LØRN case C0372 -
LØRN. SME

Andreas Thorsheim

Gründer og daglig leder

Otovo

Go solar

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder i Otovo, Andreas Thorsheim. Otovo er leverandør av solceller og solcelletakstein, og har i dag levert over 3000 solcelleanlegg. I episoden forteller Andreas hvordan det er å drive solcellepanel-selskap i «solfylte» Norge, samt om overgangen fra sentralprodusert til lokalprodusert energi.
LØRN case C0372 -
LØRN. SME

Andreas Thorsheim

Gründer og daglig leder

Otovo

Go solar

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder i Otovo, Andreas Thorsheim. Otovo er leverandør av solceller og solcelletakstein, og har i dag levert over 3000 solcelleanlegg. I episoden forteller Andreas hvordan det er å drive solcellepanel-selskap i «solfylte» Norge, samt om overgangen fra sentralprodusert til lokalprodusert energi.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner


SS: Hei, og velkommen til LØRN. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er energiteknologi og min gjest er Andreas Thorsheim, som er daglig leder i selskapet Otovo, velkommen.

AT: Tusen takk.

SS: Andreas, vi har vært venner før du var Otovo, også har jeg fulgt deg i Otovo og det har vært en utrolig spennende reise å se på fra utsiden. Jeg må helt ærlig innrømme, og det har jeg gjort før, at jeg trodde ikke noe på at det gikk an å lage solcellepanelselskaper fra Norge, og det har du motbevist på en nydelig måte. Vi skal snakke littegrann om hvorfor det er viktig og riktig, også litt om hvor verden går i forhold til renewable og klima og sånn. Men før vi gjør det, kan du si litte grann om hvem du er og hvor du kommer fra?

AT: Ja, Andreas Thorsheim heter jeg. Jeg er daglig leder og en av gründerne av Otovo. Vi er et selskap som selger solceller på nett i Norge, Sverige og nå nettopp i Frankrike, og har tenkt til å ikke gi oss med de landene, men å komme oss videre ut til resten av Europa. Bakgrunnen min er at jeg er utdannet økonom og jeg har jobbet i Schibsted og Opera software før jeg startet som gründer. Og på privaten så er jeg gift og har tre barn.

SS: Ja. Den siste er ganske liten, eller hvor store er barna?

AT: Minstemann er to år.

SS: Akkurat. Og du kjører en del T-bane når du kan?

AT: Jeg prøver å være så klimabevisst når jeg kan. Har roet ned på kjøttbruken og kjører T-bane og elsparkesykkel og andre fremkomstmidler enn fossilbiler hvis jeg kan unngå det.

SS: Jeg husker deg fra Opera software, men så var vi på noen foredrag sammen hvor det foredraget du leverte var så... En ting er at det var innsiktsfullt, men en annen ting er at du er kjempegod historieforteller. Det påvirket meg rett og slett veldig. En ting er å lage et selskap som jobber med noe miljøvennlig, men det er den historien som du forteller rundt det hele som jeg syns er en utrolig viktig del av jobben dere gjør. Også klarer dere å vokse kommersielt på toppen av alt det der. Kan ikke du fortelle oss litt sånn the good, the bad and the ugly rundt det å starte et solcellepanel-selskap i Norge? Altså, det er ikke akkurat det mest solrike landet i verden?

AT: Nei. Altså, for å ta det i den rekkefølgen da. Det gode er jo at når du ikke har de beste rammevilkårene, altså det er ikke her det er mest sol, det er ikke her strømmen er mest verdifull, det er ikke her håndverkerne er billigst, da tvinger det deg til å være innovativ. Og egentlig historien til mye norsk industri er at vi har kompetent men dyr arbeidskraft, og det tvinger deg til å bruke den arbeidskraften smart og automatisere og digitalisere og kanskje være hakket lurere enn de som har tilgang på tjenester og råvarer enda lettere enn oss. Så jeg tror liksom at det har tvunget oss til å være offensive og digitale, også er det ikke så verst land på de andre tingene. Det er ikke så nærliggende solceller som solforholdene og strømprisen, men det at man for eksempel har et kartverk som gir fra seg alle dataer om hvordan bygninger og terreng ser ut i Norge digitalt og til bruk for bedrifter som oss, det er kjempeverdifult. Så når vi skal ut i Europa, så leter vi etter land som har samme type digitale policyer som Norge, at når man først har fløyet over landet med laser og målt opp hvordan trær og hus ser ut, så bør det gis ut til skattebetalerne og bedriftene i landet. Så Norge er bra på en del andre ting, da, og det har vært bra for oss. The bad er jo at det er et tungt løp å forklare at du skal drive med solenergi i et land hvor du tenker at det må være den 15. beste energiform etter olje, vind og vann også videre, og også et land-

SS: Bølgekraft, hehe.

AT: Ja, bølgekraft, alt virker liksom bedre enn sol, hvert fall hvis du skal prøve å ha fundraiser på vinterstid. Og samtidig så er det et land hvor mange investorer har tapt mye penger på solenergi, på å lage solenergifabrikker, på å gjøre mange ting som handler om å produsere selve panelet, der er det tapt mye penger. Og det er litt tungt å gå opp løypa igjen etter det, når det er liksom sånn nei takk, vi har tapt nok penger på solenergi som det er.

SS: Jeg skal avbryte deg i et sekund, for vi skal tilbake til både the bad and the ugly, for egentlig er det mye som funker i dette landet, også ikke minst så er det de modige sjelene som funker så bra i dette landet. Og vi hadde snakket med Jens Ulltveit-Moe tidligere her i LØRN-sammenheng, og han har jo tapt ganske mye på blant annet solcellefabrikker i Canada. Han gjorde alt perfekt, og han tror virkelig på dette med behovet for å handle bestemt når det gjelder klima. Og det er en veldig spennende endring fra olje og shipping-tiden. Men kinesere oversubsidierte alt som var av solcellekomponent-produksjonen, og der var det ikke så lett å konkurrere fra et land med de kostnadene, uansett hvordan du rigger deg til, hvor det er rent vann og sånn. Og kan vi subsidiere mer? Og ville det vært nødvendig?

AT: Nei, jeg vet ikke om det er et konstruktivt race å gå inn på hverken handelskrig eller subsidiekrigen, jeg vet ikke om det er så konstruktivt. Det er klart at det må føles veldig bittert å se at du lager bra fabrikker, og så kommer konkurrentene dine og får ekstra mye hjelp på hjemmebane, det er klart at det gjør det surt. Så må man jo si at mange av de kinesiske fabrikantene er fryktelig dyktige, så det kan være at kineserne hadde vunnet uansett. Vi har liksom dopede utøvere, men noen er jo så gode at de ville kanskje vunnet uten doping, og hvert fall en del av rennene eller rittene eller løpene de stiller opp i. Så jeg tror man skal ha litt respekt for kinesere, og at de på en måte... ni av de topp ti solcelleprodusenter i verden er kinesiske selskaper i dag, og alle de har ikke kommet opp under subsidiebølgen. Så det er... Kineserne mønstrer jo ganske sterke lad på mange nye teknologier, da, enten det er på elbil eller på betaling eller på solcelleprodusenter eller hva det skal være. Kineserne er dyktige, i tillegg til å være litt smarte rundt bruken av egne virkemidler.

SS: Og det jeg egentlig prøver å mase meg fram til her, er at vi trenger sånne modige sjeler som deg og Jens.

AT: Veldig hyggelig å komme i samme kategori som han.

SS: Jeg husker da vi snakket første gang om Otovo, så tenkte jeg jaja, solceller fra Norge, folk bryr seg ikke nok om strømprisen og sol og litt sånn forskjellig, men dere bygget et bra selskap.

AT: Vi er hvert fall i gang med det. Og en ting jeg har tenkt på, er jo det at én ting er at vi driver med solceller og det produktet vi selger er solceller, men det vi tilfører solcellebransjen, er jo ikke solceller. Det har solcellebransjen mer enn nok av, det vi tilfører er virkemidler som er velkjente innen e-handel og mer digitaliserte verdikjeder. Så i solcellebransjen så er vi en digital salgsplattform, og det har Norge klart å levere mange ganger før. Så det er der vi kommer fra. Det er få i mitt selskap som er solcellefolk, det er tre-fire av dem-

SS: Dere kan importere solcellene, men det dere har selvlaget er denne historien om hvor du går for å kjøpe og hvorfor du går for å kjøpe-

AT: Og markedsplassen for installatørene, da, at vi bruker markedsplassvirkemidler som er kjent fra måten Schibsted gjør ting på eller Uber eller Foodora eller andre som bruker et nettverk av bedrifter som de har rekruttert, bruker en digital plattform for å styre kunden til riktig leverandør. Det er det vi er gode på. Solcellene er-

SS: Det er det som er mest overraskende i det du har gjort, for det å bygge et marked fra bunnen av i litt motbakke, hvordan gjør man det?

AT: Hehe, jeg vet ikke. I Norge så har vi ikke hatt motbakke i det hele tatt. Vi har vært med på et kjempeløft hvor vi har hatt en lykkelig situasjon ved å være på en utrolig sterk grønn bølge som skyller over de tusen hjem, av et land hvor mange har overskuddslikviditet, har god råd og har lyst til å investere i kule ting i husene sine, og også en periode i norsk startup-historie hvor det har vært vanskeligere får, da. Vi er i starten på en bølge hvor det er kult å være gründer, det er en del startkapital tilgjengelig blant investorer, så jeg tror det er mange som har mye tøffere reise enn oss.

SS: Jeg tror du underspiller hvor usikker den reisen var da dere begynte.

AT: Ja, jeg har ligget i fosterstilling og hatt angst på natta jeg, det er ikke det, og man putter jo inn mange timer, både meg og kollegaene mine. Vi jobber hardt og angstfylt og kreativt og alt mulig på en gang, men det er vanskelig for alle, jeg tror ikke vi har noen bestemt vanskeligere reise enn andre.

SS: Jeg må sitere deg på din egen beskrivelse av deg selv, for jeg blir ofte frustrert over at folk sier ofte at... Når du snakker med veldig smarte folk i Norge, så skal de absolutt underspille seg selv, og da svarer de ofte at jeg er bare en enkel fyr fra landet, også får jeg Andreas til å si at nei, jeg er bare en komplisert fyr fra byen. Så sier du at du ble interessert i fornybar teknologi etter besøk på Tesla-fabrikken, og har gradvis blitt radikalisert etter det. Radikalisert mot miljøkampen, da.

AT: Ja, jeg tror liksom det å bytte synspunkt i voksen alder, det er noe som... Det tar litt tid, da. Man har jo blitt oppdratt på en måte, så har man gjort seg noen erfaringer, kanskje fått et eget synspunkt, også... Jeg er en sånn som for fem-seks år siden ikke hadde noe oppmerksomhet på klimaproblematikk. Jeg var ikke noen bevisst forbruker, og hadde i hvert fall ikke tenkt til å dedikere livet mitt til å bidra noe i grønn retning. Også tror jeg at jeg har vært gjennom en reise som ligner på de som blir religiøse i voksen alder, eller på en annen måte får troen på noe de ikke hadde før. Så det begynner med at du får øynene opp for noen ting, også begynner du å omringe deg rundt folk som kan noe om det, du begynner å lese ting om det, og jeg kaller det en radikaliseringsprosess, men ikke i betydning at jeg har blitt gæren, da. Men det er en reise som handler om å endre synspunktene sine, da.

SS: Jeg så en eller annen sånn videosnutt av hun Greta Thunberg nylig, og hun sier at voksne sier at vi gir dem håp, men vi vil ikke ha håp hverken fra dem eller gi det tilbake, vi vil at de skal forstå panikk fordi huset brenner, ikke sant. Og jeg tror den der kompromissløsheten er nødvendig for å bevege, når det er så ukomfortabelt å gå den veien. Og du er en av de jeg pleier å like når jeg går gjennom Twitter-feeden sånn litt for random, og en av de jeg syns var så fine var din reaksjon på noen greier i media, hvor du sier at jaja, vi skal fokusere mer på miljøkampen, bare disse syv ting kommer på plass og det er sånne syv ting vi vet vi skal vente på ganske lenge. Så det er sånn stopp med unnskyldninger, og begynn å gjøre det du kan i dag.

AT: Ja, det er jo overraskende det her liksom, den reaksjonen til de voksne på klimakampen er jo mistenkelig lik den barna har når de blir bedt om å rydde rommet.

SS: Jeg spør deg hvorfor er det du gjør spennende, og da tenker jeg Otovo og hele miljø, konsekvenser av det og beslektede selskaper, og du sier jo, fordi alle bruker energi. Det er en revolusjon som vil forandre vår generasjon. Så det jeg er litt nysgjerrig på, hva ville din reaksjon vært på om vi kommer til å være en del av den positive delen av den generasjonen, eller er det våre unger som får det til å skje?

AT: Ja, nå er det sånn at man... Jeg tenker at jeg har tenkt til å leve i hvert fall 50 år til, så om det er de som er født i 1970, 1990 eller 2010 som gjør mest her, det spiller ikke så stor rolle. Alle vi må mønstre på for å dra i riktig retning og avkarbonisere samfunnet vårt. Det betyr slutt på bensinbruk i biler. Det betyr en vesentlig revolusjon i utslippene i byggebransje og jordbruket, og det betyr antakelig at vi skal legge om vanene våre litt, og det trengs masse kreativitet for at det ikke skal oppleves som et større tap av muligheter og nytelse enn det trenger å være. Men vi må mønstre på, også blir det sikkert sånn at det blir kanskje fler av de aller yngste som skal ta den tyngste børen, og jeg håper at vi gjennom bedrifter eller de unge som aksjonerer, at man klarer å mobilisere flere som tar valg som drar i riktig retning.

SS: Du, det er mye mer jeg hadde lyst til å snakke med deg om, blant annet hadde jeg lyst til å høre deg litte grann på Network Nine, dette veldig gode lederprogrammet, også har jeg lyst til å spørre hvorfor valgte du elsparkesykkel som ditt favoritteksempel på god fornybar energi, men det jeg må høre deg på, er... Jeg spør hva som er relevant kunnskap for fremtiden, og du svarer så innmari kort og presist. Men det er veldig sånn tunglastet å kunne ta innover seg endring og granularitet. Folk tenker for mye på nivå og gjennomsnitt. Hva mener du?

AT: Dette var komplisert, merker jeg. Men jeg tror den fremtiden vi skal inn i, den har mye større grad av datastøtte, og det betyr at mange av de tingene vi er lært opp på skolen til å forenkle, de trenger vi ikke å forenkle. Og det gjør at det blir mulig for bedrifter og for folk å sjonglere mye flere baller i fremtiden. Og hva kan det gi utslag i, da? Det er sånne utslag som at hvis du analyserer solkraft i Norge, så er det sånn at medianhuset i Norge, der er det ikke lurt å ha solceller. I gjennomsnitt er ikke solceller lønnsomt. Men, hvem bryr seg om det? De som bor i nordvendte hus i Rjukan eller bak en klippe på Møre-kysten. Om det ikke er lønnsomt for dem å ha solceller, så er jo det på en måte irrelevant hvis noen i Larvik har lyst på det og kan spare penger på det, og det kan produsere masse energi der. Og det er det jeg mener med granularitet, da. Det er at man trenger ikke å bero på gjennomsnitt og median og hva som er det vanligste, man kan tenke mye mer finkornet og finkornede muligheter. Og dette her er noe som den... For eksempel reklamebransjen, da, som på ingen måte var den mest intelligente bransjen for 10-15 år siden, den var veldig kreativ, men ikke så veldig matte-orientert. Se hvem som driver med markedsføring i dag, da, hvor mange av arbeidsplassene som kommer til som er mer matte- og statistikkfag, så er det innenfor markedsføring. Kjempeovervekt av det nå. Og da handler det om å bruke digitale verktøy og statistiske metoder for å nå de folka som er mest sannsynlig at kjøper sjampoen din eller bilvasken eller hva det er du skal reklamere for. Eller solceller i vårt tilfelle. Så det der å kunne holde mange baller i luften samtidig, vet hjelp av dataverktøy, det tror jeg er en kjempeegenskap. Det var det jeg sa på en litt komplisert måte i det jeg sendte deg, tror jeg, hehe.

SS: Jeg tenker også dette her med at man skal tenke dynamisk og ikke statisk, at det ikke er ett bilde, for det er jo i endring hele tiden, og det er endringene og de forskjellige nivåene på de... Altså, fint at vi kan se mønstre, men hva vil de med disse mønstrene, som du snakker om.

AT: Ja, det er liksom sånn at mange debatter handler om at man ser på historiske gjennomsnitt, også viser man at dette her lar seg jo ikke gjøre, fordi det har aldri vært gjort før. Og noen ganger er dette riktig, fordi historien gjentar seg eller de grunnleggende forholdene er ikke endret, og andre ganger er det veldig forskjellig. Så hvis du tok historisk gjennomsnitt over hvor dyrt solceller er de siste fem årene, så er det åpenbart at det er fryktelig dyre greier som ikke kan brukes noe særlig mange steder. Tar du og ser på nå-bildet eller hvor for det endrer seg, bør du kunne klare å se at fem-seks år fra nå, er solceller den billigste energiformen veldig mange steder på jorda. At det nå selges 200.000 elbiler i måneden, det er et lite tall, mens hvis man ser på trenden i det, så tyder det på at kanskje elbil skal ha en vesentlig plass. Og sånn er det med veldig, veldig mange ting. Man må liksom ta inn over seg bevegelsen, og ikke akkurat hvor du står, da.

SS: Du har anbefalt oss et bar bøker om klima som jeg har lyst til å nevne videre. Kan du si hva de er?

AT: Nå husker jeg ikke hva jeg har sagt til deg, så du må hjelpe meg litt.

SS: Du sa Uninhabitable Earth av David Wallace-Wells, og Clima Shock av Gernot Wagner.

AT: Okei, den første Uninhabitable Earth, den tror jeg best kan beskrives som en-

SS: Dommedagsscenario?

AT: Nei, det vil jeg ikke si, den er ganske positiv, men jeg tror du skal være nokså tykkudet hvis du går ut av den og tenker at alt er tipptopp. Jeg tenkte at nå skal vi kjøre vegetarlasagne, da jeg leste den. Det jeg tror den best kan beskrives som, er dekoding av FNs klimapanel sine statistikk og tørre tabeller og tall, til noe du kan forstå.

SS: Scenarier?

AT: Nei, ikke scenarier, bare skrive rett ut hva disse tingene betyr, bruke eksempler fra når vannet stiger, hvor mye koster det Miami å sikre seg mot oversvømmelse-

SS: Og det er veldig viktig å tenke granulert der og, for jeg tror mange av oss tenker +2 grader, +3 grader, hva betyr egentlig det, bare fint det, her i Norge. Men det å forstå konsekvenser av

det, både lokalt og globalt.

AT: Ja. Og det blir kjempeille på Svalbard, også betyr det at de som bor i jordskredutsatte skråninger de kan ikke bo der, eller hvis de skal bo der så får de ikke forsikring. Den bruker noen hundre sider på å snakke seg gjennom hva den FNs klimapanelrapporten egentlig sier, så den vil jeg anbefale folk å lese, Uninhabitale Earth. Også Climate Shock, det er en Harvard-forsker, de er to økonomer, som egentlig skriver ganske utførlig om klimarisiko. Det vil jeg ha sagt er for de som er litt mer sånn økonomi og statsvitenskap-orienterte folk, men det er en bra gateway-bok til å omsette klimatemaer inn i noen ting som er relevant for de som jobber med økonomi eller finans eller bedriftsplanlegging eller den type ting, da. Litt mer nerdete bok, da, men den er kul den og.

SS: Har du lyst til å legge igjen et sitat til våre lyttere, som en liten gave?

AT: Ja, nå har jeg sikkert sagt noen ting som var-

SS: Sitater?

AT: Jeg pleier å si at when the going gets weird, the weird turns pro, som er et Hunter Thompson-sitat som jeg liker veldig godt. Det er litt sånn quirky og bra, så. Så jeg avslutter gjerne med det.

SS: Og litt sånn at man... Altså, alt som er verdt å gjøre har blitt gjort av eksentrikere, og det er noe med at man skal fokusere så innmari på det man holder på med at man faktisk slår igjennom.

AT: Ja, jeg liker liksom bildet på at the weird turns pro, jeg liker liksom lyden av det, at man kan se for seg et kult bilde av at de galeste i klassen plutselig får seg ny og spennende jobb.

SS: Ja, ikke sant. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, Andreas, hva skal det være?

AT: Fortsett å lytte på denne podcasten, jeg syns det er kult det du gjør med å få folk ut av cellekontorene sine og ut og snakke til folk, det syns jeg er veldig kult.

SS: Tusen takk. Jeg tenker at bare husk Andreas som et eksempel på at også vi, i sånn halvvoksen generasjon, kan våkne og gjøre ting som er effektive i dag og på lang sikt, når det gjelder både klima og gründerskap.

AT: Kult, takk for meg!

SS: Takk for at dere lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH



Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi er raske. Da lærer vi fort og bygger fortere enn konkurrentene.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Forbrukernær energi er det neste grenselandet. Energisektoren er i en overgang fra sentralprodusert til lokalprodusert energi, og den er like viktig som overgangen fra fossilt til fornybart.

Hvorfor er det spennende?

Fordi alle bruker energi. Dette er en revolusjon som vil forandre vår generasjon, og som trenger å skje om vi skal redde klimaet sånn noenlunde for kommende generasjoner.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Vi må umiddelbart slutte å bruke fossil energi. Bensin, kull og gass - det må ta slutt alt sammen. Det er den logiske måten å nå klimamålene på, men mange er ikke beredt til å gjøre de nødvendige ofrene.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har drevet Otovo i tre år og skapt lederprogrammet Network Nine.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg digger elsparkesykler. Det er et fascinerende produkt på veldig mange måter.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne ta inn over seg endring og granularitet. Dette forstår folk for lite, man fokuserer på nivå og gjennomsnitt. Det er dumt i en datarik og maskinhjulpet verden.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er ikke i nærheten av gode nok til å tenke utenfor boksen, slik at vi kan bruke de unike fortrinnene Norge har. For mange jobber for kjedelig i for store selskaper og i fossil energi, det er ikke der fremtiden vil komme fra.

Et favoritt fremtidssitat?

When the going gets weird, the weird turn pro.

Andreas Thorsheim
Gründer og daglig leder
Otovo
CASE ID: C0372
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190325
DURATION : 23 min
LITERATURE:
The Uninhabitable Earth av David Wallace-Wells Climate Shock av Martin Weitzman Life 3.0 av Max Tegmark
YOU WILL LØRN ABOUT:
BærekraftSolenergi Handel
QUOTE
"Vi er ikke i nærheten av gode nok til å tenke utenfor boksen, slik at vi kan bruke de unike fortrinnene Norge har. For mange jobber for kjedelig i for store selskaper og i fossil energi, det er ikke der fremtiden vil komme fra."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH