LØRN case C0438 -
LØRN. STARTUP

Susanne Gløersen

Founder and Sustainability Strategist

Sustainable Insight

Greentech redefined

Hvilke spennende selskaper innen greentech vokser frem i Norge nå? Og hva er «vertical farming»? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Founder and Sustainability Strategist i SustainableInsight, Susanne Gløersen, om fremtidens grønne løsninger.
LØRN case C0438 -
LØRN. STARTUP

Susanne Gløersen

Founder and Sustainability Strategist

Sustainable Insight

Greentech redefined

Hvilke spennende selskaper innen greentech vokser frem i Norge nå? Og hva er «vertical farming»? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Founder and Sustainability Strategist i SustainableInsight, Susanne Gløersen, om fremtidens grønne løsninger.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

28 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn.tech. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er Greentech eller Clean tech. Gjesten min er Susanne Gløersen som er gründer og bærekraftstrategist i Sustainable insight. Velkommen!

SG: Takk!

SS: Susanne, jeg får bare advare helt til å begynne med at jeg kommer til å rote med Susanne og Susanna. Der jeg kommer fra ender alle jentenavn på A, og dermed så roter jeg med alt annet. Du jobber med en ny form for Greentech som er mye mere målbar, og sensorbelagt og smart og connected. Og dette her tror jeg er en ny æra for ny red teknologi. Rett og slett fordi vi nå begynner å skjønne hvor det monner og hvordan. Og du prøver å hjelpe folk å anvende dette her på så smart måte som mulig. Og det skal vi snakket mye om.

Før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem Susanne er og hva som driver henne?

SG: Ja, jeg har vært innenfor bærekraftige investeringer veldig lenge. Jeg brøytet meg inn i feltet i 2010. Jeg har vert i Karneg, Nordea, Forvaltning som bærekraft strateg. Og har nå mitt eget rådgivingsselskap og sitter i styret til Deep Tech fond som skal investere i bærekraftig teknologi blant annet. Men hva som driver meg er hele tiden å raketere videre for det er jo det grønne skiftet. Komme oss til et lavkarbon samfunn. Så alt som kan være med å akselerere det, og ikke minst alle mulighetene dette grønne skiftet gir.

SS: Ja, hva utdanning har du?

SG: Jeg har økonomi fra NHH og BI. Og vært en runde også i USA. Tatt masse fag på bærekraft der jeg har kunnet, og jeg er jo en evig lærer og utforsker. Så jeg kommer rundt på det meste.

SS: Misforstå meg rett nå med det neste uttrykket. Husker du når du ble Klimaradikalisert?

SG: Jeg tenker ikke på meg selv på den måten. Jeg tenker at dette er supersmart og fremtidsrettet. Men hvordan jeg kom borti dette, det skjedde på ett veldig spesielt øyeblikk. Jeg brakk foten på Kite-surfing i Venezuela, og måtte tenke nytt om timeplanen min. For jeg hadde vært i Canego og bare jobbet med aksjeanalyse. Tenkte det kan jeg ikke gjøre. Skrev til Røde Kors, var i Venezuela og hadde en venninne som snakket om CCR. Og det synes jeg egentlig var for soft. Men kom hjem og tok det faget, og det var bare mitt beste fag. Og der snakket vi om oljefondet og ansvarlige investeringer, og det var der det startet 2012. Og det var sånn moment in time hvor man bare skjønner at alle bitene vil falle på plass. Så finans, men at det kan knyttes sammen med blodomløpet i samfunnet, å være en kilde til mye bra. Så etter har det vært full pinne.

SS: Og det er da spesielt klima siden av CCR?

SG: For meg er dette egentlig veldig mye main stream, men ja klima og miljø. Noen er opptatt av begge deler. Nå er jeg også opptatt av diversity, men sånn grunnleggende så er det klima og miljøtematikk.

SS: Jeg jeg har blitt klima radikalisert. Vi har en norsk gründer som heter Andreas Thorsheim og jeg ertet han for at han nå har blitt ganske ivrig på klima på et tidspunkt for et år siden eller sånn. Også ba han med les en bok eller to, og etter å ha lest de bøkene så har jeg blitt også mye mer kompromissløs høres rart ut, men vi må gjøre noe som faktisk koster, også på kort sikt hvis vi skal klare å unngå de mer og mer realistiske mørke scenarier med mer enn 2 graders oppvarming osv. Og vi må endre måten vi gjør mye av det vi gjør, og det som er så fascinerende. Jeg har vært der i styret i noen store finansielle institusjoner, hvor vanskelig det er å lage økonomiske systemer som støtter det skifte. Fordi på kort sikt så må dette koste, og noe må ta på seg noen ekstra kostnader. Noen må gi fra seg noen muligheter for inntjening, for å spare oss alle sammen de enorme kostnadene som kommer til hele samfunnet og hele verden hvis ikke vi begynner å rydde opp i dette. Fremtiden til forsikringsselskapene, fremtiden til jordbruks industrien, fremtiden til meteorologien vår, fremtiden til alt er egentlig ganske så ødelagt hvis ikke vi begynner å gjøre det som er nødvendig i dag. Jeg har hørt på «The Bank of England» med Mark Carney, som snakker utrolig spennende om hvordan de skal lage finansielle modeller, vi klarer ikke å bli enige om noe karbonprising som er høy nok. Men han sier at dette er ikke tragedy of commons som er den problemstillingen hvor alle kyrene sine gresse litt for mye, hver ku i seg selv er ikke noe problem, men det er helheten som ødelegger til slutt hele jordet. Dette er tragedy of horizons hvor vi ødelegger ting på lang sikt, men på kort sikt så lønner det seg bare å kjøre på litt. Hvordan lager vi noen finansielle modeller som setter prisingen riktig når det er tradgedy of horizons. Det er kjempevanskelig. Ja men om vi begynner med bevissthet.

SG: Ja, og prising.

SS: Og der jobber du nå. Du prøver å finne ut hva ting er å hva de bør koste?

SG: Ja. Vi har ekstremt dårlig tid. Vi er på vei til prikk prikk prikk. Så vi må gjøre mye.

SS: Der må jeg stoppe deg. For veldig mange voksne sier at de der Greta Thunberg greiene, det er Greta som er problemet osv.

SG: Nei. Hun har rett, de har feil. Vi har ekstremt dårlig tid. Tenk så mye infrastruktur og bygg vi låser inn nå, som står kjempe lenge. Vi er altfor sent ute. Innen 12 år må det være gjort ekstremt mye, og Limits to growth som Randers skrev for mange tiår siden, som sa vi måtte endre kurs. Vi har ikke gjort det enda. Det går bare i feil retning.

SS: For vi skal alle bare tjene litt til?

SG: Ja. Også er man fat and lazy. Det er vaner. Og derfor må vi ha nytt tankesett. Og det er her jeg jobber mye fordi, det som er bra nå er at finansnæringen har våknet opp til å snakke om klimarisiko. Det er stuerent for Gutta på Aker brygge og snakket om klimarisiko i finansnæringen, og det er kjempebra. Men utfordringene med det er at vi må ha kapital til løsningene. Det blir så mye snakk om risiko, vi må snakke mer om mulighetene. For det er en utfordring. Hvis ikke får nok penger inn i alle disse løsningene, fordi vi kan ikke risikokvotere en bærekraftig fremtid. Vi må investere i løsninger i dag, for å realisere den i morgen. Så mitt fokus, pluss at jeg er veldig mulighets orientert. Hvis det er store utfordringer, så betyr det stor forretnings-og investeringsmuligheter. Være med å levere løsningene, så det jeg har fokus på nå, og jeg har sett at jeg har jobbet med alle akter av klasser. Og mye børsen, men jeg ser at løsningene kommer ikke på børsen. På børsen er det mye gamle teknologier.

SS: Når du sier løsningene, mener du nye finansielle instrumenter, eller mener du med penger for bygge bransjen også?

SG: Jeg vil hoppe litt over spørsmålet, til mulighetene. Starte i den andre enden. Istedenfor hvordan skal vi rigge det finansielle systemet, det kan vi også snakke om, regenerativ økonomi. Men heller gå mer på hva kan gjøres mer desentralisert. Og der er fokuset at etter å ha tatt in tematiske aksjefondene som er Grønne, veldig mange av løsningene kommer i alle sektorer. Og de grønne løsningene er teknologiorientert. Så for det første kommer løsninger utenfor børsen, og det gir jo mening, for der er mye av den nye innovasjonen og teknologien og forretningsmodellene som er mer distruptive, som er med og kreativt ødelegge å bygge opp nye systemer. For det handler det også om. Matsystemet fungerer ikke, kraftsystemet fungerer ikke. Så vi må gjøre mye med systemene våre. Og det jeg er opptatt av med teknologien er at det ikke bare er fornybar energi vi trenger. Elektrisitet står bare for 25% av globalt Co2-utslipp. Det er derfor Bill Gates igjennom Energy breaktrough ventures også invisterer i jordbruksteknologi, i eiendomsteknologi, transport, renere stål og sement osv. Så vi trenger omstilling av alle sektorer, og det er mulighet og løsninger som er kjempe smart. Eiendomsteknologi, bygg står for 40% av globalt energiforbruket, og 30 prosent av Co2 utslippet. Det er veldig lite bruk av teknologi enn så lenge, så det er ekstreme muligheter for å dra ned utslippene våre, gjennom også at man sparer energi og kostnader.

SS: Jeg har lyst å spørre deg også litt ut ifra norsk perspektiv. Har Norge særskilte muligheter, og kanskje særskilt ansvar og så?

SG: Ja, definitivt. Jo mer ansvar vi har, jo mer ansvar må vi ta.

SS: Men med Olje og gass. Verden kommer ikke til å klare seg uten, og vårt velferdssamfunn. Det er veldig lenge til det mange industrielle prosesser og noe av den tunge transporten kan klare seg helt uten olje og gass. Det er utrolig store muligheter i å gjøre den oljen og gasse vi har mer resirkulerbar, mere miljøvennlig når den brukes. Enn å insistere på at alt skal skje bare via fornybare kilder. Så det å finne de riktige miksene er det vi er ute etter.

SG: Ja, pragmatikk tar det langt. Det er en overgang. Men når det er det grønne skiftet, så blir det alltid så veldig ofte snakke om energibransjen. Men jeg prøver hele tiden og dra det over også på andre områder som også er superviktig. Sånn som jordbruket som sto for 25% av utslippene. Og det ikke bare kyrene. Bruk av gjødsel er jo ikke klimavennlig. Så ja, vi kommer til å ha olje og gass en stund. Men det som kanskje er lettere å ta tak i er jo nettopp, nå som det kommer kjøtt produsert i laboratoriet. Det å bruke droner og sensorikk i jordbruket for å gjøre det mer effekten, også kan det være mye økonomi og verdiskapning forbedringspotensialet. Så hvis man tenker muligheter i dette skifte, så er det store utfordringer. Men sånn som sensorikk som man kan bruke i veldig mange industrier for å overvåke og optimalisere. Det er på en måte litt lettere å ta tak i. Hvis du er selskap da. Se på Destructive technologies som kan ekspandere raskt, og kjempe business case. Eller vil man være med å gjøre oljen litt mindre brun. Det handler om det som gir mye effekt, og som er smarte og spennende vekstmarkeder. Og det handler også om å være med å bryte opp de eksisterende systemene våre. Sånn som maktsystemet for eksempel.

SS: Så for eksempel dette med bedre utnyttelse mat, mindre svinn, bedre logistikk i butikkene- Jeg har hørt på en mat-konferanse nylig, mye snakk om bærekraft. Men det var nesten likestilt med begrepet vegetarianisme eller veganisme, og det var liksom som om akkurat det alene var det eneste problemet vi har når det gjelder bærekraft. Derfor er det utrolig spennende det du gjør nå prøve å få folk til å se mange forskjellige muligheter i hver sine kjede. Distruptive jobber nå med noe heter Waste iq, når snakket med dem som er en utrolig kul måte å sensorbelegge avfall systemene våre. Og prøve å forstå systemisk hvor er avfallet kommer fra, hvordan skal vi fordele de kostnadene. Og dette er byer etterhvert vært veldig interessert i. Og det å forstå at sirkulariteten er ikke der, før du er lukket sirkelen.

Men, du sier at det har blitt helt ok for finansgutta og putte penger inn i Green tech også. Eller er du fortsatt en kamp fordi det er helt andre forretningsmodeller, eller hva opplever du der.

SG: Det jeg sa er at det nå er stuerent å snakke om klimarisiko på Aker Brygge. Det var det ikke for noen år siden. Da var vi litt færre som snakket om det. Og det er kjempe bra. Men ja, det er mye fokus på grønne investeringer. Bare se Finansavisen i det siste. De grønne aksjer på børsen i Norge har gått veldig mye bedre enn mange andre. Og det er en interesse for Greentech. Utfordringen likevel er at mange tenker veldig smalt. Om hva Green tech er. Det er bare fornybar energi, så det blir veldig smalt. Også er det mange som har brent seg på den forrige Clean tech bobblen. Og siden disse løsningene er nye, så er mange finans aktører for konservative og tradisjonelle til å investere. Så det er fortsatt utfordringer å få nok kapital inn i løsningene. For sånn som Christiania Figueres, som ledet FN i klimaforhandlingene sa, det er ikke nok penger som flyter inn i de grønne løsningene for å etterse det omfanget og farten som vi trenger. Så det er fortsatt utfordringer blant investorer å forstå omfanget.

Omfanget og løsningene har liksom et nytt tankesett.

SS: Bill Gates prøver noe veldig spennende der. Problemet er at dette her må skje på offentlig nivå, og saklig nivå rundt omkring hvis det skal monne. Eller hva tenker du?

SG: Nei, det vil jeg ikke si. Det som er spennende er at det komme smarte og connectede løsninger som åpner for vanlig tech investorer. Så veldig mye av dette feltet som handlet om hardware og høy investeringer og har beveget seg til mye mer lett investlige venture investeringer. Men det er klart at noe av det krever andre type, mer langsiktige investeringer. Vi har hatt mange sesjoner og panel på dette, og det er sånn som Nordsjøen som er en svensk Tech investor, sier at det er veldig mye spennende super visjonært disruptive løsninger, men som en ventureaktør kan du ikke investere i det.

SS: Du nevner noen veldig spennende internasjonale eksempler, en er Beyond meat. Det vil jeg gjerne du sier litt om. Og si litt om de norske vertical farming.

SG: Beyonde meat er kanskje favorittselskapet mitt. De lager super gode burgere av erteprotein og bruker rødbet saft for at det skal se helt ut som en vanlig burger. Og den er supergod. Så dette er et Amerikansk selskap som har hatt høyt profilerte investorer i kjøttbransjen selv med Tyson Foods, som har gjort det kanonbra. Det var den første veganske kjøtt produsenten som gikk for en IPO, altså en børsnotering. Og aksjekursen har gått i himmelen.

Jeg vet ikke om det er fire eller fem hundre prosent de har åpnet. Så hvor vil du putte pengene dine? Men kjøttprodusentene taper andeler, veganske produkter har gått kjempebra. Hos kolonialen var Beyond meat den mestselgende burgeren deres. Dobbelt så mye som neste burger på listen som var et kjøtt burger.

SS: Men for en mor som meg som må få grønnsaker intravenøst i barna, hvis det smaker som kjøtt og de ikke vet at det ikke er det, så er jeg den første som løper og kjøper.

Norwegian JOR, hva er det for noe?

SG: Det er mange spennende tema, så vertical farming er også kjempespennende! Det at man gror innendørs grønnsaker lokalt, og uten bruk av pesticides. Og nesten ikke så mye vann, å bruke LED lys belysning.

SS: Vertikal, så langs en vegg?

SG: Nei, kasser oppover. Mange meter opp i taket. Og vi trenger mer mat. 70% mer innen 2050. Og vi trenger å ha det mere lokalt tilgjengelige. Og jordbruket som opplever veldig mye utfordringer fra klimaendringer. Så det med matsikkerhet på tvers av land. Så vi må produsere mer lokalt. Og folk vil ha mere oversikt over hva de spiser. Også er det noen klimabetenkeligheter, det tar opp mye plass og elektrisitet. Men JOR er ett norsk selskap jeg var på ett seminar med for litt siden. De er enda oppstartsfase, men de har høye ambisjoner og skal sette ut å gjøre dette.

SS: In farm og Modern meadow, hva er det?

SG: Infarm er det samme vertical farming fra Berlin som har ekspandert til veldig mange land. Og de har også kjøleskap i matbutikker, hvor det dyrkes grønnsaker. Så kunden kan plukke grønnsakene selv. Morden medo er også et selskap som jeg anbefaler litt, så ta en titt på YouTube og se videoene, for det er kjempespennende. De dyrker fram ett lærmateriale som man kan spraya på ting, eller lage lærprodukter av. Så det jeg sier er hvem vil ha kuskinn, når vi kan få lær fra laboratoriet billigere og raskere og med tilsvarende funksjonalitet eller finere.

SS: Veldig kult. Noe som du synes er spesielt bra fra Norge? Når det gjelder sensorteknologi anvendt på mat, eller sånn. Ser du noe fordeler der?

SG: Jeg synes jo disruptive Technologies er ett kjempe spennende selskap, som viser mulighetene som ligger i både teknologi og bærekraft. Keep it for holdbarhet på mat, Saga robotics som har robotikk i jordbruket. Og så kan det bli en utfordring derfor, for hvis alle mister jobben sin. Men det er en del spennende norske selskaper.

SS: Du nevnte en bok som heter «Gray Rayno» av Michelle Vuker som god anbefalt lesing. Hva er det?

SG: Det handler om at det er veldig mye som kommer imot oss av endring, som vi egentlig ser eller har mulighet til å se. Det er veldig mye signal i det. Men vi mennesker har en tendens til å ikke endre oss i tide. Typisk klimaendringer. Vi vet de kommer, men på samme måte som vi utsetter lesing til eksamen, så utsetter vi dette. Og klimaendringer er en trussel, og risiko. Men det er også en ekstra mulighet.

SS: En av de skumleste videoene jeg har sett i til livet mitt. Det var sånn amatørvideo av folk som var på en strand på Thailand også på at tsunamibølgen kommer mot dem, og diskuterte. «Se der, nå skjedde det noe rart med det skipet der og sånn». Våre menneskelige muligheter til å tolke signaler som ikke vi har sett før, eller i den konstellasjonen før. Og nå er det nok forskere som har sagt hvilken vei det går, så det er virkelig på tide å skjønne.

SG: Og det handler jo om mange ting. At vi er gjennomsiktige. Og hvis det blir for mye snakk om så stenger folk av. Så vi må snakke om mulighetene.

SS: Susanne, har du et sitat som du har lyst å legge igjen som en gave til våre lyttere?

SG: Jeg har mange sitater. Men ett som jeg har satt alle høyst, det er noe Johan Rockström sa som har ledet Stockholm Resilience centre. «What is utopik today might be the solution tomorrow, because things change so fast». Så aldri stopp å tenke utopisk, for det som kanskje virker utopiske dag kan være løsningen i morgen, for tingen endrer seg så raskt.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hva vil du at det skal være?

SG: Da vil jeg gjerne gjenta det med at det er en ny æra innenfor grønn teknologi, som gir muligheter på tvers av sektorer. Og også er smart å connected.

SS: Veldig bra. Utrolig spennende og inspirerende samtale Susanne Gløersen fra sustainable insight. Tusen takk for at du minner oss på at konstruktiv og konkret utopi kan være veien inn i fremtiden. Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.


Who are you and how did you become interested in technology?

I’ve worked with sustainable investing and recently as a sustainability strategist for years across the ecosystem of finance. Now I run my own consultancy firm, SustainableInsight. My way into tech was through sustainability. I came to see that most green solutions across sectors and systems will be driven by technology.


What is the most important thing you do at your work?

I endeavour to accelerate the pace and increase the scale of the green transition by helping financial players and companies to commercialise and capitalise on sustainability.

What are the central concepts in your tech?

Sustainability and technology are converging to make sectors and systems more efficient, productive and well-functioning, with less environmental impact.

Why is it exciting?

There is so much exciting tech and growth markets to invest in, and it is motivating to gain insight into how the convergence of sustainability and technology will be shaping our future. We will see drones flying people and tending farmland, vertical farming, mostly lab-grown meat – and so much more.

What do you think are relevant controversies?

We cannot just romanticise about technology. New tech alone will not save us. We also need to shift mindsets and practices, and not squander gains in energy efficiency.

Your own favourite projects?

Some of my private initiatives include providing insight into green tech and helping to facilitate increased capital to green tech. I have also launched a platform called The Sustainable Opportunity Initiative to provide more insight into this area.

Your other favourite examples, internationally and nationally?

In foodtech, my favourite examples are Beyond Meat and Modern Meadow. Proptech is making great use of sensors and software. I like the use of sensors, robotics, drones and AI in agtech (precision farming). In vertical farming, Norwegian JOR and InFarm are doing great work, and when it comes to material production Modern Meadow is a great innovator.

Who are your customers?

I am still a relatively new company, but with my background from the finance ecosystem, my customers include financial players and companies (large and small).

What do we do particularly well in Norway?

Collaborative spirit. Norway is so small, that it is easy to find each other and collaborate.

A favourite future quote?

“Never stop talking about what is utopian. What is utopian today can be the solution tomorrow, because things change so fast” - Johan Rockström.

What is the most important thing to remember from our conversation?

That we are in a new era of green tech across sectors and systems, and that it is increasingly smart and connected.

Susanne Gløersen
Founder and Sustainability Strategist
Sustainable Insight
CASE ID: C0438
TEMA: SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
DATE : 190624
DURATION : 28 min
LITERATURE:
“The Grey Rhino” from Michele Wucker
YOU WILL LØRN ABOUT:
Det grønne skifte
Sirkularitet
Vertical farming
Bærekraft
Klimaendringer
QUOTE
"Teknologien vil drive mye av den nødvendige bærekraftutviklingen og raskt akselerere den nødvendige grønne overgangen."
More Cases in topic of SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
#C0323
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Datasimuleringer for bærekraftig landbruk

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Matsvinn i dagligvarebransjen

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Ikke vær lat - redd mat

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go