der finner vi ikke noe om kunnskap om damp. Det står i gamle bøker på biblioteket i Holland, så det er ingen som finner det.

SS: Hvordan gjorde man det før og hvordan gjør dere det nå?

HW: I gamle dager så brukte man en måte å varme opp vann og gikk å helte hvor det var ugress eller mekanisk ved at man luka det bort. De prinsippene finnes i dag. Det går maskiner rundt å damper jord som har svære strykejern som går ut på jordet og prøver å presse dampen ned i jorda. Vi har en teknologi som er mer effektiv og raskere, så vi bruker mindre energi på å få dampen ned på 30 cm, enn et strykejern gjør på 5-10 cm.

SS: Er det noe som er lettere eller vanskeligere å gjøre fra Norge enn andre steder?

HW: Fordelen med Norge er at vi er langt framme på regelverk. Vi er flinke til å forby plantevernmidler som vi mener skader oss, og vi har strenge regelverk på flytting av jord og spredning av svartelista ugressfrø. Der er vi fremst i verden. Dermed så er det et lovverk og regelverk som gjør at vi har et fokus lenge før resten av verden.

SS: Når du lager dette, synes du det er lettere å selge det nasjonalt eller internasjonalt?

HW: Vi har interesse fra hele verden. Vi har vært såpass offensive at vi har blitt sett ute og det har noe å si. Det store markedet er utenfor Norge, samtidig så synes jeg norsk landbruk er flinke folk som er ambisiøse. I og med at de har begrensa handlerom med alle kjemikalier som er forbudt, så er de også nysgjerrig på å teste ut nye ting.

SS: Gøy. Hva tror du er mest relevant kunnskap for fremtiden? Hva skal vi lære ungene våre?

HW: Nå jobber jeg med bønder og de er ikke redd for å jobbe hardt. Jeg mener at jeg har jobbet med mye rart og du burde aldri være redd for å stå rygg til rygg med en bonde. De leverer det de sier og stiller opp når de skal. Å være både arbeidsom og pålitelig tror jeg er vel så viktig som om man kan mye om teknologi.

SS: Måten dere bruker, er det en spennende mekanisk løsning eller er det AI i det? Hva er greia?

HW: Vi er veldig fornøyd med det vi har gjort. For det første så gjør vi noe som ingen klarer og det er rent mekanisk. Vi har parentetiske løsninger som gjør at vi klarer å få damp ned i jorda mye dypere, raskere og effektivt enn folk har klart før. Men så har vi en fantastisk softwareutvikler, altså en programmerer som styrer hele maskinen vår. Cornelius Arnoldsen. Helt ekstraordinær. Det vil si at han setter teknologi på maskinen vår som gjør at vi leser og lærer jord. Læring på maskin nummer 1 blir overført til maskin nummer 2 og 3. Jord, vann og damp er ekstremt komplisert. Derfor så må alle maskinene lære av hverandre for at alle skal bli så effektive som mulig og vi skal sikre oss mot kopiering.

SS: For kineserne kunne i utgangspunktet kopiert?

HW: De kan jo det. De kan kopiere maskinen vår skrue for skrue, men hvis de ikke klarer å finne ut av hvordan softwaren vår fungerer og heller ikke klarer å hente inn forspranget vi får ved at alle maskinene våre jobber for våre maskiner. Maskin nummer 2 hos oss kommer til å gå raskere enn nummer 1 osv. Vi har en fortrinn, og det øker vi ved at vi bruker AI og lærer maskinene våre til å bli flinkere.

SS: Smarte jord dampere. Det er kult. Hvor skal man gå for å lære seg mer om den type teknologi?

HW: Det har vært veldig like fokus på jordhelse, annet enn de siste årene. Vi sitter midt oppe i det med kanskje det mest kunnskapsrike miljøet. Vi har et advisory board med forskere og kunder fra hele verden. Hvis det er noen som synes det er ekstremt spennende og har lyst til å være med å forandre litt det vi holder på med, så kan de komme til oss og kanskje jobbe med oss.

SS: Lære ved å gjøre og være med der det skjer. Det synes jeg var en fin oppskrift. Vil du legge igjen et sitat?

HW: Jeg har sagt før at jeg synes jo større oppgave, jo bedre er det. I den forbindelse så synes jeg Henry Ford har et bra sitat som går på at “enten du tror du kan det eller du tror du ikke kan det, så har du rett.”

SS: Fin ting for livet generelt. Enten så fokuserer man mot det som er problematisk og da er det det som tar over, eller så fokuserer man på hvordan man løser det. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

HW: Jeg tenker det viktigste vi gjør er å ta vare på de stedene vi får maten fra. Det er verdt mye mer enn alle verdens børser, og da vil det si havet og jorda. Havet har fått økt fokus i Norge de siste årene og det er bra, også må vi legge like mye vekt på jorda.

SS: Husk jorda. Det har vært gøy å snakke med deg Hans Kristian Westrum fra Soil Stream, veldig bærekraftig og en skånsom måte å videreforedle den fantastiske jorda vi har fått.

SW: Det er det.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i mat-tech?

Jeg er en 47 år gammel bondesønn fra Sandefjord som alltid har elsket konkurranse. Jeg liker heller ikke å gi opp. Jeg er oppvokst med en far som hadde en enorm arbeidskapasitet og samtidig som han fulgte opp opp barna sine så jobbet han intens med å finne gode alternativer til kjemikalier i jordbruket.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det er at vi utvikler og optimaliserer denne maskinen som vi mener skal være en game-changer i landbruket.


Hva fokuserer du på innen mat-tech?

Vi fokuserer på å gjøre mest mulig matjord så ren og anvendelig som mulig ved å bruke så få og rene ressurser som mulig. På lik linje med at et bra hus trenger en bra grundmur så trenger et bærekraftig landbruk god jord.


Hvorfor er det spennende?

I begynnelsen så fleipet vi litt med at vi kan gjøre verden til en bedre plass, men det gjør vi ikke lenger. Vi tror på det.


Dine egne prosjekter siste året?

Jeg har drevet mange år innenfor tekstilbransjen, og har jobbet med folk fra Frankrike, Italia, USA og Tyskland og levert varer over hele Skandinavia.


Dine andre favoritteksempler på mat-tech internasjonalt og nasjonalt?

Det er spennende med presisjonslandbruk og droner.


Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg hadde en foreleser på BI som sa at det han mente at vi trengte i fremtiden var Engelsk og Folkeskikk. Så tror jeg at jeg har lagt til arbeidsmoral selv.


Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi oppdras og skoleres til å være god til de 2 første. Når det gjelder arbeidsmoral så tror jeg vi har kjempeproblemer og de kommer til å bli større før de blir mindre.


Et favoritt fremtidssitat?

Henry Ford: Enten du tror du kan noe eller du tror du ikke kan noe så har du rett.


Viktigste poeng fra vår samtale?

Jeg ønsker fokus på bærekraftig matproduksjon. For å øke mat mengden på en bærekraftig måte så må vi tenke nytt. Uansett hvordan vi tenker så trenger vi jord å plante bær, grønnsaker, frukt, urter og blomster i. For øyeblikket så er det kun damp som løser dette problemet på en fremtidsrettet måte. Da er det et samfunnsansvar å komme til den beste løsningen. Dit har vi ikke helt kommet ennå.

Hans Christian Westrum
CEO & gründer
Soil Stream
CASE ID: C0284
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190304
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
DampmaskinJordbruk Agri.Tech Bærekraftig matproduksjon
QUOTE
"Damp har blitt brukt i 100 år for å rense jord, men så kom kjemikaliene og kunnskapen forsvant. Damp-metoden dreper 95 prosent av all sopp, ugress og nematoder i jorda, og gjør landbruket mer produktivt ved å forbedre høstingen og øke lagringstiden for bøndene."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH