Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og Venner. 

Linda Hesselberg: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Linda, og i dag er vi i Alta på LINK konferansen og min gjest i dag er Jens-Harald Jenssen som er direktør i Serit Eltele, Velkommen.

Jens-Harald Jenssen: Takk for det. 

Linda: vi skal snakke om masse. Temaet i dag er lørn.biz. Vi skal også snakke om helseteknologi og mye annet spennende. Men først har jeg veldig lyst å høre hvem du er og hvordan du kom inn i teknologiverden. 

Jens: Jeg kom inn i teknologien som fireåring tror jeg. Når jeg demonterte pappa sin bandspiller. Jeg og lillebroren min begynte å skru sønder det meste som var i huset, og siden den tid så har det vært veldig mye fokus på hvordan ting fungerer og fascinasjon for det.

Linda: Du skriver heg at du var med i oppstarten av Fintech egentlig helt uten å vitne det. Hva mener du med det?

Jens: Det stemmer. Jeg var datablåruss. Det var noe som fantes i gamle dager i 87. Jeg gikk på videregående i Nordreisa. Da var det noen forsøksskoler rundt omkring i landet som hadde ekstra midler til å lære bort det som hadde med it å gjøre. Da var vi med på utrolig masse kule ting. Vi prøvde de første fargeskriverene. Det var sånne matriseskrivere med reimer som for rundt og henter tusjer opp i et hjørne. Og var nede og hentet en farge, skrev med den og dro opp og byttet tusj. Helt fantastisk fascinerende.

Linda: Kan ikke du fortelle meg om noen prosjektet dere jobber med nå.

Jens: Vi jobber med ganske masse forskjellige ting i Serit Eltele. Vi er brett innenfor it-området. Men det som opptar veldig mye tid, og som også fyller bankkontoene vår er det som har med helseteknologi å gjøre. Der har Finnmark vært ett av foregangsfeltene i landet innenfor ett prosjekt som heter nasjonalt velferdsteknologiprogram. Og der Alta kommune gjort en utrolig bra jobb i et samspill mellom 11 kommuner totalt i Finnmark. Der men har ledet arbeidet med å innføre helseteknologi brett i kommunen. Det er helt fra ut i hjemmene til brukeren, og inn på de store institusjonene. Nå er vi involvert i bort imot ti institusjoner som er med på bygging på forskjellige stadier rundt omkring i fylket.

Linda: Hva gjør dere. Setter dere inn noen sensorer?

Jens: Det bygges inn sensorer, romovervåking. Det gamle vaktrommet der de satt og kokte kaffe og sprang når det ringte i bjella er byttet ut med en mobiltelefon. Man får en varsel på mobiltelefonen. Og det er alltid den som er nærmeste som får varsel. Så det har skjedd utrolig store endringene innenfor det feltet. 

Linda: Lager dere da på en måte en felles plattform som da blir dette vaktrommet, hvor denne sender ut all informasjon i samtid?

Jens: Det stemmer. Så det felles vaktrommet er rett borti gata her for 11 kommuner rundt omkring i Finnmark. Når det går en alarm på ett rom så fyker den innom der også videre ut til den nærmeste pleier som får beskjed på sin mobiltelefon. Om at her trenger Petter hjelpe.

Linda: Vil dere også kunne forebygge veldig mye mer ettersom dere lagrer data og analyserer. Eller er det kun samtid dere bruker det til i dag? 

Jens: Det bygges data. Men det er veldig masse strenge regler rundt dette, så det er ikke så vi bare kan frotse i det som bygges av data. Men det utvikles nye løsninger hver eneste dag på området. Så vi er ett slags knutepunkt mellom masse leverandører og samarbeidspartnere som får lov til å være med å sy dette sammen. 

Linda: Så spennende. Er det noen kontroverser dere kommer over når dere bygger dette? Eller hindringer dere får? 

Jens: Det er veldig mange ting nå å tenke på. Alt fra dette med personvern som du var innom. GDPR i alle retninger, selvfølgelig viktig å ta hensyn til. Ett annet spørsmål som vi møter er om det blir veldig mange arbeidsledige på grunn av at denne teknologien innføres. 

Men vi vet alle sammen om eldrebølgen, og vi vet at vi har store utfordring med å løse det pleiebehovet som vi har fremover. Og der kan teknologien hjelp oss enormt på vei.

Linda: Det er mange som sier det med at teknologien kanskje vil ta over arbeidsplasser og at det vil bli arbeidsløshet. Men man kan jo bare se tilbake på for eksempel banknæringen da minibanken kom. Da sa folk at de som sitter bak skranken ikke vil ha noe og gjør lenger, fordi hovedarbeidet var og gi ut penger. Men det har jo bare endret måten å jobb på. Nå kan de jo være en rådgiver å faktisk gjøre det de er god på. Og ikke bare dele ut og inn penger som en bankautomat kan gjøre. Det samme gjelder kanskje her også. 

Har du noen favoritt eksempel på teknologi gjerne her i Alta eller et annet nasjonalt eksempel.

Jens: Jeg dro fram Altakommune i ste. Rett bort i gata her så bygges Alta omsorgssenter, som blir et utrolig tøft bygg. Og i det bygget der borte som skal det inn helseteknologi for kanskje 30 millioner. Så det viser bare omfang ut av det her, og hvor mye man satser på det. Og hvor mye man er villig til å investere for å få effekt over lang tid fremover. 

Linda: Det blir investert tungt her, og dere får høstet allerede nå, eller er det her noe som er med på lang sikt? 

Jens: Både nå og på lang sikt. Det skapes kunnskap i Finnmark i dette prosjektet. Jeg tror ikke det er noen prosjekter i Norge som er så stor, med så mange kommuner involvert i sånn skala og hvor det jobbes på en sånn måte som her i Finnmark. Nå er vi ute å levere anbud i lignende prosjekter over hele landet og det blir en eksportartikkel fra Finnmark. Klokka 12:00 i dag så lærte vi et anbud i nabofylket. Og vi har levert anbud over hele landet tidligere også. Så vi bygger nye erfaringer. Vi ser at samarbeidspartnere kommer til oss å spørre om å få være med. 

Linda: Men jeg lurer på. Hvis du har 11 kommuner som samarbeider, alle disse her har mest sannsynlig ulike måter å jobbe på og ulike rutiner og alt sånn. Klarer de å kommunisere effektivt, eller blir det mye friksjon?

Jens: Det virker som at det går veldig bra. I dette prosjektet har vi jobbet veldig bra med å samkjøre ting. Man ser effekten i at det brukes samme system rundt omkring. Da kan man dele på arbeidskraft, man kan dele på vakter og man kan gjøre masse slike forskjellige ting. Så det oppstår faktisk kanskje den motsatt effekt. Nemlig at det må vi prøve å standardisere enda men, får man ser at vinner ved å standardisere. 

Linda: Du snakker også om noe jeg synes er veldig spennende, og det er det med at teknologi kommer til å endre samfunnet vårt. Og det gjør at får nye muligheter, men også nye utfordringer som vi ikke har møtt på tidligere. Og der nevner du at vi må lage lover for hva maskiner har lov til å gjøre, og hva de ikke har lov til å gjøre. Også nevner du forsvaret. Kan ikke du fortelle litt mer om det?

Jens: Vi hører at lyset går i store bydeler rundt omkring i verden. Og det er så utrolig mye mer som kommer til å skje på it-siden. Så krigføring eller posisjonering av land. Forsvaret av land skjer bak tastaturet i dag i langt større grad. Det er jo noen Trigger Happye presidenten rundt omkring som har fortsatt har lyst å skyte på gammelmåten. Men ellers er det veldig mye cyber defence, også i Norge. 

Linda: Det er som du skrive at det viktigste våpenet ikke nødvendigvis er skytevåpen men heller algoritmer og massedata. Og da blir det jo hvem er det som skal eie den data som generer i dag. Det er kanskje det viktigste våpenet og vi har, og har vi god nok strategi for hvordan vi vi lagre data i dag tenker du. Spesielt helsedata da, hvis vi tar det som et eksempel? 

Jens: Det virker sånn. De store selskapene som produserer ute i verden har en interesse av at det skal være så fritt som mulig. At norskehelsedata skal kunne lagres hvor som helst. Men vi har ganske strenge regler for både helsedata og regnskapsdata. Så det tror jeg er rimelig godt tatt vare på. 

Linda: Men tror du vi får anvendt det effektivt nok når vi er så restriktive på det.

Jens: Ja det tror jeg. Jeg tror ikke det avgjøres om dataen ligger i Stockholm eller i Dublin. Hvis vi ønsker en god anvending i Norge så får vi tak i den der vi trenger. 

Linda: Veldig fint. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jens: Jeg tror den kunnskapen om å klare å uttale hva det er vi har behov for, og hvordan kan vi løse det. Matchen mellom å si hva det er vi egentlig er på jakt etter å løse, og hvordan kan vi bruke teknologi for å løse det. Til nå har vi i mange tilfeller sett er at man setter strøm på ringpermer egentlig. Man digitalisere prosesser. Man kopiere dem opp og får det gjort digitalt. Men jeg tror det å tenke helt nytt i forhold til hvordan man kan løse ting er ekstremt viktig.

Linda: Jeg var på ett foredrag tidligere i dag som snakket om å lage verdens smarteste bygg. Og da er det det at man skal være så veldig smart hele tiden, men blir det egentlig da så smart. Og hvis man bare gjør de samme tingene og putter på sensorer. Så kanskje man må ha en en større plan med det da, at kanskje må det snakke sammen på nye måter. Jeg synes også det spennende det du skriver om at det er viktig med samarbeid. At man bryter ned siloer, og at man ikke nødvendigvis ser på kanskje helseteknologi i bare helse. Men at dette også kan ha en overføringsverdi til andre sektorer. Og jeg tror mye av det som vil være viktig fremover vil være samarbeidsevner og overføringsverdi som du sier. 

Hvis du skal lære mer om helseteknologi eller lære mer om noen prosjekter du skal ha. Hvor er det du går da?

Jens: Google som har svaret på alt. Man kan ramse opp masse forskjellige websites. Men det koker der ute, så det er masse gode diskusjoner og masse forum. Så det er Google som gjelder for alt.

Linda: Det er veldig fint. Har du ett sitat til meg, som har lyst til å legge igjen som en gave. 

Jens: Ja. Det var en kar som heter Nils Fredrik Nielsen Som skrev en bok i 1994 som heter «Tristresser i utvalg» noen av dere som sitter ute i salen her er nok gamle nok til å ha lest den. Og der var det ett sitat som var at «fremtidens sto foran som en mur av muligheter». Og det synes jeg er veldig beskrivende på måten mange møter fremtidien på. Det blir mange muligheter så man får ikke tatt tak i noe. 

Linda: Ja. Det er ett hav av muligheter egentlig. Så det er kanskje det å åpne sine og ikke bli overveldet. Men kanskje heller starte i det små, og bare starte i den ene enden og så kommer man veldig langt. Hva er det viktigste du vil at folk skal ta til seg av de tingene dere har jobbet med. Er det noen viktige lærdommer du vil komme med fra deres prosjekter. 

Jens: Jeg tenker det at vi må si ja til it. Vær åpen for de mulighetene som blir. Litt sunn skeptisk holdning til det kan være bra, men si ja til de mulighetene. Det tar ikke fra oss jobbene, det gir oss bare masse muligheter.

Linda: Helt avslutningsvis. Denne plattformen dere har laget som dere nå har startet i 11 kommuner og nå skal ta videre, hva slags utfordringer har dere møtt på. Hva har vært det vanskeligste. Har det på noen steder gått feil, som du kanskje kunne delt erfaringer med. Var det noen suksess kriterier du kanskje vil nå som du ikke tenkte på når du startet. 

Jens: Det er å finne ut gode forretningsmodeller rundt dette her. Det er jo egentlig ett pionér felt hvor veien blir til mens man går. Det eskalerer hele tiden og kommer nye produkter. Jeg tror det å være åpen, at de plattformene og løsningene som man bruker er åpen og ikke låser seg til enkelte produktleverandører eller typer men er mest mulig åpent. Det tror jeg er ekstremt viktig. Og at forretningsmodell med aktører som kommer inn klara tjene penger på det, at det blir sånn prispress slik at du får dårlige løsninger på grunn av prispress.

Linda: Hvordan lager dere egentlig en forretningsmodell når det er som du sier at veien blir til mens man går? 

Jens: I de tilfellene vi har vært inni er det jo anbud. Og da må man liksom tilpasse forretningsmodell i forhold til oppfattelsen av de som lagde anbudet hadde. Og den trenger ikke alltid være optimal eller riktig. Det var deres ønsker der da, så må man svarer på det.

Linda: Også endrer du «as you go»?

Jens: Ja. 

Linda: Helt sikkert fint å sette seg ned med teamet og lage en plan. Også bare være åpen hele tiden. Og teknologien endrer seg kanskje også mens du holder på? 

Jens: Javisst gjør den det. 

Linda: Dere har holdt på med dette lenge? 

Jens: I denne bransjen er det ett år og en måned siden vi startet. Så det er lang tid. Det går veldig fort. 

Linda: Jens Harald Jensen. Takk for at du kom til oss i Lørn og lærte oss mer om helseteknologi og alt det spennende arbeidet dere gjør.

Jens: Takk for det. 

Linda: Og takk til dere som lyttet.  

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.