Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er cleantech. Gjesten min er Wilhelm Myrer som er grunder og CEO i Npower. Velkommen.

Wilhelm Myrer: Takk.

Silvija: Du har mange hatter og det dere driver med har mange hatter. Det er et globalt pantesystem for plastsøppel. Kobling mellom blockchain teknologi og miljøteknologi er noe jeg ikke har sett nok av. Utrolig spennende. Men først, hvem er du?

Wilhelm: Jeg er jurist i utgangspunktet, men startet selskaper fra jeg gikk ut på jussen hvor jeg startet et par oljeselskaper. Så har jeg jobbet internasjonalt med prosjekter i Afrika, Midtøsten og etter hvert inn på selvutvikling og app-utvikling.

Silvija: Ikke bare entrepenør, du driver også med fotball og skriving. I hvilket format?

Wilhelm: Jeg drev et gruveselskap i Vest-Afrika en stund, og da var vi å så på fotballkamp, U21 landslagskamp, for å se om vi fant spillere til norske klubber. Så spurte vi "hvordan er fotballkampene her?", de hadde en premier league. "Hva koster en klubb her?" "Den koster ganske mye. 3000 dollar å kjøpe en premier league-klubb." Dette gjør vi, så vi kjøpte en premier league-klubb i Liberia som vi drev et år og hentet spillere til Norge. Var agent og rådgiver for en del folk.

Silvija: Kjøpte en fotballklubb.

Wilhelm: Du kunne bli premier league-klubbeier i Libera. Det gikk ikke an å si nei.

Silvija: Hva skriver du?

Wilhelm: Det var når jeg var ferdig med jussen. Det var 25-års krise og hadde ikke gjort noe, så jeg måtte gjøre noe.

Silvija: Det er ikke mange som har hørt om 25-års krise, jeg har beveget meg mot 50, men du hadde den tidlig.

Wilhelm: Jeg fant ut at jeg ikke hadde gjort noen ting, så jeg måtte gjøre noe. Så jeg begynte å skrive dikt. Jeg skrev 1000 dikt ila 2 år, og lagde diktsamlinger. Trykte og ga ut.

Silvija: Du må sende noen.

Wilhelm: Jeg jobber fortsatt og skal få gitt det ut til slutt.

Silvija: Deler du?

Wilhelm: Jeg skrev mye de årene og da delte jeg det også. Jeg trykket opp så familien fikk julegaver med diktsamling. Dere skal få etter hvert. Det var for å komme i gang med noe.

Silvija: Dette var gøy. En jurist som starter oljeselskaper, kjøper fotballklubber og skriver dikt, så roter du deg bort i blockchain og klimateknologi. Hjelp oss å se overgangen og si noe om hva dere gjør.

Wilhelm: Jeg drev det andre oljeselskapet i 2014-2015, da oljekrisen kom hadde vi et leteselskap som holdt på i Tyrkia. Da kom IS og oljeprisen falt. Det var ikke Npower, men et annet oljeselskap jeg drev, men et leteselskap som lette etter oljen var ikke liable. Så jeg begynte å se på solenergi, og ble kjent med Alf Bjørseth som har startet Startech og Rech. Fikk han som mentor til å starte et solenergiselskap i Sverige. Da igjen, så vi på om man kan bruke blockchain som betalingsteknologi mellom å kunne selge solenergi fra taket ditt som du produserer selv til f.eks biler som skal lade og gjøre det automatisk. Da kommer man inn på blockchain teknologien.

Silvija: Omgå energiselskaper for mikronett nivå hvor du kan koble deg på et lokalt lite nett med solceller og kjøpe strøm direkte.

Wilhelm: Ja. Gjøre kosteffektiv deling. Pair to pair som er blockchain teknologien.

Silvija: Hvorfor blockchain? Du har databaser, skyer som husker strømpriser, men det er enklere med blockchain?

Wilhelm: Nei, det er mer transparent. Så har du direkte eierskapet, at du kan holde inne tokens på din egen telefon uten å ha det via en konto eller uten en sentral enhet som skal være mellommann. Tanken da vi så det var at dette kan brukes til å disrupte bankene og lage en bank som du kun har kontoen på mobiltelefonen. Du trenger ikke en konto i Nordea lenger. Vi begynte å lage det og fikk spørsmål om hvorfor man ville ha det der for man ville ha renter fra banken og ha det trygt. Da så vi etter en use case og møtte jeg Simon Knutsson som har starter Nordic Ocean Watch som er en strandrydde organisasjon og jobber med plast i havet og strandryddinger. Han spurte hvordan vi kan bruke blockchain teknologien til å rydde strender, da så vi kobling med pair to pair, at du kan gi en digital pantelapp. Blockchain kan gjøre det hvor som helst i verden. Du trenger ikke å sende penger gjennom banker som spiser det opp, men gjør direkte til en person i Indonesia på stranda der.

Silvija: Er det i gang i Indonesia?

Wilhelm: Vi er i 10 land som vi har gjort oppryddinger i. I forrige uke hadde vi første uke i Sverige. Nå har vi Norge, Sverige, Nepal, Laos, India, Indonesia og litt andre som vi har gjort opprydninger i.

Silvija: Det er fantastisk gøy for de landene har ikke tomra(?) systemer og infrastrukturen som vi trodde var nødvendig for å kunne gjøre noe med innsamlingen. Jeg har hørt et tall som jeg mulig har misforstått, men Indonesia har 140 tonn plastikk som samles inn?

Wilhelm: Ikke absolutt, men det er utrolig mengder i Indonesia.

Silvija: Plastikk veier ikke mye, så det er mye. Så måtte dere ha laget lønnsomme intensive systemer så noen klarer å tjene penger på plastikken som blir samlet inn. Hjelp oss å forstå hvordan man bygger et slikt system ut av ingenting?

Wilhelm: Det begynte med at vi matcha folk som vil betale for opprydding av plast med de som vil gjøre det. Vi ble kontaktet av folk fra ulike organisasjoner og surfer camps hvor det er plast problem, så ville de gjøre noe. Vi hadde en digital registrering hvor du kan levere plasten og få en verdi tilbake. Vi teste pilotene, og hva som er mest interessant med Indonesia er at det finnes allerede tusenvis av plast banker der lokale organisasjoner kjøper plast. De betaler kun for plasten som har en verdi og de kan selge videre på markedet. Den verdien er så liten og de tar kun plasten som har en verdi, så blir 90 prosent av plasten liggende fordi det er den verdiløse, single use plastikken. Vi ser at hvis vi kan legge til verdien av å rydde opp som vi får bedrifter eller private og lokale myndigheter til å sponse kan de betale nok til at verdien blir høy og mangedoble det de henter inn på kort tid. Vi har kjørt piloter hvor vi har hatt åpen (?), og i Laos fikk de i en landsby i jungelen over 50 000 pet flasker ila to måneder og 10 tonn. Vi trodde de skulle få til 1 tonn eller 2 over den perioden. Med en gang plasten har en verdi så kommer folk og leverer, og da får de en jobb og inntekt, de rydder jo opp. En basic pant løsning som man er vant med pant flaskene, du kan publisere det på alt og så vil folk gjøre det.

Silvija: Hva kan man gjøre med single use plastic? Er det å samle og begrave det eller finnes det fornuftig kjemi etter hvert som kan bryte det ned?

Wilhelm: Det jobbes med mange løsninger. Noen av de mest effektive er hvor du kan lage energi av det. Det er ikke sirkulært, men du får bort problemet. Så finnes det noe som forbrenner det og bruker grunnstoffene som base i sementproduksjon. Der har du store volumer. På sikt må man forby single use plastikken som ikke har noe verdi. I mellomtiden for å rydde opp millioner av tonn som er der ute så må man bruke den type løsningen.

Silvija: Plastposer er sånn type plastikk?

Wilhelm: I Norge er det ikke nødvendigvis et stort problem for det er en del av søppelhåndterings kjeden uansett. Det blir forbrent til energi ofte. Men i India hvor du bruker en type plast som er verdiløs så ender det opp i kloakksystemet, tetter og er utrolig skadelig. Der må man finne andre løsninger og forby bruken av den type plast.

Silvija: Vi skal ikke undervurdere menneskenes vilje til å bruke litt ekstra fritid til å samle inn søppel hvis de tror de gjør noe godt med det. Jeg tenker på noen av mine venner i Montenegro, helt konsistent samler alle plastlokk fra flasker. For hvert 1000 plastlokk så donerer en aktør derfra penger til syke barn som ikke kan finansiere helse behovene sine. Kunne like godt samlet hele flaska og løst to samfunnsproblemer i en fei. Hvis dere klarer å lage strukturer for det er det utrolig effektivt.

Wilhelm: Vi innførte en pilot for snusbokser tidligere i år sammen med Swedish Match fordi de har slitt med at det ikke er pant på snusbokser og de gjerne vil ha det. Da lagde vi et system hvor for hver snusboks man leverer i butikken deres så gir de penger til opprydning andre steder i verden. Man får ikke penger inn selv, men det er mange som har samlet inn og levert snusbokser dit fordi de rydder opp plast et annet sted i tillegg. Vi prøver å lage systemer hvor man engasjerer lokalt, men så får det en global impact. Det er kult.

Silvija: Hva er planene med Npower? Og snakk litt mer om desentralisering og peer-to-peer sidene som gjør at dere endte opp med dette som forretningsmodell? 

Wilhelm: Planen er å vokse videre. I år har vi som mål å være i over 10 land. Nå har vi vært i 10 land så det går ganske fort. Vi er vel i over 20 land i slutten av året. Målet er å teste innsamling og følge plasten gjennom verdikjeden. Med den største piloten vi har nå så snakker vi om et samarbeid med rederiforbundet for Maldivene hvor vi skal samle inn 40 tonn og få det til et sorteringsanlegg for å se om vi kan følge plasten i en verdikjede. Lage en transparent verdikjede og sånn sett øke verdien på plasten for da vil bedriftene som bruker resirkulert plast ha et sted å finne det og vite hvor det kommer fra. Det viktigste i år er å få blockchain teknologien inn transparent så folk kan sjekke hvor det blir samlet og hvor det ender opp. Man kan lage en historie rundt det. Med blockchain teknologien får vi alle brukerne som rydder inn plast. F.eks nå skal vi ha en pilot i Tanzania hvor det er null infrastruktur og ingen verdi på plasten. Det er ingen måte å betale for der de er, men der kan vi samarbeide med en aktør som har en konto, så vil de dele ut tokens til de lokale og de kan få sin første bankkonto på telefonen sin. Da får man gitt en finacial intrusion bit. 

Silvija: Banking based on plastic. 

Wilhelm: De får en inntekt. Det er en del som lager blockchain banker hvor du enkelt kan gi en konto. Men hvorfor skal man gjøre det hvis man ikke har en inntekt? 

Silvija: Og hvor kommer de første pengene fra. 

Wilhelm: Da må man kanskje samle inn penger, men nå kan de levere plast og får betaling. Da vil man gi første banking til mange.

Silvija: Spennende sirkulasjon på det finansielle. 

Wilhelm: Ja. 

Silvija: Da kunne man etterhvert fått betalt for andre samfunnsnyttige tjenester gjennom samme systemet?

Wilhelm: Ja, man lager en spennende plattform som kan brukes til mye. Plast er et bra problem å gjøre det med først som virkelig trengs og man får det ut. 

Silvija: Du møter sikkert motvilje for forandring. Du utfordrer en del etablerte økosystemer og det er kanskje noen store bedrifter som ikke har lyst. Hvordan besvarer man det på en så positiv måte som dere har gjort?

Wilhelm: Når det gjelder vårt prosjekt og blockchain på plast, så er det nesten bare positivt. Da er alle med og man ser poenget. Når vi startet å bygge infrastrukturen og snakket med bankene var det en motvilje til det og at det ikke kunne fungere. Det forstår jeg for de har investert 100 milliarder i en infrastruktur som ikke lenger trengs. Du har personer hos disse som skjønner at det kommer til å skje, men kan ikke gjøre noe med det. Man på pushe på og vise selv, gjøre ting og vise at det fungerer, så kommer de etter hvert. Det er ikke konkurransedyktig nok det de gjør i dag. I waste banking sektoren så hørte vi også i starten at det var vanskelig å gjøre ting på bakken, men med blockchain teknologien så kan vi gjøre det uten å gå via banken og myndighetene så kan man samle inn. Vi gjør ting så de ser at det funker. Litt av approachen er å vise at det går an å gjøre det, så får man ta diskusjonen etterpå. Men da har du vist at du kan gjøre det mer kostnadseffektivt enn det er i dag. Det er ikke så mange argumenter fra de store bedriftene, da skjønner de at de må følge etter ellers så taper de markedet. 

Silvija: Det er utrolig lett å si “dette kan ikke funke” eller “det funker bra sånn som vi alltid har gjort det” når man fortsatt tjener penger. Det å innse at det kommer til å bli en større og større skvis. Vanskelig overgang. 

Wilhelm: Den er vrien. Jeg skjønner det óg. Når man sitter med et selskap man har ansvar for så kan man ikke kaste ut alt som er pga det kommer noe nytt. Spranget blir for stort å ta for dem på kort sikt. Det er en naturlig dynamikk mellom startups og store selskaper som er vanskelig å komme unna. 

Silvija: Desentralisert IT er noe vi ofte nevner sammen med blockchain. Hvor kommer det inn her?

Wilhelm: Vi har privatpersoner og bedrifter som sponser opprydning i landene, så kan vi sende en token direkte fra en person. 

Silvija: En token er en slags penge-dings på en blockchain. 

Wilhelm: Det er å sende verdier rett til en annen person. Du trenger ikke å gå via en bank eller Western Union som tar 50 kr, og er en sentral enhet og mellommenn. Det kan gå direkte mellom alle privatpersoner. Se hvor mange postkontorer det finnes nå vs. på 80-tallet. Blockchain gjør det samme som internett gjorde, men også med penger. På internett kan du sende informasjon til hvem du vil uten mellommenn, men plutselig kan du sende penger uten mellommenn. Det gjør blockchain. Du får et eget internett for verdier som man ikke har kunnet gjort kun med internett. Det er en neste generasjon…

Silvija: … Mellommenn som virkelig er i skyen, denne tåken. 

Wilhelm: Nå kan du sende mail til hvem som helst og du trenger ikke postkontor, på samme måte kan du sende penger uten å gå til banken. Effekten av det ser vi sikkert først om 10 år, akkurat som internett som ble avskrevet på 90-tallet og ingen trodde man skulle være på internett sånn som i dag. Det samme vil jeg tror skjer med digitale penger og verdier i ulike former. 

Silvija: Det er morsomt å tenke på annengrads effekter av teknologi. En av eksemplene som jeg ble minnet på var budding-effekten. Det er Cognisense som snakker spennende om innovasjon og fremtidens arbeid. En av eksemplene de bruker er mannen som fant opp gressklipperen. Hvor viktig er en gressklipper og hvor stor business kan du bygge på å selge gressklippere? Men uten gressklippere ingen fotball. Så er det en milliardindustri der, så er det mange andre milliardindustrier som kommer fordi du plutselig gjorde noe mulig som ikke var det før. Den kan du begynne å drodle rundt. Hva skjedd med bilintroduksjon? Man trodde først at det ikke var så mange som ville kjøpe noe som bråkte og forurenset, men så lagde vi en ny måte å bygge byer på. Desentralisering. Men du har gode venner og fans, og du er fan av noen i Norge som gjør noe litt lignende, men ikke med plastflasker. Det er Consent og Diwala. 

Wilhelm: Consent er blockchains som lager et desentralisert medlemsregister hvor man sitter med informasjonen sin selv. Istedenfor at du gir all din data til en organisasjon du er medlem av, så sitter du på dataen og de kan hente ut det de trenger. Istedenfor at du sitter med informasjonen din hos alle aktørene, sitter du med den, så får de tilgang når de trenger det. Nå sitter alt fra banker til medlemsorganisasjoner med informasjon om deg og du vet egentlig hvem som har hva eller hvor mye. De prøver å flytte over alt til individet. 

Silvija: Det er GDPR squared. 

Wilhelm: GDPR er plutselig litt utdatert. Der sliter man med politikken ved at man alltid kommer litt på etterslep. Blockchain er en teknologi som gjør at GDPR burde blitt skrevet om igjen og gjort annerledes. Det er interessant og gjør mange ting mer effektivt, og ikke minst får folk mer kontroll på personlig info. Diwala er et selskap som starte å jobbe med flyktningleirer og verifisere kunnskap de hadde. De får blockchain verifiserte utdanning eller kompetanse som de har med selv og er digitalt. De trenger ikke å gå tilbake til skolen for å hente karakterutskriften for du får et stempel fra organisasjonen og etterpå ligger den på blockchain. Hvem som helst kan hente det ut, så det blir mye mer effektivt. 

Silvija: Kunnskapen som ikke bare er gjemt, men glemt. 

Wilhelm: Ja, og får verifisert så du ikke trenger stempelet. Det er gjort én gang digitalt. Nå jobber de med skoler osv som en type link inn for blockchain som også er spennende og nyttig for u-land hvor man ikke har fødsels sertifikater og karakter fra skolen som det går an å få tak i. 

Silvija: Jeg spurte deg om hva vi burde lære mer om for å være relevante for fremtiden. Du sa en kombinasjon av de disruptive teknologiene som vi prøver å belyse. Du nevner AI, blockchain, kvantum, nevro, solenergi og nye energikilder osv. Poenget er at man burde kunne litt om mye, og se hvordan man får brukt det. 

Wilhelm: Absolutt. Det går så fort men teknologien så jeg tror ingen har kapasitet til å følge med og lære seg alt. Heller prøve å få en grunnleggende forståelse av det meste, og så finne måten å sette det sammen på. Npower kom sammen fordi jeg har jobbet i Afrika hvor jeg ser hvor mange som ikke har ID eller mulighet til finansielle tjenester. Kombinert med pantesystemet i Norge og jobbing med blockchain teknologi, så kom det en som kunne noe plast, da falt brikkene naturlig på plass. Man trenger ulike kompetanser og da vil du se de nye løsningene. Man må finne de som kan kvantum, AI og blockchain, og sette de sammen for å finne løsningen, men også hva som blir effekten av å sette det sammen med det andre. Da får man ting som er utrolig disruptive de kommende årene.

Silvija: Når vi snakker om hva er gode på i Norge, så snakker du om en del av de disruptive teknologien gjennom et spissmiljø som vi ikke har feiret nok, og en mann vi ikke har feiret nok. Det er Alf Bjørseth. 

Wilhelm: Absolutt. Tilfeldig at jeg møtte han. Han har vært en fantastisk pioneer og skapt en solenergi industri fra Norge. Der man er høyt ansett i utlandet pga kompetanse og teknologi. Nå er det mange solenergiselskaper, så det er en av de få nisjene i Norge bortsett fra shipping og olje hvor man står sterkt internasjonalt. Det viser hva et lite miljø som lykkes kan få til av ringvirkninger. Se på Sverige og Spotify, hvor viktig det har vært for IT-industrien, og alle nye selskaper der. Du har et eksempel i Norge som også har vært det samme, og de var tidlig ute til å lykkes. Nå er det et utall solsekspaer i Norge som faktisk er i det internasjonale markedet. Det er noe suksesshistorien som ikke er så synlige. 

Silvija: Vi undervurderer dem alltid til å begynne med for det tar så mye lengre tid enn man trodde. Det er så selvfølgelig når det først har skjedd at vi glemmer historien. 

Wilhelm: Ja, det er viktig å få med seg dem på et eksempel at det går an her óg.

Silvija: Har du et sitat?

Wilhelm: Det jeg tenker på ift innovasjon er at det alltid kommer nye for hver generasjon, men du har slutten av 1800-tallet hvor de sa “nå er alt som er oppfunnet funnet opp”. Det blir mer og mer absurd for hvert år og nå innser man at man har funnet opp 1 prosent av det som går an å finne opp. Du har den hele veien fra datamaskiner på 60- og 70-tallet hvor de sa det kanskje blir behov for 5-6 datamaskiner på verdensbasis. Jeg synes alle de sitatene må man ta med seg. Man kan aldri lukke døren fordi utvikling går fortere og fortere, og det blir mer og mer. Ingen aner hva som er mulig på både kort og langt sikt. 

Silvija: Boken “the end of history”, jeg tenkte hvor arrogant man kan være som en generasjon og tenke at det er over nå. It’s not quite the end of history and not quite the end of creativity. Verden endres, nye problemer, nye muligheter. Hvis man skal huske én ting fra samtalen vår?

Wilhelm: Jeg tror det nytter å gjøre ting. Du har de største problemene i verden, som plastproblemet, som er på toppen av agendaen overalt, men hvis man ser det fra en annen vinkel og kommer med ny teknologi, så kan man løse det meste. Alle trenger ikke å skjønne en ting, men et sitat igjen, en liten gruppe som er dedikert til noe kan få til utrolig mye forandring. Nå når alle er desperate etter å finne løsninger på klima- og søppelproblemer så er det faktisk mulig å gjøre noe, man må bare se det med nye briller og vinkler så kan man løse det meste. Det er det viktigste. 

Silvija: Wilhelm Myrer, dere er utrolig inspirerende. Du og Npower, og måten dere lager helt nye konstellasjoner, men som blir oppfattet som konstruktive økosystemer og de er så konkrete at folk skjønner hva det er. For meg er det en av de beste anvendelse jeg har sett med blockchain teknologi som effektiv banking system hvor det faktisk ikke finnes et alternativ. Takk for at du var hos oss i Lørn og inspirerte oss om cleantech og fintech. Kanskje også om behovet for å skrive poesi i den teknologiske verden vi lever i. 

Wilhelm: Takk. 

Silvija:+9 Takk til dere som lyttet