LØRN Case #C0470
Anvendt teknologi
Hvordan omsette ny teknologi til anvendelige produkter? Og er egentlig IoT noe nytt? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i NXTec, Tore karlsen om hvorfor datasikkerhet og digital sårbarhet er en kunnskap som må bli allmennkunnskap.

Tore Karlsen

Daglig leder

Nxtech

"Med stadig flere dingser og funksjoner koblet opp et verdensomspennende nettverk kommer vi til å se nye former for kriminalitet."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 22 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Utdanning og hobby?

Bachelor elektronikk, Kongsberg Ingeniørhøgskole, 1989. Hobby: fjord og hav som rekreasjonssted, seiling.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

50+ ingeniør, ikke arvelig belastet ved yrkesvalg, interessert i teknologi (elektronikk og motorer) siden ungdomsskolen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Omsette ny teknologi til anvendelige produkter.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

IoT, digitalisering, sensorteknologi, digital kommunikasjon og AI.

Hvorfor er det spennende?

Vi står ovenfor en digital revolusjon.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At IoT er noe nytt.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

State of the art teknologi for anvendt teknologi i kundeprosjekter. Beyond state of the art teknologi i FoU prosjekter sammen med forskningsintitutt og universitet. (Forskningsprosjekt sammen med Sintef og lokal bedrift Denofa. Teknologi for forutsigbart vedlikehold og optimal utnyttelse av råstoff og ressurser).

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

NFC-basert sensorikk.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Med stadig flere dingser og funksjoner koblet opp et verdensomspennende nettverk kommer vi til å se nye former for kriminalitet. Datasikkerhet og digital sårbarhet er en kunnskap som må bli allmennkunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er generelt kreative i Norge. Vår kultur og vårt samfunn underbygger kreativitet. Formuen som har oppstått fra olje/gass-virksomhet gjødsler allerede fremtidsrettet kreativitet.

Et favoritt fremtidssitat?

Mulighetene ligger foran oss

Viktigste poeng fra vår samtale?

Teknologi er bra for oss

Utdanning og hobby?

Bachelor elektronikk, Kongsberg Ingeniørhøgskole, 1989. Hobby: fjord og hav som rekreasjonssted, seiling.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

50+ ingeniør, ikke arvelig belastet ved yrkesvalg, interessert i teknologi (elektronikk og motorer) siden ungdomsskolen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Omsette ny teknologi til anvendelige produkter.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

IoT, digitalisering, sensorteknologi, digital kommunikasjon og AI.

Hvorfor er det spennende?

Vi står ovenfor en digital revolusjon.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At IoT er noe nytt.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

State of the art teknologi for anvendt teknologi i kundeprosjekter. Beyond state of the art teknologi i FoU prosjekter sammen med forskningsintitutt og universitet. (Forskningsprosjekt sammen med Sintef og lokal bedrift Denofa. Teknologi for forutsigbart vedlikehold og optimal utnyttelse av råstoff og ressurser).

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

NFC-basert sensorikk.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Med stadig flere dingser og funksjoner koblet opp et verdensomspennende nettverk kommer vi til å se nye former for kriminalitet. Datasikkerhet og digital sårbarhet er en kunnskap som må bli allmennkunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er generelt kreative i Norge. Vår kultur og vårt samfunn underbygger kreativitet. Formuen som har oppstått fra olje/gass-virksomhet gjødsler allerede fremtidsrettet kreativitet.

Et favoritt fremtidssitat?

Mulighetene ligger foran oss

Viktigste poeng fra vår samtale?

Teknologi er bra for oss

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Nxtech
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190916
Sted: VIKEN
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


IoT
Digitalisering
Sensorteknologi
Digital kommunikasjon
AI

2000+ lyttinger

Litteratur:http://NXTech.no NXTech.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Lytt #C0470

Tekst for Case #C0470

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med kompetanseforum Østfold og vekst i Fredrikstad. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er internet of things. Gjesten min er Tore Karlsen fra NXTec i Fredrikstad. Velkommen Tore.

TK: Takk.

SS: Dere har en spennende forretningsmodell hvor dere skal hjelpe startup bedrifter med å realisere litt uklar teknologiske drømmer. De har ofte en tanke om hvordan de skal tjene penger også må noen bygge eller designe løsningen for dem. Vi kommer tilbake til hvor det kan være spennende. Og hvorfor dette er morsomt å gjøre fra Østfold. Kan du si litt om hva er det som driver deg?

TK: I utgangspunktet så er jeg ikke født inn i noe teknologiske miljøer hvert fall. Men har vel hatt en interesse for teknologi egentlig fra første gang jeg kan huske… Sånn ungdomsskoletiden omtrent. Og jeg kjøpte meg faktisk en bok i elektronikk, og det synes vel mange av dem som var mine jevnaldrende at var helt underlig å drive på med det. Vi fikk også mange bøker på skolen og hadde ikke nok med skole greier der. Men jeg kan ikke påstå at det var begynnelsen på min karriere, for jeg har holdt på med mye i mellomtiden. Men igjen så er hvert fall utdannet ingeniør og har jobbet i ulike bedrifter opp igjennom. Store og små. Kommer opprinnelig fra Fredrikstad, men har vært på en turné rundt i Skandinavia i ulike bedrifter. Tilbake i Fredrikstad nå siden 10-12 år tilbake. Og drøyt det også når jeg tenker meg om. Og har holdt på med NXTec AS som bedrift de siste 11 år.

SS: 11 år. Og dere skal omsette ny teknologi til anvendelige produkter. Hvordan gjør dere det?

TK: Altså, vi blir bombardert med ny teknikk hele tiden. Og en ting er jo å si wow over alle ting som en ser blir publisert der ute som nye fremskritt. Men mange ganger så er det en vanskelig jobb å ta det fra publiseringen av en ny teknologi til å faktisk innføre det i anvendelige produkter. Og det har blitt en slags bane for oss hvor vi jobber til dels med gründere som kommer og presenterer en ny ide til et fantastisk produkt. Og vi bidrar med vår kunnskap om å realisere produkter. Og tatt det frem gjennom prototyping, kvalifisering, hjelper kanskje til å finne rett marked og distribusjonskanal. På den måten lykkes vi sammen med en gründer. Men skal også si likeså ofte, så er det en etablert bedrift som også kan komme til oss og som innser at det er en jungel der ute. Vi har en teknologi jungel i dag med mange nye begreper. Særlig innen kommunikasjon, internet of things og et stort krav om at ulike industrier skal digitaliseres. Det gir utfordringer for mange etablerte bedrifter også som må gjøre valget. Skal vi bygge opp den kompetansen selv, eller er det kompetanse som vi kan hente inn fra utsiden. Og på den måten så er vi på en måte en outsourcet produktutviklingsavdeling for etablerte bedrifter også. Som trenger den spisskompetansen innenfor temaer som internet of things, digitalisering, AI, edge computing, mange buzzwords der ute for tiden.

SS: Hvordan lærer du? Det høres ut som at du må lære ustoppelig rett og slett for å henge med og vite hva som er de nye mulighetene i de nye teknologiene.

TK: Ja, det må vi vel innse vi også. Det er en utfordring. Det er en kanskje litt vanskelig å del også å kommunisere overfor kunder også. Vi må faktisk sette av tid til å lære oss nye ting. Adoptere nye teknologier. Være den gode rådgiveren for gründere i forhold til å si at dette tror vi kan gjennomføres eller si at dette blir vanskelig, eller her kreves det mye mer investormidler for å lykkes. Men vi har sett etter å ha holdt på i 10-11 år at en veldig, veldig bra kombinasjon for oss er å jobbe sammen med forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler. Så pr i dag har vi en fordeling av oppdrag hos oss hvor ca. 80% er utvikling for rene kunder eller industrikunder. Siste 20% er deltakelse i forskningsprosjekter. Det gir en fantastisk mulighet for oss til å løfte blikket og se bra. Litt lenger fremover og å kunne eksperimentere og leke med nye teknologi.

SS: Jeg synes det er en veldig spennende trend at mer og mer forskning skjer nettopp i denne grenseflaten mellom de som anvender det veldig praktisk og ambisiøst og de som ser mer på trender og teori da. Kan ikke du fortelle om en eller to prosjekter som dere har?

TK: Hvis jeg skal ta et eksempel fra hvor vi jobber sammen med forskningsinstituttet så er det jo nærliggende å tenke på noe som foregår her i området. Vi starter i disse dager opp et prosjekt sammen med SINTEF og en lokal næringsmiddelprodusent med navn Denofa. Denofa kjøper soyabønner. Det kan hende at Denofa synes jeg forenkler dette veldig mye.

SS: Vi må det.

TK: Kjøper soyabønner og produserer soyamel, soyaolje, lecithin. Har en fin prosess for det her. Men ser at det er noen sårbarheter i prosessen sin. Ting går i stykker på ugunstige tider. Dem får ikke optimalt ut av råvaren. Så har vi da fått en utfordring. Kan vi bruke noe form for AI, ny type sensorikk som gjør at vi kan forutsi når det trengs vedlikehold. Klarer vi å forutsi at en motor ute i produksjon kommer til å ryke om to uker. Klarer vi å hente ut parametere fra råvaren som gjør at dem kan optimalisere prosessen sin mer enn det dem gjør i dag. Og gjøre seg mindre avhengig av nøkkelpersoner i produksjonen.

SS: Ja. Så det er productive maintenance.

TK: Productive maintenance er jo et nøkkelord i så måte, ja.

SS: Man legger inn sensorer i mange deler av produksjonen også sjekker man om ting vibrerer eller om noe begynner å lukte svidd. Hvordan funker dette i praksis?

TK: Ja, i praksis så kan det være som du sier at man kan begynne å måle vibrasjoner i motorer. Man kan se på en ting som vi skal ta i bruk her - og det er å bruke lydbilde. Sånn at man spiller inn lyden fra en viss del av prosessen. Også vet man at lyd bilde skal se ut på en viss måte.

SS: Lydbilde av for eksempel en soyamasse eller hva type?

TK: I produksjonsområdene der så er det mye støy. Det er motorer som går, det er belter som lager støy.

SS: Så lytter dere rett og slett etter ulyder?

TK: Ja. Så man spiller inn lyden over tid også ser man at dette er et normalt lydbilde. Også kan man da ved hjelp av AI begynne å analysere lydbildet og se at okey, nå får vi avvikende lyder på visse frekvenser og da kanskje sette på noen tiltak eller rett og slett si at her kommer det til å skje et brudd på tannhjulet. Man får en skade i prosessen da.

SS: Veldig spennende. Dette her er da overvåkning av produksjon i matindustrien. Dere har hatt noe mot tekstiler også?

TK: Ja. Internet of things brer seg jo. Det leser vi om og det hører vi. Og det når jo ut til alle bransjer enten det er medisin teknikk eller bilbransjen eller også et prosjekt som vi jobber i hvor tekstilbransjen også ser anvendelser av det. Hvor man faktisk bygger inn sensorer i tekstiler som vi skal ha på oss. Og dels så er det at man bruker det som en del av at man har sjekker at et plagg faktisk holder det vi lover. Men i neste generasjon så vil vi nok også se at plaggene inneholder sensorer som gir oss noen parametere på for eksempel fuktighet. Det kan være sensorer.

SS: Justere temperatur.

TK: For eksempel. Det kan også være at man i plaggene har sensorer som måler puls og litt mer, kall det medisinske parametre da. Eller kanskje ikke medisinske, men parametere som når vi er aktive, så er vi opptatt av noen ting da.

SS: Og hva er den spennende teknologiske utfordringen for dere da? Det er å finne riktige små sensorer som tåler vask og som kan kombineres med tekstil, eller? Hva er oppgaven?

TK: Ja, vi får jo noen nye utfordringer når man kommer med sånne anvendelsesområder. Så vi har sett på blant annet muligheten av å kunne kapsle inn sensorer som gjør at de faktisk tåler å gå igjennom en vaskemaskin. At man slipper å vedlikeholde dem ved å bytte batterier. Det er noen sånne praktisk utfordringer man får når man går inn i den bransjen.

SS: Åpner også opp spennende nye muligheter tenker jeg. I forhold til dette med sirkularitet og å vite hvor plagget kommer fra og hvor det har havnet. Det er en bransje som sliter litt med bærekraft også.

TK: Absolutt. Og det er jo en identifikasjon på tekstiler eller på tøyet er jo nesten noe man får på kjøpet.

SS: Jeg tenker på at man kunne tenkt seg - jeg jobber med en del prosjekter i DNV GL, og det er et utrolig morsomt blockchain basert prosjekt som lagrer historien til en vinflaske. Altså fra vindruer til produksjon, til flasking, til transport, til butikken og til den er i hendene til en forbruker. Hadde vært utrolig morsomt å lagre den tilsvarende historien til en goretex jakke med alle de toppene man har vært på også videre som den husker selv. Det er så utrolig mange muligheter for kul markedsføring og kul sikkerhets… Sånn HMS aktig anvendelser. At vi har bare begynt å se begynnelsen, da.

TK: Jeg tror også det. Vi ser begynnelsen og vi kommer sikkert også til å se anvendelser som vi kanskje vil tenke at “hva i aller dager drev vi med når vi lagde det produktet”. Men det er en naturlig vei som jeg tror vi må igjennom. Den teknologien som vi ser her nå, jeg har jo gått så langt som å kalle det en revolusjon. Jeg tror at det vil på en måte vokse inn i våre liv. Akkurat som en smarttelefon. Den har jo vokst inn i våre liv, så er det mange andre nye ting som vi kommer til å se nyttig anvendelser av.

SS: Ja, jeg spurte deg om noen kontroverser og du sier at en av de du synes er spennende er at internet of things er noe nytt og det er ikke noe nytt sier du.

TK: Ja. Mulig at det er litt arrogant å si det, men vi har snakket litt om det på lunsjbordet hos oss, da. Og vi føler at vi har jo egentlig jobbet med internet of things lenge. I hvert fall lenge før det begynte å stå om internet of things i la oss si vanlige publikasjoner. Det å koble ting til internett er jo ikke så mye hokus pokus med det.

SS: Men nettet har blitt bedre og chippene har blitt mindre. Sensorene har blitt billigere.

TK: Mulighetene i dag for å få mange, mange flere ting til å fungere i et nettverk er jo helt annerledes. Det er det ikke noe tvil om. Så både ting blir mindre, de bruker mindre strøm. Mindre utfordringer å få ting til å gå på batteri. Vi har nettverk som kan fange opp sensordata nært sagt alle steder. Godt hjulpet av mobiltelefon selskaper. Så mulighetene er jo selvfølgelig helt, helt annerledes i dag enn det som vi ser når jeg litt arrogant sier at vi har holdt på med internet of things for 10 år siden, vi.

SS: Det er det å se mulighetene tenker jeg, ikke sant. Det er det som er så spennende. Og det er der dere utøver deres yrke. De nye mulighetene som åpner seg når ting har blitt så billig som de er.

TK: Ja. Og det å faktisk lage gode anvendelsesområder for det.

SS: Du sier at du er en fan av NFC basert sensorik. Hva er det?

TK: Det er så at NFC ble introdusert for oss som en betalingsløsning for noen år tilbake.

SS: Near-Field Communication.

TK: NFC står for Near-Field Communication, nærfelt på godt norsk.

SS: Ja. Hva betyr det?

TK: Det er en kommunikasjonsmetode som ble introdusert i mobiltelefoner på et tidspunkt. I Japan rundt 2005 tror jeg det var. Og vi så det i Europa fra 2011-2012 og fått utbredelse som en betalingsløsning. Men det vi ser er at nfc - nærfelt, det har en tilleggsegenskaper hvis vi kan kalle det det i forhold til at man kan bruke det til kommunikasjon. Det vi er vant til er at vi tar en mobiltelefon og legger det på en betalingsterminal og 3 sekunder senere så har vi betalt for en kopp kaffe eller en bussreise. Og da er det kommunikasjon og identifikasjon som har skjedd i de sekundene. Men det som vi også kan bruke det feltet til er at man kan høste energi fra det. Og det gjør at man kan som jeg nevnte tidligere - vi ønsker å pakke inn sensorer så det tåler vann, temperaturer, og i og med at vi kan høste energi fra feltet så slipper vi å ha batterier i sensorer. Så når sensorer kommer i nærheten av et NFC felt så våkner den til live og begynner å gi fra seg sine sensordata. Og da kan vi bygge inn sensorer i byggematerialer. Vi kan putte det inn i kroppen. Det finnes nesten ingen begrensninger.

SS: Hva gjør unikt godt av dette her i Norge? Har du noen fordeler med å være i Norge når du jobber med internet of things relaterte anvendelser?

TK: Ja, å være i Norge er bra på den måten at vi har en infrastruktur som er svært, svært godt utbygd med veldig mange av dem vi kan samarbeide oss med. Tenk på mobilnett, fibernett og alt som trengs for å kommunisere digitalt. Også har vi også en kultur og en holdning særlig hvis jeg ser i min bransje som stort sett er ingeniør basert. Så er man veldig kreative, og vi har et arbeidsliv som gjør at man får lov å være kreativ også. Så at vi i Norge ikke skal kunne konkurrere med de beste miljøene sånn rundt omkring i verden ser jeg absolutt ingen grunn til.

SS: Vi har egentlig god erfaring med type radio teknologi og elektronikk og ganske mange av de involverte teknologiene. Og det er veldig spennende å se hvordan disse miljøene egentlig finner sine nisjer nå synes jeg. Skulle ønske dere var bedre koblet sammen, men det er kanskje det vi kan oppnå etter å ha laget nok av disse podcaster.

TK: Hvis man skal trekke frem den andre siden av det så er det kanskje der Norge er så veldig gode, da. På samordne og å systematisere.

SS: Finne koblingene.

TK: Der har vi et potensiale.

SS: Du mener at folk må lære seg mye mer om datasikkerhet og digital sårbarhet. Hvorfor det?

TK: Jeg tror det at det skal ikke mange hendelser til før en paranoia begynner å bre seg innenfor datasikkerhet. Når vi får så mange ting koblet opp i et nettverk og i Norge så er vi stort sett snille gutter og jenter. Vi respekterer at det her er andre sine ting og at vi lar det være. Mens det er ikke holdningen når man går litt på utsiden av Norge. Så hvis vi får noen hendelser hvor vi ser at kritiske data kommer på avveie, vi har sett eksempler allerde på at det skjer.

SS: Vi har ikke forstått de nye sårbarhetene godt nok, det er jeg helt enig i.

TK: Ja, ikke sant. Og hvis det brer seg en paranoia som gjør at det blir et hinder for at vi skal fortsette vår ferd - det er jeg litt urolig for også.

SS: Det jeg er opptatt av er at vi skal skjønne at det er ikke sånn at du bare nå kan velge å ikke bruke digital teknologi fordi det er liksom sårbart. Altså “there's no going back”. Det digitale er her, internett er her og vi må leve med det, men vi må lære at det åpner nye muligheter og skaper nye problemer. Og hvordan fikser vi konstruktivt de nye problemene er kjempeviktig at vi har en god dialog om. Og det kan vi ikke ha hvis vi ikke forstår litt av den teknologien tenker jeg.

TK: Nei, det er helt sant. Det ene er jo brudd på sikkerhet og data kommer på avveie, så det finnes jo fortsatt selv om det ikke gjør det så mye lengre, men at man tenker tap av arbeidsplasser når man holder på som man gjør. Digitaliserer og automatiserer, så er det en iboende frykt for endring av at det kanskje vil redusere arbeidsplasser. Men det er ikke veldig mange eksempler på at det skjer. Det er faktisk det motsatte som skjer ofte. At man effektivisere sin prosess. Man blir bedre og skaper nye muligheter. Man øker sitt volum i den industrien man er. Så jeg tror de fleste opplever nye muligheter.

SS: Jeg er helt enig. De som lærer de nye verktøyene blir bare bedre i sine gamle jobber.

TK: Nettopp.

SS: Har du et lite sitat som du vil ligge igjen til våre lyttere som en liten avskjedsgave?

TK: Muligheten ligger foran oss. Det er vel enkelt og greit sånn det er.

SS: Veldig nydelig. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva ønsker du at det skal være?

TK: Teknologi er bra for oss.

SS: Teknologi optimist altså?

TK: Absolutt.

SS: Tore Karlsen, du som ser mange, mange nye muligheter i ny teknologi. Tusen takk for at du var hos oss her i Lørn og inspirerte oss til å tenke bredt og praktisk når det gjelder anvendelser.

TK: Selv takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech


Quiz for Case #C0470

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0470 IOT Anvendt teknologi - med Tore Karlsen

1 / 3

Bedrifter får valget om å følge den digitale utviklingen når den melder seg. Hvilke tiltak blir de stilt ovenfor å innrette deretter?

2 / 3

Hvordan fungerer Predictive Maintenance?

3 / 3

Hvilken partner spiller en viktig rolle for effektivt bruk av IoT?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: