LØRN Case #C0396
«Open Innovation» i praksis
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Head of Project Development hos NCE Finance Innovation, Simen Armond, om hvordan vi kan skape et sterkere økosystem gjennom «Open Innovation». NCE Finance Innovation er en del av klynge-programmet Norwegian Center of Expertise (NCE), støttet av den norske regjeringen, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Simen deler sine erfaringer fra NCE, og forteller oss om hvordan vi kan drive prosjekter på tvers av finans, IT og tjenesteleverandører. Silvija og Simen diskuterer også hvordan samarbeid mellom konkurrenter kan utgjøre reell verdi for alle involverte parter.

Simen Armond

Head of Project Development

Finance Innovation

"«Open Innovation» er søken etter innovasjon utenfor eget selskap, hvor man inngår tillitsbaserte «gi og få» relasjoner på tvers av størrelse og disiplin."

Varighet: 25 min

LYTTE

Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Finance Innovation
Perspektiv: Klynge
Dato: 190520
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


InnovasjonSamarbeidsprosjekter
Maskinlæring

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: «Open Innovation» i praksis

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Simen Armond som er head of project development i NCE finance innovation. Velkommen. 

 

Simen Armond: Takk. 

 

Silvija: Vi er nå på besøk hos dere i media city Bergen. Vi har snakket med flere av deres startups og jeg er stadig mer imponert. Dere har klart å lage et rikt, spennende og inspirerende økosystem hvor det er noen store og små aktører som møtes og klarer å samarbeide selv om de går på forskjellig klokkerate. Jeg har lyst til å høre mer med deg gjennom noen konkrete prosjekter om hvordan dere driver med innovasjon. Vi skal snakke om det, men først, hvem er du? 

 

Simen: Jeg er en aktiv småbarnsfar som driver med mye forskjellig på fritiden. Løper, sykler og drømmer om oppholdsvær i Bergen. Jeg er egentlig sivilingeniør, mechanical engineering, og drev med gasseksplosjon simuleringer. Jeg driver med noe helt annet enn det, men jeg hadde en prosess hvor jeg gikk fra å jobbe med teknologi og datamaskiner til å finne ut at det var mennesker som er interessant og gir meg energi. Jeg føler jeg gjør det nå ved å jobbe med komplekse prosjekter som jeg tenker arbeidet mitt er. 

 

Silvija: Hvorfor skjer det i Bergen? Fortell om historien til finance innovation. 

 

Simen: Det var sterke krefter fra forskjellige bransjer som ville mye av det samme. De ville noe mer. Bank, forsikring, akademia, konsulentselskaper ville noe mer og så et potensiale i et tett økosystem her. Drivkraften og energien som de kom inn med og koblet sammen opp med Bergens næringsråd som også har jobbet med dette over mange år, og samlet mange aktører. De ønsket å gjøre noe og det har blitt satt i live på en effektiv måte. Jeg føler fortsatt pushet fra energien fra lederne og rektorer ved UIB og handelshøyskolen, og ledere i lokale og nasjonale banker. 

 

Silvija: Bergen har en sterk historie innenfor finans? 

 

Simen: Ja, vi har det. 

 

Silvija: Som handelsstaden?

Simen: Ja, så har vi hatt flere av de miljøene samlet i Fyllingsdalen. De har sittet tett på hverandre. Det har vært en del flytting av personer mellom forskjellige selskaper, så jeg tror det er gode relasjoner på tvers av konkurrenter i utgangspunktet. Gjensidig respekt for hverandre. 

 

Silvija: Det var en klynge før det kalte seg for en klynge?

Simen: Ja, deler av dem var nok samlet før. 

 

Silvija: Hva får deg til å bli så gjensidig konstruktiv? Jeg har sett mange store bedrifter som forsøker å bygge innovasjon internt. De kjøper seg inkubatorer, gir penger til noen flinke små selskaper, men det blir ikke stort. De klarer ikke til å gjøre dem en del av sin kritiske forretningsmodell. De tenker for finansielt mens de små prøver å finne ut av produkt. Hva gjør at dere får det til?

Simen: Vi har en ærlig og åpen tilnærming til dem, så prøver vi å være en nøytral tredjepart og bygge opp tilliten hos hver enkelt. Jeg ser det kan komme store bedrifter og være med på våre relativt små arrangement eller workshops, men så er det personer som kommer. Det er personene vi må bli kjent med, og personene må bli kjent med hverandre. Jeg er opptatt av å bygge tillit mellom folkene. Det tror jeg er noe de kan ta tilbake til sine morselskaper og fortelle om at “her blir vi møtt på en god måte og klarer å få til noe sammen”. Der kjører vi en strukturert prosess for å sørge for at vi får bygget opp tilliten. 

 

Silvija: Dette minner meg litt om et annet miljø jeg er glad i og det er Olympiatoppen. Det er også en trekantmodell hvor du på toppen har en klar bestiller, i dette tilfelle er det kulturdepartementet, som sier at oppgaven er å rule i vinter OL. Så har du to aktører nederst i trekanten. Den ene er utøverne som skal vinne medaljene, men så er det også trenerne som får dem til å fokusere i forskjellige aspekter i sin performance. Jeg tenker dere er litt på toppen. Dere kommer med en bestilling, verdensledende, finansielle produkter, så har dere to store og små bedrifter. De små bedriftene kommer med innovasjon mens de store kommer med relevante problemstillinger som vi trenger å få løst. Det virker som hvis man baker inn utålmodighet i det så skjer magien. 

 

Simen: Jeg tror det. Vi prøver å skape og bygge opp hele økosystemet på den ene siden. På den andre siden i de konkrete samarbeidsprosjektene så er det å få skrudd forventningene til innsats og betaling. Skape den gjensidige tilliten mellom de store og små, det tror jeg er viktig. Så har vi klart å få ut verdi fra flere aktører inne i det samme prosjektet. Det er ikke kun verdi i en investering i et lite selskap som er greia, vi kan hente ut mye kunnskap fra måten vi jobber på og ta inn de forskjellige aktørene inn i samarbeide. 

 

Silvija: Strukturkapital. 

 

Simen: Ja, og vi har tillits posisjon. Vi har noen gode eksempler hvor vi blir gitt en tillit i et samarbeid hvor vi kan få vite at en aktør ikke kan gjøre det de har sagt de skal gjøre pga noe de må gjøre strategisk inne hos seg selv. Da må vi vente litt på de, men vi kan ikke si hvorfor til de andre. Men vi kan ta høyde for det i prosjektet. Da kan vi gjennomføre det på en mer effektiv måte fordi vi kan være den tillits partneren som kan ta hensyn til de interne faktorene. 

 

Silvija: Fortell litt om noen av de konkrete prosjektene du er mest stolt av?

 

Simen: Vi jobbet med et pre PSD2-prosjekt.

 

Silvija: Pre PSD2?

 

Simen: Det er EU-direktivet på betaling. Det sier at alle banker skal åpne opp for å dele kontoinformasjon og muliggjøre betalinger på tvers banker. Åpne også opp for tredjeparter.

 

Silvija: Hvorfor er det viktig?

 

Simen: Det er viktig fordi bankene forsvinner mer. Du trenger ikke å forholde deg til én bank for å gjøre transaksjoner i den banken. Du kan logge deg på en mobilbank for å få saldo på alle dine konti. Du kan se på TV i en TV-app og få opp reklame, så kan du betale rett derfra og se på hvilken saldo du har på ulike kontoer og se om du har råd på budsjettposten til å kjøpe den genseren som det er reklame for.

 

Silvija: Og pre PSD2-prosjektet?

 

Simen: Regelverket trer i kraft i september, men vi gjorde det før jul for at bankene trengte å ha noen andre å teste sine data transaksjoner med. De trengte noen andre banker, og da var vi en nøytral part som kunne fasilitere det og få det på plass. Sammen med teknisk kompetanse fra Evry som i forskjellige grad er involvert i de tre bankene og juridisk støtte som var kjempeviktig.

 

Silvija: Dere jobber også innenfor forsikring?

Simen: Ja, der ser vi en av de store områdene hvor vi kan bidra. Det har utgangspunkt i at våre medlemmer ønsker å jobbe med maskinlæring og stordata, og ser et potensiale der. Det er et stort område. Vi har måtte lande et første scoop for å få noe fremdrift, og da landet vi på noe relativt enkelt, forsikringssvindel. 

 

Silvija: Hvordan funker det?

Simen: Et forsikringsselskap kjører gjerne maskinlæring på sine datasett for å finne en høy sannsynlighet for svindel på et claim som kommer fra en kunde. 

 

Silvija: Hvor det er en person som blir frastjålet noe litt for ofte?

Simen: Ja, det har skjedd noe med bilen, og det er rapportert på en viss måte og tidspunkt, og en skade som har skjedd på en rar måte. 

 

Silvija: Det er mønsteret som man etterhvert kan kjenne igjen som gjør det mer sannsynlig at det er svindel. Er det noe spennende probabilities statistikk? 

 

Simen: Ja, det er nytt for flere selskap, ikke det å tenke på å finne det, men å bruke hele datasettet med kunstig intelligens og maskinlære på å lage en god algoritme for å øke treffraten. Utfordringen er at selv de store, norske har litt små datasett for de har så få beviste svindel caser. Hvis vi klarer å samle mer data, hvis alle kan bruke hverandres data, så kan du få mye bedre identifikasjoner i mønsteret, og senere bruk av det på nye caser. Det er det vi jobber med der. Det er et spennende felt der vi er tett knyttet inn mot akademia og prøver også å koble oss inn på forskjellige eksisterende miljø som finnes i Norge på det å skape et bransje initiativ. 

 

Silvija: Jeg har ikke snakket nok om dette med folk i forskningsverden. De virkelig store, nye problemene kommer til å komme som konsekvenser av klima og alt det gjør med husene og veiene våres osv. Cybersecurity. Men vi har ingen gode forsikringsprodukter som håndterer det på et fornuftig vis, enten for dem som kjøper eller selger forsikring. Kan ikke dere innovere der? 

 

Simen: Vi har hatt en liten finger med i spillet i det som utarbeides som en SFI, et industri forskningsprosjekt, mot å bruke klimamodeller inn i forsikringsbransjen. Det tror jeg er spennende inn mot det du sier. 


Silvija: Det blir mye flom. 

 

Simen: Ja, det har vært mange caser på det. Det er spennende innspill. 

 

Silvija: Dere jobber med KWC og AML, og før dere forteller hva dere gjør, si hva det er. 


Simen: KWC er en kunde, know your customer. 

 

Silvija: Hvorfor snakkes det så mye om det? 

 

Simen: Det har kommet nye krav til at bankene må sikre at kundene som de tar inn og selger produkter til at institusjonen kjenner den personen eller selskapet. I selskapssammenheng så er det også personene bak selskapet som gjør at det er et ledd som er vanskelig å finne ut av. Dette med hvem som egentlig eier og styrer et selskap. Det er viktig og tungvint både for bankene og de som skal fylle det ut. Vi jobber blant annet med det for det er ikke konkurransefritt, men samtidig er det det. Jeg ser at jeg hopper over å bruke et produkt hvor det er vanskelig å få tilgang til å bruke det produktet. Hvis jeg må logge på bankID tre ganger for å starte et kundeforhold, så gidder jeg ikke. Da vil jeg heller velge der det er enkelt. Hvordan man lager kundeopplevelse er utrolig viktig og det er det samme du skal ha ut. 

 

Silvija: Jeg smiler av det du sier nå for jeg tror noen misbruker det for å gjøre det umulig for folk å ta betalt. Jeg skulle sende faktura til et norsk selskap som er eid av et amerikansk selskap. Jeg måtte registrere meg i tre omganger som leverandør kun for et foredrag som jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Jeg ga opp tilslutt når jeg måtte gå gjennom og omkonfigurere pc’en min for å signere deres digitale ID. 

 

Simen: Vi har en forventing om at ting skal gå enkelt og kjapt. I mange tilfeller så går vi et steg tilbake. I vår medlemsmasse så har vi mange som leverer tjenester innenfor dette, vi har mange som trenger tjenester der. Innen det området, istedenfor å velge et spesifikt prosjekt, så har vi prøvd å bygge opp økosystem vårt ved å invitere alle sammen. Jeg snakker med dem om hva de ønsker å diskutere og finne frem til, så har vi kjørt workshops sammen med de store og små for å diskutere relevante problemstillinger, mulige samarbeidsløsninger. Så er det opp til dem å ta det videre, så kan vi støtte dem hvis de trenger det. Vi har holdt på i ett år, og vi prøver og feiler også, jeg tror det er mye potensiale i å få dem til å snakke sammen, samle dem og drive en god prosess sammen. 

 

Silvija: Hvem inspirerer deg av gode caser i Norge og internasjonalt?

Simen: Jeg liker casene, sikkert nevnt før, men Sbanken og Qantfolio der det er en stor og liten aktør som jobber sammen. Ikke ved at den store investerer i den lille, men at de faktisk blir en tjenesteleverandør inn i den store banken. 

 

Silvija: De løser et problem for dem?

Simen: Ja, de leverer en smart front forvaltning inn i en bank uten at det skal nødvendigvis tas over eller tjene så mye penger på selve forretningene. Det liker jeg. 

 

Silvija: Her hadde du noen spennende perspektiver. Du nevnte Sparebanken Vest og Folio som er noe lignende samarbeid. Verdi Fangsten, return of investment, kommer på forskjellige måter til den store og lille aktøren. Den forståelse er helt sentralt for at dette skal være et konstruktivt samarbeid. Si litt om det. 

 

Simen: Jeg har prøvd å være tydelig på forventningsstyring inn i disse prosjektene. Hvis ser at alle er nødt til å gå inn i starten for at det skal bli noe som helst. Vi er veldig tydelig på at noen får ut verdi tidlig, noen får verdi ut senere og det er ikke sikkert alle får ut verdi. Hvis ikke alle er med i starten så er det ingen som får ut verdi. Vi er tydelige på det som i prosjektet  med forsikringssvindel, at det er akademia som får ut data først. Juristene som vi har med til å støtte oss får også bygd opp kompetanse og får ut verdi. Det er litt usikkerhet hva man får ut for selve selskapene. Det ligger litt fram i tid. Vi jobber selvfølgelig mot å få klare å få det til, men det er helt åpenbart at de andre aktørene får ut verdi først. Da må selskapene komme inn med data og ressurser tidlig, men vi er veldig tydelig på det. Det er litt paid forward. 

 

Silvija: Hva slags alternativ har man hvis ikke man vil akseptere at noen andre får verdi ut av det også før meg til og med, så er det ingen som beveger seg. Da er det ingen som får noe verdi. 

 

Simen: Man har egentlig ikke noe alternativ. Prioriteringene med hva som haster og er viktig, for dette er viktig, men haster ikke sånn som vi framer det fordi verdien kommer kanskje senere. 

 

Silvija: Bonusen min avhenger ikke av dere. 

 

Simen: Vi er igjen tilbake til at i et stort selskap så er det enkeltpersonene som vi er avhengig av som trenger å føle at de må være med på prosjektet vårt. Vi må holde oss relevante fra treffpunkt til treffpunkt. Derfor kaller jeg det for komplekse prosjekter for det er komplekst å drive prosjekt på tvers av konkurrenter hvor ikke eier ressursene og ikke kan direkte påvirke dem. Vi må nudge dem mer med det vi driver på med. 

 

Silvija: Du har også et internasjonalt eksempel som du nevnte, Carve, hva er det?

Simen: Fintech er noe som forenkler finansverden for bedrifter eller privat. Utover Vipps som er åpenbart, så er Curve noe som forenkler min hverdag. Det er et kredittkort som jeg bruker istedenfor å ha med mange kort, så har jeg en app på telefonen hvor hver gang jeg skal bruke kortet kan jeg si at Curve kortet skal være Sbanken-kortet, Sparebank Vest-kort eller Norwegian kortet mitt. Så kan jeg si at det er det kortet jeg trekker også trekker jeg Curve kortet, så blir mitt opprinnelige kredittkort belastet. Hvis jeg har valgt feil kort kan jeg gå tilbake og angre, og flytte transaksjonen. Bak på mobilen, enn så lenge, har jeg to kort i mappen her, jeg har et back up kort, men jeg har Curve-kortet og sertifikatet. Må ha noe fysisk med, med istedenfor med å fylle opp bunken, så kan jeg ha bedriftskort og privatkort der. 

 

Silvija: Bra. Er det noe som gjør dere spesielt godt egnet til dette i Norge? London er svære på fintech, men vi er også en racer ved andre ting i Norge. 

 

Simen: Vi har tillit til enkeltpersoner og til bedrifter. Det viktigste for oss, når vi kommer ned i prosjektene, så er det mellom enkeltpersoner. Vi har et godt og høyt tillitsnivå. Det er essensielt for å til noe som helst. Vi tar rollen for å dekke det juridiske så firmaet er safe med å jobbe sammen med oss. 

 

Silvija: jeg leser en bok som heter “the third pillar” og den dreier seg om den viktige rollen lokalsamfunnet spiller og som man har mistet litt i konkurranse med markeder og staten. Lokalsamfunn hvor folk kjenner hverandre, det er lange linje, dyp forståelse av de forskjellige aktørene er gode på gjør det mulig å samarbeide utrolig mer effektivt. Det er det vi ofte tenker på når vi snakker om tillit. Det er ikke lett å gjemme seg i lille Norge. Pluss så vet vi at vi er fysisk avhengig av hverandre gitt mange betingelser geografisk osv, så leverer man på det man lover på en måte som gjør business og innovasjon veldig effektivt. Det er vakkert å se for en som har levd i andre land hvor det ikke funker. 

 

Simen: Regionen her så har vi en knapphet så ressurser innenfor IT, bank og forsikring. Alle kjenner på den samme skoen. Hvis vi skal få til noe så må vi gjøre det sammen. 

 

Silvija: Bra. Kan du anbefale lesestoff til våre lyttere?

Simen: Jeg leser mer kortere faglitteratur. En bok som fascinerte meg var “Bad Blood: Secrets and Lies in a Silicon Valley Startup. Det er selskapet Ternanos som skulle levere blodanalyse av en liten dråpe blod. Det var gigantisk og hadde med seg tidligere regjering topper og forretning topper i styret. Det var fascinerende. Det var ikke noe innhold. Det var en scam. 

 

Silvija: Bare markedsføring?

Simen: De jobbet for å få noe til, men de fikk det egentlig ikke til, men så sa de at de fikk det til. De brukte andre type maskiner for å gjøre analysene. Det er virkelig en fascinerende bok, også har det kommet en film på Netflix som er verdt å se. 

 

Silvija: HVor galt det kan gå hvis grunderskap gjøres uansvarlig. 

 

Simen: Ja. Ved å bare tro på grunderne og ikke prøve å sette seg inn i hva som egentlig leveres. 

 

Silvija: Har du et sitat?

Simen: Det er nesten litt feil å ta det fra filmen, men det var interessant og en norsk versjon av noen jeg sier til ungene mine hele tiden for de skal alltid prøve å gjøre ting. Jeg sier “nå må du ikke bare prøve, nå må du gjøre det”. Det er Elizabeth Holmes som sier det og jeg tror det er hentet fra Star Wars, “do or do not, there is no try”. Enten så gjør du det ellers så gjør du det ikke. Vi prøver det ikke. De skulle kanskje sagt at de prøvde. De kjørte jo bare på do, uten å bry seg om at det ikke funker. De holdt bare på den ene. Men jeg liker å gjøre det enkelt, vi prøver for mye. Jeg liker å si “bare gjør det”. 

 

Silvija: Av og til så er det veldig lurt å ikke gi seg selv en utvei. Når det blir virkelig hardt så er det fristenden å ta utveien, utsette eller si “ikke nå” og finne på gode unnskyldninger. Jeg merket mest som mor at det var en del situasjoner hvor jeg måtte fikse ting fordi ungen måtte rekke noe. Det er helt utrolig hvor effektiv, konstruktiv og kreativ du blir da. 

 

Simen: Hvilken tid tar du beslutninger? Det er det å trene på morgenen, den beslutningen tar du på kvelden. Hvis du tar den på morgenen så gjør du det ikke. 

 

Silvija: Hvis man skal huske én ting fra samtalen? 

 

Simen: Den gamle filmen “pay it forward”-prinsippet. Det gjelder i åpen innovasjon. Du må gå inn med formening om at du skal gi før du kan ta eller få. Jeg tror det er viktig. Det er det som skaper tillit, at du åpner opp for å vise at du er villig til å dele, investere tid og ressurser for å la ting skje. I det så det ligger det å dele din kunnskap med andre så de kan koble sammen noen dots og skape noe nytt og innsikter. Da kan du selv få nye dots fra andre som du kan skape nye innsikter med. 

 

Silvija: Det er rart i verdien av generøsitet, det finnes folk som er givers, takers og matchers. Jeg ser hva du gjør, men jeg skal passe på at alltid er likt. Det viser seg at langsiktig så er det givers som alltid klarer seg best, selv om de er de som ikke tenker på hva man får ut av det. Når du skaper verdi for andre så kommer en annen verdi til deg i en eller annen form. Det gjør dere kjempebra i finance innovation. 


Simen: Takk. 

 

Silvija: Simen Armond, head of project development i finance innovation-klyngen i Bergen, tusen takk for at du var her med oss og snakket til oss om åpen innovasjon og pay it forward i Bergen. 


Simen: Takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.