LØRN Case #C0457
Teknologi for bedre økonomiske valg
Hvordan plukker vi opp informasjon fra en regning for å si noe om hvor bra en leverandør passer for deg? Og hvordan kan du gjøre bedre økonomiske valg med Payr? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CDO & Co-Founder, Payr, Åste Einn, om hvordan du kan forbedre ditt finansielle liv.

Åste Einn

CDO & Co-Founder

PAYR

"Bruk masse tid på å forstå folk, deres utfordringer, irritasjoner og ønsker. Før og under utviklingen av tjenester og produkter."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 29 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Utdannet kunstner, men ramlet inn på interaksjonsdesign av en tilfeldighet, var på ingen måte interessert i teknologien, kun problemløsning og forstå hva mennesker trenger. Men! Selvfølgelig gikk veien til teknologi! Fortsatt er jeg mindre interessert i teknologien som sådan, men veldig interessert i hva den kan gjøre for oss mennesker.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å hjelpe folk med deres finansielle liv. Økonomi er vanskelig, og vi vil gjøre det lettere å ta gode økonomiske valg.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Menneskene som skal bruke teknologien, altså sluttbrukerne.

Hvorfor er det spennende?

Fordi mennesker er komplekse og irrasjonelle- og jeg elsker å forstå hvordan andre tenker.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det at vi mennesker tror vi går rundt og er rasjonelle, men at vi egentlig tar veldig mange valg med krokodillehjernen vår, eller Homer Simpson-hjernen. Folk snakker mye om “kunden i sentrum” nå, men jeg tror vi har en lang vei igjen til å virkelig forstå mennesker. Og det er på det store plan; forretningsidé som funker for folk, men også ned i en setning på en webside. Folk forlater tjenester de ikke forstår.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Altså, livet er aller mest Payr, Payr og Payr. Og det andre jeg presser inn er- å få flere kvinner i tech.

Dine andre favoritt-eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg liker det som gjør livet lettere, eller mer oppdagende, eller som utnytter noe som ikke før har vært utnyttet. Airbnb er et gammelt eksempel, men noe som svarer for alle de “kravene”.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Alle jobber vil sannsynligvis eksistere i en kombinasjon med teknologi. Men her trengs det masse forskjellige yrker- vi trenger filosofer til å diskutere etiske valg, som for eksempel om vi kan fjerne malariamyggen. Ellers vil jeg si å være kritisk til kilder er ekstremt viktig kunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

No Isolation og Remarkable.

Et favoritt fremtidssitat?

Einstein: “If I had an hour to solve a problem I’d spend 55 minutes thinking about the problem and five minutes thinking about solutions”.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Bruk masse tid på å forstå folk, deres utfordringer, irritasjoner og ønsker- før og under utviklingen av tjenester og produkter.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Utdannet kunstner, men ramlet inn på interaksjonsdesign av en tilfeldighet, var på ingen måte interessert i teknologien, kun problemløsning og forstå hva mennesker trenger. Men! Selvfølgelig gikk veien til teknologi! Fortsatt er jeg mindre interessert i teknologien som sådan, men veldig interessert i hva den kan gjøre for oss mennesker.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å hjelpe folk med deres finansielle liv. Økonomi er vanskelig, og vi vil gjøre det lettere å ta gode økonomiske valg.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Menneskene som skal bruke teknologien, altså sluttbrukerne.

Hvorfor er det spennende?

Fordi mennesker er komplekse og irrasjonelle- og jeg elsker å forstå hvordan andre tenker.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det at vi mennesker tror vi går rundt og er rasjonelle, men at vi egentlig tar veldig mange valg med krokodillehjernen vår, eller Homer Simpson-hjernen. Folk snakker mye om “kunden i sentrum” nå, men jeg tror vi har en lang vei igjen til å virkelig forstå mennesker. Og det er på det store plan; forretningsidé som funker for folk, men også ned i en setning på en webside. Folk forlater tjenester de ikke forstår.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Altså, livet er aller mest Payr, Payr og Payr. Og det andre jeg presser inn er- å få flere kvinner i tech.

Dine andre favoritt-eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg liker det som gjør livet lettere, eller mer oppdagende, eller som utnytter noe som ikke før har vært utnyttet. Airbnb er et gammelt eksempel, men noe som svarer for alle de “kravene”.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Alle jobber vil sannsynligvis eksistere i en kombinasjon med teknologi. Men her trengs det masse forskjellige yrker- vi trenger filosofer til å diskutere etiske valg, som for eksempel om vi kan fjerne malariamyggen. Ellers vil jeg si å være kritisk til kilder er ekstremt viktig kunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

No Isolation og Remarkable.

Et favoritt fremtidssitat?

Einstein: “If I had an hour to solve a problem I’d spend 55 minutes thinking about the problem and five minutes thinking about solutions”.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Bruk masse tid på å forstå folk, deres utfordringer, irritasjoner og ønsker- før og under utviklingen av tjenester og produkter.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: PAYR
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190820
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Big Data
Tjenesteutvikling
Økonomi
AI
Markedsplassen

Litteratur:Predictability Irrational av Dan Ariely The Design of Everyday Things av Donald Norman

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Lytt #C0457

Tekst for Case #C0457

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fin tech, gjesten min er Åste Einn som er chief digital officer og med-gründer i Payr. Velkommen Aste!

ÅE: Tusen takk! og jeg er da med chief design officier.

SS: Chief design officier. Det skulle vi sjekket på forhånd. Ok, det er da like spennende det. Det er veldig fint at du vil være med å inspirere folk til å tenke nytt rundt finans her hos oss i Lørn. Vi skal snakke litt om hva Payr er og hvordan det passer inn i både det nasjonale og det internasjonale bilde. Og hva er det vanskeligste i det dere gjør, men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg.

ÅE: Ja hvem jeg er, det er jo mye. Jeg kommer fra en kunst bakgrunn. Skulle bli utøvende kunstner.

SS: Innen hva?

ÅE: Veldig mye, jeg jobbet med video, performance, skulptur. Maleri var vell ikke så mye. Illustrasjon installasjoner og lyd.

SS: Og at en kreativ sjel som deg endre opp i Fin tech, det er kjempekult!

ÅE: Ja, så jeg tok en u-sving etter bacheloren min. Endte opp på interaksjonsdesign. Tok en master i det, visste ikke hva jeg skulle bli da heller. Men jeg synes det var en veldig kul utdannelse hvor jeg lærte å jobbe med folk fra ulike bransjer, og jobbe med idé utvikling og finne ut av hvordan folk bruker det, eller hvilke frustrasjoner og irritasjoner folk hadde, som var grunnlaget for idéutviklingen. Også teste hele tiden underveis på folk.

SS: Ja. Du hadde bachelor i utøvende kunst, men det var i Norge?

ÅS: Malmö er master i interaksjonsdesign.

SS: Ok, spennende! Også kom du tilbake til Norge?

ÅS: Ja, det var fordi Malmö lider av veldig høy arbeidsløshet. Jeg klarte ikke å få jobb innenfor interaksjonsdesign. Og på det tidspunktet så visste egentlig ikke hva jeg hadde utdannet meg til. Også søkte jeg litt tilfeldig en jobb i Oslo, fikk den. Og to år etter vil jeg si var det jeg hadde utdannet meg til høyaktuelt, og alle ville ha interaksjonsdesignere. Så det var veldig tilfeldig.

SS: Gikk du rett til payr?

ÅE: Nei. Jeg jobbet som konsulent i flere år. Også etter noen år med det, så var det samboeren min, som har starta flere selskaper før, som ville ha meg med. Så det var litt diskusjoner frem og tilbake om det var lurt, både for oss som samboere og ja..

SS: Dere er fortsatt samboer?

ÅE: Vi er det.

SS: Det er krevende det å jobbe sammen med partneren sin. Det kan jeg skrive under på.

ÅE: Jeg synes det er begge deler. Det er også veldig mye støtte i det.

SS: Men det blir også praten rundt middagsbordet.

ÅS: Halve daten er jo å diskutere når det møtet skal skje, og hvordan det skal være og inneholde. Så det er kunne vi kanskje hatt litt mer adskilt.

SS: Payr. Hva er kongstanken og fortell oss litt om payr reisen.

ÅE: Det vi vil er å forbedre folks økonomiske liv. Gjøre det lettere å holde oversikt og kontroll på økonomien din, å gjøre gode valg. Det vi starta med var enkel regningsbetaling, så det å kunne tatt bilde av en fysisk rening og selvfølgelig få en efaktura. Vi var det første i Norge til å ha den funksjon. Vi var den første ikke-banken til å integrere med efaktur. Men så hele tiden så var det en lenger tanke, og det var at vi også skulle bli en markedsplass. Så hver gang du betaler en regning så vil vi også lese informasjonen på regningen din, med din tillatelse. Og deretter se hvordan du ligger i markedet. Og hvis du ikke ligger godt i markedet, tilby det noen andre. Så mye mer konkret: hvis du betaler strømregning, så sjekker vi den mot markedet og sier, du har en god avtale, eller du har en ikke så god avtale og her er det andre gode avtaler du kan få. Hvis du da velger å bytte til noen andre, så er det der vi tjener penger.

SS: Dere er altså en som gir transparent til regningsmarkedet?

ÅE: Ja. Og kjøp av produkt og tjenester. 75% av oss synes det er drit kjedelig å sitte å lete etter nye forsikring, eller om du har den beste forsikringen eller strømleverandøren. Vi gjør det ved store livsendringer sånn som å gifte seg, skille seg eller få barn. Men ellers sitter vi helt stille i båten.

SS: Og håper at det ikke skjer noe som gjør at vi må jobbe med det igjen.

ÅE: Ikke sant, så det var egentlig å ta bort noe av den byrden det er å gjøre noe som de fleste av oss ikke gjør.

SS: Men dere er for sluttkunder, eller for bedriftsmarkedet?

ÅE: Begge deler. Der er vi for sluttbrukere, men også for bedriftsmarkedet i form av at vi gjør avtaler med de leverandørene. De får kunder av oss billigere enn de ellers kjøper kunder for. Og i tillegg så er vi også nå b2b i forhold til det å lisensiere ut den OSCR scanneren vår. Så der har vi per dags dato en betalende kunde, og flere i loopen.

SS: Du sier dere hjelper folk med deres finansielle liv. Jeg har jobbet med banker. Vi har veldig mye know your costumer. Jeg føler at vi bruker de dataene rundt know your customer altfor passivt. Vi bruker dem for å sørge for at det ikke er noe kriminelt, ikke noe hvitvasking. Istedenfor så burde vi bruke know your costumer til å hjelpe folk å leve bedre finansielle liv. Vi kommer til å leve mye lengre tid i pensjonen, vi kommer til å ha helt nye typer sykdommer. Hvordan planlegger du ditt finansielle liv ut ifra hvem du er. Dere har etterhver samlet ganske mye data om folk. Dere har samlet mye data om deres finansielle liv. Hva burde vi tenke der. Hva er den store langsiktige tanken? En ting er at dere bygger inn ineffektivitet nå. Dere har bedre oversikt over alle mine regninger, enn det jeg har selv. Men kan dere gjøre mer for meg fremover, eller spør jeg langt utover det Payr skal tenke?

ÅE: Vi tenker både konkret, og her og nå, og selvfølgelig mye større. Og ideér er jo det vi ikke har mangel på. Men, jeg vil si det å forbedre folk sitt finansielle live handler mye om å forstå hva er det du vil, og ikke nødvendigvis hva er det du gjør. Så jeg for eksempel skulle gjerne tatt mer miljøriktige valg, handle mer miljøvennlig enn det jeg selv klarer til dags dato. Og det er jo fordi at jeg mangler informasjon, for eksempel om de leverandørene jeg bruker. Hvordan gjør de det. Så jeg vil si mye kunnskap om «human behavior». Det å klare å «nudge» folk som det heter. Og forstår noen om hva er det du ønsker, også hjelpe deg til å gjøre mer av det du ønsker.

SS Hvorfor er det til spennende, og hvorfor er dette kontroversielt? Hva tenker du på som interessante dilemmaer?

ÅE Jeg har jeg tenker noe av det vanskeligste vi gjør er å vite mye om folk. Fordi det er også farlig. For eksempel dette med å lese av informasjonen på regningene, det har vi diskutert masse internt også. Hvordan gjøre vi det og hvor mye intelligens skal du egentlig trekke ut av det. Det er forholdsvis ufarlig, men det er jo også regninger som er sensitive. Og de bruker vi jo ikke til noe. Men vi må vite at det er en sensitiv regning, også må vi oppbevare det sikkert. Men også hvis vi begynner å snakke om sånn «Hva er viktig for meg». Så er mine preferanser jo enda mer informasjon om meg. Begynner vi å snakke om familie, eller forhold, hvor du bor, hvor stor størrelse det er på det og hva er adressen. Forstå hva jeg handler. Det er jo mange som gjør det til dags dato. Google og Facebook vet jo masse om meg. Men jeg forholder meg ikke så mye til det.

SS: Det er det jeg mener. Som jeg også tror er en utrolig interessant debatt. I utgangspunktet kan Facebook og Google foreløpig bare det du forteller om deg selv i digitale medier, og eventuelt med GPS informasjon. Men payr, banker eller eurocard kan i prinsippet forstå hva folk virkelig gjør. En ting er hva du sier, men det du bruker pengene dine på forteller antagelig mer om deg enn noe annet. Det å forvalte denne informasjonen er ekstremt høypotent. Og ekstremt viktig at man har ett godt etisk kompass. Og sånn sett synes jeg det er spennende at det er et norsk firma som forvalter den type informasjon. For meg, istedenfor at det er noen andre stor internasjonale som skal bruke den for å selge meg enda mer av sine partnere eller noe sånt.

ÅE: Ja. Og vi ønsker å gjøre verden bedre, men det kan du stole på, og ikke stole på. Det sa jo Facebook også. Vi har aktivt i firma etiske diskusjoner. Fordi du kan alltid bruke informasjon til gode ting, og dårlig ting. Og det kan være små grenser som vipper deg over fra en side til en annen. Og det å passe på at det hele tida er for den sluttbrukeren, som skal bruke det til sitt beste. Og at de er klar over akkurat hva de sier ja til når, og vet hvordan du oppbevarer informasjonen, eller hva slags informasjon vi oppbevarer og ikke.

SS: Jeg tror det at dere har de diskusjonene og har noen prinsipper som dere blir enig om, tror jeg er den eneste måten man kan garantere at dette her har sjans til å gå bra. Hva slags teknologi er involvert i dette her.

ÅE: Vi bruker Google til alt. Så det ligger oppbevart på Google.

SS: Men dere samler informasjon, og det er egentlig en type big data utfordring det dere løser. Det er ikke noe å scanne problematikk eller sensor problem. Det dere gjør er å forstå folks regninger, som man kan forstå fra bilde eller en online feed så er det analyse av data?

ÅE: Ja, det er det jo. Jeg kan dessverre ikke så veldig mye av den teknologien, for det er ikke mitt felt. Men vi oppbevarer det på ulike steder. Så ingenting er oppbevart sammen. Hvis noen skulle klare å hacke noe, så har de én bit av informasjoen. Du får ikke regning med navn for eksempel. Så det er jo mye av sikkerheten. ikke nå nettopp så det er jo mye er sikkerheten og.. hva var det du egentlig spurte om?

SS: Er det stort sett big data problematikk? Er det cyber security problematikk som du nevnte, men det å forstå de dataene må vell også være spennende.

ÅE: Ja, og det det å forstå de dataene. Det er jo big data, men vi er jo samtidig forholdsvis små. Vi har forholdsvis håndterlig antall brukere til dags dato. Som er kjempebra læringsplattform. Sånn som det men analyse av regninger. Det har vi utvikla nå over to år, og vi ser på hvordan leser vi ulike regninger, hva er det vi trekker ut, hvor ligger det plassert på regningen.

SS: Jeg spurte deg hva er de viktigste prosjekter det siste året, og du sier at livet er mest payr, men i tillegg så prøver å presse inn flere kvinner i tech.

Når det når det gjelder payr så har det lansert markedsplassen i år. Hva er denne markedsplassen?

ÅE: Ja, det er da den som vil sjekke av regningen din mot matmarkedet, også score hvor bra den leverandøren er for deg, i forhold til resten av markedet. Og hvis svaret som kommer tilbake ikke er optimalt så vil du da få tilbake ett tilbud på en annen leverandør. Og dette gjelder, strøm, mobil og lån til dags dato.

SS: Dette med kvinner i Tech. Hva tenker du der?

ÅE: Det er for lite kvinner i teknologibransjen. Det er ikke noe nytt. Det er for lite kvinnelige gründere også, det er heller ikke noe nytt. Men det treffe meg veldig sterk, og det er jo fordi at jeg ser det kommer ur tjenester hvor det ikke er tenkt på kvinner. At Ford lansert en bil som ikke kunne bli satt opp av kvinner for at de måtte ha stemmegjenkjenning, og den bare registrert en mannestemme. Eller at Apple lanserer en helse app som ikke har tatt høyde for mensen. Det synes jeg er helt krise. Og det er massevis av sånne ting. Også det at det var to kvinnelag astronauter som skulle på oppdrag og de hadde bare en kvinnelig romdrakt. Det er veldig flaut. Og det er mange måter å gjøre dette på, selvfølgelig. En måte er å bruke en test å passe på at du har med kvinner i bruker testene. Men du må ha kvinner med i hele prosessen, fra det å finne ut av hva er det som er problemet, til å lage ideene, til å utvikle dem. For vi har litt ulike hjerner, og vi må ha med det perspektiv også. For vi er halvparten av befolkningen. Men det gjelder forsåvidt hele mangfold skalaen, det gjelder ikke bare kvinner og menn. Vi har jobbet veldig strategisk med det. Å ha et mangfoldig team, fordi vi ønsker å lage en internasjonal tjeneste. Da må du ha med folk som ikke bare er nordmenn som har gått på norske skoler i stor grad.

SS: Enig. kultur er veldig viktig for hvordan man løser problemer. Og det er kjempeviktig å ha med at også kvinner blir ignorert i prosessen. Men sier at hør her, dette er både dårlig HR politikk og kunde politikk og alt mulig.

ÅE: Ja. Men heldigvis så er det god statistikk om hvordan du tjener mer penger ved å ha kvinner. Spesielt også høyere opp i ledelsen, så det er største salgsargumentet.

SS: Hvorfor henter dere inspirasjon fra? Du nevnte to eksempler for meg tidligere som egentlig er langt utenfor Fint Tech, og det er Airbnb, og Crisper. Hvorfor inspirerer de deg?

ÅE: Jeg synes det de har fått til, det er å utnytte et potensiale som var der som ikke var brukt. Og å løse et problem, eller gi mer opplevelse. Det er noe jeg har kjent på når jeg reist. Jeg skulle gjerne vært nærmere på de som bor her. Når Airbnb først kom, så reiste jeg alene en uke til Praha, bodde i en leilighet hvor det bodde andre folk samtidig. Det var helt supert, de tok meg med ute på ting. Couchsurfing hadde det tidligere, men det var litt mer hippie versjonen. Airbnb på en måte renvasket det og gjorde det både billigere nærere og kunne forflytte seg. De har jo også skapt problemer, så det er må nevnes. Også at de har økt boligprisene i populære byer det er et problem.

SS: Men sånn er det med all ny teknologi, de løser noen problemer å skaper noen nye. Også er spørsmålet om hvordan vi klarer å løse de nye problemene igjen.

ÅE: Akuratt. Og Crisper er en teknologi som gjør at du kan klippe i DNA og sette det sammen igjen, så du kan liksom fjerne biter av det. Som gjør at du for eksempel kan fjerne malaria ved å ta bort den delen av genet i myggene. Så det er jo helt sykt. Du kan også forbedre syn, fikse kroppen. Men det kan jo ha enorm og helt fatale konsekvenser. Så igjen synes jeg den etiske diskusjonen er litt lite på banen i mange ting i teknologiutviklingen. Hvordan skal vi forholde oss til det som vi faktisk kan klare å gjøre nå. Hva kan være konsekvensene, er det en god ting eller en farlige ting.

SS: Jeg tror det starter med både kunnskap og fremtidstro. Og det ansvaret for at vi skal være med på løsningen, ikke bare kritisere alle problemer. Jeg tenker at de som gjør noe, er de som bestemmer. Og trenger vi flere eksempler på de som gjør noe. Jeg elsker et godt argument i disse podkastene, og du skrev noe i et av spørsmålene jeg spurte deg om. Jeg spurte hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden. Og du sier at det er mye. Det er både teknologi. Men også det å kombinere fagområder, og det er vi helt enig om. Men så sier du at det er nok mye av de mest hjernedøde yrkene som forsvinner. Og jeg har lyst til å krangle litt om det. Jeg tror ikke det er hjernedøde yrker. Jeg tror det er hjertedøde yrker som forsvinner. For jeg tror at maskinene kommer til å utkonkurrere oss på hjernekapasitet, de analysere raskere, når de har mer data enn oss. Men det å stille de riktige spørsmålene, å tolke de tvetydige og svare og det og ikke minst huske at det trengs fortsatt et menneske for å håndtere mennesker. Vi kommer alltid til å ha noen spørsmål som teknologi ikke helt skjønner fordi det er så mye samfunnskontekst, kultur og kunst-greier i oss at det at det er liksom ustrukturert bart. Hva tenker du om de hjertedøde yrkene? En megler tror jeg kommer til å kunne erstattes ganske bra av en robot, mens en sykepleier tror jeg aldri blir erstattet.

ÅE: Og det er jeg jo helt enig. Jeg mener mer å stå i kassa og selge matvarer. Det er på vei ut allerede. Men jeg tror for eksempel sånn som sykepleier eller alle ting som involverer mennesker kommer vi til å ha ganske mange mennesker i, men jeg tror også sykepleier jobben kommer til å forandre seg og behovet kommer til å reduseres. Fordi at vi kommer til å ha roboter rundt oss som gjør mye av det. Og sånn ser jeg for meg samfunnet. At egentlig mange yrker vil finnes, men det vil være færre, det vil være annerledes, også vil du ha masse hjelp av roboter.

SS: Her er min oppskrift for å fikse samfunn i fremtiden. Jeg tror ikke det bli færre sykepleiere i fremtiden. Jeg tror heller ikke det blir færre frisører, massører og turoperatører. Jeg tror at alle de oppgavene som krever sosial deltakelse kommer vi mennesker til å prioritere fremover, men ykepleiere må lære seg å bruke både roboter, VR og AI og alt mulig. Men behovet for sosialt samvær kommer til å være like stort. Og jeg tenker i min generasjon: Der snakker man om at det blir en sånn demografisk bombe i forhold til hvor mange av oss som lever lenge. Det er noen som sa at vi trenger 50000 flere sykepleiere for å håndtere min generasjon gamle. Og det er ikke nok damer i dette landet til å dekke det behovet, og selv om man bruker roboter for å skifte på senger og alt mulig, så trenger du mennesker som du kan se i øynene og få litt trøst fra.

ÅE: Det er jeg helt enig. Men det kan hende at det er nettopp de yrkene som oppstår også. Fordi det er vanskelig se inn i fremtiden. Jeg har selv jobbet i hjemmetjenesten i 3 år. Jeg gikk fra og kunne sjonglere tiden litt, sette meg ned å drikke en kopp kaffe men de som var mest ensomme. Til å stå med stoppeklokke på slutten av de tre årene. Da var ikke den jobben gøy lenger. Jeg mista verdien, hvorfor jeg synes det var en bra jobb. Fet var fordi jeg kunne møte de folka, å hjelpe de som trengte det ekstra. Og det kan jo hende blir egen jobber også. Det sosialisere sammen. For det er det stor mangel på. Spesielt blant eldre, men det er også mange unge som er ensomme. Kanskje det vokser noe ut av det.

SS: Ja, enig. Har du noe lesing som du har lyst til å anbefale?

ÅE: Nå har jeg egentlig ikke snakket noe om dette. Men det er liksom litt rundt tema det med «human behaviour». Det å forstå folks oppførsel uten å høre på det de sier. Og det at vi går rundt og tror at vi er så rasjonelle og logisk hele tiden. Også er vi egentlig alt annet enn det det. Det synes jeg er veldig spennende felt. Det er den som heter «predictability irrational» av Dan Ariely. Den viser veldig godt hvordan små endringer i design påvirker oss veldig mye, eller hvordan vi oppfører oss i en gruppe. I forhold til hvordan du tror rasjonelt at du selv ville oppført deg før du går inn i gruppa. Det er igjen litt sånne ting som du kan gjøre veldig god tingene med, og veldig vonde ting med. Og for eksempel, hvis du blir utsatt for vold så er det mye verre at du har 20 personer rundt deg enn hvis du er en person rundt deg. Sannsynligheten for at noen griper inn er større når du er en.

SS: Fordi er det mange så tror man at noen andre for å ta seg av dette her?

ÅE: Ja, eller hvis noen andre ikke griper inn sånn leser vi situasjonen som «ok».

SS: Også nevner du «The design of everyday things». Hvorfor det?

ÅE: Den snakker veldig mye om også hvordan du skal designe ting, og det kan være fysiske ting. Den ble skrevet før Internett eksisterte i det hele tatt, eller i hvertfall før det var stort. Men hvordan små endringer kan enten irritere å gjøre at du stopper med en ting eller gjøre ting kjempe lett. Og, det går jo rett inn i kjernen på det jeg jobber med. Det å forstå hva folk alt fra de store problemene de driver med, til å sitte å teste appen for å se liksom «Å ja, nå nølte du fordi det sto noe feil på den appen, det må vi fikse» så helt ned til detaljer, om du må følge med på alt.

SS: Har du et sitat som du har lyst til å legge igjen til våre lyttere som en liten gave?

ÅE: Ja, jeg er ikke så veldig glad i sitater. Men derfor går jeg all in med Einstein «If I had an hour to solve a problem, I spent 55 minutes thinking about the problem, and five minutes thinking about the solutions». Og den synes det er bra, fordi jeg synes vi altfor ofte hopper til løsninger uten å egentlig har forstått hvor det virkelige problemet ligger.

SS: Det vanskelig for oss utålmodig da.

ÅE: Jeg kjempe utålmodig. Men jeg liker å grave in a problemet.

SS: Jeg tenker at antageligvis det å finne riktig retning, er noe man sparer 90% av kostnadene på. Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være.

ÅE: Det er at du må finne problemet, og behovene. Både før du starter, men også underveis mens du jobber med ideér og konsepter. Når du lager skisser, og når du lager Appen. Alltid sjekk med mennesker underveis gjennom hele prosessen.

SS: Hva er det de egentlig trenger, ikke hva de tror de trenger i utgangspunktet?

ÅE: Absolutt. Og når er de forvirret, er det ting de ikke får med seg? Det er ting man må ha øynene på hele tiden.

SS: Veldig bra. Også prøv payr! Åste Einn, Chief design officer fra Fin Tech selskapet Payr. Tusen takk for at du var med oss her i Lørn i dag og inspirerte folk til å tenke nytt, både rundt interaksjonsdesign, hvordan kunstnere blir gode Fin Techere og behovet for mangfold i alle yrker fremover.

ÅE: Tusen takk for at jeg fikk komme!

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podkast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.



Quiz for Case #C0457

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0457 FINTECH Teknologi for bedre økonomiske valg - med Åste Einn

1 / 3

Er Payr egnet for sluttkunder eller bedriftsmarkedet?

2 / 3

Hvordan oppbevarer Payr kritisk data?

3 / 3

Tror Silvija såkalte “hjernedøde” jobber kommer til å forsvinne i framtiden?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her