Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med kompetanseforum Østfold og vekst i Fredrikstad. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er materialteknologi og gjesten min er Hans Fredrik Sandberg. Han er Seal Expert ved Seal Engineering AS, velkommen.
Hans Fredrik Sandberg: Takk for invitasjon.
Silvija: Jeg tror du er min første sealing expert så jeg gleder meg ti å lære hva det er for noe. Dere driver med noe spennende plastikk teknologi.
Hans: Plast og gummi. Polymere materialer er jo et litt mer vitenskapelig navn
Silvija: Ja. Vi skal se hvordan vi klarer å gjøre det til et ordentlig sexy podkast tema.
Hans: Ja!
Silvija: Før vi gjør det, kan du si litte grann om hvem Hans Fredrik er og hvorfor han liker å jobbe med Polymerere?
Hans: Jeg er 54 år, har tre barn og et ganske vanlig familieliv. Av interesser å liker jeg seiling, ølbrygging.
Silvija: Det er bra utgangspunkt for de her i Fredrikstad, begge deler?
Hans: Ja! Også vil jeg si at jeg er mer enn vanlig nysgjerrig på ting. Så det er kanskje der det kan kobles opp mot sealing expert.
Silvija: Ja. Hva slags øl brygger du?
Hans: Det er alt mulig. Lyst og mørkt. Svakt og sterkt.
Silvija: Er det noen spesielle kryddere du går for?
Hans: Nei, jo, jeg syntes jo amerikansk pale ale er veldig bra. Om sommeren er det fint å ha det.
Silvija: Veldig bra. Polymerere. Hvorfor og hva skal man med det?
Hans: Det firma jeg jobber i, Seal Enginering, vi lager tetningsløsninger. Og det er noen små enheter som sitter inne i maskiner og utstyr. Som holder medet inne i maskinene tett så det ikke kommer ut. Som regel er det ganske vanskelig å forklare hva tetninger egentlig er. Men jeg har tenkt på noen eksempler. Så for eksempel hageslangen, det er en Gardena kobling, og i den sitter det en liten O-ring.
Silvija: Eller så drypper det.
Hans: Ja, eller så drypper det. Og sånn blir det også i maskiner og utstyr, der drypper det olje eller så kommer det andre medier ut eller inn da.
Silvija: Ja og noen steder er det verre enn andre steder sånn som store olje kabler under havet og sånt.
Hans: Ja så den type kobling som den Gardena koblingen, det er i prinsippet det samme som sitter på havbunnen der hvor du kobler et såkalt juletre på et brønnhodet. Men i stedet for sånn som på Gardena som er liten så er den kanskje én meter i diameter.
Silvija: Ja fortsatt laget av polymer?
Hans: Fortsatt… ja noen av de delene er laget av mer polymer materialer som plast og andre gummityper.
Silvija: Kan du forklare hvorfor man bruker polymer som plast eller gummi i stedet for metall på mange av disse stedene?
Hans: Mange av tetningene de sitter steder hvor det er bevegelse. Hvis du da har tetninger av metall, det har du for så vidt i bensinmotorer. Der har du stempelringer. Men veldig mange andre samlinger så er det sånn at metalldelen vil skrape opp og gjøre at det blir mer og mer lekkasje etter hvert. Så det er derfor vi begynte å bruke sånne ringer da sånn som en O-ring eller andre typer utforminger av plast og gummi.
Silvija: Du er i utgangspunktet material teknolog eller?
Hans: Jeg har gått på maskin ingeniør i Trondheim. Men jeg kunne i utgangspunktet nesten ingenting om polymermateriale før jeg begynte på siv-ing i 2005.
Silvija: Men hvorfor ble du fascinert av det.
Hans: Det var vel litt kanskje at jeg var nysgjerrig. Det var det jeg gjorde da jeg begynte, jeg skrev opp en lang liste med alle mulige forskjellige materialer. Det var så nytt alt sammen, som jeg følte at jeg måtte finne ut av. Og det som er med de tetningene når de er i bruk. Det er at noen ganger kan det være ganske enkelt å lage en løsning når en kunde har et spørsmål. Men det kan være ganske komplisert også og vanskelig å få til. Det må være mye testing og prøving før man finner en løsning som fungerer.
Silvija: Ja.
Hans: Og da i den sammenhengen så kan vi jo også bruke simulering for å på en måte lage… man kan bruke dette begrepet ‘digital drilling’ her også.
Silvija: Ja?
Hans: Så da i stedet for å lage en fysisk prøve å ha en fysisk maskin hvor man gjør en test. Det er ganske krevende tar lang tid, og ressurser og realisere. Mens et dataprogram som kan vise deg hva som vil skje når du bruker tetningen det sparer mye tid. Men der er da dette som material teknologi som kommer inn der det er egentlig å forstå hvordan polymermaterialer oppfører seg. Det er en ganske annerledes historie enn med metaller. Så jeg har tatt med meg en liten metallfjær kan du kalle det for. Det er en papirklemme hvor på en måte fjær elementet er et tynt stål blad. Og for de som hører på radio kan man tenke på en klesklype. Når vi klemmer på den så vil kraften være helt konstant. Så fra fysikken så har man en formel som heter at kraft er lik en konstant ganger bevegelsen. Mens for polymermaterialer, da er formelverket som skal til for å fortelle hvordan polymer materialer oppfører seg når det påføres krefter, det er veldig avansert.
Silvija: Ja. Det oppfører seg forskjellig fra det lineære.
Hans: Ja ikke lineære materialer også noen andre betegnelser for det faktisk. Ja så hvis du hadde lagd denne papirklemmen av noe polymermateriale som er fleksibelt. Så vil først kraften være på den du setter på, Men når det går en stund kanskje et halvt minutt eller minutt. Så er kraften redusert til halvparten kanskje.
Silvija: Fordi materiale har tilpasset seg.
Hans: Ja, så det tilpasser seg litt til kreftene det blir utsatt for.
Silvija: Men derfor kan du også få til mer komplekse ting med disse materialer, men det er også vanskeligere å beregne.
Hans: Ja. Vanskeligere å beregne.
Silvija: Og hva er det Seal Engineering gjør spesielt godt? Hva er prosjektene dere er mest stolte av?
Hans: Vi har veldig mange kunder så det er nesten vanskelig å trekke frem noen.S
Silvija: Men det er type store produksjonsanlegg eller?
Hans: Nei det kan være til olje og gass, de som lager utstyr til det i Norge. Så for oss er det bra at bransjen er så stor i Norge fordi vi har så mange kunder innenfor den gruppen. Et annet eksempel er til vannkraft, der har du noen forskjellige turbintyper. Blant annet Kaplan. Det er en stor propell omtrent som på en påhengsmotor. Der vrir de bladene for å tilpasse vannstrøm og effektivitet. Men vridningen den skjer som oftest så skjer det ved at det er trylalikkmaskiner inne i navet, som må ha tetninger.
Silvija: Ja.
Hans: Og du kan selv tenke deg hvor vanskelig det er å bytte ut der. De tetningene, så det må virke.
Silvija: Du har jobbet med noe som heter Finite Element Analysis i bedriften din. Hva er det for noe?
Hans: Ja det er på en måte et databasert beregnings system. Hvor man tar det objektet du har lyst til å finne ut av hvordan oppfører seg. Så deler man inn selve geometrien i bitte små biter. Så det er derfor det heter element metoden på norsk.
Silvija: Også kombinerer du?
Hans: Ja også kan du regne ut hvor mye disse forskjellige elementene vil bevege seg. Da blir jo det en firkant eller en trekant men mye lettere å regne på enn en hel kompleks geometri. Så det var NASA som faktisk sendte ut en forespørsel på det i 1965, så det her er jo mange år gammelt. Men da er det som sagt den material modellen, det er det vi jobber mest med nå. Det er å lage materialmodeller som faktisk gjør at digitale…
Silvija: Du forstår materialet også den digitale tvillingen?
Hans: Ja.
Silvija: Veldig spennende. Fordi med digitale tvillinger kan vi få til veldig mye av mekanikken. Vi kan forstå hvordan ting beveger seg og hvordan de vibrerer også, men selve materialnaturen, det var vanskelig å kode godt nok. Og det kan dere gjøre med det dere gjør nå?
Hans: Ja vi er inne i en utforskningsperiode for å finne en metode der som gjør at vi kan verifisere at modellen er god.
Silvija: Jeg må spørre deg et litt sånt dumt amatørspørsmål om plastikk. Fordi plastikk er et sånt materiale som alle elsker å hat for tiden. Men det er jo et fantastisk materiale hvor vi også glemmer at en glassflaske kan ha større karbon avtrykk enn en plastflaske. Det er bare at vi vet ikke hvordan vi skal bruke plastikken på en god sirkulær måte og på riktige måter. Hva tenker du om plast?
Hans: Plast er fantastisk men nå har jeg lært litt mer, så plast er jo ikke bare plast det er jo uendelig mange forskjellige typer.
Silvija: Riktig plast til riktig bruk?
Hans: Ja det må det være. Også sier du at den resirkuleringen den er kanskje… hvis vi kunne få til en merking hvor man kan sortere det. Vi har plast retur hjemme i husholdningen. Og fra mitt fagfelt så syntes jeg det virker litt rart, fordi i våre tetninger så kan vi ikke blande plast på den måte.
Silvija: Som vi gjør hjemme. Men i stedet for å si at man skal kutte ut all plast. Sånn som mine barn sier det. Burde vi heller si at man skal bruke plast riktig?
Hans: Ja det er nok sånn man må tenke. Jeg tror nok at vi kommer til å ha polymermaterialer i lang tid. Også har det jo kommet det som man kaller grønne polymer materialer som ligner på det vi har i dag, men er ikke basert på petroleums fabrikker. Plast er jo egentlig en slags del av den produksjonen.
Silvija: Ja. Tetrapak er et selskap som du bruker som eksempel på noen som er veldig flinke. Hvorfor det?
Hans: Det var under en forelesning hvor de presenterte hva de gjorde og det er jo en dynamisk prosess, de skal bygge en kartong av en flat pakkefilm som består av papp og aluminium og lim og forskjellige bærematerialer og sånt. Så blir det brettet i den maskinen og limt sammen i en slags sveiseprosess som de da klarte å simulere. Og det var veldig, veldig spennende.
Silvija: Ja det er produksjonsmetoden. Det var avansert på material forståelse er det det du snakker om?
Hans: Ja.
Silvija: Tetrapak er en unik suksess eksempel på hvordan bruke materialer riktig.
Hans: Ja. Det var jo inspirerende for meg da og se. Hvor langt kan man egentlig klare å komme. Det er jo artig.
Silvija: Men du, vi har vært altså veldig flinke til å forbedre en sånn produksjonsprosess, men du sier også at en dårlig tetning kunne forårsake Challenger ulykken. Altså det var noen som ikke beregnet riktig også eksploderte raketten?
Hans: Ja.
Silvija: Hva var det?
Hans: Der var det en moring som ikke tålte å bli kald og da oppstod det lekkasje av noe av brennstoffet.
Silvija: Og da skjedde det en eksplosjon som var uopprettelige.
Hans: Ja.
Silvija: Ja O-ringer er viktige altså.
Hans: Ja O-ringer er viktige.
Silvija: Watch your O-rings. Hva tror du folk skal lære. Hva ville du gjerne at folk lærte mer om for å være relevant i fremtiden?
Hans: Jeg tror at man burde oppmuntre både de som skal lære noe og lære bort, og satse mer på polymermaterialer, selv om plast er et slags styggord i dag også som du sa. Det er alt for mange som kan for lite om polymermaterialer.
Silvija: Jeg tror også dette her med at kjemien blir superhot igjen. Altså vi har gått en vei med digitalisering bort fra den fysiske verden. Men jeg tror at så lenge vi lever i denne fysiske verden og bryr oss om klima og alt mulig så tror jeg at nå kommer det en storhetstid for kjemikere igjen.
Hans: Ja jeg er enig med deg.
Silvija: Er det noen fordeler med å jobbe med dette her i Fredrikstad.
Hans: Det er historisk basert at firmaet oppstod her, så det kunne vært gjort andre steder det.
Silvija: Ja. Hva ville du anbefalt folk å lese for å forstå mer av hva du jobber med?
Hans: Det er et firma som heter Veryst Engineering. De har en nettside som heter Veryst.com, og der er det mye av spennende lesing som gjør at du kan skjønne at du ikke skjønner alt for å si det sånn.
Silvija: For material…?
Hans: Polymer materialer og simulering.
Silvija: Ja for polymer nerdene.
Hans: Ja du må nok være litt nerd det tror jeg er riktig.
Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen som avskjedsgave for våre lyttere?
Hans: Ja jeg har tenkt litt på det og en kvalifisert gjetting kan bli litt bedre med simulering.
Silvija: Kvalifisert gjetting blir mye bedre hvis man simulerer først og sjekker. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?
Hans: Jeg tror det er at polymer materialer er spennende det er fremtiden
Silvija: Lær polymermaterialene deres folkens.
Hans: Ja!
Silvija: Hans Fredrik Sandberg fra Seal Engineering tusen takk for at du kom hit og lærte oss om material teknologi.
Hans: Bare hyggelig.
Silvija: Takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.
© 2025 LØRN AS
