LØRN case C0327 -
LØRN. ENTERPRISE

Angeliqua Ramming-Gaden

Country Manager

VMWare

Selvkjørende datasentre

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Country Manager i VMware, Angeliqua Ramming-Gaden, om hvordan de hjelper organisasjoner med å bli digitale bedrifter som leverer bedre opplevelser til kundene sine. VMwares portefølje omfatter programvare og tjenester for blant annet programvare-definert datasenter, skybaserte applikasjoner, digital arbeidsflate og datasikkerhet. I podcasten forklarer Angeliqua blant annet hvordan skyen fungerer, og forteller oss også om hva et selvkjørende datasenter her.
LØRN case C0327 -
LØRN. ENTERPRISE

Angeliqua Ramming-Gaden

Country Manager

VMWare

Selvkjørende datasentre

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Country Manager i VMware, Angeliqua Ramming-Gaden, om hvordan de hjelper organisasjoner med å bli digitale bedrifter som leverer bedre opplevelser til kundene sine. VMwares portefølje omfatter programvare og tjenester for blant annet programvare-definert datasenter, skybaserte applikasjoner, digital arbeidsflate og datasikkerhet. I podcasten forklarer Angeliqua blant annet hvordan skyen fungerer, og forteller oss også om hva et selvkjørende datasenter her.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

36 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Vi gjør opptakene i dag i samarbeid med Vermeer. Min gjest er Angeliqua Ramming-Gaden som er country manager i Norge for selskapet Vermeer. Velkommen.

AR: Tusen takk.

SS: Vi har vært litt frem og tilbake for hva overskriften for vårt tema for du har lyst til å snakke om humtech, altså teknologien for good humanity uses. Jeg har lyst til å nerde litt med deg om dette med virtualisering, skyen og selvkjørende datasentre. Dere er kanskje verdensmester i det, også er det viktig at folk skjønner at det ikke er noe hokus pokus. Det er teknologi på det nivået folk flest trenger å forstå at det ikke er enkle saker. Det finnes noen som fikser alt sammen bak scenen, det er det som er fantastisk med det. Kan vi snakke om begge deler?

AR: Absolutt.

SS: Før vi snakker om virtualisering og hvorfor dette er viktig for store tjenester innenfor helse eller humanitær, så håper jeg du kan fortelle oss om hvem du er og hva du gjør?

AR: Verdens lengste navn. Jeg er norgessjef for Vermeer og det har jeg vært de siste 3 årene, og har jobbet der i nesten 7 år.

SS: Vermeer er kanskje det største selskapet alt for få vet om.

AR: Vi er nesten IT bransjens best bevarte hemmeligheter. Vi er faktisk verdens 5. største software selskap, men folk flest har ikke hørt om Vermeer.

SS: Dere er alltid behind the scenes for å få ting til å funke.

AR: Ja. Det er vi som får hele datasentre til å rocke. Det er de som er inni datasentre og jobber med datastruktur som kjenner til vårt navn.

SS: Mange land, mange tusen mennesker.

AR: VI er 22 000 mennesker globalt som er et stort firma. Mesteparten jobber med utvikling av nye programvare for å sikre at vi utvikler oss og leverer det beste vi kan.

SS: Nerde mekka.

AR: Helt riktig.

SS: Hjelp oss å lære om skyen, virtualisering og de store datasentre som vi skjønner at finnes et sted, når jeg går på dropbox så er det et sted og det funker. Jeg har så mye plass at jeg ikke skjønner at det er så billig. Hvordan funker det?

AR: Det er et stort spørsmål, men også et enkelt spørsmål. Virtualisering gjør at vi kan drive enkelt, billig og effektiv, og skalerbart.

SS: Før måtte jeg kjøpe servere, og de var store, dyre, varme og tok et helt rom i kjelleren. Der installerte jeg minnehåndtering og nettverkskort, og jeg måtte passe på at de snakket sammen og at alle applikasjoner ble lastet inn. Alt måtte jeg kjøpe, installere og passe på.

AR: Det kan sammenlignes med at i gamledager, hvis vi snakker for 20 år siden, så trengte du å ha et kjøleskap for melk, også måtte du ha et annet for agurker. På datasenteret funker ikke det, siden du må ha så mye plass hvis du skal ha en server som bare skal drive en type applikasjon. Det tar masse plass, koster penger og bruker masse tid. Både for å sette opp, oppdatere og styre.

SS: Og passe på sikkerhet. Hvordan har jeg tatt alt jernet og fått det vekk?

AR: Det er ikke borte, det er fortsatt der. Intelligensen er ikke lenger i jernet, intelligensen er i software. Så fort man flytter intelligensen opp i software laget så får du en større fleksibilitet. Du kan flytte tjenester mye raskere mellom forskjellige datasentre. Du trenger ikke lenger en boks eller server, du trenger et datasenter.

SS: Den boksen kan være et annet sted og jeg kan være en leieboer istedenfor en eier.

AR: Ja.

SS: Amazon web services er et sted du kan leie. Dere er da laget over og hvordan funker den virtualiseringen?

AR: Vi kan si at vi er laget under. Amazon web services har mange tjenester som du kan benytte deg av. Vi er laget under som ser til at det er mulig, men også at du kan knytte sammen ditt eget datasenter som du fortsatt kanskje har i kjelleren. Men at du kan knytte og flytte tjenesten du har der ut til f.eks Amazon.

SS: Dere knytter sammen datasenteret fra de boksene til å være en virtuell sak til en annens datamaskin.

AR: Ja. Så lager vi motorvei. En motorvei går to veier. Hvis du flytter applikasjonen eller en tjeneste ut til Amazon web services, så må du vite at du kan flytte den tilbake igjen hvis du skulle trenge det. Av sikkerhetsgrunner kommer noe sikkerhets policies som du må forholde deg til eller kostnad, for plutselig kan det bli ganske dyrt og du vil ha det hvor det er billigere og mer hensiktsmessig.

SS: La oss si jeg kjøper en ny telefon, og da kan jeg ganske lett overføre alt jeg hadde på den gamle til den nye telefonen. Det som gjør dette mulig er at det er lagret et sted, det finnes et virtuelt speilbilde og det er bare et bilde av det jeg har på telefonen min.

AR: Akkurat sånn er tanken at et datasenter skal funke. At det skal være selvkjørende.

SS: Hva betyr det?

AR: Det betyr at de skal være som en selvkjørende bil. De skal vite hva de skal gjøre og de trenger å balansere nettverkstrafikk. Nå vet vi dette tidspunktet på dagen så er det ekstra mye trafikk, da skal vi sikre at kapasiteten er tilgjengelig. Eller at et sikkerhetshull er oppdaget og det finnes en patch, da skal det fikse den selv, så alt skal ordne seg av seg selv. Et digitalt fundament som er selfdriving.

SS: Altså balansering av minne, nettverk og vedlikehold. Noe selvfiksing?

AR: Riktig. I en sånn mellomfase som vi er i nå, for vi er ikke helt på det selvkjørende datasenteret enda, selv om vi har kommet langt med automasjon.

SS: Det sies at man trenger en mann og en hund. Man skal se på skjermene og hunden skal passe på at man ikke går inn å begynner å gjøre noe.

AR: Ikke begynn å trekk i noen kabler. Helt riktig. Vi trenger fortsatt mennesker som har teknisk kompetanse, og sikrer at ting blir gjort riktig.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg hva slags utdanning du har?

AR: Jeg har streetcred. Selflearned.

SS: Hva gjør at en dame som deg velger en jobb som dette? Jeg tenker det er så nerdete. Du er en supersosial dame. Hvorfor er det attraktivt for deg? Jeg synes det er attraktivt, men jeg er så lei av å høre at kvinner ikke liker dette. Jeg har lyst til å høre hvorfor du liker det.

AR: Det er så trist at kvinner ikke liker IT og teknologi, det er tull og tøys. For meg var det ren flaks. Jeg har alltid vært interessert i duppedingser fra mobiltelefonen ble lansert, til tross for at jeg ikke kunne ringe noen. Det var ingen andre som hadde det. Jeg synes det var spennende.

SS: Du var ikke redd for å finne ut av det.

AR: Jeg synes det var artig. Hadde den liggende ved siden av og jeg hadde en antenne man kunne felle opp. Jeg hadde den oppe på bordet i tilfelle noen som skulle ringe, men det ringte aldri noen. Jeg har alltid synes at teknologi har vært gøy. Alt fra TV til PC, til gaming. Jeg hadde flaks når jeg ramlet inn på sporet med at jeg kunne gjøre teknologi til et yrke.

SS: Vi er nødt til å vise kvinnene at dette er gøy og det er verktøy med mening, kanskje det som har mest effekt på mye av den meningsfylte jobbingen. Uten verktøyene så tenker jeg det blir vanskelig å ha jobbene med mening også.

AR: Absolutt. Det er mye vi ser mer av. Uavhengig av hva slags jobb man har og hvilken bransje man er i så er teknologi så utrolig viktig. Det blir en del av hverdagen vår uansett. I dag er det så tilgjengelig og en stor del av det vi gjør.

SS: Hva er det som gir deg glede på jobben din? Hva gjør deg god i det du driver med og hva får deg til å ha en morsom dag på jobben?

AR: Jeg har en passion for teknologi og hvordan teknologi kan hjelpe til. Det kan være så enkelt som å få en organisasjon til å drive smartere og fokusere på det som er kjernevirksomheten deres.

SS: Problemfikser.

AR: Ja. Elsker å løse problemer. Å kunne si til en organisasjon “vil ikke dere fokusere mer på innovasjon og levere nye type tjenester til kundene?”

SS: Istedenfor å bekymre seg over servere.

AR: Ja, å sjekke at det er røde lamper inne på datarommet. Det er ingen som synes det er morsomt. Hvis jeg kan hjelpe dem med det og at de kan drive med innovasjon er det kjempebra. Da har jeg hatt en bra dag på jobben.

SS: Det har dere gjort for store organisasjoner og humanitære organisasjoner. Kan du gi noen eksempler?

AR: I Norge har vi mange gode eksempler. Vi har hele Helse Norge, de har samlet seg under Vermeer paraplyen i forhold til at de ser verdien av det selvkjørende datasenteret. Vi er ikke helt der enda, men vi er på god vei. De ser verdien av å automatisere mest mulig, som Helse Nord, at legene kan fokusere på pasientpleie og det samme med andre som jobber på sykehuset. De er ikke så opptatt av IT.

SS: De som er IT-sjefer, føler de at dette tar bort jobben eller føler de at de kan følge med på spennende applikasjoner på toppen istedenfor?

AR: Det er litt 50/50. Vi møter begge deler. Vi møter noe som blir proteksjonistiske og tenker at hvis de går for det selvkjørende datasystemet, hva skjer da med jobben deres. IT-sjefer, IT-direktører eller CEO, de ser verdien av det. De ser at dette er veien vi må gå. Vi må gå mot skytjenester, et selvkjørende datasenter og automasjon. De som sitter har et spesifikt ekspertise området, “jeg har ansvar for nettverk. Jeg er den som drar kablene og ser at trafikken går dit den skal”. Den jobben blir ikke lik med et selvkjørende datasenter. Da må man løfte seg litt, og det er klart at hvis noen har investert 20 år av karrieren til å bli god på nettverk, blir bekymra for fremtiden. Der har vi et ansvar som en innovativ teknologi organisasjon og vi skal ta det ansvaret. Sikre å gi dem en trygghet og vise at vi har gjort dette for andre. Du har enda en viktig jobb som lagringsansvarlig. De har fortsatt en viktig rolle i den nye verden og vi skal hjelpe dem dit.

SS: Jeg tror det er mye yrkesstolthet. Man har vært wizards på f.eks sikkerhet og nettverk, men det å forstå at du fortsatt har kontrollverktøy og det er mer nok å ta av wizardy i den verden vi går inn i hvor nettverkene blir mer komplekse. Det kommer edgecomputing, nye typer applikasjoner, nyte typer IOT som kommer til å utfordre oss på nye måter. Da er det like greit å ha orden på sysakene på det som er bunnen.

AR: Helt riktig. Det er viktig ansvar for arbeidsgivere uansett bransje. At man kommuniserer at man har en plan.

SS: Det å forstå at man må utfordre seg selv, både sine teknologer, men også sine forretningsplanleggere på hva som er deres unik styrke og hva de er gode på. Hva slags infrastruktur kan de kjøpe fra andre og hva kan man gjøre i partnerskap med andre er utrolig viktig. Jeg har inntrykk av at det er mange som sliter med å få fart på digitalisering fordi de fikser problemer som allerede er fikset og snubler i tråder man kan barbere bort. Det å sørge for at man hjelper folk å forstå sin unikhet. At en helseorganisjon har sin unike styrke i å få verdi ut av helsejournaler og helsedata, ikke av nettverksdata. Hvordan kan vi rydde alt det andre, så det som synes på toppen av bordet er helseapper, helsedata og helsemuligheter.

AR: Helt riktig. Ikke bare for personalet som jobber der, men for oss som pasienter. Hvis jeg er innlagt på sykehuset i Tromsø, og jeg får utdelt en iPad og på den har jeg tilgang til min medisinske journal. Jeg ser notatene som legen har gjort, kommende behandling og når jeg skal på røntgen, da er jeg forberedt som pasient. Det er en fantastisk tjenesteytelse som de har og den mulighet har de bare gjennom å digitalisere.

SS: Det kommer mye nytt ift GDPR og cyper security. Der kan man også få hjelp til å rigge det riktig når man jobber med folk som har gjort dette globalt og lenge.

AR: Absolutt. Helsesektoren er et fantastisk eksempel. De er de som setter på kremen av personaldata som vi er opptatt av ikke kommer i hendene på hvem som helst. Vi klarer å hjelpe dem, og hvorfor skal vi ikke klare å hjelpe andre? Vi har gjort det før og det er ikke så vanskelig som de skal ha det til. Vi har lovverk og regler å forholde oss til, men vi får det til uten å gjøre kompromiss på sikkerhet.

SS: Kan du gi et konkret eksempel?

AR: Vi jobber masse med helse. Sammen med Helse Nord har vi bygget det nye datasenteret som de kaller for sentralt kjøremiljø. Det gir dem mulighet til å tilby en journal til innbyggerne i nord uansett hvor de bor. Det er denne type tjenester som de ønsker å tilby og for å gjøre det må de ha det digitale fundamentet på plass. Istedenfor at de skal mekke på det som er gammelt, utdatert og fullt av feil og brister, bygget for hvordan det var og ikke for hvordan vi skal ha det. Så satt de opp et nytt miljø. Det er fortsatt internt, og de drifter det og har fullt ansvar. Men de er også en type tjenesteleverandør til alle sykehusene og legestasjoner i Nord-Norge, og de har lange avstander hvor de må gi samme type helseleveranse som til de som er i Tromsø.

SS: Dere hjelper dem med basisen for plattformen?

AR: Ja, for at de skal kjøre alle applikasjoner på toppen. Spesielle helseapplikasjoner eller vanlige bedriftsapplikasjoner.

SS: Data er ikke bare sensitivt, men det er mye data og siloer med data. Man kan hjelpe dem med å sy det sammen. Hva men humanitær?

AR: Det er noe vi brenner for i VR verden på globalt plan, og mer lokalt så jobber vi sammen med Flyktninghjelpen. De er i ferd med å ta i bruk en mobilitetsløsning for å kunne sikre at arbeidet de har ute i feltet, som er spredd over hele verden og hvor den enten er lite eller ingen infrastruktur, skal kunne ha verktøy slik at de kan gi hjelp som sårt trengs.

SS: Jeg ser for meg at man kommer inn i et gudsforlatt område og det er farlig, ikke strøm og ingen internett. Da må de rigge til strøm og wifi, også bruker de deres verktøy til å late som om at det er nok servere til å begynne å bygge. Altså de rigger til strøm og nett, så bruker de deres verktøy til å rigge til toppen av det.

AR: Helt riktig. For at hjelpearbeiderne skal kunne sende informasjon tilbake til hovedkvarteret eller lederen for distriktet de er i om hvordan forholdene er, hvor mange mennesker er det her og hva slags type hjelp trenger de.

SS: Noe av problemet er at vi ikke har informasjon og de finner ikke fram.

AR: Man kan tenke at de trenger tre forskjellige ting, vann, medisiner og kanskje et telt. Så kommer hjelpen fram, men så ser de at alle har tak over hodet, de trenger ikke telt, men noe helt annet. Man må tilpasse hjelpen, så de får korrekt hjelp til korrekt tid.

SS: Jeg tror at hvis man lager en del av infrastrukturen så gjør man det mulig for flyktningene å ha tilgang til nett. Man hører at tilgang til wifi har blitt en livsnødvendig kode, og vi ler litt av det fordi vi tenker man klarer seg uten Facebook i noen dager, men det har blitt et verktøy for å finne hverandre.

AR: Der jobber vi sammen med internasjonale Røde Kors på et slikt system for å kunne knytte sammen familier når man er i et flyktningsområder. Da kan man lage en stor database over menneskene de treffer ved hjelp av mobil og ta bilder, og lage en informasjonsvideo. Alt dette korreleres i den database hvor man prøver å matche riktig mennesker med hverandre.

SS: Noen av disse menneskene er uten ID, men etterhvert kan man gjøre ting som bildegjenkjenning.

AR: Absolutt. Det er ingen teknologiske begrensninger på hva vi kan få til. Det som blir begrensinger er at vi sikkerstiller informasjonen vi samler inn.

SS: Da hjelper man dem med å planlegge prosjektet og infrastruktur.

AR: Ja. At de har nok kapasitet i feltet, men også at de har all den kapasiteten som trengs i et datasenter eller en skyleverandør.

SS: Det trenger ikke å være en IT-sjef i tillegg.

AR: Nei. Da kan de fokusere på det som er jobben deres med å hjelpe andre.

SS: Det er utrolig spennende, men jeg tenker fortsatt på hvordan vi skal sprekke byllen med at mennesker tenker at teknologi er for vanskelig. Jeg vil få fram i denne samtalen at teknologi er tilgjengelig for alle. Man trenger ikke kunne alt, eie alt, men bare vite hva som finnes og hvordan man får tak i det.

AR: Folk har lagd seg en oppfatning om at teknologi er vanskelig, man må kunne kode for å digitalisere. Det er ikke riktig fordi teknologien har kommet langt.

SS: Når vi lærte å kjøre bil, så slapp vi å måtte lære å mekke, vi trengte ikke å vite hvordan aksling funker, men vi trengte å vite hvordan man brukte verktøyet på en effektiv og ansvarlig måte. Det er litt det vi trenger med dataserver og nettverk, hvordan bruker jeg det og hva kan jeg gjøre med det?

AR: Brukeropplevelse er noe som har blitt urolig forbedret, enn når jeg startet i IT-bransjen for mange år siden. Du trenger ikke å vite noe om mobilen du bruker i dag, det er så intuitivt at du skal klare å bruke den. Du finner appene du trenger som gjør hverdagen din enklere. Det er det samme som når vi snakker om infrastruktur eller datasenter. Hva trenger du hjelp til? Den teknologien er der og man trenger bare å ta den i bruk.

SS: Du har nerdet i 20 år.

AR: Sikkert 30.

SS: Jeg hadde nylig en podcast med min første sjef og vi fant ut at det var 24 år siden, så nå kan jeg ikke juge på meg 29 lenger. Hva er den største endringen som forundrer deg over de 20 årene?

AR: Jeg hadde aldri sett for meg det med at teknologi er en så stor del av hverdagen uansett bransje og arbeid du gjør. Alle må være litt teknologer. Det hadde jeg aldri sett for meg. Jeg hadde sett for meg at vi som er nerdete og liker å grotte oss ned i teknologi.

SS: Man må slutte å være for eller i mot teknologi. Det er som å være i mot tyngdekraften.

AR: Jeg er enig.

SS: Vi må finne en måte å lære folk til å bruke det på riktig måte og forstå konsekvenser av valgene de tar, istedenfor å tenke at de kan la være.

AR: Det er helt riktig. Teknologi er ikke ja eller nei, det er ja.

SS: Men hvordan?

AR: Hvis man ikke ikke tar et aktivt valg er det noen som tar valget for deg, hva er best? Er det å få velge selv eller at du må henge på noe? Det å velge selv er best.

SS: Det er lettere for ikke-teknologer å skjønne at man driver med teknologi og det gjør det mulig for dem å drive med det de er gode på hvis man gir gode eksempler. Vi snakket litt om Røde Kors og prosjektet om tilgjengeligjet, og Flyktninghjelpen. Du nevnte Mercy Chips, hva er det?

AR: Det er et globalt prosjekt som Vermeer jobber med. Mercy Chips er sykehus på et skip, med operasjonsstue, undersøkelsesrom og røntgen som kjører rundt til steder som er utilgjengelig og ikke har tilgang til medisinsk personale. De kjører rundt og tilbyr den slags hjelp.

SS: Det er genialt fordi det kan være mobilt og stort nok.

AR: Man har alt man trenger om bord på skipet og det blir som et sykehus. Vi hjelper dem med all infrastruktur som trengs på båten. Noe annet som er viktig fordi man ikke har alle ekspertene om bord på skipet og det trengs å sende avgårde informasjon for å få en ekspert til å se på, så tilrettelegger vi for det.

SS: Hva er VGR?

AR: VGR er Västra Götalands regionen. Det er et helseforetak, men det er i Sverige og dekker et område rundt Gøteborg. De har implementert en brukerflate løsning for medisinsk personell. Da kan man enklere behandle og få tilgang til dataen man trenger til behandlingen på hvert enkelt rom på sykehusene og legekontorer. Sykepleierne og legene brukte mye tid på pålogging på hvert enkelt rom. Når man kommer inn på et sykehus eller legekontor så logger legen seg på en gammel datamaskin, og bruker et dosh(?) basert system.

SS: 7 år senere har man fått tak i all data og apper.

AR: Ja. På et sykehus har ikke legen det samme rommet, men flytter seg mellom dem. De brukte derfor mye tid på pålogging og logge seg av når de gikk ut av rommet. Hvis man glemte det måtte de ringe til IT for å gi beskjed. Masse irritasjon og tid brukte de på dette. Vi hjalp til med å implementere et system som gjorde det enklere å logge seg på, men at de også slapp å logge seg av.

SS: Det er geolokasjon. Dere er en stor, global klynge, nesten 22 000 mennesker, i Norge har vi glede av den globale erfaringen, men hvordan bidrar Norge til et globalt selskap?

AR: Offentlig sektor i Norge er veldig fremoverlente. Vi er ikke så raske, men har en vilje til å utforske ny teknologi. Vi ser at det har en stor gevinst. Jeg tror vi har mye vi kan vise resten av Europa og verden i forhold til den teknologien.

SS: Vi tør og har råd til det. Jeg snakket med de offentlige om strategi og jeg er imponert over motet. Vi må feire de gode offentlige institusjonene som har mennesker som prøver på noe vanskelig som ingen andre har gjort før.

AR: Det er viktig, og gevinstene blir fryktelig tydelige når vi klarer å sikre at legene har mulighet til å behandle 10 ekstra pasienter i løpet av en dag, det er bra for deg og meg. De gjør en super jobb.

SS: Hvor kan man lese og lære mer? Vi har snakket om virtualisering og tech for good, kan du anbefale en bok?

AR: Jeg elsker boken “Life 3.0” av Max Tegmark. Han er en forsker og professor innen AI, og han skriver om aktive valg og om at teknologien som er her for å bli, i boken tegner han opp forskjellige typer scenarier ift AI, ML og roboter. Han gjør det ufarget slik at man ha sin egen oppfatning av hvordan verden er om 10 år. Jeg er veldig fan av han, og han er på flere TED talks.

SS: Han har nesten startet en bevegelse, og er en utrolig spennende stemme. Det er godt mulig at den skandinaviske, sosiale profilen hans eller instinktet hans har vært med på å gjøre det så bra som det har blitt.

AR: Ja. Skandinavere er naturlig skeptiske til det meste som er nytt.

SS: Men så er vi opptatt av dugnad og deling. Han er veldig opptatt å ikke la det bli polarisert, men at vi skal tenke nå mens vi kan.

AR: Som du sier, positivt at han er fra Skandinavia, han er svensk. Det liker jeg godt.

SS: Vi får ta noen svenske vitser.

AR: Jeg synes vi skal holde oss unna det.

SS: Jeg har en ungarsk far og er opprinnelig fra Ungarn og Jugoslavia. Først etter å ha bodd i Norge i 7-8 år, begynte pappa å fortelle svenskevitser med sterk aksent, og jeg sa stopp, men han ville bare bidra.

AR: Sønnen min er halvt norsk og svensk, og tok en svenskevits og da sa jeg at han måtte passe seg.

SS: Ingen forteller blondinevitser like godt som blondiner. Det er bare å kjøre på. Har du et sitat til lytterne eller en svenske vits?

AR: Dere skal få slippe svenske vitser. Jeg har vært inne på å ta aktive valg, det var Lincoln som sa “fremtiden må vi skape selv” og det synes jeg er passende.

SS: Det er flott. Alt for mange tenker på hvordan vi skal forholde oss til fremtiden og hva vi skal gjøre. Det er nesten som en forsvardans, men det er dine valg som bestemmer hvilken vei det går.

AR: Vær aktiv i valgene og ikke vær passiv.

SS: Man må være optimistisk og kunne litt teknologi. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

AR: Det blir vanskelig siden det er så mange ting.

SS: Du kan ha to ting.

AR: Det ene er at teknologi er ikke skummelt. Vi bruker alle sammen teknologi hver dag. Ta det i bruk og teknologien hjelper deg å nå målene dine, om det er for deg som er person eller din bedrift. Ta noen aktive valg, det er viktig. Teknologi er her for å bli.

SS: Bli med. Angelique Ramming-Gaden, country manager sjef for Vermeer i Norge, tusen takk for at du var med oss i Lørn og at du inspirerte oss til å ta aktive valg innen teknologi.

AR: Tusen takk.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Hum.Tech?

Jeg heter Angeliqua R-G, er Country Manager for VMware og liker at teknologi kan være med på å skape en bedre verden for alle.

Hva gjør dere på jobben?

Vi jobber med de fleste store selskapene i Norge og bidrar med både løsninger og kompetanse på deres individuelle tech-reise, noe som omfatter blant annet skyløsninger, digital arbeidsflate, sikkerhet og IOT/Edge.

Hva er de viktigste konseptene når det gjelder Hum.Tech?

Det skal være lett tilgjengelig for alle, på alle typer plattformer, og gjøre at vi kan drive smartere og grønnere innenfor alle industrier.

Hvorfor er det så spennende?

Det er spennende at noe litt nerdete som jeg har drevet med i over 20 år, kan være med på å bidra til et bedre verdenssamfunn og forhåpentlig hjelpe de som trenger det mest, der de trenger det mest.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

At tech og AI kommer til å ta over – og roboter mest sannsynlig vil erstatte de fleste arbeidsplasser. Kommer vi til å kunne kontrollere de nye teknologiene?

Har du andre gode eksempler på Hum.Tech, internasjonalt og nasjonalt?

Her kan jeg også nevne Røde Kors, Mercy Ships, Helse Nord, Helse Midt-Norge og VGR.

Hvordan pleier du å forklare Hum.Tech?

Vi bruker det unorske begrepet «Tech As A Force for Good», som handler om hvordan teknologi kan og skal brukes for å forandre hvordan bedrifter jobber og samtidig bidrar til et bedre verdenssamfunn.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Offentlig sektor har stort fokus på hvordan digitalisering kan være med på å gi bedre tjenester til oss innbyggere – alt fra enkel tilgang på persondata, medisinske journaler og skattemelding til diagnostisering og det å kunne møte leger via nye plattformer.

Et fremtidssitat?

«The best way to predict the future is to create it» av Lincoln, eller «Education is the passport to the future, for tomorrow belongs to those who prepare for it today» av Malcolm X.

Hva er det viktigste poenget om teknologi fra samtalen vår?

Teknologi er verken ond eller god, den er nøytral. Det er opp til oss, som samfunn og brukere, å avgjøre hvordan vi skal utvikle og håndtere nye teknologier i takt med at de blir tatt i bruk verden over.

Angeliqua Ramming-Gaden
Country Manager
VMWare
CASE ID: C0327
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190412
DURATION : 36 min
LITERATURE:
BOK: Life 3.0 av Max Tegmark Ted talk: Max Tegmark
YOU WILL LØRN ABOUT:
SkyNettverk Selvkjørende datasentre Mobilitetsløsning Mercy ships — et flytende sykehus
QUOTE
"Teknologi er nøytalt, hverken ond eller god. Det er opp til oss, som samfunn og brukere, å avgjøre hvordan vi skal utvikle og håndtere disse nye teknologiene i takt med at de blir tatt i bruk verden over."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH