Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er Lørn.Soc eller samfunnsaspekter ved teknologi. Spesielt da hvordan man tilrettelegger for innovasjon, og samarbeid i nye former for klynger. Gjesten min er Henrik Hatlebrekke som er leder for Mobilitylab, og en partner ved start up lab i Oslo.

Henrik Hatlebrekke: Tusen takk for det.

Silvija: Du har vært i min stol før. Du har rett og slett vært en av våre intervjuere der vi snakket om droner for lenge, lenge siden i tidligere Lørn. Og det var kjempegøy å se deg i action der. Nå er du da den jeg intervjuer, og dere har et utrolig spennende prosjekt her i Startuplab som går på å samle folk innenfor innovasjon i transport. Ikke mot å snakke alt for abstrakt og lobbyistisk om regulering som må på plass og sånt, men heller komme i gang med prosjekter.

Henrik: Yes.

Silvija: Og det har vi lyst til å lære mer om. Før vi kommer dit, kan du si litte grann om hvem du er, litt om Startuplab også, og hva er det som driver deg? Hvorfor i all verden vil du ha en mobility lab?

Henrik: Ja. Nei, superkort om meg selv, jeg kommer egentlig fra Bergen, studert på handelshøgskolen i Bergen så jeg er egentlig blåruss. Men har nå rotet meg bort i teknologi verden gjennom Startuplab. 

Silvija: Du er en superoptimistisk blåruss, fordi du smiler alltid når jeg ser det og det er et veldig fint utgangspunkt for å være sånn gründerpappa.

Henrik: Ja. Man må jo prøve å være litt positiv. Det er jo mange som har ganske sånn ambisiøse, hårete mål her så de trenger jo litt oppmuntring.

Silvija: Ja. Jeg skal ikke spørre deg hvorfor Oslo, men jeg kan heller kanskje si at du er sikkert en del av den gjengen som hjelper med å starte Startuplab i Bergen også.

Henrik: Ja vi har vært med da i det lasset alle sammen egentlig. Men det er klart det er ekstra gøy å se at det ble Bergen. Og det ble valgt på bakgrunn av blant annet det som jeg jobber mye med, som handler om å knytte næringslivet tettere på de startupene jeg jobber med. Og i Bergen så er det et veldig spennende næringsliv. Det er et ganske annerledes næringsliv enn det som er i Oslo. Så det er klart at det varmer jo en patriots hjerte det at det ble Bergen. Så får vi se hvordan det går da, det er fortsatt veldig tidlig. Men alle tegnene så langt er veldig positive.

Silvija: Ja. Fortell litte grann om… altså vi snakket med Rolf blant annet fra Startuplab så vi vet litte grann, men minn os litte grann på hvem dere er, hvor mange bedrifter dere jobber med og sånt.

Henrik: Så Startuplab holder til oppe ved Forskningsparken her i Oslo. Også nå et lite kontor i Bergen. Har holdt på med det vi gjør i nesten ni år. Som i bunn og grunn handler om å hjelpe norske teknologistartups. Måten vi gjør det på: vi investerer i noen av selskapene og vi hjelper så mange av selskapene som vi klarer til å hente penger andre steder, altså i vårt nettverk. Vi driver med det som, jeg har ikke noe bedre ord enn inkubasjon, men altså vi har jo et fysisk lokale her oppe på 3000 kvadrat der det sitter enn 350 ish gründere til enhver tid. Fordelt på ca. 80 selskaper, så det er ganske stor aktivitet på huset her. Og det skal være fleksibelt, det skal være lett å være gründer så når du kommer inn så er alt fra kontorer til plasser til hjelp med regnskap og revisjon og advokater. Det er liksom et system rundt det som gjør at du som gründer skal kunne fokusere på å bygge produkt og bygge team og hente penger, for å utvikle bedriften og komme deg videre. 

Silvija: Det jeg syntes er så flott med Startuplab, er at dere har så relevante gründere, altså dette er underselskaper som relativt fort, altså alle tror det skal skje på et år eller to men 3-4-5 år klarer å selge til store kunder og en del av dem blir også kjøpt opp av veldig store internasjonale industrielle aktører.

Henrik: Det er riktig. Hvis man skal prøve å spekulere i hva som kan være grunnen til det, så vil jeg si at… Det er sånn klisjé for alle i denne bransjen sier det samme og det er at det handler om menneskene og ikke idéene. Det er noe som vi har sagt siden starten som vi fortsatt tror veldig sterkt på fordi, idéen og forretningsmodellen og alt rundt, det endrer seg 100 ganger underveis. Men det som ikke endrer seg det er folkene. De er de samme og deres evne til å løse problemer so oppstår, finne nye løsninger og endre seg. Selv om noen sier at det er klisjé, så er det det viktigste kriteriet for hvem vi slipper inn. For vi har en sånn heldig situasjon at det er flere som har lyst til å være her enn det vi har plass til. Og hovedkriteriet er rett og slett flinke folk som har lyst til å være med å bygge noe stort og som vil ta imot tips og råd og som er villige til å dele med de rundt seg. Da får vi et miljø her opp som, ja, kanskje kan skape noen bedrifter. 

Silvija: Veldig gøy. Så jobber dere ganske spennende med storbedriftsmarkedet også. Dere på en måte er innovasjonspartneren deres. Og nå har dere begynt å gjøre det på klyngebasis også, hvor dere har tematiske satsninger og din satsning er mobility.

Henrik: Yes.

Silvija: Hvorfor det?

Henrik: Vi begynte for, jaa, nesten to og et halvt år siden så var det egentlig et push fra partnere. Bare for å forklare superkort om partnerne våre; vi har nå 20 av Norges største selskaper som partnere. De er med å sponse og funde noe av det vi driver med her, men de er også der for å finne potensielle samarbeidspartnere, oppkjøpskandidater og teknologileverandører som kan løse problemer som de har og som ikke de store selskapene nødvendigvis er perfekt rigget til å løse selv. Så vi blir på en måte en del av deres eksterne innovasjon da. Så det var et push fra noen av partnerne våre spesielt det som het Møllergruppen som nå er Møller Mobility Group. Som sammen med Startuplab og Posten og Oslo kommune og Telenor og Circle K og etter hvert også NSB, nå VY. Sikkert noen jeg har glemt i farten som ønsket at vi skulle ha et ekstra fokus på mobilitet og transport. Og hvis du kjenner de aktørene som jeg nevnte der så er jo de alle innenfor én eller annen del av liksom transport bransjen. Enten de selger bil eller drivstoff eller opererer busser og taxier og whatnot. Så det var egentlig våre samarbeidspartnere som ønsket mer innsikt i hva som skjer på teknologifronten, på startup fronten, hvilke selskaper er det som oppstår, hvilke utviklinger er spennende. Og da også utover det som skjer her på huset. For vi har jo begrenset antall kvadratmeter, begrenset antall bedrifter. Hvis det kommer masse spennende i Trondheim i Stavanger i Bergen. I hele landet egentlig, og hvis du heter Møller så kan det godt være at du er kjempeinteressert i å finne selskap som jobber ut i fra Sandnes, som har en eller annen relevant teknologi for deg og da er det ikke så viktig om de sitter her eller der. Så det er derfor jeg etablerte Mobilitylab som jeg har hatt ansvar for siden da. For å kartlegge det landskapet i hele Norge. Og for å drive aktiv kobling mellom våre partnere og startups rundt om kring. Det var et langt svar.

Silvija: Nei det er veldig, veldig kult, men jobber dere med konkrete prosjekter eller? Altså det er med innovasjon så er det ofte et problem at alle venter på hverandre. Men går det an å starte smått når man har så store partnere? Eller kanskje det er der Startuplab kommer til sitt fulle? 

Henrik: Jeg tror svaret er ja. Det går an å starte smått. Og det er heldigvis nå mange gode eksempler på konkrete prosjekter, ofte betalte prosjekter, pilotprosjekter mellom våre partnere og startups i dette kalde uformelle nettverket da. Og det er hvert fall det som motiverer meg, det er konkrete avtaler, det er noe som bidrar til at spesielt kanskje startupene kommer seg videre, de får validert produktet sitt. De får validert teknologien. De får superverdifull tilbakemelding fra, ja, tidvis krevende kunder. 

Silvija: Men dere kobler rett og slett?

Henrik: Ja. 

Silvija: Dere har laget en slags plattform hvor man kan plugge inn startupene på tvers av behovene til disse mobility aktørene?

Henrik: Ja. Det er riktig.

Silvija: Så gøy.

Henrik: Også er vi jo en liten og lett organisasjon så vi drar ikke veldig mange av disse prosjektene på egenhånd. Det må partnerne våre og startupene selv gjøre. Så vi kan få bitte litt fødselshjelp, men i det store og hele så må de gjøre jobben selv. 

Silvija: Er det noen internasjonalt som du ser på som viktige inspirasjonskilder, som inspirerer dere rett og slett. Du nevner Über, Lyft og Wim. 

Henrik: Ja. Det er jo altså transport er jo kjempestort ikke sant. Det handler om alt fra levering av varer og mat hjem på døren til selvkjørende biler og delte el scootere og alt imellom. Så det er et veldig bredt domene. På transport så syntes jeg de du nevner der er inspirerende i den forstand at de satsningene de gjør er skikkelig hårete. De er superambisiøse og store. Og det handler om ikke bare å knytte sammen persontransport som vi kjenner det, med klassiske vareturer. Men det skal knytte sammen med sykler, el sparkesykler, offentlig transport og etter hvert litt frem i tid selvkjørende biler så vi tenker veldig helhetlig. Så det er et eller annet hårete med de ambisjonene som jeg syntes er veldig inspirerende da. 

Silvija: Det er ikke bare inspirerende , det er også demokratisk og viktig for jeg tenker at de som sitter på all vår transport også kobler det mot de som leverer elektriske sparkesykler eller trikker. De sitter på egentlig offentlig informasjon av ekstrem viktighet og det å kunne beholde denne informasjon blant disse norske aktørene på tvers av deres segmenter. Eller altså markeder da. Ville vært en kjempeviktig ting for at Norge kan planlegge sin transport politikk fremover. Så sånn sett syntes jeg dere gjør noe utrolig relevant i forhold til tilgang på data og tilrettelegging for ny datapolitikk for transport.

Henrik: Og det er jo et, syntes jeg, et av de meste spennende områdene fremover som det snakkes ganske lite om for det er litt sånn usexy med, ikke sant, for det er så utrolig…

Silvija: Vi har hørt tilgitt og data og pasientjournaler og… men vi skjønner ikke hvor viktig det er.

Henrik: Nei og i transport nå så er det så utrolig oppstykket og delt med alle de forskjellige datakildene. Det er som du sier alt fra sparkesykler til… altså utvalg av sensorsystemer som står langs vei, i vei, det handler om tunell sikkerhet, parkeringsdata. Altså det er utrolig mange kilder også er det en ikke veldig tydelig politikk på nettopp dataeierskap, hvem har lov til å profitere på og selge videre og hvem har ikke. Det er heller ingen, så vidt jeg vet, som har klart å få til en helhetlig løsning som gir de som styrer å bygge byene våre den innsikten du trenger. Så du kan få den på bil, kanskje buss, og bysykler de er kjempeflinke på å være åpne. Oslo bysykkel for eksempel. Men det er ingen så vidt jeg vet som har klart å knekke den helhetlige og samle alle de datakildene og gi spesielt kanskje byene da, og myndighetene det styringsverktøyet de trenger. 

Silvija: Er det noe vi gjør unikt godt i Norge? Er det noe som gir oss grunn til å satse på mobilitetsdata som den neste oljen for eksempel.

Henrik: Ja det er noe vi gjør unikt godt i Norge. Jeg vil kanskje ikke si at det handler om mobilitetsdata. Jeg syntes det er spennende og veldig viktig, det ville jeg ikke trukket frem som der vi er aller best. Men der vi er steike god, det er jo på elektrifisering. Og det handler ikke om å kjøpe masse Teslaer fra Elon Musk og Co. For det er egentlig ikke så vanskelig. Det er et game subsidier og fordeler og goder å ha el biler. Men det som handler om elektrifisering altså, rundt disse bilene, infrastruktur, ladning, delt ladekapasitet, en del områder som ikke elektrifisert enda. For eksempel varetransporten er jo i veldig lav grad elektrifisert selv på varebil nivå. Elektriske taxier, ferger, fly… altså det er et kjempespennende området hvor Norge ligger dødslangt fremme. Jeg tror det er litt sånn noe folk kanskje ikke helt har tatt innover seg hvor stort det skiftet er. Hvis du tenker at hver eneste ferge i hele verden skal være batteridrevet, så er det noen helt vanvittige investeringer.

Silvija: For det er et veldig viktig poeng du trekker frem her. For jeg tror folk henger seg veldig opp i hva er Norges unike fortrinn, og vi liker alle sammen, har tillit og dugnad uten å nødvendigvis være presise på hvorfor. Men dette her med at vi har fantastisk infrastruktur som gir grunnlag til mer innovasjon enn de fleste andre steder i verden tror jeg vi undervurdere konsistent og det er veldig spennende at dere satser enda mer ambisiøst på det. Det er jo sånn innovasjon egentlig foregår da. Verdensledende i noe hvert fall. Er det noen i Sverige eller Finland som dere ser opp til eller parallelt til?

Henrik: Ja. Spesielt faktisk i Sverige så har de, igjen så handler det litt om hårete mål og ambisjoner. De har en del programmer spesielt rundt Göteborg. Det er noe som heter Drive og noe som heter MobilityXLab som er på et hvis ikke helt ulikt det vi driver med her. Kanskje i enda større grad rettet mot industrien, ikke så mye med det startup fokuset som vi har. Og de har jo en historikk for å produsere biler, utvikle biler og teknologi. Spesielt innen sikkerhetssystemer i biler. Altså det sitter noe helt rå kompetanse så det er et sånn området jeg i hvert fall ser til som jeg syntes at ikke holder tilbake for noen andre miljøer i nesten hele verden. Det syntes jeg er kult rett bort i Sverige.

Silvija: Hva pleier du å tenke som den viktigste suksessfaktoren for det dere driver med? Hvordan ser suksess ut om 2-3-4-5 år?

Henrik: For meg så er det å knekke den koden for hvordan vi får de store aktørene, de som vi kaller våre partnere, men også andre store aktører innenfor transport, til å gjennomføre mye flere prosjekter. Ordentlig prosjekter. Altså om det er på RND nivå eller kommersielle pilotprosjekter. Men det å få opp volumet på antall prosjekter der man tørr å jobbe sammen med startups, tørr å teste ut ny teknologi som ikke kommer fra en av de store gigantene. Vi får det til til en viss grad nå, men det er mye kulturelle greier og innkjøpsregler, men vi skulle kunne fått opp takten der til at det blir sånnn… den dagen vi ikke klarer å følge med på alle prosjektene som skjer da har vi suksess.

Silvija: Da er vi nærmere målet.

Henrik: Suksess for meg hvert fall. 

Silvija: Veldig bra. Har du et sitat som du har lyst til å legge igjen til våre lyttere? Som en liten gave.

Henrik: Ja det må være … Man blir jo veldig ofte spurt ‘når kommer disse selvkjørende bilene og det har jeg dessverre ikke noe svar på. Men et sitat som jeg ikke husker hvem som sa som jeg syntes er veldig godt.

Silvija: Amaras teknologilov eller noe sånt noe.

Henrik: Ja. Eller hvert fall det med at vi har en tendens til å overvurdere fremskrittene på kort sikt, men undervurdere fremskrittene på lang sikt. Og det er noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i da. At vi liksom bli sånn overambisiøse om alt vi skal klare før jul, men veldig passive over hvor er vi om ti år da. 

Silvija: Bare se tilbake ti år tilbake og se om denne verden hadde vært mulig å forstå eller forutse.

Henrik: Ja, ja.

Silvija: Også tar vi alt det her for gitt også ler vi litt av disse selvkjørende biler somler fortsatt litt ikke sant. 

Henrik: Ja definitivt det er et godt eksempel. 

Silvija: Hva er det viktigste poenget fra vår samtale? Hva vil du at folk skal huske?

Henrik: Det er at hvis vi skal få til det som jeg definerer som suksess, som er veldig mye mer prøving og testing av nye teknologi i samarbeid mellom store og små. Så er ikke det noe vi som en organisasjon eller ikke engang myndighetene klarer å fikse alene. Da må alle menn og kvinner på dekk også er det noe som vi må få til sammen da. Men jeg tror at hvis vi får til det så kommer vi til å få opp innovasjonstakten, vi kommer til å få til flere bra selskaper, bra teknologi som er utviklet i Norge på raskere tid. Og det må jo på et eller annet vis være et mål.

Silvija: De store må slutte å være redd for å jobbe med de små. Det er tidskrevende men det er også utrolig utviklende.

Henrik: Jeg tror det.

Silvija: Ja. Henrik Hatlebrekke, leder for MobilityLab i flotte StartupLab, tusen takk for at du var med oss i Lørn og at du inspirerte oss i fremtidens transport og innovasjons evne.

Henrik: Tusen takk for at jeg fikk være med.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.